| |
Forslagsstillerne ber regjeringen om å utrede en hospitantordning for midlertidig opphold i Norge, der formålet er å skape forutsigbarhet, ryddighet og fleksibilitet for utlendinger som ønsker å utvikle egen kompetanse i Norge i en avgrenset tidsperiode.
Det vises i forslaget fra representantene Frafjord Johnson, Dørum, Meltveit Kleppa og Apelthun Sæle til at land som USA og Canada i dag har en etablert hospitantpraksis på dette området. Jeg anser det likevel som mer nærliggende for Norge å sammenligne oss med våre nordiske naboer. Per i dag har verken Sverige eller Danmark en slik hospitantordning i sitt regelverk.
Utlendingsloven åpner allerede for å gi tillatelse til tidsbegrenset opphold i Norge, i en rekke tilfeller der kompetanseutvikling vil være en viktig motivasjon for søkerne. Jeg viser til at utlendingsforskriften § 4, § 4a og § 5, lister opp tidsbegrensede oppholds- og arbeidstillatelser knyttet til blant annet utdanning, forskning, kunst, idrett, misjon, gjestearbeid i landbruket, fredskorpsdeltagere og praktikant-, trainee- og au pair-ordninger. Jeg kan for øvrig også vise til at Norge nylig har inngått en avtale med Australia om en ordning med arbeidsferievisum for unge mennesker under 30 år. Australsk ungdom vil som følge av dette kunne oppholde seg i Norge i inntil 12 måneder, og i denne tiden kunne ta arbeid her for å « supplere reisekassen ».
De ovennevnte ordningene favner vidt, og jeg kan ikke se et umiddelbart behov for på det nåværende tidspunkt å utrede en generell hospitantordning for personer som ikke omfattes av de ulike kategoriene som gjeldende regelverk allerede har bestemmelser om.
En slik ordning ville kreve en grundig utredning, også av de økonomiske og administrative konsekvensene. Jeg har forståelse for intensjonen bak forslaget, men anser imidlertid at vi allerede har ordninger som i stor grad ivaretar de hensynene forslagsstillerne legger vekt på, slik det er redegjort for ovenfor. Å definere klare kriterier for hvordan en slik ordning skal fungere, og å avgjøre hvilke personer som vil falle inn under ordningen, synes ikke uproblematisk. Jeg legger vekt på at en slik ordning også vil medføre en merbelastning for utlendingsforvaltningen.
I forbindelse med den varslede gjennomgangen av utlendingslovgivningen, arbeider departementet nå med å nedsette et lovutvalg. Et viktig hensyn i utvalgets arbeid vil være å legge til rette for forenkling, ryddighet og forutsigbarhet i regelverket. Jeg utelukker ikke at en slik hospitantordning vil kunne være et tema som kan komme opp i dette lovutvalgets arbeid.