Innst.S.nr.225 (2000-2001)
Innstilling fra Stortingets presidentskap om evaluering av ordningen med EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste)

Vedlegg 2. Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, til Stortingets presidentskap, datert 30. januar 2001.

Vedrørende evalueringsuttalelse fra EOS-utvalget

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk i brev datert 7. desember 2000 fra Stortingets direktør oversendt evalueringsuttalelsen fra EOS-utvalget datert 29. november 2000.

       Komiteen har følgende merknader:

Inspeksjoner.

       Komiteen mener kombinasjonen av anmeldte inspeksjoner, kontroller og stikkprøver på en tilfredsstillende måte ivaretar kontrollformålene slik de er beskrevet i § 2 i loven hva angår å klarlegge om og forebygge at det utøves urett, ikke utilbørlig skader samfunnslivet samt at de hemmelige tjenestene driver sin virksomhet innenfor rammene av lov, direktiver og ulovfestet rett. Komiteen er av den oppfatning at EOS-utvalget og tjenestene over tid har bygget opp gjensidig tillit som tillater både inspeksjon og dialog. I så måte er Stortingets intensjoner med loven, etter komiteens oppfatning, langt på vei oppnådd i og med at tjenestene både er underlagt ekstern og uavhengig parlamentarisk kontroll, og deres virksomheter er mer anerkjent som en del av vårt demokrati.

Klagebehandling.

       Komiteen er av den oppfatning at klagebehandlingen skal være grundig og må oppfattes som seriøs slik at EOS-utvalgets troverdighet og legitimitet ikke kan trekkes i tvil. I tillegg skal selvsagt klagebehandlingen også ha preventiv virkning overfor tjenestene. At utvalget på grunn av graderingen av sakene ikke kan gi en fullstendig begrunnelse for sine konklusjoner må man leve med, og komiteen ser ikke at det er grunn til å endre på dette forhold.

Etterfølgende kontroll og utvalgets initiativrett.

       Komiteen sier seg enig med EOS-utvalget i at der kan oppstå spenninger mellom prinsippet om etterfølgende kontroll og initiativretten til å kreve innsyn i løpende saker, og at dette krever at utvalget og tjenestene er seg bevisst rollene. Således må ikke et krav om innsyn og uttalerett forlede noen til å oppfatte utvalget som det de selv kaller « legitimitets-leverandør » overfor tjenestene fordi det i så fall vil bryte med rollen som Stortingets kontrollorgan. Utvalget tar selv opp ønsket om å ha mer presise kriterier enn hva loven og instruksen inneholder, og komiteen er enig med utvalget i at dette er et dilemma som ikke lar seg regulere mer konkret med lov eller instruks, men må finne sin løsning ut fra den gitte situasjonen. At ytterligere erfaring både kan gi utvalget bedre grunnlag for å håndtere problemet, og eventuelt avklare grunnlaget for regelendring som Stortinget så i sin tur må ta stilling til, ser ikke komiteen bort fra.

Utvalgets innsynsrett.

       Komiteen sier seg enig i at det ikke er behov for endringer i det formelle regelverket, og vil uttrykke tilfredshet med at den avklaring som Stortinget gjorde i forbindelse med årsberetningen 1998 har hatt en positiv virkning.

Utvalgets årsmeldinger, kommunikasjon med Stortinget.

       Komiteen registrerer at utvalget reiser problemstillingen at det ved helt spesielle tilfeller kunne være hensiktsmessig å gi Stortinget graderte opplysninger. Komiteen forstår utvalgets bekymring for å komme i den situasjonen at de sitter på opplysninger den mener ikke kan bringes videre til noen andre enn oppdragsgiveren Stortinget. Tross dette mener Komiteen at andre tungtveiende hensyn taler i retning av å videreføre dagens strenge praksis, og foreslår dermed ikke endringer i verken loven eller instruksen.

Antall inspeksjoner, uanmeldte inspeksjoner.

       Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av at antall inspeksjoner fastsatt i instruksen, er passende. Komiteen er enig med utvalget i at verken loven eller instruksen eksplisitt hjemler uanmeldte inspeksjoner. Komiteen anbefaler Presidentskapet å utrede og vurdere nærmere om uanmeldte inspeksjoner skal kunne finne sted, også hensett til om slike inspeksjoner kan medføre etterfølgende protest fra overvåkningssjefen jf instruksens §§ 5 og 6.

Sakkyndig bistand.

       Utvalget har med hjemmel i både loven og instruksen anledning til å bruke sakkyndig bistand, hvilket er gjort hva angår tele- og datakommunikasjon. Komiteen registrerer at utvalget tilkjennegir at de fremover tar sikte på i større grad å bruke sakkyndig bistand, og komiteen vil understreke at dette selvsagt må skje innenfor de budsjettrammer utvalget får fra Stortinget. Komiteen påpeker også at ekstern sakkyndig bistand krever nødvendig sikkerhetsklarering, og er en utfordring for behovet å holde sensitive data innenfor en begrenset krets.

Forholdet til overordnet påtalemyndighet.

       Utvalget tar opp det forhold at overordnet påtalemyndighet (statsadvokat og riksadvokat) ikke omfattes av utvalgets kontroll. Komiteen ser at der kan oppstå situasjoner hvor avgrensningen problematiseres ved at der nå er utstrakt kontakt og samarbeid i etterforskningssaker mellom statsadvokaten og POT. Komiteen er enig med utvalget i at det likevel ikke er tungtveiende grunner til å utvide kontrollområdet. Komiteen viser til den vedtatte endring i straffeprosessloven om oppnevning av forsvarer for mistenkte ved bruk av skjulte etterforskningsmetoder, samtidig som utvalgets kjæremålsrett i disse sakene er bortfalt. Dette forhold ble omtalt i Innst.S.nr.188 (1999-2000) om årsberetningen fra EOS-utvalget 1999, og komiteen sier seg enig med utvalget i at § 7 siste ledd i kontrollinstruksen må oppheves som følge av at kontrollloven § 7 er opphevet.

Avhørs form.

       Utvalget konstaterer at instruksens § 9 gir bestemmelser om bruk av avhørs form, men at dette ikke har vært praktisert. Komiteen deler utvalgets oppfatning av at det kan oppstå situasjoner hvor reglene likevel behøves, og at det derfor ikke er behov for endringer.

Oppnevning, størrelse og sammensetning.

       Komiteen har i sitt arbeid med utvalgets årsberetninger og sammensetning ikke sett behov for å endre antall medlemmer. For øvrig viser komiteen til Innst.S.nr.77 (1997-1998).

Sekretariatet.

       Komiteen viser til at sekretariatet består av en jurist, ansatt hos sivilombudsmannen, og en kontormedarbeider, ansatt i Stortingets administrasjon. Begge arbeider deltid for utvalget.

       Utvalget tar opp ønsket om å etablere en ordning hvor ytterligere en ansatt hos sivilombudsmannen kan gis mulighet for å tilknyttes sekretariatet i situasjoner hvor det oppstår særlige behov. Sivilombudsmannen har overfor utvalgets leder stilt seg positiv til dette, men forutsetter økonomisk kompensasjon. Komiteen er av den oppfatning at dette bør kunne arrangeres, men at utvalget må forholde seg til det budsjett Stortinget har vedtatt, og komiteen anbefaler ikke at det åpnes for en generell økning i bemanningen.

Arkivordning for forsvarere.

       Utvalget viser til at de i årsberetningen for 1999 omtalte spørsmålet om opprettelse av et arkiv over anonymiserte rettsavgjørelser for forsvarere som blir oppnevnt i saker hvor det begjæres tillatelse av forhørsretten til å foreta skjulte etterforskningsskritt. Komiteen ser at det kan være behov for et anonymisert arkiv og tar til etterretning at dette spørsmålet nå utredes av Justisdepartementet. Komiteen er enig med utvalget i at dersom dette får konsekvenser for utvalget så må Presidentskapet bli orientert.

---

Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon