| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Inga Balstad, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Jens Arnfinn Brødsjømoen, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at 31 stater inklusive Norge har undertegnet Gøteborg-protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon. Protokollen skal regulere de nasjonale utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk, og flyktige organiske sammenbindinger med unntak av metan.
Komiteen viser til at utslippsforpliktelsene for 2010 er i Gøteborg-protokollen fastsatt som utslippstak målt i tonn pr. år, og ikke som prosentvis reduksjon i forhold til et basisår.
Komiteen viser til at mer enn 90 % av den sure nedbøren over Norge kommer fra andre lands utslipp. Gøteborg-protokollen vil sannsynligvis føre til at norske vassdrag blir mindre sure, og at behovet for kalking av vassdrag kan gå ned på sikt.
Komiteen registrerer at fra 1980-tallet og frem til i dag så har områder med forsuringsskader her til lands blitt redusert som følge av utslippsreduksjoner i Europa. Dette har skjedd innenfor rammen av ECE-konvensjonen om langtransportert grensekryssende luftforurensing. Den nye protokollen innebærer en videreføring av de resultat som er oppnådd. Komiteen har grunn til å anta at resultatet med den nye protokollen vil være at områder som i dag er overskredet av toleransegrenser for forsuring, blir redusert med om lag 70 % i forhold til 1990. Likevel vil toleransegrensene innenfor 7-8 % av arealet her til lands være overskredet også i 2010 selv med full effekt av forpliktelsene i den nye protokollen.
Komiteen viser til at når det gjelder utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid og ammoniakk, er det nødvendig å gjennomføre flere nye tiltak for å oppfylle forpliktelsene i protokollen.
Komiteen har merket seg at ifølge den
nye protokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 22.000 tonn SO2 pr. år.
Videre har komiteen merket seg at Norge i dag slipper ut 28.800 tonn SO2 pr.
år. og ligger dermed godt under gjeldende internasjonale forpliktelse som er
34.000 tonn SO2 pr. år. Komiteen har registret at prosessindustrien står
for om lag O av norsk SO2 -utslipp.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre viser til at det er grunner som kan tale for at
opprettelse av et fond basert på svovelavgiften, som tilbakeføres til
miljøtiltak i prosessindustrien, kan vise seg å ha miljøgevinster. Et slikt
fond kan bl.a bidra til å gjøre svovelavgiften mer målrettet. Flertallet
mener dette er forhold som bør utredes nærmere, og ber Regjeringen vurdere
de miljømessige gevinster ved opprettelse av et fond i forhold til dagens
ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er oppmerksom på at dagens SO2 -avgift er av ren fiskal karakter og som ikke har noen som helst miljøeffekt. Disse medlemmer er også oppmerksom på at ingen av de land som prosessindustrien i Norge konkurrerer med, har innført tilsvarende avgift.
Disse medlemmer er oppmerksom på det
initiativ som prosessindustrien har tatt for å få gjort det slik at dagens
gjeldene avgift avvikles og erstattes av en forpliktende avtale med
myndighetene slik at industrien betaler det som er dagens SO2 -avgiftssats
inn på et fond for å finansiere rensetiltak. Disse medlemmer ser derfor
positivt på et innspill der dagens fiskale avgift konverteres til en ren
miljøavgift. Etter disse medlemmers syn er dette en fornuftig måte å
finansiere rensetiltak på som bidrar til å løse den nasjonale forpliktelsen
som ligger i Gøteborg-protokollen, og vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien
går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak innen
prosessindustrien. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved flere anledninger, og senest ved behandling av
B.innst.S.nr.1
(2000-2001), har tatt opp forslag om å innføre et system med omsettelige
utslippskvoter for SO2 -utslipp. Et kvotesystem er bedre egnet enn dagens
differensierte svovelavgift til å sikre at de billigste utslippsreduksjonene
gjennomføres først. Disse medlemmer vil be departementet i den vurderingen
av virkemidler som skal foretas, ta opp forslaget om et system med
omsettelige utslippskvoter for SO2 .
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser nødvendigheten av SO2 -avgiften, både historisk og for å møte de forpliktelsene som ligger i den nye protokollen. Norge er i henhold til protokollen forpliktet til å redusere utslippene av SO2 fra 29.000 tonn i 1999 til 22.000 tonn i 2010. Kildene til disse utslippene er flere, fra bruk av tunge fyringsoljer til industriell virksomhet. SO2 -avgiften er viktig for arbeidet med å redusere utslippene. Samtidig vet dette medlem at de store utslippene fra industrien er begrenset til en liten gruppe aktører, og utslippene lar seg redusere med riktig form for teknologi, dersom de administrative og økonomiske rammene er til stede.
Selv om dette medlem tar for gitt at kravene som er fastsatt i utslippstillatelsene fortsatt skal ligge til grunn for den fremtidige virkemiddelbruken på dette området, ser dette medlem også gevinsten i en noe mer fleksibel gjennomføring. Dette medlem ber derfor Regjeringen legge fram forslag for andre former for tiltak, deriblant å etablere frivillige finansieringsordninger for utvikling og gjennomføring av rensetiltak.
Dette medlem foreslår derfor følgende:
« Stortinget ber Regjeringen om å
fremlegge konkrete forslag i Revidert budsjett for 2001 til å redusere SO2 -
utslippene ved å ta i bruk inntektene fra SO2 -avgifta til f.eks.
investeringer i rensetiltak. »
Komiteen er oppmerksom på at oppfølgingen av protokollen vil kunne medføre økte kostnader for skipsfarten dersom det blir gjort vedtak om å gjennomføre tiltak for denne sektoren. Komiteen er også oppmerksom på at de økonomiske konsekvensene av mulige tiltak for skipsfarten ikke er avklart, noe som Regjeringen vil komme tilbake til før eventuelle vedtak.
Komiteen er opptatt av de virkemiddel som skal til for å oppfylle våre forpliktelser i protokollen. Komiteen er av den oppfatning at det må bli lagt vekt på å gjennomføre tiltak og virkemiddel som gjør at forpliktelsene kan oppfylles til lavest mulig kostnad for landet samlet. Komiteen er klar over at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av virkemiddel og konkrete forslag for å oppfylle våre forpliktelser i protokollen på en mest mulig kostnads- og styringseffektiv måte.
Komiteen er opptatt av at de virkemiddel og tiltak som blir iverksatt ikke medfører konkurransevridning for norsk industri og næringsliv.