| |
Jeg viser til telefaks fra Karin
Andersen i Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 16. februar
2001. Nedenfor følger svar på spørsmål i tilknytning til
St.meld. nr. 17 (2000-2001) om asyl- og flyktningpolitikken i Noreg.
Hvor mange kvinner er gitt opphold eller asyl på grunn av kjønnsbasert
forfølgelse?
Vi kan ikke tallfeste hvor mange som har fått asyl på grunn av kjønnsbasert forfølgelse fordi det ikke skilles statistisk mellom årsakene til innvilgelse av asyl i Norge. Man bør også være oppmerksom på at det heller ikke er uvanlig at flere konvensjonsgrunner virker sammen, eksempelvis kan voldtekt av kvinner med samme etniske bakgrunn være forfølgelse som skyldes rase, nasjonalitet, eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe.
Det samme gjelder ved innvilgelser
etter utlendingsloven § 8 annet ledd, oppholdstillatelse som følge av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Det er oftest en
kombinasjon av årsaker som gjør at tillatelse blir innvilget.
Hvis en kvinne som mishandles av sin mann aldri har hatt egen
oppholdstillatelse i Norge eller vært gift med en som har hatt denne
tillatelsen, velger Justisdepartementet å tolke disse kvinnene ut av
retningslinjene. Mener statsråden denne tolkningen er riktig og i tråd men
intensjonen bak retningslinjene?
Det henvises i brevet direkte til
Utlendingsdirektoratets rundskriv 44/99. Dette gjelder ved søknad om
fornyelse etter utlendingsforskriften § 37 sjette ledd for utenlandske
kvinner som har oppholdstillatelse i Norge i familiegjenforening etter
utlendingsforskriften § 22 og § 24. Retningslinjene gjelder ikke dersom en
kvinne ennå ikke har fått noen oppholdstillatelse i Norge eller
oppholdstillatelsen er gitt på et annet grunnlag. Rundskrivet er utgitt
fordi det var behov for å utfylle utlendingsforskriften § 37 sjette ledd.
Det er blant annet sagt noe nærmere om hva som skal anses som « mishandlet i
samlivforholdet ». Rundskrivet regulerer ikke spørsmål om behovet for
beskyttelse i forhold til forfølgelse ved retur til hjemlandet, og det har
heller aldri vært intensjonen.
Skal fokuset i norsk politikk overfor kjønnsbasert forfølgelse være på
kvinner som klarer å ta seg til Norge, og som søker asyl på bakgrunn av
hjemlandets apartheidliknende politikk og sosiale praksis?
Det er viktig å ha fokus på at asylsøkere kan være utsatt for kjønnsbasert forfølgelse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ikke all ekteskapelig vold er forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand, selv om all vold er uakseptabelt. En kvinne som blir mishandlet av ektefellen kan være utsatt for kjønnsbasert forfølgelse. Det forutsetter imidlertid at hjemlandet ikke kan eller vil gi henne beskyttelse mot volden fordi hun er kvinne.
Regjeringen vil også vise sitt
engasjement for undertrykte kvinner andre steder i verden.
Vil det også tas hensyn til en kvinne som kommer sammen med en asylsøkende
ektemann som viser seg å mishandle henne?
Ja, det vil tas hensyn til kvinner. Selv om kvinner søker asyl sammen med sine ektemenn og på deres grunnlag, blir de avhørt separat. Intervjueren skal ta rede på om kvinnen eventuelt har et eget asylgrunnlag. Alle opplysninger som kommer fram i søknadsprosessen skal vurderes.
Vurderingen av om en person risikerer forfølgelse er framtidsretta. Det innebærer at det som hovedregel er irrelevant for asylvurderingen om en kvinne blir forfulgt etter utreisen fra hjemlandet. Det avgjørende for å få asyl er om hun risikerer å bli forfulgt ved retur til hjemlandet.
Ved vurderingen av om det foreligger
sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, er det som
nevnt under det første spørsmålet ofte en kombinasjon av momenter som gjør
at oppholdstillatelse på humanitært grunnlag blir innvilget. Tidligere
overgrep, som for eksempel mishandling, vil være et relevant moment i denne
vurderingen.
Hva med alle de kvinnene som per i dag har brukt opp alle ankemuligheter,
og som mener seg tvunget i dekning. Mener statsråden det vil være riktig å
gi disse kvinnene mulighet for ny behandling i Utlendingsnemnda?
De fleste av disse kvinnene har fått
sine saker behandlet minst en gang av Justisdepartementet. Eventuelle
klager eller omgjøringsbegjæringer som Justisdepartementet ikke hadde
avgjort innen 31. desember 2000 ble overført til behandling i
Utlendingsnemnda. Begjæringer om å omgjøre Justisdepartementets vedtak som
kommer inn etter 1. januar 2001, blir oversendt Utlendingsnemnda for
vurdering. Det er opp til Utlendingsnemnda å vurdere
omgjøringsbegjæringene, herunder om saken skal behandles i nemnd og i så
fall med eller uten personlig fremmøte. Utlendingsloven gir meg ikke
mulighet til å instruere Utlendingsnemnda om behandlingen av enkeltsaker.
Jeg viser også til brev av 3. januar 2001 fra undertegnede og udatert svar
fra departementet angående begrepet medlemskap i en sosial gruppe. Jeg kan
ikke se at svaret gir noen definisjon av hva dette begrepet egentlig betyr
eller noen eksempler på grupper som omfattes av begrepet. Jeg ber derfor på
nytt om svar på dette.
Begrepet « spesiell sosial gruppe » er ikke nærmere definert i « forarbeidene » til flyktningkonvensjonen. Det er i det hele tatt sagt lite om årsaken til at begrepet kom med i definisjonen. Det er således ingen entydig definisjon av begrepet « medlemskap i en spesiell sosial gruppe ».
I utgangspunktet må det vurderes
konkret i enhver asylsøknad om asylsøkeren tilhører en slik sosial gruppe.
Terje Einarsen tar i sin bok « Retten til vern som flyktning » til orde for en
vid tolkning av begrepet. En annen teoretiker innen flyktningrett, James
Hathaway, nevner fem underkategorier som etter hans mening omfattes av
begrepet spesiell sosial gruppe; kjønn, seksuell orientering, familie,
klasse eller kaste og frivillige foreninger. Som nevnt i mitt første svar
til Kommunalkomiteen, har norske myndigheter ved retningslinjer fra januar
1998 slått fast at kjønn og seksuell legning kan definere en sosial gruppe.
Homofile og lesbiske er med andre ord en sosial gruppe. Hvorvidt kvinner
kan anses å være en spesiell sosial gruppe er omdiskutert. Etter min
oppfatning kan kvinner i bestemte land i gitte situasjoner være en spesiell
sosial gruppe. Det er imidlertid svært viktig å understreke at det ikke er
tilstrekkelig for å få asyl at en person tilhører en spesiell sosial gruppe.
Asylsøkeren må risikere forfølgelse på grunn av tilhørigheten til den
aktuelle sosiale gruppa.
Kan det dokumenteres at denne bestemmelsen har vært anvendt og gitt opphold
eller asyl til enkeltpersoner eller grupper?
Etter 1998 har flere personer fått asyl fordi de har blitt forfulgt på grunn av sin seksuelle legning. Dette har blitt ansett som forfølgelse på grunn av medlemskap i en sosial gruppe. Videre har noen bosniske kvinner fått asyl på grunn av etnisk motiverte voldtekter.
Flere har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd på grunn av tidligere overgrep eller risiko for diskriminerende behandling ved retur.
Som nevnt innledningsvis under første spørsmål kan dette ikke dokumenteres nærmere.