| |
Viser til brev fra Næringskomiteen av 28.03.01 der det bes om Landbruksdepartementets vurdering av stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og Hallgeir H Langeland sine forslag knyttet til økologisk landbruk. Representantene ber Regjeringen utarbeide en egen Stortingsmelding om økt satsing på økologisk landbruk.
Det er i løpet av 1999 og 2000 utarbeidet strategier og handlingsplaner for økologisk landbruk på sentrale områder som forskning og markedsutvikling. I disse planene er både muligheter og flaskehalser for videre utvikling analysert og nødvendige tiltak er identifisert. Videre er tilskuddsordningene rettet mot de økologiske produsentene evaluert. Evalueringen konkluderer med at tilskuddsordningene nå har en hensiktsmessig innretning. Det er også utarbeidet utredninger knyttet til utfordringer på spesielle områder, f.eks produksjon av økologisk korn. Slik jeg ser det, har vi derfor forholdsvis god oversikt over hvilke grep det er nødvendig å gjøre framover for å nå målsettingen om 10 % økologisk areal innen 2010. Etter min mening er det konkrete tiltak og handling som nå må til for å bringe utviklingen framover. Jeg ser det følgelig som lite hensiktsmessig å utarbeide en egen Stortingsmelding om økologisk landbruk på det nåværende tidspunkt. Jeg er imidlertid enig i at det er nødvendig å øke innsatsen knyttet til å utvikle økologisk landbruk i Norge og jeg vil derfor gå inn for å styrke satsingen på økologisk landbruk i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.
Jeg ønsker for øvrig å gi noen generelle merknader til representantenes forslag.
Den siste tiden har situasjonen for landbruket i Europa dessverre vært kritisk med tanke på utbruddene av BSE (kugalskap) og munn og klovsyke. Denne situasjonen har medført at det er satt søkelys på konsekvensene av dagens landbruks- og handelspolitikk. I tilknytning til dette, har økt satsing på økologisk landbruk vært framme i diskusjonen. Jeg vil derfor understreke at den ene eller annen driftsform i seg selv ikke er noen garanti mot sykdommene. Spesielt gjelder dette munn og klovsyke der smitten rammer tilfeldig. Økologisk drift vil derfor ikke kunne hindre utbrudd, hvis smitten først kommer. Når det er sagt, er det klart at økologisk produksjon, både i seg selv og gjennom overføringseffekter til det konvensjonelle landbruket, kan bidra til å føre landbruket i en mer økologisk bærekraftig retning.
Generelt sett legger vi i vårt arbeid stor vekt på at norsk jordbruk, på kort og lang sikt, skal bidra til å sikre forbrukerne en stabil og fullgod matforsyning. Dette omfatter både mengde, kvalitet og pris, at maten er trygg og at den produseres på en etisk akseptabel og økologisk og samfunnsmessig bærekraftig måte. Hele verdikjeden fra jord/fjord til bord må her sees i sammenheng. Det er videre en målsetting at det norske landbruket, gjennom en aktiv miljø- og ressurspolitikk, skal utvikles med sikte på å oppnå økologisk bærekraft. Dette er en målsetting vi arbeider aktivt for å oppnå både gjennom miljøarbeidet i landbruket generelt og gjennom vår satsing på økologisk landbruk spesielt. Jeg vil i denne sammenhengen nevne at det er utarbeidet en egen miljøhandlingsplan for landbruket. Denne skal bidra til å tydeliggjøre landbrukets sektoransvar for miljø, hvilke prinsipper det bygger på og hvordan dette ivaretas i landbrukspolitikken.
Representantene peker i sitt innspill på at norsk landbruk ikke bør konkurrere på pris og volum. Jeg mener det her er behov for å understreke at det er nødvendig å arbeide ut fra en differensiert strategi for norsk landbruk, der det både legges vekt på kostnadseffektiv og billigere hverdagsmat, og på noe dyrere spesialiteter og økt mangfold. Det siste legges det bl.a til rette for gjennom verdiskapingsprogrammet for norsk landbruk.
Det er en målsetting at 10 % av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk drevet innen 2010. Representantene peker på at målsettingen er knyttet opp mot en reservasjon om markedsforholdene og at dette gjør målet relativt uforpliktende. Jeg er svært opptatt av at vi skal nå målsettingen om 10 % økologisk areal. Jeg vil imidlertid understreke at økt omsetning og forbruk av økologiske varer er en forutsetning for økt økologisk produksjon og vice versa. På samme måte som markedsaktørene er avhengig av økte volumer for å kunne omsette de økologiske produktene på en rasjonell og kostnadseffektiv måte, vil et velfungerende marked for økovarene være en viktig motivasjonsfaktor både for eksisterende økologiske produsenter og ikke minst for produsenter som vurderer å legge om. Jeg er derfor ikke enig i at markedsforutsetningene knyttet til målsettingen gjør målet uforpliktende. I den opptrappingsperioden vi nå er inne i, må vi imidlertid være villige til å godta at det kan oppstå tidvis ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.
Jeg er for øvrig enig i mange av de momentene som trekkes fram når det gjelder utfordringer og tiltak knyttet til utviklingen av det økologisk landbruket i Norge. I vårt satsingsforslag til jordbruksoppgjøret, vil vi legge vekt på behovet for økt forskning, veiledning og informasjon. Vi ønsker også ta tak i utfordringene knyttet til markedet, bla gjennom å gi økonomisk støtte til foredlingsleddene innenfor sektorer med store logistikkmessige utfordringer. Verdiskapingsprogrammet legger videre til rette for økt lokal omsetting av økologiske varer. Det er helt klart et behov for bedre regionale forankringen av utviklingen og vi mener her det er viktig å tillegge fylkesmennene et større ansvar.
Både forvaltning, forskningsmiljøer, veiledningsapparat og økologiske organisasjoner jobber nå aktivt og målrettet. Jeg vil også hevde at vi har opprettet en god og konstruktiv dialog med de fleste aktørene i verdikjeden. Jeg mener derfor vi har en god strategi for arbeidet med å nå målsettingen om 10 % økologisk areal innen 2010.