Innst.S.nr.238 (2000-2001)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Ågot Valle om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn

Komiteens merknader

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan og Ola T Lånke, frå Høgre, Trond Helleland, frå Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, frå Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle og representanten Inger Stolt-Nielsen, syner til handsaming av St.meld. nr. 27 (1999-2000) og Innst.S.nr.207 (1999-2000) der m.a. følgjande intensjonar og mål vart formulert:

       Fleirtalet syner til brev frå Barne- og familiedepartementet v/statsråden av 29. mars 2001 der det går fram at Regjeringa arbeider med ulike modellar for å få redusert foreldrebetalinga (vedlegg).

       Fleirtalet ser fram til at Regjeringa legg fram ei sak med konkrete framlegg til endringar.

       Eit anna fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre og Fremskrittspartiet, ser, som statsråden, bl.a på den svenske løysinga med maksimalsatsar som eitt av fleire alternativ, men føreset at me i Noreg må finna ei løysing som omfattar både offentlege og private barnehagar.

       Eit tredje fleirtal, alle unntatt medlemene frå Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til Innst.S.nr.207 (1999-2000) jf. St.meld. nr. 27 (1999-2000) - Barnehage til beste for barn og foreldre. Stortingsfleirtalet gjekk lenger enn meldinga ved m.a. å gjera framlegg om å auka dei statlege løyvingane til offentlege og private barnehagar til 50 % innan 2005. Dette fleirtalet ser på dette som det viktigaste element for å nå mål om full barnehagedekning og å redusera foreldrebetalinga.

       Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Sosialistisk Venstreparti ønsker å bruke kontantstøtten til å finansiere billigere barnehageplasser. Dette flertall mener at kontantstøtten er viktig for å gi valgfrihet for småbarnsfamiliene. Dette flertall prioriterer både full barnehagedekning, en akseptabel foreldrebetaling og kontantstøtte.

       Medlemene frå Arbeiderpartiet er nøgde med at at regjeringa i kommuneøkonomiproposisjonen har varsla å trappa opp løyvingane til barnehagesektoren for å nå målet om full barnehagedekning innan 2003 og slik at foreldrebetalinga gjennomsnittleg kan halverast. Desse medlemene har merka seg at regjeringa alt i Revidert nasjonalbudsjett gjer framlegg om å løyva 240 millionar kroner ekstra for å få redusert foreldrebetalinga. Desse medlemene føreset at målet om halvering av foreldrebetaling vert fulgt opp med auka løyvingar i den komande fireårsperioden, og at dette også må koma dei private barnehagane til gode.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er svært viktig å få nok barnehageplasser til en akseptabel foreldrebetaling. Disse medlemmer viser til at barnehagemeldingen som ble lagt frem av sentrumsregjeringen, hadde en rekke tiltak for å nå målet om full behovsdekning innen 2003 og en redusert foreldrebetaling. Disse medlemmer er bekymret over utviklingstrekk som viser at barnehageprisene øker. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vurderer ulike tiltak for å få ned foreldrebetalingen, bl.a gratis kjernetid og maksimalpris. Disse medlemmer har merket seg at kostnadene for gratis kjernetid for alle aldersgrupper vil kunne ligge rundt 7 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det vil være bedre med en maksimalpris, forutsatt at en har gode ordninger som sikrer også de private barnehagene. Samtidig vil disse medlemmer vise til at ved behandlingen av barnehagemeldingen i Stortinget gikk et bredt flertall inn for at foreldrene skulle dekke kun 20 % av driftsutgiftene til en barnehageplass. En gjennomsnittsberegning som Barne- og familiedepartementet har foretatt som en illustrasjon på foreldrebetaling på dette nivået viser at for 2001 ville en barnehageplass kostet kr 1.270 pr. måned. Dette illustrerer at målet om en 20 % kostnadsdekning for foreldrene vil bety vesentlig lavere foreldrebetaling for alle.

       Komiteens medlem fra Høyre og representanten Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres merknader i barnehagehagemeldingen, Innst.S.nr.207 (1999-2000) jf. St.meld. nr. 27 (1999-2000). Høyre ønsker full barnehagedekning, og vil samle det offentlige tilskuddet i ett statstilskudd som følger barnehagen. Dette vil gi en oversiktlig finansiering av barnehagene, vil likestille private og offentlige barnehager, og dermed gjøre det lettere å få foreldrebetalingen ned.

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslo 275 mill. kroner mer i statstilskudd til barnehagene enn det Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble enige om, noe som ville gitt et økt statstilskudd på 5,6 %

       Disse medlemmer mener at å samle de kommunale og statlige tilskudd i ett stort tilskudd er den beste måten for å få full barnehagedekning, redusert foreldrebetaling og likestilling av private og offentlige barnehager.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er riktig å rette søkelyset mot barnefamilienes økonomi. Men i motsetning til forslagsstillerne mener disse medlemmer at man bør fokusere på de generelle rammene som legges for barnefamiliene. Det blir etter disse medlemmers syn noe paradoksalt når man sammenligner en enkelt familiepolitisk sak med nabolandet. Skal det være noen som helst troverdighet ved slike sammenlikninger bør alle offentlige overføringer til barnefamilier legges til grunn. I tillegg bør også den generelle skatte-/avgiftsbelastningen til barnefamiliene vurderes for å skape et riktig bilde.

       Disse medlemmer mener videre at man bør belyse « produksjonskostnadene » ved en barnehageplass. Videre vil disse medlemmer gi uttrykk for bekymring når det vurderes å innføre gratis kjernetid i barnehagene. Disse medlemmer betrakter dette som et ledd i å innføre obligatorisk barnehage for alle barn.

       Disse medlemmer mener « full behovsdekning » ikke er mulig å avdekke uten at familien selv er de som gjør valget. Lokkemidler som gratis kjernetid og makssatser er ikke de riktige virkemidler, mener disse medlemmer. Her vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag om å samle alle overføringene til barnefamiliene i barnetrygden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Barnehagen er derfor en viktig del av det livslange læringsløpet. Dette medlem er opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene mange steder er for dyre.

       Dette medlem vil understreke at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier som tilhører de gruppene med dårligst råd. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon. Det er derfor, etter dette medlems mening, ekstra viktig å sørge for at barn i familier med dårligst råd, får tilgang til plass i barnehagen og skolefritidsordningen. Uten tilgjengelige barnehageplasser, der pris er et viktig element, vil forskjellene i samfunnet øke.

       Også familier med to vanlige inntekter opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Dette medlem mener at for familieøkonomien er billigere barnehageplasser og lavere oppholdsbetaling i skolefritidsordningen viktigere enn skattelette.

       Dette medlem ser med tilfredshet på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser. Men de eneste virkemidlene for økt barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får plass, og lavere foreldrebetaling, er en individuell rett til barnehageplass og en maksimalsats eller betaling ut fra en viss prosent av familiens samlede inntekt. Dette medlem mener at tilslutning til forslag om maksimalpris og individuell rett er testen på om stortingsflertallet vil forplikte seg til å skaffe alle barn som ønsker det, en plass til en overkommelig pris. Dette medlem mener at ordningen med maksimalpris skal omfatte både kommunale og private barnehager. Dette medlem ser at det store innslaget av private barnehager representerer noen utfordringer, men dette medlem mener at dette kan løses ved driftsavtaler mellom de private barnehagene og kommunene. Dette medlem viser til flertallsmerknad fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet og til særmerknad fra Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.207 (1999-2000) vedr. samarbeidsavtaler.

       Dette medlem mener at dette barnehageløftet et stykke på veg kan realiseres ved å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen. Dette medlem vil peke på at bedret kommuneøkonomi og økt statsstøtte er en forutsetning for et barnehageløft.

       Dette medlem understreker behovet for reduksjoner i egenbetalinger også i skolefritidsordningen. Dette medlem viser til Innst.S.nr.42 (1999-2000) og Riksrevisjonens Dok.nr.3:10 (1998-1999) som tydeliggjør at flere kommuner ikke har fått inndekket de ekstra kostnadene som har påløpt dem i forbindelse med skolefritidsordningen etter Reform 97. Dette medlem merker seg at Regjeringa i St.meld. nr. 2 (2000-2001) utesetter endringer i kommunenes tilskuddsordning, og etterlyser innlemming av tilskuddet til skolefritidsordningen i rammetilskuddet til kommunene.

       Dette medlem mener prisen på en plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt og med en maksimalsats. Dette medlem viser til forslag i Dok.nr.8:62 (2000-2001).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende tiltak: