|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Kai Ekanger,
Kjell Ivar Fossnes, Grethe G Fossum, Ottar Kaldhol og Signe Øye, fra
Fremskrittspartiet, Hanne Dyveke Søttar Hagen, Siv Jensen og Per Erik
Monsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie
og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Ole
Kristian Kjølholdt, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og
representanten Steinar Bastesen, viser til brev fra finansministeren datert
2. oktober 2000 som er vedlagt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at reglene om bostedsregistrering av studenter for tiden er til vurdering i departementet og at det tas sikte på å komme til Stortinget med en avklaring senere i høst.
Flertallet har merket seg at endringer
i regelverket vil ha ulike økonomiske virkninger for de berørte kommunene,
avhengig av om de har netto utflytting eller tilflytting og om de mottar
inntektsutjevnende tilskudd eller ikke. Flertallet mener det er nødvendig å
se konsekvensene av dette før det tas stilling til saken. På den annen side
må også verdien av studentenes muligheter for å være politisk aktive
tillegges vekt.
Flertallet vil derfor ikke ta stilling
til realitetene i
Dok.nr.8:70
(1999-2000) eller brevet fra departementet nå, men avventer departementets
vurdering og ber om at saken kommer til Stortinget i egnet form i løpet av
høsten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forskriften til lov om folkeregistrering innebærer at studenter blir registrert i sin bostedskommune. Mange studenter er derfor avskåret fra muligheten til å påvirke og delta i politiske beslutninger i den kommunen og det fylket de oppholder seg i studietiden. Samtidig kan det av praktiske hensyn være svært vanskelig å opprettholde den politiske aktiviteten i hjemkommunen. Siden studentperioden i dag kan vare i mange år er resultatet at mange studenter i en lang periode avskjæres fra å delta i lokalt politisk arbeid. Fraværet av politisk innflytelse kan være en av grunnene til den lave valgdeltakelsen blant ungdom.
Disse medlemmer peker på at det for den enkelte student vil variere om det er naturlig å engasjere seg politisk i hjemkommunen eller i studiekommunen. Individuelle forhold som hvilket lokalsamfunn man selv føler seg knyttet til og avstanden mellom studiested og hjemkommune vil være avgjørende for hvor det er naturlig å engasjere seg. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det må være den enkelte students eget ønske som blir avgjørende for bostedsregistrering og lokalpolitisk engasjement. Det er ikke mulig å lage en sjablonmessig regel som ivaretar slike individuelle hensyn og dermed studentenes behov for lokalpolitisk innflytelse og engasjement. Å bostedsregistrere studenter på studiestedet fra det år de fyller 22 år, som departementet fremholder som en mulighet, er eksempelvis ikke egnet til å løse problemet. Et slikt forslag vil verken forbedre situasjonen for studenter som ønsker å engasjere seg politisk i studiekommunen før de fyller 22 år eller for studenter som ønsker å opprettholde et politisk engasjement i hjemkommunen etter at de har fylt 22 år.
Disse medlemmer mener den enkelte students valgfrihet og ønske, politiske innflytelse og engasjement må være overordnet administrative hensyn og eventuelle økonomiske konsekvenser for de berørte kommunene. Dersom en slik valgfrihet skulle få negative konsekvenser for ulike kommuner kan avbøtende tiltak iverksettes i ettertid. Disse medlemmer viser til at Stortinget nylig har foretatt lignende vurderinger for vertskommunenes økonomiske situasjon. I Innst.S.nr.12 (1999-2000) skriver kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:
| « Komiteen viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene. |
| Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at det i dette arbeidet blir vurdert å innføre et vertskommunetilskudd til de kommunene der studenter utgjør en stor andel av befolkningen. Flertallet ber om at saken blir lagt fram for Stortinget så raskt som mulig, og fremmer følgende forslag: |
| « Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en sak om forholdet mellom vertskommunene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene. » |
Disse medlemmer mener en naturlig
oppfølging av dette arbeidet vil være å vurdere de økonomiske konsekvensene
også for hjemkommunene etter at et prinsippvedtak om valgfrihet på dette
området er fattet. Det fremsettes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre
reglene for folkeregister registrering slik at studenter kan velge å
registrere seg i den kommunen de bor i under studieperioden. »
Komiteens medlem fra Venstre, viser til at Erna Solbergs forslag samsvarer med Venstres utdanningspolitiske manifest, men vil avvente Regjeringens forslag i høst.