Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.238 (2000-2001)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Ågot Valle om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn

oversikt første" forrige

Vedlegg. Brev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 29. mars 2001

Dok.nr.8:62 (2000-2001) om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn

       Jeg viser til brev fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 18. mars 2001. Komiteen har til behandling forslag (Dok.nr.8:62) fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Ågot Valle om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget.

       Forslaget i Dok.nr.8:62 er som følger:

       Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende tiltak:

I.Innføre en ordning med maksimalgrense for oppholdsbetaling i barnehager og skolefritidsordning etter samme opplegg og på samme nivå som i Sverige. Ordningen finansieres av en statlig tilskuddsordning som dekker beregnede merutgifter for kommunene som velger å gå inn på ordningen.
II.Barn i alderen 1-5 år gis en individuell rett til gratis kjernetid i barnehage. Dette skjer gjennom en gradvis opptrapping, der ordningen skal være innført for alle fra og med høsten 2003. Det er frivillig for barna å benytte tilbudet. Regjeringen bes presentere en plan for innfasing av ordningen.
III.Barnehagesatsingen kan helt eller delvis finansieres gjennom å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen.

       Når det gjelder skolefritidsordningen, så er det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som administrerer dette.

       I forbindelse med Regjeringens varslede satsing på barnehager arbeides det nå med ulike modeller for å redusere foreldrebetalingen i barnehagene. I dette arbeidet ser man også på finansiering og lovgivning i de øvrige nordiske land, deriblant Sverige.

       I en drøfting av framtidige modeller, må man ta hensyn til de mål og intensjoner som Stortinget har formulert for sektoren, hvorav de viktigste er:

-Full behovsdekning i løpet av 2003. Iht. måltallene gjenstår det å etablere plasser til 6.000 barn under 3 år før full behovsdekning er en realitet.
-Opptrapping til 50 prosent statlig finansiering innen 2005. Målet er at staten innen 2005 skal dekke 50 prosent av kostnadene i sektoren, kommunene 30 og foreldrene 30 prosent.
-Innføring av en plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser. Dette vil gjøre barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene.
-Utarbeidelse av en veileder for samarbeidsavtaler mellom kommunen og private barnehager. Dette er et arbeid departementet gjør i samarbeid med berørte parter i sektoren. Veilederen skal være ferdig sommeren 2001. Arbeidet må sees i sammenheng med det arbeidet KS nå gjør sammen med Private Barnehagers Landsforbund med å lage mønsteravtaler. Disse to arbeidene samlet vil legge grunnlag for gode samarbeidsforhold mellom kommunen og de private barnehagene.

       I tillegg er det en intensjon at barnehagetilskuddet skal innlemmes i inntektssystemet. Stortinget har bedt om at dette legges fram som en egen sak, før den endelige beslutning om innlemming blir tatt.

       Foreløpig drøftes følgende modeller for redusert foreldrebetaling:

-En videreføring av dagens ordning, der målet er en kostnadsfordeling 50-30-20 mellom stat, kommune og foreldre.
-En modell med økning i de frie inntektene til kommunene, og med sterkere satsing på samarbeid mellom kommune og stat.
-Innføring av maksimalpriser, der staten legger føringer på nivået på foreldrebetalingen i barnehagene.
-Et gratis pedagogisk korttidstilbud, der det offentlige dekker alle kostnader for et gitt antall timers bruk av barnehage.
-Kombinasjoner av disse.

       Regjeringen vil vurdere de ulike modellene nøye for å finne fram til den eller de som gir best effekt i forhold til de målene om lavere foreldrebetaling og plasser til alle som ønsker det. Selv om for eksempel Sverige har interessante løsninger, er det ikke uten videre mulig å kopiere svenske løsninger til Norge. De to landene har ulike utgangspunkt; i Norge går for eksempel 40 prosent av barna i private barnehager, og statstilskuddet er øremerket til barnehagene. Dette er ikke tilfelle i Sverige.

       Foreløpig er regjeringen i en utredningsfase, og har således ennå ikke konkludert.

       Det er et mål at barnehagereformen skal kunne gjennomføres i løpet av neste stortingsperiode; 2002-2006.

       Regjeringens satsing på flere, billigere og gode barnehageplasser vil komme uansett hva som skjer med kontantstøtten.


oversikt første" forrige

Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon