| |
Som leder av styret i den norske gruppen av Den Interparlamentariske Unionen (IPU) i denne fireårsperioden, har jeg fått bred erfaring med hvordan det norske IPU-arbeidet fungerer. Jeg har etter hvert gjort meg noen refleksjoner om hvordan man kan styrke den norske IPU-innsatsen, og tillater meg å komme med noen refleksjoner i så måte.
Hittil har IPU-delegasjonen adskilt seg fra de øvrige parlamentarikerforsamlinger som Stortinget deltar i ved at man ikke har en fast oppnevnt delegasjon. Man har hatt en praksis hvor leder og nestleder har vært faste deltakere til IPUs konferansen, mens de øvrige deltakere har variert fra konferanse til konferanse. Fordelen har vært at dette har gitt mange muligheten til å reise og gjøre seg kjent med IPUs arbeid. Det er imidlertid også svært store svakheter knyttet til en slik organisering. Den viktigste er mangel på kontinuitet. IPUs konferanser er store og uoversiktelige, og mange vil ha problemer med å engasjere seg aktivt første gang man deltar. Dessuten begrenses muligheten til å sette seg inn i - og kunne påvirke - de løpende prosesser som pågår i IPU for delegater som kun deltar i én konferanse. Nettverksbyggingen begrenses også, da de fleste personlige kontakter vil måtte bygges opp over noe tid.
Styret i IPU har derfor vært opptatt av å styrke kontinuiteten i IPU-delegasjonene. På denne bakgrunn har man nå oppfordret partigruppene til kun å nominere deltakere til IPUs konferanser fra kretsen av IPUs styremedlemmer/varamedlemmer, for på denne måten å sikre en viss kontinuitet.
Ved nærmere vurdering er jeg imidlertid selv kommet frem til at en i hovedsak fast oppnevnt IPU-delegasjon ville være den beste måten å styrke IPU-arbeidet på. En slik ordning må utformes slik at også de mindre partienes mulighet til å delta i IPUs arbeid sikres. Uten å gå i detalj, kunne dette for eksempel gjøres ved at en eller to plasser fremdeles holdes åpne for rotasjon.
Jeg tror også det ville være en fordel om kontakten mellom Stortingets utenrikskomite og IPU-delegasjonen styrkes. Etter min vurdering bør det derfor vurderes om en representant fra utenrikskomiteen burde inngå i en slik fast norsk IPU-delegasjon.