| |
Jeg viser til brev av 15. januar 2001
fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe med spørsmål til
St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Nedenfor
følger svar på spørsmålene.
UDI har avholdt en idékonkurranse for å få fram fleksible og rimelige
løsninger i byggingen av nye flyktningboliger. Vinnerutkastet er også
ifølge UDI egnet til å avhjelpe behovet for andre som trenger bolig. Hva er
kostnadene for disse boligene? Hvor mange slike boliger vil det kunne bygges
innenfor dagens bevilgning og med dagens prisnivå og tilskuddsutmåling pr.
enhet? Hvordan vil disse boligløsningene bli markedsført overfor kommunene?
Hensikten med idékonkurransen var, som SV påpeker, å få frem flere konkrete eksempler på boliger for enslige flyktninger og andre enslige, som ved behov kunne omgjøres til familieboliger. Konkurransen la vekt på at boligene både skulle ha god kvalitet, være enkle å oppføre og være rimelige. Juryen mener at priskalkylene for de fire premierte forslagene tilsier at det er mulig, som man ba om i konkurranseprogrammet, å levere 8 boliger for 4 millioner kroner uten tomtekostnader, dvs. kr 500.000 pr bolig. Det var i programmet ikke angitt tomt for hustypene, slik at utgifter til tomteopparbeidelse vil komme i tillegg. Husbanken anslår at utgifter til tomteopparbeidelse vil være på omtrent kr 100.000 per bolig/boenhet for denne type boliger.
Hvor mange boliger av dette slaget som vil bli bygget, avhenger primært av interessen blant kommuner som bosetter flyktninger. I og med at de fire boligtypene er anbefalt av Husbanken, vil saksbehandling og finansiering i utgangspunktet være enkel fra Husbankens side. Under forutsetning av at kommunene er aktivt inne i prosjektet, kan det gis inntil 100 % finansiering, hvorav 30 % tilskudd. Når særlige grunner tilsier det, kan tilskuddsandelen bli enda større. Jeg viser i denne forbindelse til at tilsagnsrammen for boligtilskudd i statsbudsjettet for 2001 er økt med 152 mill kr eller over 30 % i forhold til tilsagnsrammen i 2000. Økningen vil alene kunne gi rom for tilsagn om boligtilskudd til 750 - 1.000 flere boliger i 2001.
De premierte forslagene skal
presenteres for kommunene i en egen brosjyre fra Husbanken. Husbanken og
UDI vil dessuten informere om forslagene i sin løpende kontakt med
kommunene. I tillegg vil ordførere og rådmenn bli orientert i fora på
fylkesnivå hvor bosetting og boligløsninger for flyktninger er tema.
Siden 1995 har UDI og Statsbygg brukt 25 millioner kroner på å planlegge et
nytt nasjonalt transittmottak for nyankomne flyktninger uten at det ser ut
til å bli bygget. Prosjektet er stoppet pga. uenighet om en gangvei. Det
blir satt fram påstander om at Statsbygg og UDI har kjent til problemene i
halvannet år, uten at prosjektet er stanset. Hvorfor er ikke saken stoppet
før det ble brukt så mye penger?
Som kjent var jeg ikke statsråd i det aktuelle tidsrommet, og jeg kan derfor heller ikke svare for hvordan mine forgjengere har vurdert denne saken. Det er ikke mulig for meg nå i ettertid å vurdere eller kommentere de beslutninger som ble tatt av tidligere politisk ledelse i departementet.
I de 25 millionene som er brukt inngår
12,5 mill. kr til kjøp av Onsrud leir, en eiendom som etter Statsbyggs
vurdering har steget i verdi, og vil kunne selges uten tap. Midlene til
kjøp av Onsrud er tatt fra Statsbygg sin generelle bevilgning og er ikke
belastet bevilgningen til transittmottak. Statsbygg opplyser at de har god
avkastning på investeringen også i dag, da store deler av eiendommen er leid
ut.
Har departementet lagt hele prosjektet bort?
Planene med en ny mottaksenhet som
inkluderer både transittmottak, og internat og varetekt for politiet, og som
Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997, har
blitt videreført med sikte på etablering på Trandum. Justisdepartementet
har tatt i bruk en av bygningene på Trandum som midlertidig internat, til
erstatning for den enheten som tidligere var på Snarøya. Den 23. januar i
år ble jeg imidlertid kjent med at Luftsfartsverket har sendt på høring et
forslag om plassere Trandum området i støysone 3, mens det i dag ligger i
støysone 1 og 2. Forslaget er begrunnet med forventet økning i flytrafikken
i årene fremover. Innenfor støysone 3 er det etter min mening, ut fra de
opplysninger jeg nå har, ikke tilrådelig å foreta nybygging og
nyetableringer. På bakgrunn av de siste opplysningene jeg nå har fått,
synes det lite aktuelt å etablere en ny mottaksenhet som dekker både
Utlendingsdirektoratets og politiets behov i Trandum-området. Regjeringen
vil vurdere spørsmålet om etableringen av en ny felles mottaksenhet på nytt,
og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering så snart som mulig.
Betyr dette at mottaket som Røde Kors i dag driver på samme tomt vil bli
det framtidige transittmottaket?
Jeg viser til svar på spørsmålet over.
Regjeringen vil altså vurdere spørsmålet om etableringen av en ny felles
mottaksenhet på nytt. Hvorvidt driften ved det mottaket som Røde Kors nå
driver på Onsrud vil bli opprettholdt som transittmottak eller i en annen
funksjon, vil avhenge av de behov UDI har for mottaksplasser. Det er UDI
som avgjør hvilke mottak som skal avvikles når behovet går ned. Drift av
mottak på Onsrud er dessuten avhengig av dispensasjon fra vedtak om gang- og
sykkelvei, og driften vil måtte opphøre fra det tidspunkt kommunen ikke
lenger gir slik dispensasjon.
Hvordan vil dette påvirke arbeidet med kapasitet og kvalitet i behovet for
transittmottak?
Det er UDIs ansvar å sikre riktig
kapasitet på mottakssystemet, og det er UDIs ansvar å sikre kvaliteten i de
enkelte mottak ved å påse at de blir drevet i henhold til retningslinjene.
Inntil et eventuelt nytt landsdekkende transittmottak kommer i drift, vil
UDI måtte finne andre løsninger for å ha en kapasitet i samsvar med behovet.
Har UDI kompetanse til å avgjøre om det er behov for gang- og sykkelvei?
UDI har ingen kompetanse til å avgjøre om det er behov for gang- og sykkelvei. I henhold til plan- og bygningsloven skal kommunestyret ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. Det er kommunen, som med hjemmel i samme lov, har myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan. UDI har erfaring med drift av asylmottak på Onsrud, og kan uttale seg om i hvor stor grad asylsøkere har trafikkert den strekningen dette gjelder, til fots eller med sykkel. På den bakgrunn er det stilt spørsmål om det er rimelig å knytte et slikt krav til etablering av et transittmottak, og om utgiftene til slike trafikksikkerhetstiltak skal dekkes innenfor prosjektets kostnadsramme.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en mer omfattende orientering om prosjektet og den videre framdrift, slik Stortinget allerede er blitt orientert om.