| |
Jeg viser til brev av 26. oktober 2000 vedrørende kommentarer til forslaget i Dok.nr.8:89 (1999-2000) om å investere deler av inntektene ved salg av Telenor-aksjer i forskning og utdanning.
« Stortinget ber Regjeringen om at 16 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor settes på Fondet for forskning og nyskaping. »
Da Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet, var det en forutsetning at fondet skulle finansieres ved salg av statlige aksjer, jf Innst.S.nr.236 (1998-1999). Fondet har imidlertid aldri vært knyttet eksplisitt til salg av aksjer i bestemte selskaper. Salg av aksjer er for øvrig et spørsmål som hører inn under Finansministerens portefølje, og ikke Kirke-, utdannings- og forskningsministerens.
Regjeringen står fast på sin målsetting om å få Norges forskningsinnsats minst opp på OECD-snittet i løpet av fem år. Økt kapital i Forskningsfondet er et viktig virkemiddel for å få til denne opptrappingen. Derfor har Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2001 foreslått å øke kapitalen i fondet med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2001. Kapitalen blir da på 7 mrd. kroner, slik at man ligger godt an i forhold til Regjeringens ambisjon om å ha en fondskapital på 10-15 mrd. kroner innen 2005.
« Stortinget ber Regjeringen om at 10 mrd. kroner av salget av eierandel i Telenor investeres i å bedre skolebygninger, inneklima og informasjonsteknologien i skolen over en fire-års periode. »
Det er positivt at behovet i skolen for å bedre inneklima og skolebygninger settes på dagsorden. Byggebransjen er imidlertid presset, og det må påregnes ventetid for å få gjennomført prosjekter. En satsing av det omfang som foreslås vil kunne vise seg praktisk vanskelig å gjennomføre i løpet av en fireårs periode.
Når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skolen er det skoleeier, det vil normalt si kommune og fylkeskommune, som i dag har ansvar for utstyr, infrastruktur og programvare. En ekstraordinær innsats fra statens side fører til behov for oppfølging. Etter en fire-femårsperiode må utstyr fornyes, og det bør derfor foreligge en plan for videre finansiering.
Økt tilgang til IKT-utstyr - som vil være veldig positivt for skolene - fører også til økt behov for personale til drift og vedlikehold. Det er ingen tvil om at investering i kompetanseøkning for lærerne er helt avgjørende for at økt satsing på bruk av IKT i skolen skal lykkes.
Generelt bør satsinger av den størrelsesorden som foreslås vurderes i en bredere sammenheng knyttet til det totale budsjettopplegget.