| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L Stang, viser til at proposisjonen er et svar på Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.144 (1999-2000). Komiteen har merket seg at departementet fortsatt har prinsipielle innvendinger mot å lage nye særordninger, i dette tilfellet ved å gi erstatning til norske statsborgere som ble satt under forskjellige former for internering i Japan eller japansk okkuperte områder under 2. verdenskrig. Komiteen er tilfreds med at departementet allikevel foreslår en erstatningsordning, og vil understreke at de umenneskelige forholdene fangene levde under verken kan eller må undervurderes eller underlegges en individuell vurdering. Komiteen støtter derfor forslaget om at erstatningene standardiseres, at det ikke stilles store krav til dokumentasjon, at erstatningene ikke skal beskattes og at mulig tidligere mottatte erstatnings- eller trygdeordninger ikke skal føre til fratrekk i erstatningene.
Komiteen har merket seg at også andre land som hadde statsborgere i fangenskap i Japan har kommet frem til ulike erstatningsordninger. Komiteen forutsetter at departementet har tatt for seg de land som er relevante å sammenligne med i forhold til de norske fangene. Komiteen er tilfreds med at både Norge og flere andre land på den måten tar på seg et ansvar overfor sine borgere for den fredsslutningen de allierte gjorde med Japan 8. september 1951.
Komiteen viser også til at mange, særlig misjonærfamilier, ikke umiddelbart vendte tilbake til Norge etter krigen og derfor ikke har søkt om krigspensjon. Komiteen viser til at det fortsatt er mulig å søke om slik pensjon, og ber Regjeringen opplyse også om dette ved kunngjøringen av erstatningsordningene.
Komiteen er enig med departementet i at erstatningen gis til norske fanger i Japan og japansk-okkuperte områder under 2. verdenskrig og at fangene tilkjennes en ex-gratia utbetaling på kr 100.000. Komiteen foreslår at etterlatte ektefelle og etterlatte barn av avdøde tidligere fanger skal være berettiget til å tre inn i avdødes krav etter vanlige arverettsregler. Komiteen vil understreke at Norge med dette gir uttrykk for medfølelse med de som satt i fangenskap, og verdsetter den innsatsen de gjorde under ytterst vanskelige forhold i en krig de selv på ingen måte hadde noen skyld eller delaktighet i. Komiteen er oppmerksom på de store lidelser mange av fangene og deres etterlatte har fått i ettertid.
Komiteen legger til grunn at departementet kan utbetale erstatninger innenfor en ramme på 35 mill. kroner i 2001, og prioritere de søkerne som selv satt i fangenskap. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2002 med forslag til økt bevilgning knyttet opp til at etterlatte skal kunne få erstatning.