Innst.S.nr.305 (2000-2001)
Innstilling fra næringskomiteen om SND - Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv
1. Innledning og sammendrag
Stortingsmeldingen omhandler det
nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med SNDs rolle som
hovedfokus. Regjeringen har nylig lagt fram
St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen
legger i vårsesjonen 2001 også fram Stortingsmelding om distrikts- og
regionalpolitikken og
St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre
oppgavefordeling. Disse meldingene må ses i sammenheng. I tillegg legger
Regjeringen fram en egen Stortingsmelding -
St.meld. nr. 38 (2000-2001) om organisering av et nytt investeringsselskap.
Gjennom dette selskapet ønsker Regjeringen å styrke norske
egenkapitalmiljøer.
Næringspolitikkens mål er å gjøre
Norges verdiskapingsevne så stor som mulig ved å legge til rette for
konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy
verdiskapingsevne. Det overordnede målet i distriktspolitikken er å
opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å ha likeverdige levekår
over hele landet.
SNDs formålsparagraf sier at « Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og
samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet
for øvrig ». Innenfor denne generelle målsettingen skal SNDs hovedmål i årene
som kommer være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå
blant små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen ønsker at hovedprinsippet
om næringsnøytralitet fortsatt skal legges til grunn for virkemidlene sett
under ett på nasjonalt nivå.
Regjeringen mener at SND har utført
sine oppgaver på en tilfredsstillende måte siden institusjonen ble opprettet
i 1993. Evalueringen av SND som ble gjennomført i 2000 underbygger dette.
Det er nå viktig å ta fatt på de utfordringene som utviklingen i norsk
økonomi gir ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringer
som er gjort.
Regjeringens fornyelsesprogram er et
viktig utgangspunkt for mange av forslagene i meldingen. Dette gjelder
særlig fokuset på et mer helhetlig virkemiddelapparat, der en ser på
forholdet mellom SND og andre aktører. Videre foreslås det å utvikle mer
fleksible ordninger under SND og at distriktskontorene skal bli reelle
inngangsporter for næringslivet.
Følgende forslag fremmes i
Stortingsmeldingen:
| - | SNDs
hovedmålsettinger skal være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå
blant små og mellomstore bedrifter. |
| - | SND
skal inngå som en viktig aktør i et mer helhetlig virkemiddelapparat, hvor samarbeidet
mellom offentlige institusjoner og mellom det offentlige og det private må styrkes.
|
| - | SND
skal være en utviklingspartner for sine kunder. Det skal legges vekt på offensivt
arbeid overfor innovasjons- og kompetansemiljøer og kunnskapsbasert næringsliv
slik at det bidrar til å utvikle nettverk mellom ulike aktører. |
| - | Det
etableres to nye ordninger hvor bevilgninger til utviklingstilskudd, risikolån
og garantier slås sammen. Disse blir en landsdekkende Innovasjonsordning og en
distriktsrettet ordning for Bedrifts- og næringsutvikling. |
| - | Det
opprettes en egen bevilgning til nasjonale programmer over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett. |
| - | Det
legges opp til forsterket satsing på gründervirksomhet. |
| - | SND
skal legge til rette for at flere virkemiddelaktører kan benytte distriktskontorene.
SND-kontorene skal være næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet.
|
| - | Det
legges opp til at de regionale styrene skal få vedtaksfullmakt i alle saker,
at de skal utnevnes av SNDs hovedstyre og at de får en bredere sammensetning
enn i dag. |
| - | Kjønnsperspektivet
og miljøhensyn skal være gjennomgripende for hele SNDs virksomhet. |
| - | Tilsynet
med SNDs virksomhet skal forsterkes. |
| - | Alle
saker hvor et styremedlem er inhabilt behandles på styrenivå. Dette gjelder allerede
for hovedstyret, og vil bli iverksatt på regionalt nivå dersom styrene gis vedtaksfullmakt.
Inntil videre avgjøres saker med inhabilitet i de regionale styrene av administrerende
direktør. |
| - | SND
skal forsterke sin rolle som premissleverandør innenfor nærings- og distriktspolitikken.
|
| - | Det
skal utredes om kystflåten skal få tilgang til SNDs virkemidler. |
| - | SND
og Norges Eksportråd bør utvikle sitt samarbeid på en slik måte at de sammen
kan bistå norske bedrifter til å bli mer internasjonale og fungere som en kanal
for utenlandske bedrifter som vurderer virksomhet i Norge. |
| - | Design
som konkurransefaktor skal være en integrert del av SNDs vurderinger i alle prosjekter.
|
| - | SND
bør forsterke sitt internasjonale engasjement for å trekke lærdom av virkemiddelutviklingen
i andre land og for å bidra til at norske bedrifter i større grad kan benytte
ulike internasjonale samarbeidsordninger. |
| - | Forvaltningen
av etablererstipendet overføres til SND i alle fylker. |
| - | Virkemidlene
rettet mot fiskeri og landbruk skal få utvidede virkeområder for å bidra til
et bredere næringsgrunnlag og høyere innovasjonsaktivitet. |
| - | Alle
årganger av tapsfond for henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede risikolån
slås sammen til ett fond pr. låneordning. |
| - | Det
legges opp til økt bruk av betingede tilskudd. |
| - | Det
innføres et krav om at lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang sikt. Ordningen
bør brukes til å finansiere noe mer risikable prosjekter enn i dag. |
| - | Samordningen
på departementsnivå når det gjelder styringen av SND må bedres. Det vil bli opprettet
en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle styringsmodellen i retning
av et mer målrettet, enklere og mer effektivt SND. |
Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon