Innst.S.nr.301 (2000-2001)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I Alvheim og Harald T Nesvik om etablering av nye sengeplasser ved medisinske avdelinger i norske sykehus

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at korridorpasienter er et problem ved de fleste av landets sykehus, og særlig ved de medisinske avdelingene. I tillegg til den belastning det er for pasientene å ligge på sykehuskorridorene, medfører det store omfanget av korridorpasienter også økt fare for bl.a feilbehandling og uhell, og generelt dårligere kvalitet på behandlings- og pleietilbudet.

       Komiteen viser til at det i dag er fylkeskommunen som sykehuseier som har ansvaret for å sørge for at tilbudet som gis, er forsvarlig. Det vises til behandlingen av Ot.prp.nr.66 (2000-2001) om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten og fristilling av sykehusene som selvstendige rettssubjekter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til helseministerens vurdering i brev til sosialkomiteen, datert 11. mai 2001, om at en slik organisering av spesialisthelsetjenesten gir bedre virkemidler for å løse problemene knyttet til korridorpasientene gjennom bedre utnyttelse av ledig kapasitet og en bedre og mer effektiv arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehusene enn hva som er tilfellet i dag.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er to trender som påvirker antallet inneliggende pasienter ved sykehusene. På den ene siden trekker den økende andelen eldre i befolkningen i retning av et økt press på de medisinske avdelingene. På den andre siden blir dagkirurgi og poliklinikk brukt i økende grad, slik at en rekke inngrep kan gjøres raskere og mer effektivt enn tidligere.

       Dette flertallet understreker at sykehusene må vise fleksibilitet mellom avdelingene. Når pågang og dekning varierer mellom avdelingene i løpet av året, må ressursene utnyttes slik at avdelinger som opplever press og overdekning, må kunne bruke senger som står tomme på andre avdelinger. Dette flertallet mener planer for utbygging av nye sykehus og ombygging av eksisterende sykehus må legge til rette for en slik fleksibilitet.

       Dette flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

       Dette flertallet har merket seg en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 22, 2000 « Hvorfor har vi korridorpasienter? » av fylkeslege Bjørn Inge Larsen, Per Skretting og Tove Farstad i Statens helsetilsyn, som viser til at årsakene til korridorpasientproblemet blant annet kan tyde på svikt i styringssystemene for helsetjenesten. Det vises til at avdelingsledelsen ved norske indremedisinske avdelinger har tro på at tilpassede sykehjemsplasser i kommunehelsetjenesten både kan redusere antall innleggelser og gjøre pasientene tidligere utskrivningsklare.

       Komiteen har merket seg at det i artikkelen videre vises til at sykestuene i Finnmark er et eksempel på at en « halvannenlinjetjeneste » kan avlaste sykehusene. I en doktoravhandling konkluderer Ivar Aarås med at sykestuer reduserer bruken av sykehus på grunn av både lavere innleggelseshyppighet og redusert liggetid i sykehus, og at både utredning og behandling er fullt ut forsvarlig. Komiteen mener at økt bruk av sykehjem og sykestuer vil kunne avlaste sykehusene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at personer med kroniske lidelser utgjør en stor andel av innlagte pasienter med indremedisinske lidelser, og at bruk av lærings- og mestringssentre for denne gruppen også vil redusere trykket mot sykehusene noe. Videre mener flertallet at en styrking av kommunehelsetjenesten, økt poliklinisk aktivitet og mer ambulant behandling også vil kunne bidra til å redusere antall innleggelser og dermed redusere presset. Dette er i tråd med LEON- prinsippet,

       Flertallet mener også at felles akuttmottak for primærhelsetjenesten legevakt (FAM) og egne observasjonsposter i tilknytning til sykehusenes akuttmottak vil redusere antall innleggelser i ordinære sykehussenger, virke positivt for pasientene og bli en god utnyttelse av ressursene.

       Komiteen er av den oppfatning at det ikke er ett enkelt grep, som å utvide med flere sengeplasser, som kan redusere antall korridorpasienter. Det er nødvendig med en rekke tiltak når det gjelder organisering av og rammevilkår for sykehusene, fleksibilitet mellom avdelinger, finansieringsordninger, tilgang på kvalifisert personell, god ledelse og økte ressurser.

       Komiteen viser til at overbelegg og korridorpasienter er en vanlig situasjon ved medisinske avdelinger på norske sykehus. Dette har sammenheng med en tilnærmet halvering av antall somatiske senger over de siste tretti år, samtidig som antallet eldre i befolkningen øker, noe som vil kreve økt behandlingstilbud.

       Komiteen vil peke på at Norge har liten medisinsk sengekapasitet i forhold til befolkningsstørrelsen når vi sammenligner oss for eksempel med de andre nordiske land. Uansett organiseringen av den fremtidige spesialisthelsetjenesten må det derfor, slik komiteen ser det, være et mål å få økt kapasiteten ved de medisinske avdelinger i norske sykehus, slik en unngår de mange problemer som overbelegg fører med seg, både for pasientene og sykehusene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, slik det er foreslått i Ot.prp.nr.66 (2000-2001), vil løse disse problemene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.66 (2000-2001). Etter disse medlemmers oppfatning bør det legges til rette for konkurranse mellom sykehusene om å tilby de beste og mest kostnadseffektive tjenestene til et statlig bestillerorgan som ivaretar det offentliges ansvar for å sørge for befolkningens tilgang til nødvendige helsetjenester. De forhold som er tatt opp i Dok.nr.8:36 (1999-2000) må bli vektlagt i de avtaler bestillerorganet inngår med sykehusene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser innledningsvis til at Dok.nr.8:36 (1999-2000) har ligget i sosialkomiteen til behandling i over ett år. Dette mener disse medlemmer vitner om liten interesse fra sosialkomiteens side for å løse det for pasientene store problem ved å bli plassert i korridorene i de medisinske avdelingene ved innleggelse.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har langt færre sengeplasser i somatiske sykehus enn sammenlignbare land i Europa. Fra 1969 og frem til dags dato er antall somatiske sengeplasser halvert og teller i dag kun 13 755 senger. På samme tid har det vært en sterk økning av antall eldre over 67 år, en aldersgruppe som erfaringsmessig bruker sykehusene meget, og som fortsatt fører til et sterkt press på særlig de medisinske sykepostene. Disse medlemmer viser til at resultatet av denne utviklingen har vært et konstant overbelegg på disse sengepostene med de alvorlige problemer dette gir i forhold til behandling, pleie og omsorg.

       Disse medlemmer viser til uttalelsene fra Statens helsetilsyn som er tatt inn i Dok.nr.8:36 (1999-2000) hvor det bl.a anføres:

       Disse medlemmer er kjent med at flere sykehus har ferdige planer for bygging av nye medisinske sykeposter, men planene er ikke effektuert av mangel på ressurser. Disse medlemmer har med undring registrert hva helseministeren har uttalt til komiteen i brev av 11. mai 2001, nemlig at økende dagkirurgi skulle kunne løse problemet med korridorpasienter i de medisinske avdelinger. Dette vitner etter disse medlemmers skjønn om manglende kunnskap om driftsforholdene i våre somatiske sykehus. De problemer korridorpasientene har skapt og fortsatt skaper, kan en ikke løse ved økt dagkirurgi.

       Disse medlemmer viser til at de eldre øker i antall og blir stadig eldre med økende behov for sykehusinnleggelser. Disse medlemmer vil sterkt understreke at også eldre mennesker har samme rett til sykehusbehandling under verdige forhold som de yngre. De eldre skal etter disse medlemmers mening ikke fortsatt måtte ta til takke med korridorplass i våre sykehus og påføres den belastning dette er, både for pasientene selv, personalet og de pårørende. Disse medlemmer kan ikke se at tidvis ledig sengekapasitet i andre avdelinger kan løse korridorpasientproblemet, og disse medlemmer vil også betvile at tomme sengeplasser i andre avdelinger i våre offentlige sykehus har noe omfang av betydning.

       Disse medlemmer kan heller ikke se at statlig eierskap til sykehusene i seg selv vil kunne redusere antallet korridorpasienter.

       Disse medlemmer viser til tidligere uttalelse fra Statens helsetilsyn som er tatt inn i Dok.nr.8:36 (1999-2000), og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke kapasiteten ved de medisinske avdelinger i norske sykehus for å dekke behovet i tråd med den demografiske utviklingen i Norge, slik at korridorpasienter og overbelegg blir unødvendig. »