| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund
Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja
Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T
Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, viser til at Sosial- og helsedepartementet i rundskriv
til kommunene har gitt statlige veiledende retningslinjer for utmåling av
stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Rundskrivet gir også en
klargjøring av forholdet mellom økonomisk sosialhjelp, barnetrygd og
kontantstøtte, ved at kommunene oppfordres til å regne barnetrygd og
kontantstøtte som inntekt ved vurdering av behovet for økonomisk stønad.
Videre viser komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Fremskrittspartiet, til at engangsstønad ved fødsel er ment å dekke utgifter
til livsopphold i denne situasjonen, og at prinsippet om at den som mottar
fulle løpende trygdeytelser til livsopphold, ikke har krav på sosial stønad
til samme formål. Flertallet understreker imidlertid at det samtidig skal
tas hensyn til mottakerens spesielle utgifter ved utmålingen.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, har merket seg at de nye retningslinjene i departementets
rundskriv til kommunene legger spesiell vekt på at barn skal ha en så normal
oppvekst som mulig ved utmåling av stønad til barnefamilier. Dette
flertallet har også merket seg at departementet i et rundskriv til kommunene
i 1998 ga klare signaler om at utgifter til barns fritidsaktiviteter,
fritidsutstyr, utgifter tilknyttet høytids- og merkedager m.v. skal kunne
vurderes som nødvendig for livsoppholdet. Dette flertallet viser også til
at det etter barnevernloven og som ledd i forebyggende barnevernsarbeid kan
ytes hjelp til barn i form av økonomisk støtte til for eksempel ferie og
fritidsaktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, vil
bemerke at barnetrygden er en generell ordning som går uavkortet til alle
barnefamilier, mens den økonomiske sosialhjelpen er behovsprøvd. Dette
innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av husholdningens
økonomiske situasjon, både inntekter og utgifter, i forbindelse med utmåling
av stønad. Flertallet mener at dette tilsier at barnetrygden må regnes med
ved vurdering av hjelpebehovet, samtidig som utgifter til barn skal gjøres
til gjenstand for en konkret vurdering.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener videre at en praksis med å
holde kontantstøtten utenfor ved vurdering av hjelpebehov bryter med de
grunnleggende prinsippene om sosialhjelpen som en subsidiær og behovsprøvd
ytelse. Dette flertallet legger vekt på at sosialhjelpen fortsatt skal være
et nedre økonomisk sikkerhetsnett og vil således ikke endre på disse
prinsippene. Dette flertallet mener at det ved å holde kontantstøtten
utenfor kan oppstå urimelige forskjeller mellom ellers like grupper. Dette
flertallet vil også peke på at en slik praksis kan få uheldige virkninger
ved at noen familier vil kunne oppnå en vesentlig bedre økonomi enn det de
kan få gjennom inntektsbringende arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at barns fattigdom er et offentlig ansvar. Flertallet og Regjeringen tar ikke dette ansvaret. På tross av kunnskap om realitetene har de ingen konkrete nye tiltak som kan bedre den akutte situasjonen for de fattigste barnefamiliene.
Dette medlem vil påpeke mangelen på prinsipiell avklaring fra Regjeringen og flertallet på hvorfor noen allmenne ytelser som gis til alle uten behovsprøving, i praksis avkortes og behovsprøves bare for de aller fattigste. Barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved nedkomst er ordninger som er ment å gå til å forsørge barn uten behovsprøving eller skattlegging. Uansett hvor rik du er, får du pengene uavkortet, bare sosialhjelpsmottakere blir behovsprøvd. Dette forsterker skeivfordelingen og rammer barn i fattige familier.
Dette medlem påpeker at flertallet verken er villig til å se de uakseptable virkningene dette får for de fattigste familiene, eller at det er et uakseptabelt prinsipp å ha brede generelle ordninger som overfører store pengesummer til alle barnefamilier unntatt de fattigste. Dette medlem vil påpeke at flertallets argumenter om at sosialhjelpen skal være et nedre sikkerhetsnett der alle inntektsmuligheter skal være utprøvd, viser en politikk preget av en moraliserende holdning til sosialnød og en tro på at dårlige ordninger er et mål i seg selv fordi en antar at det får folk til å komme ut av vanskelighetene raskere. Dette medlem vil hevde det i de fleste tilfeller er motsatt, og at politikken må innrettes slik at ordningene er gode nok til ikke å ta motet, framtidshåpet og verdigheten fra folk. Dette medlem vil vise til at å fjerne avkortingen for barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel vil gi flere tusen kroner rett til de fattigste barnefamiliene. Det vil ikke være noen særfordel for dem, bare likebehandling i forhold til alle andre som får pengene uavkortet. Det er et tiltak som vil virke umiddelbart, og det vil hjelpe de aller fattigste.
Dette medlem vil påpeke at det kan
være saklige argumenter for behandle kontantstøtten annerledes enn andre
støtteordninger. Dette kommer av at familier belønnes for å holde barna
borte fra barnehagen. Dette er en uakseptabel kobling som må fjernes.
Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti er imot ordningen med
kontantstøtte, men så lenge den eksisterer, må også den behandles slik at
også de fattigste får de samme ytelsene som alle andre.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener at full
barnehagedekning og rimelige barnehagepriser er et viktig virkemiddel for å
bekjempe fattigdom. Flertallet vil derfor prioritere dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om individuell
rett til barnehageplass og maksimalsatser på foreldrebetaling fremmet i
Dok.nr.8:62
(2000-2001).
Komiteen viser til at opplæringsloven slår fast at grunnskolen skal være gratis, og at skolen skal holde elevene med lære- og lesebøker, skrive- og tegnemateriell og annet undervisningsmateriell.
Komiteen vil bemerke at prinsippet om
gratis grunnskoleopplæring blant annet innebærer at elevene ikke skal betale
for undervisning i forbindelse med leirskoleopphold.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at kommunene kan ta
betaling for reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig
leirskoleopphold, men at leirskoleoppholdet må ha en økonomisk ramme som
gjør at alle elever som ønsker å delta, faktisk får denne muligheten.
Flertallet vil påpeke betydningen av at foreldrene og elevene ikke blir
utsatt for økonomisk press, og at de som av ulike grunner ikke ønsker å
delta på leirskoleopphold, får et annet tilbud om grunnskoleopplæring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at skolen skal være gratis. Slik er det ikke nå. Alle barn er tjent med at skolen er mangfoldig, utfordrende og gir god kunnskap og opplevelser. Ingen er mer avhengig av å være med på alt skolen kan tilby dem, enn de som har lite penger hjemme. Ingen er tjent med en fattigslig skole, og ingen er tjent med at den praktiske løsningen på privat fattigdom er at aktivitet i skolen kuttes ut, og at for eksempel turer blir avlyst. Barn fra fattige familier skal ikke måtte velge alternativ aktivitet på skolen på grunn av dårlig privatøkonomi.
Disse medlemmer hevder at denne
situasjonen ikke kan fortsette. På tross av bred enighet om at skolen skal
være gratis, kreves det inn egenandeler hver dag i norske skoler. En
ordning med å få dekket slike utgifter som sosialhjelp er ikke
tilfredsstillende og bryter med prinsippet om gratis skole.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener derfor at Regjeringen må komme med en tilleggsbevilgning
for å dekke slike utgifter for 2001, og Sosialistisk Venstreparti vil fremme
forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg må dette slås fast
som et prinsipp og følges opp med årlige bevilgninger til kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet, er opptatt av at alle barn i Norge skal ha det bra, og at
ingen skal måtte leve i fattigdom, og flertallet mener derfor at
sosialhjelpen må være den økonomiske ordningen som skal virke når ingen av
de mange andre økonomiske ordninger er tilstrekkelig. Flertallet
understreker at rundskriv vedrørende sosialhjelp vektlegger at det skal tas
hensyn til at barn skal ha en så normal oppvekst som mulig, og at barn skal
få anledning til å delta i vanlige fritidsaktiviteter. Flertallet mener at
vanlige skoleaktiviteter som leirskole, ikke bør medføre egenandeler.
Komiteen mener at lokal kompetent
hjelp med fokus på barn er aller viktigst, og at hjelp settes inn på en slik
måte at barna får den hjelp de trenger, for å kunne ta del i samfunnet på
lik linje med andre barn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at en generell minstesats ikke gir noe bedre signal om individuell oppfølging enn veiledende normer, og viser til at et flertall i Stortinget sluttet seg til innføring av statlig veiledende norm ved behandlingen av Utjamningsmeldinga så sent som i juni 2000.
Flertallet har registrert at flerbarnsprofilen i barnetrygden er bygget ned siden 1999, og viser til at begrunnelsen har vært at utgiftsprofilen i familier med flere barn ikke samsvarer med nummer i søskenflokken. Dette var også begrunnelsen for å avvikle høyere sats fra og med tredje barn ved vedtakelse av statsbudsjettet for 2001. Flertallet viser videre til at Stortinget vil behandle odelstingsproposisjon med helhetlig forslag til ny, tidsmessig barnetrygdlovgivning senere i 2001.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til behandlingen av Utjamningsmeldinga hvor et enstemmig storting tok til
orde for å avvikle bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier.
Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen arbeider med å redusere
bruken av hospits som boligtilbud, spesielt for barnefamilier, men disse
medlemmer innser at dette også er en praktisk utfordring som det
nødvendigvis må ta noe tid å gjennomføre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at ifølge Statistisk sentralbyrå vil økt barnetrygd for tredje eller flere barn treffe veldig godt i forhold til de fattige familiene. Av en rekke ulike tiltak som kan tenkes overfor barnefamiliene når det gjelder direkte støtte eller skattereduksjoner, er det dette tiltaket som mest vil bedre fordelinga mellom fattige og rike familier. Den samme undersøkelsen fra SSB (gjengitt i ØA 9/2000) viser for øvrig at mens økt barnetrygd for tredje eller flere barn er det tiltaket som mest kan øke likhetsgraden mellom husholdningene, vil reduksjon i indirekte skatter (f.eks. moms) ha en svakere fordelingseffekt. Reduksjon i bensinavgift, inntektsskatt, formueskatt og toppskatt, særlig reduksjon i toppskatt, vil ha motsatt effekt. Disse tiltakene vil forverre fordelinga mellom fattige og rike husholdninger.
Dette medlem vil derfor opprettholde
forslaget om økt barnetrygd til tredje og fjerde barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at kontantstøtten har
som formål å gi småbarnsforeldre bedre økonomi slik at den får mer tid til
omsorg for egne barn og gi større valgfrihet når det gjelder
omsorgsløsninger.
For å gjøre denne valgfriheten reell
for alle, mener komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Høyre at
kommunen bør holde kontantstøtten utenfor inntektsgrunnlaget ved utmåling av
økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer vil vise til at evalueringen av
kontantstøtten har vist at kontantstøtten har hatt en inntektsutjevnende
effekt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sentrumsregjeringen tok initiativ til å utarbeide Ujamningsmeldingen ( St.meld. nr. 50 (1998-1999). Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har berørt mange av tiltakene i Utjamningsmeldingen i sitt Langtidsprogram for 2002-2005, men registrerer at Regjeringen ikke har lagt fram en forpliktende handlingsplan så langt. Mange av tiltakene i meldingen vil bidra til å redusere forskjellene i levestandard mellom ulike grupper i samfunnet og bedre økonomien og levestandarden til de mest vanskeligstilte.
Disse medlemmer vil peke på at det har vært uro rundt størrelsen på de rettledende statlige normene for sosialhjelp. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at det legges vekt på at også barn i familier som mottar sosialhjelp, får anledning til å ha en aktiv fritid og delta i samfunnet på lik linje med andre barn.
Disse medlemmer vil videre peke på at høye utleiepriser på boliger er et problem for mange familier som mottar sosialhjelp. Leieprisene er ofte lang høyere enn de sosialkontoret vil godkjenne. Dette gjør det vanskelig å få tak i bolig og fører til at familiene må bruke av beløpet beregnet til livsopphold til bolig eller man må bo i en meget dårlig bolig. Disse medlemmer finner dette meget uheldig da det ikke minst rammer barna i familien. Disse medlemmer vil understreke det ansvar kommunene har for å skaffe disse familiene en egnet bolig og viser blant annet til tilskudds- og låneordningene i Husbanken. Disse medlemmer synes det er betenkelig at stadig flere kommuner selger sine boliger, samtidig som man vet at mange trenger hjelp til å få en bolig. Disse medlemmer mener det er behov for å se på muligheter for å bedre bostøttereglene for barnefamiliene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Langtidsprogrammet 2002-2005 der Regjeringen uttrykker bekymring for de
enslige forsørgere som på grunn av endret regelverk mister retten til
overgangsstønad. Disse medlemmer ser grunn til å minne om at
Arbeiderpartiet avviste forslag fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti i Velferdsmeldingen om nødvendige endringer for
enslige forsørgere blant annet i overgangsstønaden, som ville motvirket de
negative utslagene som Regjeringen peker på i sitt langtidsprogram.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har fulgt opp
forslaget i Utjamningsmeldingen og tatt initiativ til en sterkere normering
av sosialhjelpen ved å innføre rettledende statlige normer for utmåling av
økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over det lave
nivået Regjeringen har lagt seg på i anbefalingene til størrelsen på
økonomisk sosialhjelp, og særlig til barnefamiliene. Disse medlemmer mener
at Regjeringen burde ha fulgt SIFOs vurderingsgrunnlag og satser som
grunnlag for beregning av den økonomiske sosialhjelpen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
barnetrygden er en generell ordning som går uavkortet til alle
barnefamilier, mens den økonomiske sosialhjelpen er behovsprøvd. Alle andre
typer barnefamilier får beholde barnetrygden som en merytelse for kostnadene
ved det å ha barn. Disse medlemmer vil peke på at den fordelingspolitiske
virkningen som barnetrygden gir, blir fratatt barnefamilier som er avhengig
av sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
mener at det beste alternativet er at barnetrygden ikke regnes med i
inntektsgrunnlaget for sosialstønaden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at det må beregnes et tillegg i livsoppholdsnormen for hvert enkelt barn i en barnefamilie som mottar økonomisk sosialhjelp, uavhengig av barnetrygdytelsen.
Disse medlemmer vil påpeke at
Regjeringen har lagt seg på et altfor lavt nivå når det gjelder utgifter til
livsopphold for barn i form av barnetillegg i sosialhjelpen. Disse
medlemmer er særlig bekymret over dette, fordi denne gruppen er en stor del
av de barna som lever i fattigdom i Norge i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
henstille til Regjeringen å revurdere satsene til sosialhjelp når det
gjelder forsørgertillegget for barn, og fortrinnsvis holde barnetrygden
utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelpsstønad. Dette medlem ser det
som en investering i framtiden for å unngå at barn som vokser opp med
foreldre med lav inntekt over lang tid, selv skal få problemer på grunn av
dårlig foreldreøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er ett
tiltak ved siden av sosialhjelpsnormen som kan gi bedre økonomi til en del
økonomisk vanskeligstilte familier. Disse medlemmer viser til at en del
uføre, særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar for barn, har
økonomiske problemer, og mottar sosialhjelp over lang tid i tillegg til
pensjonen. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å øke det
inntektsprøvede barnetillegget til alders- og uførepensjonister med svak
økonomi og forsørgeransvar for barn allerede i budsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør der disse medlemmer som regel foreslår en økning av grunnbeløpet (G) som er i tråd med kostnads- og lønnsutviklingen ellers i samfunnet, og som er høyere enn det flertallet går inn for.
Disse medlemmer vil påpeke at fullt
forsørgingstillegg for barn under 18 år utgjør 30 % av grunnbeløpet. En
utvikling av grunnbeløpet i tråd med disse medlemmers forslag ville føre til
en bedre situasjon for barnefamilier der forsørger er ufør eller
alderspensjonist i folketrygden, noe disse medlemmer mener er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at all undervisning i skolen skal være gratis, og mener derfor at all aktivitet i skoletiden skal være gratis uten noen former for egenbetaling, enten det gjelder temadager, kulturtilbud eller lignende.
Disse medlemmer vil peke på at formålet med engangsstønaden er å gi støtte til de økonomiske utgifter som de som er knyttet til fødsel. Stønaden gis til de som ikke har rett til fødselspenger. Disse medlemmer mener det blir galt at engangsstønaden skal dekke utgifter til livsopphold, men at den skal dekke de merkostnader det medfører å få barn.
Disse medlemmer vil vise til undersøkelsen Sosial Puls 2001 som ECON gjennomførte for Norges Røde Kors. Den viser at fattigdom ikke er tilfeldig. Den viser at fattigdom er mest utbredt blant unge enslige, småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Det er relativt flere fattige i de store byene enn på mindre plasser og blant de som er utenfor arbeidsmarkedet. Mange fattige barn bor sammen med enslige forsørgere, og de bor oftere enn andre barn i familier hvor minst en forelder ikke arbeider. 44 % av flyktningebarna bor i familier som er helt eller delvis avhengig av sosialhjelp, mens det samme er tilfelle for 10 % av norske barn. Det finnes også barn som bor sammen med bostedsløse foreldre.
Disse medlemmer mener at det er uakseptabelt at barnefamilier ikke har en egen bolig, og mener at hospits ikke er egnet bolig for barnefamilier. Disse medlemmer vil vise til at kommunene har ansvar for å skaffe til veie boliger for disse familiene.
Disse medlemmer er bekymret for de konsekvenser som endringene i regelverket for overgangsstønaden påfører mange barnefamilier. Spesielt vil disse medlemmer peke på at reduksjon av antall år man kan motta overgangsstønad, i kombinasjon med barnets alder gjør det langt vanskeligere for enslige forsørgere å kombinere arbeid og trygd, et prinsipp som tilstrebes i andre sammenhenger. Disse medlemmer vil vise til at dette særlig vil ramme de som blir alene med barn ved et samlivsbrudd. Disse medlemmer vil vise til at bakgrunnen for endringen var å innføre « arbeidslinjen » overfor en ny gruppe. Disse medlemmer er imidlertid redd for at endringen vil føre til en « sosialhjelpslinje ».
Disse medlemmer vil vise til at Velferdsmeldingen viste at i gjennomsnitt fikk mottakere av overgangsstønad slik stønad i 3 år, og bare 12 % mottar stønad i mer enn 5 år. Disse medlemmer vil peke på at dette viser at de aller fleste starter å arbeide så snart det er mulig. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha en utdannelse for å kunne være sikret arbeid og mener overgangsstønaden i dag ikke er fleksibel nok. Disse medlemmer mener blant annet at kravet til nødvendig utdanning for rett til utdanningsstønad må liberaliseres, slik at enslige forsørgere gis mulighet til å sikre seg fullverdig kompetanse utover videregående skole.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme en
handlingsplan for å bedre levekårene blant fattige barnefamilier. »
« Stortinget ber Regjeringen øke det
inntekstprøvede barnetillegget til alders- og uførepensjonister med
forsørgeransvar for barn i statsbudsjettet for 2002. »
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
ikke først og fremst opptatt av å holde kontantstøtten utenfor ved vurdering
av økonomisk hjelpebehov fordi det bryter med de grunnleggende prinsippene
om sosialhjelpen som en subsidiær og behovsprøvd ytelse slik Regjeringen
begrunner sitt standpunkt. Strengt tatt har kontantstøtten ingenting med
livsopphold å gjøre, men er en støtteordning som er ment å gi frihet til
valg av omsorgsform for barn mellom 1 og 3 år. Isolert sett er det etter
dette medlems mening riktigst også å holde kontantstøtten utenfor beregning
av stønad til livsopphold, men dette medlem mener at det er særlig viktig
for barn i familier som hovedsakelig har sin inntekt i form av sosialhjelp,
å gå i barnehagen. Dette medlem mener derfor at gratis og/eller billige
barnehageplasser er viktig for den sosiale og relasjonelle utviklingen hos
barn som har foreldre som er uten arbeid og uten annen inntekt enn
sosialstønad over lengre tid. Dette medlem mener også at den sosiale
kontakten i barnehagen ved henting og bringing kan skape viktige sosiale
tilknytningspunkter for den voksne. Samlet sett går derfor dette medlem
imot å holde kontantstøtten utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk
sosialhjelp, fordi kontantstøtten kan bli et nødvendig grunnlag for
livsopphold for enkelte, særlig også fordi det ikke alltid er tilbud om
billige eller gratis barnehageplasser til alle som trenger det.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti påpeker at veiledende nasjonale normer for sosialhjelp ikke vil
sikre at barnefamilier med dårlig råd får det bedre. Kommunene er ikke
forpliktet til å følge normen, og Regjeringen vil ikke bidra med penger til
å sette kommunene i stand til å øke satsene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
kommunesektoren gjennom flere år har akkumulerte underskudd på flere titalls
milliarder. Gapet mellom pålagte oppgaver og økonomi øker. Økte rammer til
kommunen i årets budsjett er på forhånd spist opp av pålegg og reformer, og
gir ikke nok rom for satsing på økte sosialhjelpssatser til de fattigste.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil vise til at flere kommuner har satt satsene ned. Reglene
kan få svært dramatiske konsekvenser for de barnefamiliene som har behov for
hjelp. Det er derfor nødvendig å innføre en fast minstenorm ingen kan gå
under. Normen for sosialhjelp må bli slik at det går an å leve av den.
Staten må finansiere dette løftet for de fattigste.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at under behandlinga av Utjamningsmeldinga ba et enstemmig storting Regjeringen medvirke til at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier opphører. I Langtidsmeldingen har Regjeringen gått vekk fra dette pålegget og sier at « Regjeringen vil arbeide for å redusere bruken av hospits, særlig til barnefamilier ».
Disse medlemmer vil hevde at dette er
uakseptabelt. Hospits er totalt uegnet som bolig for barnefamilier. Bruk
av hospits til barnefamilier er offentlig barnemishandling og må opphøre
straks. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er fordelingspolitikken som viser et samfunns menneskesyn. Disse medlemmer kjemper for et solidarisk samfunn, der de økonomiske forskjellene mellom folk er små og alle har muligheten til et godt liv. Norge er i dag et av verdens rikeste land. På tross av det vokser mange tusen barn opp i fattigdom. Barnefattigdom er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår tid. Vi står overfor valg som til sjuende og sist dreier seg om ideologi og holdninger. Barn er den viktigste ressursen vi har i dette samfunnet. At barn må leve i fattigdom i dagens Norge, er etisk uakseptabelt og en enorm sløsing med samfunnets ressurser. Pågangsmot og livslyst ødelegges, og mange barn føler at de har veldig lite å se fram til. Disse medlemmer vil påpeke at på lang sikt kan en mykere arbeidslinje, en sosial boligpolitikk, en fornyelse av hjelpe- og stønadsordninger og lavere skatter for lavinntektsgruppene avskaffe fattigdommen. På kort sikt må det settes inn akuttiltak, spesielt for fattige barnefamilier.
Disse medlemmer vil påpeke at
Regjeringens skisserte tiltak i Langtidsmeldingen og i andre forslag på
langt nær er gode nok, og akutte hjelpetiltak mangler helt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde forslagene om akutte tiltak rettet direkte mot målgruppa fattige barnefamilier og direkte mot de økonomiske årsakene til at barn blir utestengt fra sosiale fellesskap i skole og fritidsaktiviteter.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fra og med
1. juli 2001 endre retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold
slik at barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ikke regnes ved inntekten
med i beregningen av sosialhjelpen. »
« Stortinget ber Regjeringen innføre
forpliktende minimumssatser for sosialhjelp slik at alle elementer i SIFOs
satser blir inkludert. »
« Stortinget ber Regjeringen i legge inn
full kompensasjon til kommunene for økte utgifter til endringene i
regelverket om sosialhjelp påløpt i 2001 og kommende år, i statsbudsjettet
for 2002. »
« Stortinget ber Regjeringen sørge for å
etablere et lov- og regelverk som gjør grunnskolen gratis. »
« Stortinget ber Regjeringen øke
barnetrygden fra og med tredje barn. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at bruk av hospits som boligløsning for barnefamilier opphører straks. »