| |
Tiltaka som er føreslegne i meldinga pålegg ikkje staten, kommunane eller fylkeskommunane oppgåver eller plikter ut over det som alt ligg i gjeldande lovgjeving eller som likevel må gjennomførast som oppfølging av den nye helsetenestelovgjevinga.
Fleire av tiltaka som blir drøfta som oppfølging av NOU 1999:2 Livshjelp, er av ein slik art at det er naturleg å følgje dei opp ved seinare budsjettframlegg overfor Stortinget.
Framlegget om oppretting av kliniske etikkkomitear ved dei større sjukehusa, er så marginalt ressurskrevjande at departementet reknar med at dei sjukehusa det gjeld over ei viss tid vil kunne finne rom for dette som del av den vanlege organisasjonsutviklinga. Framlegget om oppretting av eit sentralt samordningsorgan for dei kliniske etikkkomiteane vil krevje noko ekstra utlegg for departementet.
Framlegget om eit nasjonalt prioriteringssystem vil føre til visse endringar i rådsorganiseringa kring Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn. Desse endringane kan gjennomførast ved omdisponering av ressursane som er tilgjengelege. Det blir uttala at ei nærare kopling mellom prioriterings- og kvalitetsarbeidet vil vere kostnadssparande og effektivitetsaukande for helsetenesta samla sett.