| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Aud Gaundal, Einar Johansen, Leif Lund og Bjørnar Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig i at det er behov for en større gjennomgang av arbeidsmiljøloven med henblikk på å skape et mer fleksibelt regelverk som er bedre tilpasset dagens arbeidsliv.
Komiteen viser til brev fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet datert 20. april 2001, inntatt som vedlegg i
innstillingen, der statsråden opplyser at det er en prioritert oppgave for
Regjeringen i tiden fremover å foreta en større gjennomgang av
arbeidsmiljøloven. Økte muligheter til mer fleksible regler for
overtidsarbeid blir i dette brevet nevnt som ett av de områdene en slik
større gjennomgang vil vektlegge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser ikke at det er behov for å utvide adgangen til overtid utover dagens bestemmelser nå. Dagens rammer gir nødvendige og tilstrekkelig rom for overtid.
Flertallet vil i denne forbindelse vise til endringer i arbeidsmiljølovens regler om overtid som trådte i kraft 1. februar 1995. Revideringen videreførte lovens grunnrammer gjennom overtidsbestemmelser som innebærer at arbeidstakere i norske bedrifter kan arbeide inntil 200 timer overtid pr. år utover lovens normalarbeidstid. Etter avtale med tillitsvalgte i tariffregulerte virksomheter gis det videre adgang til inntil 300 timer overtid pr. år. Slike avtaler måtte tidligere inngås med arbeidsmiljøutvalget på bedriften. Revideringen tilgodeser således særlig de mindre bedrifter som ikke har arbeidsmiljøutvalg.
Flertallet vil videre vise til at for å imøtekomme behovet for fleksibilitet ble det ved endringen i 1995 også innført en ny bestemmelse som gir adgang til å bruke overtid når det oppstår særlig arbeidspress på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.
Flertallet vil peke på at for å
imøtekomme behovet for ytterligere fleksibilitet kan partene sentralt
gjennom avtale eller etter søknad til Arbeidstilsynet tilpasse bruken av
overtid etter behov.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er behov for å foreta en raskere gjennomgang av overtidsrammene og økt arbeidstidsfleksibilitet enn den varslede helhetlige gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Endringer i disse reglene kan være et bidrag til å øke tilgangen på arbeidskraft, og disse medlemmer mener mangelen på arbeidskraft utgjør et så viktig hinder for vekstkraften i norsk økonomi at alle tiltak som kan bedre arbeidskrafttilgangen bør ha høy prioritet.
Disse medlemmer legger vekt på at alle
arbeidstagere skal ha et lovfestet vern mot utilbørlig press fra
arbeidsgiver vedrørende overtidsarbeid, men mener at en oppmykning av uke-
og månedsberegningene av overtid allikevel kan vurderes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet mener i denne sammenheng at en oppmykning av bestemmelsen
om overtidsarbeid bør vurderes å åpne for at det kan inngås frivillige
avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver om bruk av overtid ut over
lovens rammer for overtid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti vil presisere at når det i dokumentet foreslås at maksimalrammen
for overtid bør utvides for alle bedriftstyper, er det Kristelig Folkepartis
syn at maksimalrammen for overtid bør utvides til å gjelde for alle typer
bedrifter. Timetallet for overtid er dermed ikke foreslått utvidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven for å gjøre disse mer fleksible og
legge frem for Stortinget en sak om endringer i overtidsreguleringene i
arbeidsmiljøloven innen utgangen av stortingssesjonen 2001-2002. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger stor vekt på et arbeidsliv med plass til alle. For selv om det knapt nok er noe land som har høyere samlet yrkesdeltakelse enn Norge, og få har en bedre utdannet arbeidsstyrke, har vi likevel et udekket behov for arbeidskraft. Det er derfor nødvendig å mobilisere mulige arbeidskraftreserver gjennom bl.a å stoppe utstøtingen og skape et mer inkluderende arbeidsliv.
Flertallet mener at et godt
arbeidsmiljø og en sikker arbeidsplass er viktig for den enkeltes motivasjon
og muligheter for å være i arbeid. Med den raske omstillingstakten og de
endringer vi ser innenfor arbeidslivet, er det rimelig å vurdere om dagens
arbeidslivsreguleringer er godt tilpasset denne situasjonen. Flertallet
viser til at det er viktig å legge til rette for en ny og samlet lovgivning
for arbeidslivet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet
meiner det er naturleg å vurdere ei samling av lovgjevinga som gjeld
arbeidsliv i ei ny lov. I den nye lova kan heile eller delar av gjeldande
lovverk i arbeidsmiljølova, ferielova, sysselsettingslova og lov om
lønnsplikt ved permitteringar takast inn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at for Sosialistisk Venstreparti er hensikten med en gjennomgang og revisjon av arbeidsmiljøloven å få satt på plass rammer for arbeidslivet som bidrar til å realisere viktige politiske målsettinger. Dette dreier seg om lik rett til deltakelse i arbeidslivet for alle, jobbtrygghet, et menneskelig arbeidsliv der det går an å stå i arbeid til pensjonsalderen, nødvendige rom for fleksibilitet og tilpasninger for ulike typer arbeid og situasjoner.
I noen bransjer er skillet mellom jobb, utdanning, fritid og familieliv stadig mer flytende. I andre bransjer er en avhengig av faste vakter og turnuser og rommet for egne valg er sterkt begrenset. En ny arbeidsmiljølov må ta høyde for dette mangfoldet.
Folk skal like seg på jobben, få nye utfordringer og føle at de er verdsatt. En ny arbeidsmiljølov må gi hver enkelt arbeidstager større frihet til å bestemme over arbeidsdagen.
Dette medlem vil vise til de ulike krav LO har reist i forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljøloven. Dette dreier seg blant annet om retten til etter- og videreutdanning, større valgfrihet for ferie og arbeidstid, gode permisjonsbestemmelser og styringsretten over normalarbeidsdagen.
Dette medlem vil peke på at dagens
lovverk kan være noe utilgjengelig for mange og en viktig målsetting med en
revisjon må være å gjøre loven lettere å forstå for de som skal bruke den.
Dette er svært viktig for rettssikkerheten.
Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.