| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
gjennomgå forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport utfra
forutsetningen om at utgifter til denne transporten skal dekkes av
folketrygden så vel av akuttmedisinske grunner, som når annen alternativ
transport framstår som uhensiktsmessig eller medisinsk uforsvarlig. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at tilbakeføringstransporter med luftambulanse fra og mellom helseinstitusjoner til nå har vært dekket av folketrygden, men at departementet med henvisning til gjeldende forskrift nå krever deler av disse utgiftene dekket av de berørte fylkeskommuner. Forslagsstillerne mener at disse kostnadene fortsatt skal dekkes av folketrygden der annen alternativ transport framstår som uhensiktsmessig eller medisinsk uforsvarlig.
Det vises til relevante bestemmelser (§§ 2 og 8) i forskrift om godtgjørelse av utgifter til luftambulansetransport fastsatt av Sosialdepartementet 18. desember 1987.
Det vises videre til NOU 1998:8 Luftambulansetje-nesten i Norge og til at det i SINTEF-rapporten « Tilbakeføringer med luftambulansefly - en kartlegging av omfang og kostnader » som forelå i februar 2000, framgår at av 1.437 luftambulanseoppdrag med tilbakeføring i 1999 ble 85 % belastet de tre nordnorske fylkene, mens resten ble fordelt på seks andre fylker.
Det vises videre til at det i et brev fra Sosial- og helsedepartementet til fylkeskommunene datert 16. desember 1999 refereres til vedtatt statsbudsjett, der det beregnes en innsparing på ca 5 mill. kroner på folketrygdens budsjett ved at fylkeskommunene dekker utgiftene for tilbaketransport med luftambulanse.
Forslagsstillerne drøfter mulige alternativer til luftambulanse for tilbakeføringstransport og framholder at bruk av bil i de nordnorske fylkene vil dreie seg om transport over svært store avstander der veistatus i tillegg er usikker. Det uttales at ingen ansvarlig lege vil sende pasienter ut på slike langturer uten sikkerhet for forsvarlig overvåkning og for at tilstanden er stabilisert. Forslagsstillerne anser at ambulansebiltransporter for største delen av den aktuelle pasientgruppen på grunn av avstandene er fullstendig urealistisk og medisinsk uforsvarlig, og påpeker at konsekvensene av en slik omlegging ikke er kostnadsberegnet.
Når det gjelder båretransport med rutefly, vises det til at helt fram til for få år siden ble disse transportene betalt av staten, og at det i Nord-Norge dreide seg om en utgift i størrelsesorden 6-8 mill. kroner. Det framholdes at slike transporter medisinsk sett var en stor belastning for pasientene og også for øvrige passasjerer, og at Rikstrygdeverket derfor tok initiativ for å utnytte ledig beredskapstid ved ambulanseflyene i Nord-Norge som erstatning for båretransportene. Forslagsstillerne mener at beredskapen ved ambulanseflyene etter nøye prioriteringer nå utnyttes maksimalt, og at en har klart å imøtekomme de fleste behov ved tilbakeføringstransporter og dermed oppnådd en besparelse for folketrygden gjennom overgang fra rutefly til ambulansefly. Det understrekes for øvrig at båretransporter i rutefly vil bli ulovlig ut fra felles europeiske luftfartsregler for flysikkerhet med mindre samtlige rutefly som benyttes i Nord-Norge, bygges om til en kostnad som ligger langt utenfor realistiske økonomiske rammer. Forslagsstillerne anser på denne bakgrunn at båretransporter med rutefly er et uaktuelt transportalternativ for fylkeskommunene.
Det uttales at for de strekninger der båtambulanse benyttes, framstår ikke flyambulanse som et mulig alternativ som berøres av den aktuelle problemstillingen, og at rutegående båtskyss både av tidsmessige og avstandsmessige grunner ikke framstår som et aktuelt transportalternativ for denne pasientgruppen.
Det vises til at forskriftens § 2 åpner for dekning av utgiftene også for andre forhold enn de rent akuttmedisinske, og etter forslagsstillernes syn legger departementet en for snever fortolkning til grunn. Forslagsstillerne mener det er behov for en omskrivning av forskriften slik at det klart framkommer at utgifter til luftambulansetransport skal dekkes av folketrygden når det er helt nødvendig med en mer skånsom transport til sykehus enn det som kan skje med andre transportmidler.
Det uttales at i påvente av en slik avklarende endring av forskriften bør utgiftene for tilbakeføringstransporter dekkes av folketrygden.