| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L Stang, viser til at ved innføringen av lov av 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag, ble bankene pålagt en ny og omfattende opplysningsplikt om alle kostnader og forhold rundt bankens tilbud om tjenester. Det har ført til at særlig forbrukerkundene er i en mye bedre stilling enn tidligere. Forbrukerkunder skal få skriftlig informasjon om alle kostnader knyttet til tjenestene før det inngås noen avtale med banken om å opprette konto eller andre tilbud. Denne opplysningsplikten gjelder selvfølgelig også størrelsen på alle gebyrer. Opplysningsplikten gjelder ikke bare ved kontakt med den enkelte kunde, men også i generell informasjon i form av brosjyrer og reklame.
Komiteen har forelagt Dok.nr.8:48 (2000-2001) for justisministeren som har avgitt uttalelse i brev til komiteen av 5. februar 2001, jf vedlegg.
Komiteen viser som forslagsstilleren til at til størrelsen på gebyrene øker for de fleste tjenester hos de fleste bankene og finansinstitusjonene. Fordi det er så mange ulike gebyrer som beregnes på ulike måter, kan det være vanskelig for en forbruker å gjøre en direkte sammenlikning mellom bankene og institusjonene. Det kan bidra til at konkurransen mellom tilbyderne ikke fungerer godt nok når det gjelder fastsettelsen av gebyr.
Komiteen tviler imidlertid på om det å pålegge banker og finansinstitusjoner å konstruere en « gjennomsnittskunde » er hensiktsmessig for å sikre bedre informasjon om priser på gebyrene. En slik utregning kan virke villedende på en kunde dersom den fraviker gjennomsnittskunden. I et slikt system kan det også ligge en fare for at bankene vrir sitt gebyrsystem slik at det ser fordelaktig ut for en teoretisk gjennomsnittskunde, men i praksis kan slå uheldig ut for en forbrukerkunde.
Komiteen mener det vil fungere bedre med dagens informasjonsplikt som også inkluderer informasjon om gebyrer konkret knyttet til en kunde og dennes individuelle bruk av tjenestene før noen avtale blir inngått. Dette kan eventuelt kombineres med mer oversiktlige og standardiserte oppsett over størrelsen på gebyrene som skal gis som generell informasjon både til forbrukerkunder og næringslivskunder.
En annen mulighet komiteen ber departementet vurdere er at bankene på kundenes årsoppgaver spesifiserer den enkeltes gebyrprofil, herunder de samlede gebyrer knyttet til minibankuttak, girooverføringer, vareuttak m.v. Dette vil kunne gi nyttig informasjon og grunnlag for å velge en konkurrerende bank/finansinstitusjon.