| |
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 5. februar 2001 vedrørende Dok.nr.8:34 (2000-2001) om vern i og ved sjøområder.
I dokumentet fremmes følgende forslag: « Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme et lovforslag om hjemmel til å fatte vedtak om vernetiltak i og ved sjøområdene, herunder vannmassene, havbunnen og plante- og dyrelivet der. Stortinget forutsetter at Regjeringen vurderer og eventuelt implementerer i disse lovframleggene bestemmelser om at hvert vernetiltak må være konsekvensutredet før det settes i verk. Stortinget forutsetter også at eventuelle lovforslag sendes ut til høring hos berørte parter med rimelig uttalefrist. «
Lovgrunnlaget for vern i kystsonen er gjennomgått i St.meld. nr. 43 (1998-1999) « Vern og bruk i kystsona » som Stortinget ga sin tilslutning til den 25. mai 2000. Det er her fastslått at naturvernloven kan brukes både på land og i sjø innen hele territoriet i Norge, det vil si ut til territorialgrensen. Vernetiltak kan også være relevant etter annet lovverk som saltvannsfiskeloven og lov om undersjøiske naturforekomster med videre, slik som påpekt i Stortingsmeldingen.
Da lovhjemmel til å fatte vedtak « om vernetiltak i og ved sjøområdene, herunder vannmassene, havbunnen og plante- og dyrelivet » allerede finnes, ser jeg ikke behov for å « utrede og eventuelt fremme » slikt lovforslag som representanten foreslår.
I St.meld. nr. 43 (1998-1999) fastslås at selv om vernekategoriene i naturvernloven slik de er utformet i dag kan brukes i sjø, er de generelle og ikke spesielt tilpasset dette formålet. I Stortingsmeldingen varsles det derfor at Regjeringen vil se nærmere på blant annet vernekategoriene naturreservat og nasjonalpark og eventuelt vurdere innføring av en egen kategori for vern i sjø. Dette vil nå bli vurdert nærmere i et eget lovutredningsutvalg for biologisk mangfold, der revisjon av naturvernloven inngår. Regjeringen arbeider med sikte på at et slikt utvalg skal bli nedsatt i inneværende halvår.
Alle verneforslag fremmet etter naturvernloven skal i henhold til lovens saksbehandlingsregler sendes på høring til berørte parter med rimelig uttalefrist. Videre heter det i loven at det på et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. Saksbehandlingsreglene etter naturvernloven er nærmere omtalt i Miljøverndepartementets rundskriv T-3/99 .
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at vernevedtak etter naturvernloven treffes ved Kongelig Resolusjon, og ikke av Miljøverndepartementet.
I medhold av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 skal det gjennomføres konsekvensutredninger for alle vernetiltak større enn 500 km2 . Det samme gjelder for nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for bl.a primærnæringene. Vernemyndighetene har imidlertid plikt til å utrede konsekvensene av et vernetiltak selv om det ikke gjennomføres konsekvensutredninger i henhold til forskriften etter plan- og bygningsloven, jf forvaltningsloven § 17.
At lovendringsforslag skal på høring til berørte parter er nedfelt i utredningsinstruksen og etablert forvaltningspraksis.
Jeg vil for øvrig informere om at et nasjonalt rådgivende utvalg som skal legge fram forslag til marine verneområder i Norge vil bli nedsatt i 2001. Både de berørte myndigheter og relevante nærings- og miljøorganisasjoner vil være representert i utvalget. St.meld. nr. 43 (1998-1999) « Vern og bruk i kystsona » skal sammen med fagutredningen « Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge » (DN-rapport 1995-3) danne grunnlag for utvalgets arbeid. Utvalget skal legge stor vekt på å få til gode avveininger mellom vernehensyn og hensynet til næringsvirksomhet i kystområdene. På bakgrunn av utvalgets forslag, vil myndighetene vurdere videre oppfølging med sikte på å utarbeide konkrete verneforslag. Forslagene vil på vanlig måte bli sendt på offentlig høring.