| |
Høsten 1994 ble « Nordnytt » etablert som den andre distriktsfjernsyns-sendingen i NRK-systemet. « Nordnytt » er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Tromsø ble valgt som sendested for sendingen fordi kontoret var det eneste som på det tidspunkt hadde ressurser til å få sendingen på lufta. Nordland er største bidragsyter til sendingen med i gjennomsnitt 40 prosent av reportasjestoffet til sendingen.
Nord-Norge ble tidlig sett på som en for stor region til å ha bare en sending, og styret i NRK vedtok i april 1994 at Nordland skulle skilles ut som egen region for distriktsfjernsyn. Styret tok da sikte på å bygge ut distriktsfjernsynet i 10 regioner, siden kom også Østfold til, slik at planen var å bygge ut distriktsfjernsynet i til sammen 11 regioner. 9 regioner er etterhvert blitt utbygd, mens Nordland og Østfold har fått nye hus og nytt topp-moderne utstyr for å sende, men ikke penger til stillinger og drift. Fullførelsen av disse to prosjektene ble utsatt på utbestemt tid av styret i NRK i desember 1998 etter forslag fra kringkastingssjefen.
Ønsket om eget distriktsfjernsyn i Nordland er flere ganger tatt opp av Distriktsprogramrådet i Nordland og av fylkestinget i Nordland etter forslag fra Høyre.
Distriktsprogramrådet i Nordland engasjerte seg sterkt i forhold til Stortinget for å få til en lisensøking som kunne gjøre utbyggingen mulig etter at NRK besluttet å skille ut Nordland som egen region for distriktsfjernsynssendinger i 1996:
| « I 1996 er det planen å skilje ut Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland i eigne regionar. Det føreset ei lisensauke på 30 kroner. NRKs utbygging av distriktsfjernsyn vil da vere sluttført. » (NRKs årsmelding for 1994-96 s. 62). |
I forhandlingene med Kulturkomiteen i Stortinget om øking av kringkastingsavgiften for 1996 ble det fra NRKs side sagt at dersom NRK fikk penger til å bygge ut distriktsfjernsynet i Nordland skulle NRK også bygge ut distriktsfjernsynet i Østfold over eget budsjett. Dette gikk komiteen med på og flertallet - alle unntatt Høyre og rep. Roy Wetterstad, uttaler i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), kap. 334 - film og medieformål:
| « Dette flertallet er kjent med at en del regioner blir svært store og ønsker å øke lisensen for å fortsette den utbygging mot mindre regioner som ansees som mer hensiktsmessig av NRK. Dette flertallet vil derfor foreslå å øke lisensen med ytterligere 20 kroner for å videreføre NRKs utbygging av distriktskontorene ». |
Stortinget vedtok å øke lisensen med i alt 35 kroner - og dermed skulle alt ligge til rette for utbygging også i Nordland. Møre og Romsdal og Rogaland ble utbygd og kom på lufta med egne sendinger i 1997, mens Nordland og Østfold ble utsatt.
I neste års budsjettbehandling av NRK-lisensen kom diskusjonen om differensiering av lisensen opp etter innføringen av NRK 2 som mange seere, særlig i distriktene, ikke kan ta inn.
Det samme komiteflertall uttaler i B.innst.S.2 for 1996-1997:
| « Dette flertallet minner om at den foreslåtte lisensøkingen skal gå til å etablere flere distriktssendinger på fjernsyn, først og fremst NRK Østfold som må utsettes dersom en differensiering foretaes ». |
Lisensøkingen ble denne gang på 40 kroner. Hvorfor kun Østfold er nevnt spesielt av komiteen og ikke Nordland er usikkert, men kanskje regnet Stortinget med at utbyggingen i Nordland ville gå sin gang etter den forrige lisensøkingen. Det er i alle fall viktig å merke seg at NRK hele tiden har plassert Nordland foran Østfold i utbyggingsplanen. Det er derfor sett fra Nordlands side bekymringsfullt at i de politiske reaksjoner som er kommet etter at sendingene ble utsatt på ubestemt tid har det stort sett handlet om Østfold, mens Nordland knapt er nevnt. Det er derfor viktig å understreke at saken gjelder begge fylker der utbyggingen i Østfold kommer etter den foreslåtte utbyggingen i Nordland.
har de planlagte sendingene i Nordland og Østfold blitt utsatt fire ganger. De skulle først på lufta i mars 98 - så i november 98 - så fikk Nordland skriftlig løfte fra kringkastingssjefen om at sendedatoen var fastsatt til 16. august 1999. Østfold fikk det samme løftet muntlig. Dette løftet ble brutt da styret i NRK i desember 1998 utsatte sendingene på ubestemt tid og bestemte at hovedsatsingen for NRK i 1999 skulle være innføringen av morgen-fjernsyn fra samme dato. Det ble samtidig satt av en pott på 6 mill. kroner på NRKs 1999-budsjett til Nord-Norge-regionen og NRK 4-regionen (Telemark,Buskerud,Vestfold og Østfold) for deltagelse i det nye prosjektet. Det må her bemerkes at det å være fast leverandør til morgen-fjernsynet ikke kan sammenliknes med det å få egne sendinger. Kringkastingsmessig er det er veldig forskjell når det gjelder kravene til kompetanse, stillinger og utstyrsbehov.
Situasjonen i dag er altså at det står nye distriktskontorbygg i Bodø og Fredrikstad med nytt produksjonsutstyr som er skreddersydd for distriktsfjernsyn, mens sendingene fortsatt er i det blå. Det er grunn til å frykte at kontorene kan miste det nye tv-utstyret de har fått dersom det ikke blir noe av den planlagte produksjonen, og dermed bli satt mange år tilbake utstyrsmessig.
Kravet fra distriktsprogramrådene i Nordland og Østfold er at NRK fastsetter en ny forpliktende dato for sendingene - i samsvar med de lisensøkinger NRK har fått til dette formålet.
På den annen side er det også klart at NRK allerede har brukt betydelige ressurser til utbygging i Bodø og Fredrikstad. Men det er viktig å huske at lisenspengene til utbygging i distriktene ikke er « brukt opp ». En lisensøking er som kjent en varig øking av NRKs inntekter som selskapet vil nyte godt av så lenge lisensordningen består.