Innst.S.nr.307 (2000-2001)
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommune, fylke, stat - en bedre
oppgavefordeling
4. Spesialisthelsetjenesten
4.1 Sammendrag
Sosial- og helsedepartementet sendte
18. januar 2001 ut til høring Regjeringens forslag om statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenesten.
Den foreslåtte reformen har ikke som
utgangspunkt kritikk av dagens eiere - fylkeskommunene. Forslaget er først
og fremst basert på en systemvurdering. Ved å gjøre ansvarsforholdene
klarere og enklere vil det bli enklere å gjøre noe med svakhetene i
helsevesenet. Vurderingen er at dette best lar seg gjøre ved å samle
eieransvaret, både formelt og reelt. Dette totalansvaret må kombineres med
en utstrakt bruk av delegeringsteknikker, og da først og fremst ved at
virksomhetene organiseres som foretak.
Forslaget om statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenesten dreier seg både om ansvaret for å produsere
helsetjenester og ansvaret for å sørge for at innbyggerne får de tjenester
de har krav på. Reformen vil derfor på ulike måter berøre både offentlig og
privat tjenesteproduksjon.
De offentlig finansierte tjenestene
innen spesialisthelsetjenesten er i sin helhet omfattet av forslaget om
statlig overtakelse. Staten vil derfor også overta de etablerte
driftsavtalene med private sykehus, og etablere driftsavtaler med
institusjoner som har vært innlemmet i de fylkeskommunale planene uten at
avtaleforholdet nødvendigvis er blitt formalisert. Det legges opp til at
ansvaret for følgende tjenester overtas av staten fra 1. januar 2002:
| - | somatiske
spesialisthelsetjenester, |
| - | rehabilitering
og habilitering, |
| - | laboratorie-
og radiologiske tjenester, |
| - | private
spesialister med driftsavtaler, |
Forslaget om statlig eierskap baserer
seg på opprettelse av et begrenset antall regionale helseforetak. I
vurderingen av antallet vil det bli tatt hensyn til at de regionale
helseforetakene skal være store nok til å kunne utøve en strategisk styring
på tvers av dagens fylkeskommuner. En fordeling av funksjoner og oppgaver
mellom sykehusene er nødvendig for å utnytte muligheten for å effektivisere
og bedre kvaliteten i helsetjenesten.
Den politiske styringen av
spesialisthelsetjenesten vil ved statlig eierskap bli utøvd gjennom
overordnede prioriteringer i form av stortingsvedtak for budsjettperioden.
Det skal ikke være en politisk styring av selve utførerfunksjonen.
Hvert av de regionale helseforetakene
skal ha et styre oppnevnt av eier. Styret skal ha en lokal/regional
kompetanse og tilknytning.
Det regionale helseforetaket skal ha
en todelt rolle. Det skal sørge for best mulig drift av egne virksomheter,
men samtidig ha ansvaret for å kjøpe nødvendige tjenester av andre
tjenesteytere, f.eks. andre offentlige helseinstitusjoner, private
spesialister, laboratorier eller andre. Dette skal gjøres slik at
fordelingspolitikkens mål, slik det er nedfelt gjennom lovgivning og andre
politiske vedtak, blir realisert. Det regionale helseforetakets overordnede
målsetting blir å fremskaffe best mulige helsetjenester for de tildelte
ressurser basert på behovet i regionen.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til
Ot.prp.nr.66
(2000-2001) Helseforetaksloven, vedrørende statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenestene, som behandles i Stortinget parallelt med denne
meldingen. Temaet vil således ikke bli behandlet i detalj i denne
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil vise til at det foreslåtte opplegget vedrørende driften
er i samsvar med prinsippet om at fylkeskommunene skal kunne løse de
gjenværende oppgaver på en tilfredsstillende måte. Driftsbalansen i
fylkeskommunene er samlet anslått til om lag 1,3 mrd. kroner. Følgende
elementer viser at opplegget behandler denne ubalansen i samsvar med
prinsippet nevnt over:
| - | En
driftsbalanse må dekkes inn over flere år. |
| - | Om
lag 60 % av ubalansen, dvs. om lag 800 mill. kroner, er overført til helseforetakene.
Dette tilsvarer spesialisthelsetjenestens andel av utgiftene. |
| - | Det
legges opp til en økning i fylkeskommunenes frie inntekter på 3-400 mill. kroner
i 2002. Ingen større utgiftskrevende reformer er foreslått for fylkeskommunene
til neste år, slik at økte frie inntekter i hovedsak kan gå til finansiell styrking.
|
| - | Den
delen av ubalansen som ikke er knyttet til spesialisthelsetjenesten (det er vanskelig
å dele ubalansen mellom sektorer), er det rimelig at fylkeskommunene bidrar til
å dekke inn gjennom omprioriteringer og effektivisering. |
| - | Det
slettes gjeld for alle fylkeskommuner opp til minimum et nivå tilsvarende gjennomsnittlig
sykehusgjeld pr. innbygger. Dette betyr gjeldsslette på 2,3 mrd. kroner utover
sykehusgjelden. Deler av gjeldssaneringen kan benyttes til å styrke arbeidskapitalen.
|
| - | Det
bevilges 2,3 mrd. kroner til dekning av feriepengeavsetninger. |
| - | Ulikheter
mellom fylkeskommunene fanges opp ved at både driftsuttrekk og gjeldsoppgjør
er basert på faktiske tall for den enkelte fylkeskommune. |
Når det gjelder oppgjøret for
eiendomsmassen, er dette spørsmålet behandlet i
Ot.prp.nr.66
(2000-2001) Lov om helseforetak m.m. Her legges det opp til at en uavhengig
nemnd skal fatte endelige avgjørelser dersom det ikke oppnås enighet mellom
staten og den enkelte fylkeskommune om eiendomsoverdragelsen. I
Innst.O.nr.118
(2000-2001) har flertallet sluttet seg til dette opplegget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at disse
partier er imot statlig overtakelse av sykehusene og vil vise til merknader
i
Innst.O.nr.118
(2000-2001). Disse medlemmer vil allikevel her påpeke behovet for et raust
og ryddig oppgjør når staten overtar sykehusenes drift og eiendommer knyttet
til driften, dersom en mener at fylkeskommunen skal leve videre. I
proposisjonen om reformen står det at det overordnede prinsippet er at
fylkeskommunene etter oppgjøret har tilstrekkelig evne til å løse de øvrige
oppgaver de er pålagt. Disse medlemmer vil påpeke at det foreslåtte
oppgjøret ikke er i tråd med en slik målsetting. Underfinansieringen og
merforbruket på sykehusene blir i liten grad kompensert, i tillegg er det
stor uenighet om oppgjør for eiendomsmassen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
er store ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke lar seg fange opp av det
foreslåtte oppgjøret som er presentert i Kommuneproposisjonen. Det må være
et krav at fylkeskommunene er i økonomisk balanse etter at sykehusene er
overført til staten. Disse medlemmer konkluderer med de nevnte forhold og
at også andre forhold som det ikke er mulig å ha oversikt over nå, medfører
at oppgjøret både for eiendomsmassen og driften må fastsettes etter reelle
forhandlinger mellom staten og den enkelte fylkeskommune og det må etableres
en voldgiftsordning i det tilfelle en ikke kommer til enighet. Disse
medlemmer viser til at føringene for slike forhandlinger vil bli trukket opp
ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2002, hvor disse medlemmer
fremmer følgende forslag:
| « Stortinget
ber Regjeringen oppta forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret
både for eiendomsmasse i tråd med føringer i Innst. om kommuneproposisjonen 2002.
|
| Det
opprettes en voldgiftsordning for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke
oppnås enighet i forhandlingene. » |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til egne forslag og merknader ved behandlingen av
St.prp. nr. 82 jf.
Innst.S.nr.326
(2000-2001) og
Ot.prp.nr.66
(2000-2001), jf
Innst.O.nr.118
(2000-2001).
Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon