| |
Ved avgjørelse i EØS-komiteen nr. 17/2001 av 28. februar 2001 ble europaparlaments- og rådsdirektiv 98/84/EF av 20. november 1998 om rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester innlemmet i EØS-avtalen.
Kodede tjenester slik det er definert i direktivet, er tjenester som det må betales for før de kan tas imot i forståelig form, det kan for eksempel være betalingsfjernsyn.
Formålet med direktivet er å sikre vederlagsinteressene for leverandører av kodede tjenester, begrenset til kringkastingstjenester og tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte mottaker, og som normalt ytes mot vederlag (kalt informasjonssamfunnstjenester).
Det ligger innebygd et krav om autorisasjon (lisensiering) fra leverandørene av de tjenestene som er omfattet av direktivet. Ved hjelp av såkalt piratutstyr og piratprogramvare vil det likevel kunne være mulig å omgå autorisasjonen til tjenesteleverandørene. Etter direktivet er derfor en del handlinger som er knyttet til denne typen utstyr m.v. ulovlig dersom de har et kommersielt formål. Det er opp til den enkelte medlemsstat å avgjøre om det i tillegg skal settes et forbud mot privat innehaving og bruk av ulovlig utstyr.
Direktivet krever at medlemsstatene skal ha en intern lovgivning som gir leverandørene av de kodede tjenestene tilgang til relevante rettsmidler. Direktivet krever ikke at lovbruddene skal gjøres straffbare.
I proposisjonens pkt. 3 gjennomgås innholdet i de enkelte artiklene i direktivet nærmere.
Det er nødvendig å endre norsk rett for at den skal bli i samsvar med kravene i direktivet, jf Ot.prp.nr.51 (2000-2001) der det fremmes forslag om å endre §262 i straffeloven, slik at alle såkalte informasjonssamfunnstjenester vil få et rettslig vern. Direktivet vil ikke føre til større økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.
Justisdepartementet mener innlemmelse av direktivet vil medvirke til å hindre omsetning av piratutstyr, og dermed også bruk av slikt utstyr. På sikt vil dette kunne gi forbrukerne rimeligere tilgang til flere kodede tjenester. Justisdepartementet anbefaler på dette grunnlaget at Norge godkjenner avgjørelsen i EØS-komiteen om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.