| |
Jeg viser til komiteens spørsmål i
brev av 22. november 2000.
Spørsmål:
Er det oppstått nye momenter som setter forslaget om å ta betaling for nærmere avgrensede bibliotektjenester i en nytt lys?
Hva blir konsekvensene av gjennomføring av et absolutt « gratisprinsipp »
| a: | økonomisk |
| b: | utbud
av tjenester? |
Svar:
Mengden av informasjon som gjøres tilgjengelig i elektronisk form på verdensveven øker stadig. Mulighetene for å innhente, sette sammen og analyse informasjon fra et stort antall kilder utvider seg både i dybde og bredde. Tilsvarende øker omfanget av databasetjenester som bare er tilgjengelige mot betaling. Det har skjedd en utvikling i løpet av det året som er gått siden St.meld. nr. 22 (1999-2000) ble lagt fram, men det er en utvikling overensstemmende med hva man de siste årene har kunnet forvente. Betalingsspørsmålet er følgelig ikke kommet i et nytt lys.
Det er ikke mulig å gi et pålitelig estimat av hvilket inntektspotensial betaling for skreddersydde informasjonstjenester vil kunne utgjøre for folkebibliotekene. Variasjonene ville formodentlig være store fra bibliotek til bibliotek. Erfaringer fra Danmark tilsier at det i gjennomsnitt vil dreie seg om mindre enn 10 % av den samlede aktiviteten.
Dersom det ikke åpnes noen mulighet for å ta betalt for skreddersydde tjenester, må det tas for gitt at folkebibliotekene av økonomiske grunner ikke vil kunne påta seg en del oppdrag - oppgaver som ligger utenfor disse bibliotekenes kjerneansvar, men som de kompetansemessig vil være i stand til å utføre.