| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Arvid Falch, viser til at forslaget er oversendt Finansdepartementet til uttalelse. Departementets svarbrev 3. april 2001 er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget i
statsbudsjettet for 1999 vedtok at etterskuddsskatten i sin helhet skulle
tilfalle staten og at kommunesektoren skulle få dette kompensert ved økt
skatt fra forskuddspliktige.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at i tillegg til kompensasjon gjennom økt personskatt, er Oslo delvis kompensert gjennom økt hovedstadstillegg, kraftkommuner er kompensert gjennom økt naturressursskatt, mens andre er kompensert gjennom skjønn.
Flertallet viser til at det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin rapport fra mars 2000 har pekt på at omgjøringen av kommunal selskapsskatt til skatt på personlige skatteytere fra 1999 har bidratt til en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene.
Flertallet vil også gjøre oppmerksom på at bare om lag 15 % av selskapsskatten tidligere tilfalt kommunene og om lag 9 % tilfalt fylkeskommunene, mens resten tilfalt staten.
Flertallet viser til at Stortinget for ett år siden ba om at konsekvensene av overgang til statlig selskapsskatt skulle evalueres etter at ordningen hadde virket noen år. Statlig selskapsskatt har nå virket fra 1999 og flertallet ber om at Regjeringen følger opp den vedtatte evaluering.
Flertallet har merket seg at det er
både fordeler og ulemper ved igjen å gjøre selskapsskatten kommunal, men at
den viktigste grunnen for at det var flertall i Stortinget for at
selskapsskatten skulle gjøres statlig var at det førte til en jevnere
inntektsfordeling mellom kommunene.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at selskapsskatten blei gjort statleg på grunn av at
skatten kunne gi uheldige fordelingsverknadar då den først og fremst kom
kommunar med konsern-hovudkvarter til gode. Skatteinngangen varierte
dessutan mykje frå år til år, og gjorde det vanskeleg for kommunane å
berekne kva inntekter dei hadde til disposisjon.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet ser at
omlegginga kan ha som effekt ei forskyving frå tilrettelegging for bedrifter
til tilrettelegging til bustadbygging, som og medfører økt pendling. Desse
medlemene ber difor Regjeringa om å kome med ei vurdering av kva
konsekvensar bortfallet av selskapsskatten har medført for kommunane, med
sikte på å finne fram til ordningar som kan skape skattemessige fordelar for
næringsetablering i kommunane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arvid Falch, mener at det kan være behov for å legge til rette for at næringslivet får rammebetingelser som gjør det attraktivt å etablere seg i kommunene, men mener at det kan gjøres på andre måter enn gjennom selskapsskatten.
Disse medlemmer viser til at hvis selskapsskatten skal gjøres kommunal, vil det medføre et betydelig merarbeid ved likningen, både for de skattepliktige selskapene og for likningsetaten. Opphevelsen av kommunal selskapsskatt innebar betydelige forenklinger.
Disse medlemmer viser til at det er
vedtatt å evaluere dagens ordning og vil på denne bakgrunn ikke gå inn for
Dok.nr.8:88
(2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at da selskapsskatten ble gjort til en ren statlig skatt mistet kommunene viktige incitamenter for å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Det innebærer en trussel mot den fremtidige verdiskapningen når kommunene får lite direkte økonomisk igjen for å legge til rette for næringslivsvirksomhet. Når kommunene har svake incentiver for å legge til rette næringsvirksomhet vil det kunne bidra til å svekke hele næringsutviklingen i Norge, fordi kommunene som har det primære ansvaret for arealplanlegging i mindre grad vil ha egne motiver for å tilrettelegge for arbeidsplasser og næringsutvikling.
Disse medlemmer vil understreke at de fleste kommuner i dag inngår i et arbeidsmarked som strekker seg ut over egen kommune. Svært få kommuner er så geografisk avgrenset at arbeidsmarkedet for kommunenes innbyggere kun finnes innenfor kommunens grenser. Næringsvirksomhet bringer med seg større behov for tilrettelegging av spesielle trafikkløsninger, legger beslag på arealer og på enkelte virksomheter virker forurensende på lokale områder rundt. I områder med et stort felles arbeidsmarked vil interessen for å legge arealer til rette for denne type næringsvirksomhet avta.
Disse medlemmer vil vise til Innst.S.nr.286 (1995-1996) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre i forbindelse med behandling av inntektsutjevningssystemet skriver:
| « Det viktigste er at disse endringene stimulerer kommunene til å legge til rette for lokalt næringsliv for der igjennom å skape større trygghet for fremtidige inntekter. En betydelig svakhet ved dagens inntektssystem har vært at vellykkede inntektsfremmende investeringer fra en kommunes side, ikke har vært det samme som økt kommunal handlefrihet. » |
I samme innstilling skriver medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
| « Vi kan trygt gå inn for at kommunene selv må få beholde en større del av økningene i skatteinntektene, i det dette vil være et viktig incitament for kommunene til å delta i aktiv næringsutvikling, eller på andre måter bedre sitt eget skattegrunnlag. » |
Disse medlemmer synes det er beklagelig at et flertall på Stortinget ser ut til å tillegge fordelingseffektene mellom kommunene så stor vekt at man samtidig undergraver både den lokale forankring av skattetyper og næringsutviklingen generelt.
Disse medlemmer vil peke på at mange kommuner har betydelige næringsinntekter - som for eksempel eierinntekter ved kraftproduksjon - som er minst like store som selskapsskatten.
Disse medlemmer vil påpeke at ved en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt må systemet utformes slik at hele skatten ikke bare tilfaller de kommunene som har konsernhovedkvarteret. Det må utarbeides fordelingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn tidligere. Et slikt kriteriesystem må ta utgangspunkt i konstaterte overskudd og ikke påvirke regnskapsmessige disposisjoner.
Disse medlemmer mener at kommunal selskapsskatt vil sikre redusert overføringsavhengighet og høyere lokal finansiering av kommunens inntekter. Det vil bidra til økt selvstendighet i kommunene og styrking av lokaldemokratiet.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
ordningen med at deler av selskapsskatten tilfaller kommuner og
fylkeskommuner. »
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet ber i samband med merknadene sine ovanfor og om at det blir tilrettelagt for gjeninnføring av selskapskatten under føresetnad av at den blir gjort produksjonsstadbunden.