| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ida Marie Løvlien, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, deler forslagsstillers synspunkter når det gjelder fordelene med peritoneal dialyse (posebasert hjemmedialyse).
I de senere årene er det mellom 100 og 150 pasienter pr. år som gjennomfører peritoneal dialyse i en eller annen form. På landsbasis utgjør dette om lag 17 % av alle dialysepasienter. Ved enkelte sykehus, for eksempel Ullevål Sykehus, utgjør disse pasientene 30-50 % av alle som trenger dialyse. Det er grunn til å anta at antall dialysepasienter vil øke ut fra en forventet lengre levealder i befolkningen.
Leder for Norsk nyremedisinsk forening, professor dr. med. Trond Jenssen understreker i brev til Sosialkomiteen at hjemmedialyse er for noen pasienter eneste alternative behandling til kronisk nyresvikt, og at slik behandling bidrar til at pasienter med lang reiseavstand til behandlende sykehus kan få bo hjemme trass i sin sykdom.
Det blir også opplyst fra lederen i Norsk nyremedisinsk forening at det i en del tilfeller ved hjemmebasert posedialyse benyttes en maskin som ordner hele prosedyren med flere og raskere poseskift kun over natten slik at dagen er helt fri for behandling. Pasienten kan dermed fungere fullt ut i en arbeidssituasjon. Posebasert hjemmedialyse gir også pasienten større mobilitet med hensyn til for eksempel reiser og fritid.
Det opplyses til sosialkomiteen at posebasert hjemmedialyse koster ca 800-1.200 kroner pr. døgn, avhengig av utstyret som brukes. Denne prisen inkluderer både dialysevæske og det engangsutstyret som benyttes. For å gjøre pasienten selvhjulpen er det nødvendig at vedkommende er pasient ved sykehus i én til to uker for prøving og opplæring.
Fra Norsk nyremedisinsk forening opplyses det videre at dialysepasienter som også har hjerteplager/hjertesvikt, får den meste skånsomme og medisinsk sett beste behandlingen ved posedialyse. Det samme gjelder dialysepasienter med sukkersyke.
Komiteen mener det er svært mange argumenter for å tilrettelegge bedre for hjemmebasert posedialyse:
| - | Pasientens livskvalitet øker betydelig. |
| - | Pasienter i yrkesaktiv alder kan være i arbeid. |
| - | Store belastninger ved lange reiser kan unngås. |
| - | Store reiseutgifter spares til pasientbehandling. |
| - | Denne dialyseformen avlaster sykehusenes hemodialyseavdelinger, som har en reell underkapasitet i forhold til dagens dialysebehov. |
Komiteen mener at om lag 20 års erfaring med hjemmebasert dialyse bør tilsi en revidering av den vurdering som Stortinget gjorde gjennom folketrygdloven § 5-22 og den endringen som skjedde fra 1. januar.
Komiteen vil understreke at det alltid må være pasientens beste som skal ligge til grunn for alle valg av behandlingsform, og at finansieringsordningene må støtte opp under dette. Når dette samtidig synes å gi innsparinger for samfunnet samlet sett, mener komiteen at alle hensyn her tilsier en snarlig endring slik at utgifter til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse blir dekket over tygdebudsjettet.
Komiteen mener også at departementet bør se nærmere på DRG-systemet når det gjelder den tiden pasienten er inneliggende på sykehuset, og også kostnadene ved sykehuskontroller som oppgis å være én til to ganger pr. måned for denne pasientkategorien.
Komiteen vil understreke at det er behov for både hemodialyse og peritoneal dialyse (posebasert hjemmedialyse), og at finansieringsordningene for disse behandlingsmåtene må legges opp slik at pasienten får den behandling som er den beste for vedkommende pasient. Komiteen forutsetter at dette legges til grunn når finansieringsordningene nå blir gjennomgått og endret.