| |
Statstilskotet er eit øyremerkt tilskot til kommunane til drift av krisetiltak (krisesenter, incestsenter o.a). I samsvar med budsjettvedtaket i Stortinget skal staten yte 50 % av dei samla budsjetterte utgiftene til drifta.
På bakgrunn av innkomne søknader syner det seg at løyvinga ikkje er tilstrekkeleg til å dekkje behovet. Departementet gjer framlegg om å auke løyvinga med 2.100.000 kroner.
Lovpålagt mekling (jf barnelova og ekteskapslova) ved samlivsbrot blir utført både av eksternt oppnemnde meklarar og ved familievernkontora. Familievernkontora får midlar over kap. 841, post 60 mens post 21 dekkjer godtgjering til meklingsinstansar utanfor familievernet. I tillegg omfattar posten opplæring av meklingskorpset i fylka og midlar til utviklings- og opplysningsarbeid innanfor familievernet og meklingsordninga.
Utviklinga dei siste åra har vore at stadig fleire meklingar blir utførte av eksterne meklarar. På bakgrunn av tilbakemeldingar frå fylkesmennene er løyvinga for 2000 ikkje tilstrekkeleg til å dekkje behovet for godtgjering. Departementet gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 2.000.000 kroner.
Utgiftene i år blir ifølge overslag frå Rikstrygdeverket om lag 92 mill. kroner høgare enn tidlegare foresett.
På grunn av dette blir det gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskot, med 92 mill. kroner.
Posten dekkjer utgifter til tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet.
Det er eit meirbehov på 1 mill. kroner for 2000. I løpet av året er det behandla fleire utanlandsadopsjonar enn det som var lagt til grunn for 2000 (etterslep frå 1999). Departemenetet gjer derfor framlegg om ei tilleggsløyving på 1 mill. kroner for 2000.
Det er eit meirbehov på 4 mill. kroner for 2000. Posten dekkjer utgifter til drift av fylkesnemndene for sosiale saker. Meirbehovet skuldast mellom anna at saksvolumet i 2000 har blitt større enn ein tidlegare har rekna med. Difor har særleg utgiftene til sakkunnige og alminnelege medlemmer auka. Departementet gjer difor framlegg om ei tilleggsløyving på 4 mill. kroner for 2000.
Posten dekkjer det særskilde tilskotet til kommunar som buset einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar, og refusjon av fylkeskommunane sine barnevernutgifter. Det er eit meirbehov på 40 mill. kroner. Meirbehovet kjem av at det for 2000 er eit avvik mellom føresetnadene i budsjettet og dei faktiske tilhøva. Departementet har fått nye overslag for utgiftene knytte til einslege mindreårige flyktningar og aylsøkjarar. Overslaga viser eit høgare løyvingsbehov enn tidlegare tenkt. Departementet gjer difor framlegg om ei tilleggsløyving på 40 mill. kroner for 2000.
Forbrukarrapporten er ein integrert del av verksemda til Forbrukarrådet. Opplagsutviklinga inneber at det i 2000 blir umogleg for Forbrukarrådet å oppfylle det samla inntektskravet. Departementet foreslår difor at inntektskravet blir redusert med 4 mill. kroner utan tilsvarande reduksjon på utgiftssida.
Som ein del av behovet for å avklare framtidige og føreseielege løysingar for å finansiere og organisere forburkarinformasjonen, ser departementet at det er nødvendig å vurdere framtida til Forbrukarrapporten. Spørsmålet blir vurdert i samband med den gjennomgangen departementet no gjer av organiseringa av Forbrukarrådet. Departementet tek sikte på å fremje forslag til varige løysingar i samband med Revidert nasjonalbudsjett.