| |
Jeg viser til brev av 04.05.01 vedrørende forslag om samordning av ressurser til styrking av norsk matvaresikkerhet og utviklingen av norske konkurransedyktige landbruksprodukter av høy kvalitet.
I forslaget til stortingsrepresentantene Terje Johansen og Leif Helge Kongshaug er det satt et kritisk lys på utviklingen av norsk matkultur, og hvor de mener at framtiden for norsk matproduksjon i stor grad ligger i forbrukernes økende etterspørsel etter trygge kvalitetsprodukter med særpreg. For å oppnå dette peker de på behovet for å samordne virkemidlene innenfor sektoren, både innenfor forvaltning, forretningsutvikling og forskning. Dette vil medføre at involverte aktører kan samles om en felles strategi for å bedre norsk matvaresikkerhet, og å produsere kvalitetsprodukter for betalingsvillige nisjer i markedet. Det er i brevet spesielt pekt på rollene til Norsk Gardsmat, Godt Norsk og Opplysningskontorene.
I forbindelse med etableringen av verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon ble også aktørene/programmene innenfor Konkurransestrategier for norsk mat en del av dette programmet. Hovedformålet med verdiskapingsprogrammet er å bidra til høyere verdiskaping både innenfor primærproduksjon og foredling, og hvor hovedstrategien i programmets først fase, til og med 2002 er som følgende:
| « Verdiskapingsprogrammet skal legge til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spesialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder med høy betalingsvillighet og som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene. » |
Dette har medført at programmene innenfor Konkurransestrategier for norsk mat skal tilpasses verdiskapingsprogrammets strategi, samtidig som legges opp til en evaluering av konkurransestrategiene i forkant av jordbruksoppgjøret i 2002.
Med denne satsingen legger Regjeringen til grunn at virkemiddelapparat bør ha en felles forståelse og strategi for hvordan den norske landbruksproduksjonen i større grad kan gjøres konkurransedyktig med utgangspunkt i en differensiert markedsstrategi, og hvor den ene hovedretningen har sitt konkurransefortrinn i norsk matvaresikkerhet, særpreg og høy kvalitet.
Stiftelsen Godt Norsk er en av aktørene i Konkurransestrategier for norsk mat, og vil i denne forbindelse også ta på seg oppgaven med å forvalte en norsk merkeordning for landbruksprodukter, basert på geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart, jf Ot.prp.nr.85 (2000-2001). Det tas sikte på at dette arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, og hvor de vil få ansvaret for å fastsette forskrifter på området.
Norsk Gardsmat var i oppstartsfasen en del av Konkurransestrategier for norsk mat, og hvor formålet var å tilføre forbrukerne en tilleggsverdi gjennom deres opplevelse av at maten er naturlig og ekte, samt å gi maten en nærhet til stedet hvor den er produsert. Etter etableringen gikk Norsk Gardsmat over til å bli en medlemsstyrt organisasjon av Norske bønder som produserer og selger egenproduserte matvarer, og hvor medlemstallet nå er på over 210 produsenter.
Opplysningskontorene finansieres med unntak av melkesektoren, med omsetningsmidler bevilget av Omsetningsrådet. Det ble i forkant av jordbruksforhandlingen i 1998 foretatt vurderinger vedrørende en koordinering av disse, og da også i forhold til andre aktører innen Konkurransestrategier for norsk mat. I dette arbeidet var en av hovedutfordringer de forskjellige aktørenes finansieringskilder.
Jeg ser imidlertid de positive synergieffektene av en samordning av ressursene til de ulike aktørene i arbeidet med å styrke satsingen på trygg norsk mat med særpreg og høy kvalitet. Dette vil være et av de områdene som kontinuerlig vil bli vurdert i forbindelse med den videre utviklingen av en mer konkurransedyktig norsk matproduksjon.