| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Marthe Scharning Lund, Ola Røtvei og Åge Tovan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at forslaget er sendt Samferdselsdepartementet for uttalelse, jf vedlagte brev fra Samferdselsdepartementet av 28. mars 2001.
Flertallet viser til at departementet vurderer det slik at
| « Dersom det skulle innføres kontraktørordninger i drosjenæringen, anser departementet at det representerer et så radikalt brudd med gjeldende rett at samferdselsloven må endres. » |
Av brevet fra departementet går det også fram at
| « Det er mulig at drosjenæringen vil bli mer attraktiv som arbeidsplass for noen dersom det åpnes for kontraktørordninger. Dette er imidlertid vurderinger som vil kunne gjøres gjeldende for ansatte i de fleste næringer. Etter departementets vurdering bør derfor spørsmålet om hvorvidt arbeidstakere i fremtiden skal kunne registrere seg som selvstendig næringsdrivende vurderes på generell bases, og ikke isolert sett som et samferdselspolitisk virkemiddel. » |
Flertallet vil på denne bakgrunn
avvise forslaget i
Dok.nr.8:63
(2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, peke på at de fleste næringer i dag ikke er regulert med behovsprøvde løyveordninger. Begrunnelsene for slik løyveregulering fra statsrådens side virker svært tynn. Statsråden frykter en ansvarspulverisering dersom kontraktørvirksomhet blir tillatt. Med selvstendig næringsdrivende tilknyttet sentraler vil ansvaret snarere tvert imot, være greit og oversiktlig plassert. Den enkelte sjåfør, eller dennes forsikringsselskap, vil være den som kunden skal ha med å gjøre.
Disse medlemmer mener tilbud og etterspørsel vil være bedre redskaper for å regulere antallet drosjer. På den måten får folk en direkte innflytelse på drosjetilbudet. Fylkeskommunale instanser er lite egnet til å vurdere hvor lange køene er på de forskjellige steder og til forskjellige tider. Begrensningen som ligger i løyveordningens behovsprøvde virkning er mer et redskap for å tilfredsstille de næringsdrivende enn å tilfredsstille kundene (passasjerene).
Det er heller ingen grunn til å bruke løyveinstituttet for å tvinge sjåførene til å følge arbeidsmiljøloven. Den enkelte drosjeeier vil ha ansvaret for faglig kompetanse og sikkerhet. Drosjevirksomhet er utsatt for store svingninger fra dag til dag og på de forskjellige tidene av døgnet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser er svært dårlig tilpasset dette.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre eller gi et tillegg til forskrift om persontransport med motorvogn utenfor rute av 10. juni 1977 nr. 8 nr. 56, slik at det gjøres uttrykkelig klart at det er tillatt for drosjeeiere å benytte seg av selvstendig næringsdrivende sjåfører i sin virksomhet. »