| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til at Telenor nylig er blitt børsnotert og har fått hentet inn over 15 mrd. kroner gjennom emisjon. Selskapets eierkapital er utvidet ved å få inn nye eiere, staten har ikke solgt aksjer. Et av de viktigste formålene var å bringe inn ny kapital og nye eiere, slik at selskapet kunne utvikle seg i den internasjonale konkurransen. Prosessen har vært gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger, men ut fra de rådende markedsforhold var det ikke tilrådelig å foreta nedsalg av statlige aksjer. Følgelig er det nå foretatt en ren emisjon hvor den nyinnbetalte aksjekapital har gått inn i selskapet som selskapets eiendom. Det er derfor ikke blitt tilført noen midler til statskassen.
Komiteen viser til at Televerket/Telenor har stått sentralt i oppbyggingen av norsk teleteknologi og teleinfrastruktur. Både staten og det norske folk som brukere har i den forbindelse lagt ned store økonomiske ressurser over lang tid, noe som har vært sterkt medvirkende til at Telenor i dag er en viktig teknologisk og industriell motor i det norske samfunn.
Komiteen viser til at informasjons- og kommunikasjonsteknologi er blinket ut som et strategisk viktig område for framtidig verdiskaping, bl.a i Forskingsmeldingen. Kompetansen som er bygd opp i tilknytning til Televerket/Telenor, er en av årsakene til de konkurransefortrinnene Norge har innenfor visse deler av IKT-forskingen.
Komiteen viser til forslagene om å bruke inntekter fra salg av Telenor-aksjer til investeringsprogram for skolebygninger, inneklima og informasjonsteknologi i skolen. Komiteen mener disse formålene må finne sin plass innenfor de ordinære kommunale budsjetter. Det vises ellers til den fireårige handlingsplanen for IKT i utdanningen som ble lagt fram i januar 2000, og følges opp i neste års statsbudsjett.
Komiteen har for øvrig oversendt
Dok.nr.8:89
(1999-2000) til departementet for kommentar. Statsrådens svar 1. oktober
2000 følger som trykt vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at eventuelle midler
ved fremtidige nedsalg må disponeres innenfor de retningslinjer som gjelder
for budsjettarbeidet generelt. Videre vises det til at eventuelle inntekter
ved nedsalg er forutsatt ført over 90-post, slik at det vil ikke være i tråd
med normal budsjettpraksis å disponere disse midlene til ordinære utgifter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser det som naturlig at en del av inntektene fra framtidig statlig nedsalg i Telenor brukes til å videreutvikle disse konkurransefortrinnene til beste for hele samfunnet, i form av avsetninger til økt satsing på forsking innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Disse medlemmer mener at det vil være naturlig å gjøre dette som del av en opptrappingsplan for å nå målet om at Norge i løpet av 2005 skal opp på gjennomsnittlig minst OECD-nivå når det gjelder forskingsinnsats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«
Dok.nr.8:89
(1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein
Djupedal og Rolf Reikvam om å investere deler av inntektene ved salg av
Telenor-aksjer i forskning og utdanning - vedlegges protokollen. »