|
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, leiaren Ranveig Frøiland, Sigvald Oppebøen Hansen, Synnøve
Konglevoll, Rune E Kristiansen, Rikke Lind og Tomas Norvoll, frå Kristeleg
Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, frå Høgre, Inge Lønning og
Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, frå
Senterpartiet, Marit Tingelstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Rolf
Reikvam, og frå Venstre, Odd Einar Dørum, konstaterer at meldinga er lagt
fram som svar på vedtak i Stortinget i oktober 2000.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre,
viser til at meldinga omhandlar ei lang rekkje ulike utdanningstilbod som
har til felles at dei verken er vidaregåande opplæring eller høgare
utdanning. Dei mange tilboda har i hovudsak vakse fram som svar på behov
som ikkje er blitt dekte gjennom dei vanlege utdanningstilboda.
Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange av desse utdanningstilboda
har parallellar både i vidaregåande skule og til dels på høgare
utdanningsnivå.
Komiteen ser ingen problem med at det
finst ei rekkje ulike tilbod som ikkje « passar inn » i dei vanlege kategoriane
innan norsk utdanning.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre,
meiner at lite er vunne ved å leggje til grunn at dagens varierte tilbod av
korte yrkesretta utdanningar etter kvart skal erstattast av tilbod utvikla
innanfor høgare utdanning.
Komiteen sine medlemer frå
Arbeidarpartiet vil opne for at ulike tilbod med lengd frå tre månader til
eitt år skal gis studiestøtte, og at det ikkje vil vere nokon faglege
avgrensingar på slike tilbod. Desse medlemene meiner at det er viktig at vi
har eit godt offentleg tilbod innan vidaregåande opplæring, som både har
fagutdanning og som legg eit godt grunnlag for å byggje vidare på høgare
utdanning. Desse medlemene ser at det framover vil vere eit aukande behov
for korte yrkesretta utdanningar. I den grad desse utdanningane byggjer på
vidaregåande opplæring, meiner desse medlemene at dette bør arrangerast av
høgskulesektoren. Høgskulesektoren har ledig kapasitet og høg kompetanse
innanfor dei fleste fagområde.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti antar at det fortsatt vil utvikles tilbud som ligger utenfor de
etablerte utdanningsløp. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
modell der en fordeler ansvaret for yrkesrettede utdanningsløp mellom
videregående opplæring, teknisk fagskole og høgskolene. Målet er ikke at
disse institusjonene skal overta private opplæringstilbud, men at ansvaret
for framtidig utvikling av offentlige utdanningstilbud fordeles på disse
nivåene.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre, har merka seg forslaget i NOU 2000:5 om etablering av eit sjølvstendig mellomnivå - fagskuleutdanning - organisert under eiga lov og med ein eigen rådsstruktur for godkjenning av tilbod.
Fleirtalet meiner det er behov for eit fagskuleutdanningsnivå i norsk utdanning. Fleirtalet ser ikkje på dette som eit mellomnivå, men som eit alternativt løp til høgare utdanning. Ein slik praktisk og yrkesretta parallell til høgare utdanning vil gi teknisk fagskule og andre praksisretta utdanningar ein naturleg og stabil plass i det norske utdanningssystemet. Dette vil kunne opne for fleire slike utdanningstilbod til dømes innafor helse- og omsorgsfag og fremje kvaliteten på tilboda. Det vil også, etter fleirtalet sitt syn, betre statusen til fagutdanningane, gi dei ein identitet og synleggjere fagutdanning som eit likeverdig alternativ til høgare utdanning.
Fleirtalet meiner at det må opprettast ei eiga lov for dette og ber Regjeringa legge fram eit slikt lovforslag. Lova må utformast slik at ho fremjar fleksibilitet, mangfald og evne til rask omstilling i utdanningstilboda.
Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa leggje fram
forslag til lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om
teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode
arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre
samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring. »
Fleirtalet meiner det er viktig å få
ei god kvalitetssikring av dei tilboda som skal omfattast av lova, men har
merka seg at mange høyringsinstansar har uttrykt seg negativt om den
omfattande rådsstrukturen som Berg-utvalet foreslår i
NOU 2000:5 . Fleirtalet ber Regjeringa leggje fram forslag til eit
system for kvalitetssikring i samband med lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at høgskolene skal ha
ansvar for å utvikle mer yrkesrettede attraktive utdanningstilbud som bygger
videre på videregående skole og teknisk fagskole. Disse medlemmer minner om
at høgskoler har i gang arbeid med å utvikle fagtilbud i grenselandet mellom
videregående skole og høgskoleutdanning. Tilbudet som er utviklet ved
høgskolen i Nord Trøndelag innenfor skogbruk er et tilbud som etter disse
medlemmers mening faller inn under rammen for tilbud som bør være høgskolens
ansvar. Tilbudene bør ha en varighet av minst et halvt år og gi vekttall.
På denne måten kan en bygge videre fram til en fullført grad eller en
bestemt sluttkompetanse. Disse medlemmer mener at ordningen med krav om
generell studiekompetanse for opptak til høgere utdanning må endres dersom
høgskolene skal ta større ansvar for yrkesrettede utdanningstilbud. Disse
medlemmer mener at fullført videregående skole og/ eller fagbrev må gi
grunnlag for opptak til denne type utdanningstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til Innst.O.nr.2 (1999-2000) hvor disse medlemmer sa:
| « Disse medlemmer mener videre at de enkelte tekniske fagskoler med fordel kan omdannes til egne stiftelser, selskap og så videre, og gis en friere stilling. En fremtidig permanent lov om teknisk fagskole vil da måtte klargjøre statens plikt til å finansiere utdanning ved skolene gjennom en såkalt « stykkpris » eller « skolesjekk »-modell. Dette vil kunne gi en større konkurranse mellom skolene slik at kvaliteten heves. |
| Disse medlemmer vil vise til høringsuttalelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon hvor man viser til at kostnadene for teknisk fagskole på landsbasis i dag kan anslås til 200 mill. kroner pr. år - hvilket gir en stipulert pris pr. heltidsplass på ca 65 000 kroner. Næringslivets Hovedorganisasjon mener at en modell for finansieringen av fagskolene kan være å gi direkte tilskudd til skolen beregnet ut fra antall studenter. » |
Disse medlemmer vil ta opp sitt
forslag fra
Innst.O.nr.2
(1999-2000):
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en finansieringsmodell for teknisk fagskole basert på frie selvstendige
enheter som får sine inntekter beregnet ut fra antall studenter. »
Disse medlemmer understreker imidlertid at det i beregning av « stykkpris » må brukes en fleksibel modell som tar høyde for naturlige forskjeller i kostnader mellom de forskjellige fag.
Disse medlemmer viser videre til NOU 2000:5 « Mellom barken og veden » hvor Berg-utvalget foreslår at staten tillegges det økonomiske ansvaret for fagskoleutdanningene:
| - | offentlige tilbydere får statlig finansiering pr. student |
| - | private tilbydere får støtte etter privatskoleloven pr. student |
| - | studenter i offentlige tilbud skal ha gratis studieplass |
| - | studenter i private tilbud må betale en andel av kostnadene ved utdanningen. |
Disse medlemmer tar også opp følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en finansieringsmodell for private tilbydere i henhold til Berg-utvalgets
innstilling
NOU 2000:5 . »
Disse medlemmer har merket seg at man i enkelte fylker er kommet langt i arbeidet med avvikling og/eller kraftig reduksjon av tilbudet innen teknisk fagskole.
Disse medlemmer forutsetter at
eksisterende tilbud innenfor teknisk fagskole opprettholdes på minimum
dagens nivå i påvente av etablering av oppdatert lovverk, ny
finansieringsordning og øvrig ny administrativ struktur. Følgende forslag
fremmes:
« Stortinget ber Regjeringen påse at
eksisterende tilbud innenfor teknisk fagskole opprettholdes på minimum
dagens nivå i påvente av etablering av oppdatert lovverk, ny
finansieringsordning og øvrig ny administrativ struktur. Det forutsettes at
det i sammenheng med Revidert nasjonalbudsjett og ordinært årsbudsjett
fremmes forslag om tilleggsbevilgninger for å dekke fylkenes ekstra utgifter
på dette felt. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at meldingen i liten grad drøfter behovet for kortere yrkesrettede utdanningstilbud for pleie- og omsorgspersonell med utdanning fra videregående skole. Heller ikke andre nye yrkesrettede utdanninger med utdanning fra videregående skole med behov for etter- og videreutdanning har fått særlig bred omtale i meldingen. Dette medlem antar at for den nye IT-vekstnæringen vil det være behov for kortere yrkesrettede utdanningstilbud. Dette medlem mener at denne type yrkesrettede tilbud vil være dårlig egnet for å legge til høgskolen. Dette skyldes at høgskolen som står i en akademisk tradisjon, har lite erfaring med yrkesrettede utdanningstilbud. Dette medlem skiller mellom profesjonsutdanninger med innslag av praksis der studiekompetanse er kravet for opptak, og kortere yrkesrettede videreutdanninger for den som har fagbrev eller annen yrkesutdanning uten studiekompetanse. Det er flere grunner til at det innenfor det offentlige utdanningssystemet utvikles slike tilbud. For mange vil det være en nødvendig motivasjonsfaktor for å ta videreutdanning. Det vil dessuten være behov for ansatte som kan ta på seg oppgaver som forutsetter spesialkompetanse, og faglige lederoppgaver som det ikke kreves høgskoleutdanning for. Slike videreutdanningstilbud må dessuten være kompetansegivende i forhold til utdanning på høgskolenivå.
Dette medlem legger til grunn at behovet for slike utdanningstilbud vil øke i tiden framover. Spørsmålet blir derfor på hvilket nivå tilbudene organisatorisk bør innplasseres.
Dette medlem mener ansvaret for yrkesretta utdanningstilbud på inntil ett år utover videregående skole organisatorisk skal legges inn under videregående opplæring. Det må utarbeides egne nasjonale læreplaner som sikrer kvaliteten.
Dette medlem vil understreke at det er flere grunner til at videregående skole er best egnet til å ivareta denne type utdanningsbehov. Eksisterende fagmiljø med kompetanse innenfor yrkesrettet utdanning og opplæring kan benyttes. Det vil dessuten gi muligheter for et mer desentralisert tilbud enn om ansvaret blir lagt til høgskolen eller til fagskolen.
Dette medlem mener at teknisk fagskole må opprettholdes som et toårig og modulstrukturert tilbud. Første året kan legges til videregående skole. Dette medlem mener at nye fagområder må kunne legges inn under teknisk fagskole. For at et fagområde skal inn som tilbud i teknisk fagskole må visse kriterier være oppfylt. Dette medlem mener at særlig innenfor helse- og IT-fag kan det være aktuelt med nye tilbud under lov om teknisk fagskole. Dette medlem mener teknisk fagskole skal være et fylkeskommunalt ansvar. Staten kan stille krav til tilbudets omfang. Dette medlem mener at for å sikre et landsdekkende tilbud må fylkeskommuner inngå samarbeid etter modellen for landsdekkende linjer i videregående skole.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram
nødvendige endringer i opplæringsloven og i lov om Teknisk fagskole der
ansvaret for yrkesrettede utdanningstilbud blir delt mellom videregående
opplæring, fagskolene og høgskolene. Teknisk fagskole skal fortsatt være et
fylkeskommunalt ansvar. »
Komiteen har merka seg at
departementet har sett ned eigne arbeidsgrupper for å vurdere framtidige
oppgåver og tilknytingsform for Statens dykkerskole og Statens
trafikklærerskole. Komiteen har ingen kommentarar verken til desse skulane
eller til Norges Brannskole.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre,
meiner det er viktig å sikre at teknisk fagskule framleis skal gi
kompetansegjevande vidareutdanning for personar med fagbrev. For å gi
større tryggleik for at det vert gjeve eit godt og breitt tilbod ved
tekniske fagskular, meiner fleirtalet at staten bør ha ansvaret for
finansiering av dette skuleslaget.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg
Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre finn det naturleg at staten i
samråd med fylkeskommunane og arbeidslivet fastset dimensjoneringa av
tilboda. Desse medlemene meiner også at den faglege utviklinga av dei ulike
linene i teknisk fagskule må finne stad i nært samarbeid med partane i
arbeidslivet. Det skal vere tilbod om teknisk fagskuleutdanning i alle
fylke, men dei ulike linene må kunne rekruttere frå fleire fylke. Desse
medlemene finn det også naturleg at fylkeskommunane har driftsansvaret for
dei offentlege tekniske fagskulane og ber Regjeringa kome attende med
forslag til korleis dette kan praktisk gjennomførast.
Komiteen sine medlemer frå
Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at fleirtalet
ønskjer å finansiere/organisere teknisk fagskule tilsvarande
landslineordninga i vidaregåande opplæring. Desse medlemene meiner at ei
slik organisering vil krevje lovendring og slik sett ikkje vil medverke til
ei snarleg løysing av dei utfordringane dette skuleslaget står framfor.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet registrerer at det ikke er flertall for disse medlemmers
primære forslag til organisasjonsmodell når det gjelder teknisk fagskole.
Disse medlemmer vil subsidiært gi sin støtte til modellen som foreslås av
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget til Regjeringa om at teknisk fagskule skal vere eit ansvar for fylkeskommunen. Tilboda innanfor utdanningane i fylkeskommunen er integrerte: I fylkeskommunen er dei fleste tilbod innafor vidaregåande opplæring samlokaliserte og fylkeskommunen drar veksel på den same typen lærarkrefter og leiing. Fleire av fylkeskommunane sine ressurssentra som tilbyr faglege tilbod om etterutdanning, er bygde opp på miljø der den vidaregåande opplæring og teknisk fagskule er integrert. Desse medlemene er likevel bekymra for framtida til teknisk fagskule og støttar difor departementet sitt forslag om å påleggje fylkeskommunen å ha tilbod om fagskuleutdanning. Desse medlemene støttar fullt ut utarbeidinga av ei eiga lov og eigne forskrifter om teknisk fagskule.
Desse medlemene vil understreke at denne typen utdanning gir studiekompetanse og fagleg fordjuping. Utarbeidinga av ei eiga lov og forskrift vil i seg sjølv heve utdanninga sin status.
Desse medlemene vil framheve at fylkeskommunen som skuleeigar vil bli pålagd å kvalitetssikre tilbodet innanfor teknisk fagskule, på lik linje med vidaregåande opplæring. Her vil læreplanane bli utarbeidd av departementet ved Læringssenteret.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre, går mot forslaget frå Regjeringa om å fjerne § 3 e i privatskulelova. Fleirtalet meiner at dei skulane og undervisningstilboda som mottek støtte etter denne paragrafen i dag, dekkjer viktige behov, og kan ikkje sjå nokon grunn til at denne typen tilbod ikkje framleis skal kunne få støtte. Fleirtalet har rett nok merka seg at dei skulane og tilboda som allereie er godkjende framleis skal få støtte, men meiner at dette « tilbodet » frå Regjeringa vil føre til at skulane det gjeld ikkje vil få tilstrekkeleg høve til fornying og utvikling. Det vil dessutan ikkje bli høve til å setje i gang nye skular. Resultatet vil bli at denne typen private tilbod gradvis vil forsvinne. Fleirtalet ser dette som ei uheldig utvikling.
Fleirtalet meiner at sekretærutdanningane og andre utdanningar som i dag får tilskot etter § 3 d framleis må få støtte. Fleirtalet meiner det må vurderast om det er naturleg å flytte nokre av desse utdanningane over til § 3 e.
Fleirtalet ser det som viktig å
presisere at privatskulelova også skal omfatte tilbod innan
fagskuleutdanninga og evt. andre tilbod som i tid kjem etter vidaregåande
opplæring og som ikkje blir definerte som høgare utdanning, og reiser
følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa kome med
framlegg som gjer det klart at privatskulelova også skal gjelde for
fagskuleutdanning. »
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har merka seg at alle godkjende privatskular skal få støtte. Desse medlemene reknar med at det i den grad det framleis er behov for den typen utdanning, vil gis støtte til skulane til fornying og utvikling. Bibelskuletilbodet er til dømes ei utdanning der kapasiteten på langt nær er utnytta i dag. Desse medlemene viser til svar 7. mars 2001 frå departementet til komiteen der det i den samanheng blir peika på at det er nok utdanningsplassar av denne typen utdanning ut frå behovet i samfunnet.
Komiteen konstaterer at departementet vil etablere eit system for vurdering av rett til støtte for opplæringstilbod som berre er godkjende for studiefinansiering.
Komiteen føreset at dette vil sikre kvaliteten utan å hemme utviklinga av nye og eksisterande tilbod.
Komiteen er samd i at ein opprettheld
dagens ordning med eit minimumsomfang på tre månader på fulltid eller fem
månader på halvtid for å kvalifisere for studiefinansiering.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
Arbeidarpartiet, ser likevel ingen grunn til å avgrense retten til
studiefinansiering til eitt års utdanning etter vidaregåande opplæring.
Fleirtalet meiner at det ikkje bør være avgjerande for kor mange år ein kan
få støtte om den aktuelle utdanninga blir definert som høgare utdanning
eller ikkje.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet presiserer at det er viktig å sjå opprettinga av slike utdanningstilbod utifrå studentane sin økonomiske ståstad. I den utstrekning dei private skulane ønskjer å opprette tilbod som skal vare utover eitt år, meiner desse medlemene at dei må søke om godkjenning og finansiering etter Privathøgskulelova.
Komiteen meiner at avkorting bør kunne
skje mellom likeverdige nivå. Komiteen meiner at t.d. gjennomført teknisk
fagskule kan gi grunnlag for ei avkorta ingeniørutdanning (evt. med krav om
tilleggsutdanning i fag som ikkje er dekte i teknisk fagskule). Komiteen
meiner at den einskilde institusjonen i høgare utdanning sjølv må ta
ansvaret for vurderinga av den einskilde fagutdanninga. Det er viktig at
fagskuleutdanningane - i tillegg til å vere eit fullgodt alternativ i seg
sjølv - også gir høve til opptak eller innpassing i deler av høgare
utdanning.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
medlemene frå Arbeidarpartiet, har merka seg at Regjeringa vil opne for
avkorta løp i enkelte profesjonsutdanningar for kandidatar med fagbrev eller
annan yrkeskompetanse frå vidaregåande opplæring. Fleirtalet viser til at
universitets- og høgskulelova opnar for at ein kombinasjon av utdanning og
yrkespraksis kan vurderast som grunnlag for kortare studieløp. Fleirtalet
har merka seg Regjeringa sitt forslag om at teknisk fagskule og yrkesretta
utdanningsløp frå vidaregåande opplæring må vurderast på linje med utdanning
og praksis som grunnlag for avkorting av studieløp. Etter fleirtalet si
meining er det grunn til å nyansere framlegget frå Regjeringa. Fleirtalet
vil ikkje opne for « gruppevis » avkorting av studieløp i høgare utdanning på
grunnlag av vidaregåande opplæring. Evt. avkorting skal gjerast etter
individuell vurdering av realkompetansen.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere at dei fleste ungdommar i dag har vidaregåande opplæring, og gjennom dette kan få realkompetansevurdering og deretter tilgang på høgare utdanning. Dei statlege høgskulane har høg kompetanse, og deira desentraliserte nettverk kan gje nye studietilbod, som korte, yrkesretta utdanningsløp. Dette gir ei vekting som kan brukast på ulike måtar i eit autorisert utdanningssystem.
Desse medlemene vil understreke dei
statlege høgskulane si rolle i å knytte kontaktar til det lokale næringsliv
og leggje til rette for at deira behov for korte yrkesretta utdanningar blir
imøtekomne.
Komiteen sine medlemer frå
Arbeidarpartiet vil understreke at enkelte yrkesfag i vidaregåande
opplæring/teknisk fagskule gir ei så sterk fagleg fordjuping at dei bør
kunne få individuell eller gruppevis avkorting på grunnlag av realkompetanse
frå vidaregåande opplæring, når studiar på høgare nivå er innafor same
faglege fordjuping.
Komiteen konstaterer at maritim utdanning står i ei særstilling sidan sertifikatutdanninga blir gjeven både i teknisk fagskule og i høgskulesystemet. Komiteen er samd med departementet i at ein bør ha ein rekrutteringsveg frå fagbrev til sertifikatutdanning i teknisk fagskule. Komiteen har merka seg at Norges Rederiforbund foreslår ei påbygging på dei sertifikatgjevande faga innan leiing, økonomi og HMS, og at ei slik utdanning må leggast til høgskulane. Komiteen har også merka seg at Universitets- og høgskulerådet peikar på at det er behov for ei utgreiing om maritim utdanning som avklarer arbeids- og ansvarsdelinga mellom dei tekniske fagskulane og høgskulane. Universitets- og høgskulerådet meiner også at oppbygging av ein bachelorgrad innan maritim utdanning må vere ein del av høgare utdanning og at ansvaret for dette må leggjast eintydig på høgskulane. Komiteen ber om at desse innspela blir vurderte med sikte på å sikre og utvikle ei norsk maritim utdanning på topp internasjonalt nivå.