Innst.S.nr.1 (2001-2002)
Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene

Vedlegg 1. Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det 145. Storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på Det 146., 147., 148. og 149. Storting

       Til Stortinget

1. INNLEDNING

       1. I stortingsmøte 11. juni 2001 ble - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter valgt til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité: Kirsti Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk, Bendiks H Arnesen, Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse Gunhild Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar Gabrielsen, Hans J Røsjorde, Carl I Hagen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og Steinar Bastesen. Som leder ble valgt Kirsti Kolle Grøndahl og som nestleder Lars Gunnar Lie. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer for medlemmene i komiteen.

       Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 10. september 2001. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen onsdag 19. september 2001.

       Lars Gunnar Lie hadde forfall 19. september, og varamedlemmet Are Næss møtte. Berit Brørby hadde forfall 25. september, og varamedlemmet Sigvald Oppebøen Hansen møtte. Jon Olav Alstad hadde forfall 25. og 26. september, og varamedlemmet Ane Sofie Tømmerås møtte.

       Spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad har vært oppnevnt som sekretær for komiteen. Dessuten har assisterende direktør Oddvar Overå vært til stede under komiteens møter.

       2. Grunnloven § 64 bestemmer:

       Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrifter. Dessuten følger det av Grunnloven § 55 at valgstyrenes kjennelser om stemmerett kan påklages til Stortinget, og det følger av valgloven at også andre sider ved valget kan påklages til Stortinget. Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye Storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye Storting.

       3. Etter valgloven § 50 skal fylkesvalgstyrene av eget tiltak kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget på grunnlag av de møtebøker og valgmateriell de får tilsendt fra valgstyrene i kommunene. Det materiell som skal sendes til fylkesvalgstyret, er valgstyrenes og stemmestyrenes møtebøker, alle valgkort innkommet i forbindelse med forhåndsstemmegivningen, innkomne omslagskonvolutter for forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, forkastede stemmegivninger og stemmesedler og alle godkjente stemmesedler. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal omgående sendes til Stortinget. Fylkesvalgstyrene skal rette feil som de finner ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, og de skal rette feil i opptellingen. For Oslo valgstyres vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette valgstyrets prøving og opptelling av stemmer.

       I henhold til valgloven § 53 skal fylkesvalgstyret i møteboken protokollere bl.a følgende:

       I henhold til bestemmelse i § 53 siste ledd har departementet fastsatt formular for fylkesvalgstyrets møtebok.

       Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo, Riksvalgstyrets møtebok og klagene grunnlaget for Stortingets kontroll.

       Klage kan innleveres enten til valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets kontor, senest kl. 15 første onsdag etter valgdagen. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende fylke. Klager over valget skal forberedes for Stortinget av Kommunal- og regionaldepartementet, som skal avgi uttalelse om klagene i brev til Stortinget, jf valgloven § 70 annet ledd og § 71 annet ledd. Det er forutsatt at også klager som kommer inn etter klagefristen skal sendes til Stortinget, fordi Stortinget kan ta dem i betraktning.

       4. Som vedlegg til denne innstilling følger

2. BEHANDLINGEN AV LISTEFORSLAGENE

2.1 Listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet

2.1.1 Klage fra Trond Johansen, Åsgårdstrand

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende i brev av 29. mai 2001 til Stortinget (med kopi til bl.a fylkesvalgstyrene):

       Justisdepartementet, Lovavdelingen, uttalte følgende i brev av 22. mai 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet:

       I pressemelding 29. mai 2001 gjorde Kommunal- og regionaldepartementet rede for konklusjonen i sitt brev samme dato til Stortinget og uttalte videre:

       I brev av 31. mai 2001 til fylkesvalgstyrene presiserte Kommunal- og regionaldepartementet følgende:

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende i brev av 13. juni 2001 til Stortinget:

2.1.2 Fylkesvalgstyrenes vedtak vedrørende listeforslag fra Det Liberale Folkepartiet

De åtte fylkene der det ble innlevert to listeforslag fra Det Liberale Folkepartiet

Aust-Agder

       8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot en stemme å godkjenne listeforslaget fra DLF ved Tore Boye (Danielsen-gruppen), mens det ble enstemmig vedtatt ikke å godkjenne listeforslaget fra DLF ved Sandor Maté (Johansen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF ved Sandor Maté (Johansen-gruppen). Listeforslaget fra DLF ved Tore Boye (Danielsen-gruppen) ble nå ikke godkjent, men det ble vedtatt at listeforslaget vil kunne godkjennes dersom forslagsstillerne innen 15. juni 2001 fremlegger minst 500 underskrifter som støtter listeforslaget, og dette gis en annen, lovlig overskrift. Innen den fastsatte fristen ble det innlevert mer enn 500 underskrifter på listeforslaget med overskriften « Sørlandslista Aust-Agder », som dermed ble godkjent.

Vest-Agder

       14. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å forkaste listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen). « Sørlandslista » (fra Danielsen-gruppen) ble godkjent, jf nærmere omtale under egen klagesak. 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen).

Akershus

       8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å forkaste begge listeforslagene fra DLF, under henvisning til at det var strid om hvem som hadde rett til å representere partiet, og at striden gjaldt forhold som fylkesvalgstyret mente burde finne sin løsning gjennom andre organer. Begge listers forslagsstillere ble gitt mulighet til å endre overskriften og innen 23. mai fremlegge minst 500 underskrifter fra forslagsstillere som kunne godtas av fylkesvalgstyret. Det siste ble vedtatt med 13 mot 2 stemmer, idet mindretallet bare ville gi denne mulighet til listeforslaget fra Johansen-gruppen.

       I prosesskrift til Oslo namsrett 10. mai 2001 begjærte Fridtjof Frank Gundersen på vegne av « Styret i Det Liberale Folkepartiet i Akershus fylke v/formann Gunnar Gundersrud » midlertidig forføyning overfor Akerhus fylkeskommune fordi fylkesvalgstyret ikke ville ta stilling til hvilket av de to listeforslagene som utgikk fra DLF. I kjennelse den 25. mai 2001 påla namsretten fylkesvalgstyret i Akershus senest 31. mai å treffe nytt vedtak om enten å godkjenne eller forkaste listeforslaget fremsatt av saksøkeren.

       31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot 3 stemmer at listeforslaget med Trond Johansen som førstekandidat ikke skulle godkjennes, fordi det ikke var dokumentert at det var utgått fra en etablert lokalavdeling i fylket.

       Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget med Fridtjof Frank Gundersen som førstekandidat, under forutsetning av at forslagsstillerne innen 12. juni skaffer 500 underskrifter fra personer med stemmerett i Akershus, samt forandrer overskriften. Disse forusetninger ble ikke oppfylt innen den fastsatte fristen.

Hordaland

       9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt Sigrun Sangolt Natås (Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt Pål N. Deisz (Johansen-gruppen) ble mot 2 stemmer ikke godkjent, men listestillerne fikk anledning til å gi forslaget ny overskrift og skaffe 500 underskrifter innen 21. mai. Trond Johansen meddelte 14. mai at gruppen avslo dette tilbudet.

       30. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot en stemme å forkaste et forslag om å godkjenne listeforslaget fra Johansen-gruppen. Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å beklage sterkt at det var gitt motstridende meldinger fra departementet om hvordan fylkesvalgstyret bør behandle godkjenning av valgliste for DLF. Videre ble det mot 2 stemmer vedtatt å omgjøre vedtaket om å godkjenne listeforslaget med tillitsvalgt Sigrun Sangolt Natås (Danielsen-gruppen). I stedet fikk listestillerne frist til 12. juni med å gi listeforslaget ny overskrift og underskrift av minst 500 personer med stemmerett i fylket.

       Innen den fastsatte fristen ble det innlevert listeforslag fra denne gruppen med overskrift « Hordalandslista » og mer enn 500 gyldige underskrifter, og denne lista ble enstemmig godkjent av fylkesvalgstyret den 18. juni 2001.

Nordland

       7. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret ikke å godkjenne noen av listeforslagene med overskriften DLF, under henvisning til at striden om hvem som har rett til å representere partiet bør finne sin løsning gjennom andre organer. Begge grupperinger som hadde innlevert forslagene ble gitt mulighet til å endre overskriften og innen 23. mai fremlegge minst 500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket.

       29. mai vedtok fylkesvalgstyret med 6 mot 3 stemmer å oppheve sitt tidligere vedtak. Med henvisning til uttalelse fra sentralstyret i DLF (Danielsen-gruppen), godkjente fylkesvalgstyret listeforslaget innlevert av Sture Wisth og Rolf Reiersen (Danielsen-gruppen) som valgliste for DLF. Listeforslaget innlevert av Fred Jensen og Ken Andreassen (Johansen-gruppen) ble ikke godkjent, under henvisning til at det ikke støttes av sentralstyret i DLF og at innlevererne ikke hadde tatt imot tilbudet om å stille liste under annen overskrift og med 500 underskrifter.

       31. mai vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å trekke tilbake tidligere vedtak. Under henvisning til uttalelsen fra Kommunal- og regionaldepartementet ble listeforslaget underskrevet av Fred Jensen og Ken Andreassen (Johansen-gruppen) godkjent som valgliste for DLF. Det ble konstatert at den andre grupperingen ikke ønsket å stille liste under annet navn og med 500 underskrifter.

Oslo

       Valgstyret vedtok 31. mai 2001 enstemmig å godkjenne listeforslaget for DLF med Arne Lidwin som førstekandidat (Johansen-gruppen). Listeforslaget for DLF med Dag Danielsen som førstekandidat ble forkastet, men Danielsen-grupperingen ble gitt anledning til å innlevere listeforslaget med annen overskrift og 500 underskrifter innen 12. juni 2001. Til valgstyrets møte 13. juni 2001 fremmet sekretariatet forslag om godkjenning av « Oslo-lista », under henvisning til at Danielsen-grupperingen hadde innlevert de nødvendige 500 underskrifter. Under valgstyrets møte 13. juni ble det fremmet forslag om forkastelse av « Oslo-lista », fordi de 500 ikke hadde underskrevet på et listeforslag med 21 kandidater, men bare på følgende erklæring: « Undertegnede støtter registreringen av uavhengig liste ved Stortingsvalget i Oslo år 2001. (Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen). ... » Danielsen og Gundersen var kandidat nr. 1 og 2 på listeforslaget. Det ble også vist til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i brev av 26.02.01 til denne listes tillitsmann Ingar Malvang. (Det er sitert fra dette brevet i klagen over godkjennelsen av Sørlandslista, se nedenfor i denne innstilling.) Valgstyret vedtok 13. juni 2001 å utsette saken.

       Til valgstyrets senere møte la sekretariatet fram nye 516 underskrifter til Oslo-lista på underskriftslister der selve listeforslaget fremgikk. Valgstyret vedtok den 28. juni 2001 enstemmig å godkjenne « Oslo-lista ». I merknader til vedtaket pekte valgstyret på den vanskelige situasjon flere fylkesvalgstyrer er brakt i denne våren i forbindelse med godkjennelse av valglister. Valgstyret ba Kommunal- og regionaldepartementet vurdere hvordan det kan gis riktig og ensartet veiledning til fortolkning av valgloven når det skal fremmes forslag til ny valglov.

Sør-Trøndelag

       8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF med Ole Christian Østlund som førstekandidat (Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med Trond Johansen som førstekandidat ble ikke godkjent. I saksfremlegget fra fylkesrådmannen var det opplyst at sistnevnte listeforslag var innkommet pr. fax 30. mars 2001. Ifølge departementets hovedvalgrundskriv er det tilstrekkelig til at innleveringsfristen 31. mars blir brutt at listeforslag sender på fax, men det er i så fall nødvendig at liste med original underskrift sendes i posten « med en gang ». Tillitsmannen ble ved brev av 9. april 2001 gjort oppmerksom på dette og gitt frist til senest 18. april 2001 med å innlevere det originale listeforslaget. Originallisten ble først poststemplet inn til fylkesvalgstyret den 24. april 2001.

       31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret - i tråd med melding fra KRD, datert 29. mai - å omgjøre fylkesvalgstyrets beslutning om å godkjenne listeforslaget fra DLF med Ole Christian Østlund som førstekandidat (Danielsen-gruppen). Det ble nå vedtatt å godkjenne dette listeforslaget under forutsetning av at det innen 21. juni ble innlevert med en annen overskrift og underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Listeforslaget fra DLF med Trond Johansen som førstekandidat ble ikke godkjent fordi originallisten ble innlevert for sent (24. april 2001). Vedtaket ble gjort mot 2 stemmer. Danielsen-gruppen fremkom ikke innen den fastsatte fristen med annen overskrift og flere underskrifter på listeforslaget.

Vestfold

       2. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret om de to listeforslagene fra DLF: « Forslagsstillerne gis anledning til å samle 500 underskrifter fra stemmeberettigede i Vestfold samt gi listen et nytt navn. » I henhold til vedtaket ble det sendt varsel til begge listers forslagstillere om at listen ville bli anbefalt underkjent dersom den ikke endret navn og ble bekreftet med underskrift av 500 stemmeberettigede i Vestfold. Ingen av listene benyttet seg av dette tilbudet. 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF v/Trond Johansen og forkaste listeforslaget fra DLF v/Kai W Stensrød (Danielsen-gruppen). De siste ble gitt anledning til å innlevere listeforslaget med annen overskrift og de nødvendige 500 underskrifter innen 12. juni. Gruppen benyttet seg ikke av dette tilbudet.

De elleve fylkene der det ble innlevert ett listeforslag fra Det Liberale Folkepartiet (Danielsen-gruppen), underskrevet av to personer på vegne av partiets angivelige fylkesavdeling:

Buskerud

       9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret med 10 mot 3 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å trekke tilbake sitt tidligere vedtak, under henvisning til tilråding av 29. mai 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget. Forslagsstillerne for listeforslaget ble gitt anledning til - innen 14. juni - å endre listeoverskriften og fremskaffe 500 underskrifter fra personer som er stemmeberettiget i fylket. Forslagsstillerne benyttet seg ikke av dette tilbudet.

Finnmark

       29. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig - under henvisning til Kommunal- og regionaldepartementets brev av 29. mai 2001 og senere pressemelding - å oppheve sitt tidligere vedtak vedrørende DLFs listeforslag og ikke godkjenne dette. Det ble likevel vedtatt å godkjenne listeforslaget dersom forslagsstillerne innen 14. juni skaffet underskrifter fra minst 500 personer med stemmerett i fylket og endret overskriften. Forslagsstillerne benyttet seg ikke av denne muligheten.

Hedmark

       28. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve sin tidligere godkjenning av lista fra DLF, men godkjenne lista forutsatt at den innen 15. juni får et nytt navn og 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket. Fylkesordføreren fikk mandat til å godkjenne underskriftene og det nye navnet. I henhold til dette ble « Hedmarkslista » godkjent den 18. juni.

Møre og Romsdal

       10. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret med 13 mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve vedtaket om godkjenning av listeforslaget fra DLF. I stedet ble det vedtatt å avvise listeforslaget, som følge av uttalelsen fra Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 29. mai 2001 til Stortinget. Forslagsstillerne fikk tilbud om innen 12. juni å stille liste med annen overskrift og med minst 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket. Forslagsstillerne benyttet seg ikke av dette tilbudet.

Oppland

       Fylkesvalgstyret vedtok 29. mai 2001 enstemmig ikke å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). Det ble vedtatt å gi forslagsstillerne frist til 9. juni 2001 til å fremme listeforslag under nytt navn og med minst 500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket. Forslagsstillerne fremskaffet over 500 underskrifter på « Opplandslista », som den 11. juni 2001 ble godkjent av fylkesvalgstyret.

Rogaland

       22. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, men at den innleverte liste godkjennes under forutsetning av at det innen 14. juni leveres 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket og velges et annet lovlig navn. Listens tillitsvalgte benyttet seg ikke av dette tilbudet.

Sogn og Fjordane

       Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001 under punkt 1 i saken å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen), men punkt 4 i vedtaket i samme sak lyder slik:

       Listas tillitsvalgte sa nei til å oppfylle dette punkt i vedtaket. Dermed ble det ingen liste fra DLF i fylket.

Telemark

       Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001 at listen fra DLF (Danielsen-gruppen) ikke godkjennes, og viste til Kommunal- og regionaldepartementets brev til Stortinget datert 20. mai 2001. Tillitsvalgte for listeforslaget fikk frist til 12. juni 2001 med å skaffe 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket og til å endre overskriften. Tillitsvalgte sendte ikke inn underskrifter m.m. innen den fastsatte fristen.

Troms

       22. mai 2001vedtok fylkesvalgstyret å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret mot 3 stemmer å opprettholde vedtaket om å godkjenne listeforslaget fra DLF. Mindretallet stemte for å trekke tilbake godkjenningen av listeforslaget og i stedet godkjenne det under forutsetning av at det innen 12. juni 2001 fremskaffes underskrifter fra minst 500 personer med stemmerett i fylket og at det gis en ny overskrift.

Nord-Trøndelag

       Fylkesvalgstyret vedtok 8. mai 2001 mot en stemme å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, og forkastet dette listeforslaget. Imidlertid fikk gruppen anledning til å innlevere listeforslaget med annen overskrift og de nødvendige 500 underskrifter innen 12. juni 2001. Gruppen har ikke fulgt opp dette.

Østfold

       Fylkesvalgstyret vedtok 16. mai 2001 mot en stemme å godkjennne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 30. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig - med henvisning til uttalelse 29. mai 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget - at det fant å måtte omgjøre sitt vedtak om godkjenning av listeforslaget fra DLF. Forslaget ble forkastet med dette partis overskrift. Det ble vedtatt å godkjenne det innleverte listeforslaget med forbehold om annen lovlig overskrift og underskrift av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Frist for å oppfylle disse krav ble satt til 14. juni 2001. Sistnevnte dag vedtok fylkesvalgstyret enstemmig at vilkårene for den gitte godkjenning anses oppfylt med de innleverte underskrifter og med listeoverskrift « Østfoldlista ». I saksfremlegget opplyste fylkesvalgstyrets sekretariat at underskriftene til støtte for listeforslaget var innhentet på løse ark med slik overskrift:

       Den angitte kontaktpersonen sto også som kandidat nr. 6 og tillitsvalgt på listeforslaget. Sekretariatet ga uttrykk for at det var tvilsomt om underskriftene oppfylte lovens krav til underskrifter på listeforslag, idet de løse arkene med underskrifter ikke anga hvem som var listens kandidater.

Oppsummering av fylkesvalgstyrenes vedtak om listeforslagene fra DLF:

       Listeforslagene fra Johansen-gruppen: Godkjent i 5 fylker med overskriften DLF, underskrevet av to personer på vegne av DLFs angivelige fylkesavdeling: Aust-Agder, Vest-Agder, Nordland, Oslo og Vestfold. Forkastet i 3 fylker: I Akershus - fordi det ikke var dokumentert at listeforslaget var utgått fra en etablert lokalavdeling i fylket, i Sør-Trøndelag - fordi det var innlevert for sent, i Hordaland - fordi listestillerne ikke hadde etterkommet fylkesvalgstyrets krav om å gi forslaget en annen overskrift og skaffe 500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket.

       Listeforslagene fra Danielsen-gruppen: Godkjent i ett fylke - Troms - med overskrift « Det Liberale Folkeparti », underskrevet av to personer på vegne av DLFs angivelige fylkesavdeling. Godkjent i 7 fylker etter at overskriften var forandret og listeforslaget var underskrevet av minst 500 stemmeberettigede i fylket: « Sørlandslista » i Vest-Agder, « Sørlandslista Aust-Agder », « Hordalandslista », « Oslo-lista », « Hedmarkslista », « Opplandslista » og « Østfoldlista ». I de øvrige 11 fylkene ble listeforslaget forkastet i den form det var innlevert, og forslagsstillerne benyttet seg ikke av den anledning fylkesvalgstyret ga dem til å supplere listeforslaget med 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket og forandre listeoverskriften, innen den fastsatte frist.

2.1.3 Klage fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen

       Stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen har skrevet følgende i brev av 31. august 2001 til Stortinget:

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:

2.1.4 Klage fra Stein Kristiansen over at Akershus fylkesvalgstyre forkastet listeforslaget fra Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen på topp.

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:

2.1.5 Klage fra Borislav B. Jensen over at Buskerud fylkesvalgstyre omgjorde tidligere vedtak om å godkjenne listeforslaget fra Buskerud Liberale Folkeparti

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:

2.1.6 Klage fra Tomm Arntsen over at Hordaland fylkesvalgstyre forkastet listeforslaget fra Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen på topp

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:

2.1.7 Komiteens merknader

       Da Trond Johansen er stemmeberettiget i Vestfold, har han ikke klagerett over vedtak av andre fylkesvalgstyrer. Etter at klagen ble fremsatt, har fylkesvalgstyret i Vestfold godkjent Johansen-gruppens listeforslag. Da Fridtjof Frank Gundersen er stemmeberettiget i Akershus, omfatter hans klage formelt bare Akershus fylkesvalgstyres avgjørelse om ikke å godkjenne listeforslaget fra DLF. Når det gjelder Sørlandslista i Vest-Agder, vises til omtale av egen klage under 2.2 nedenfor. Videre foreligger klage fra Stein Kristiansen over avgjørelse av Akershus fylkesvalgstyre, fra Borislav B. Jensen over avgjørelse av Buskerud fylkesvalgstyre og fra Tomm Arntsen over avgjørelse av Hordaland fylkesvalgstyre.

       På vegne av Nord-Trøndelag Fremskrittsparti klaget Olav Bratberg og Endre Skjervø i brev av 16. mai 2001 over Nord-Trøndelag fylkesvalgstyrets vedtak 8. mai om å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). I brev 19. september 2001 til Stortinget viser Kommunal- og regionaldepartementet til at fylkesvalgstyret den 1. juni 2001 vedtok å forkaste det samme listeforslaget. Derfor antar departementet at grunnlaget for klagen er falt bort, og at det ikke er grunn til å ta den opp til realitetsbehandling. Komiteen er enig i dette.

       Komiteens medlemmer Carl I Hagen og Hans J Røsjorde finner grunn til at komiteen på eget initiativ vurderer forholdene vedrørende listeforslagene fra DLF.

       Kommunal- og regionaldepartementet avslo i brev av 30. april 2001 å gi fylkesvalgstyrene et råd om hvordan de skulle forholde seg med hensyn til listeforslagene fra DLF. Dette ble delvis begrunnet med at departementet etter lovendring i 1997 skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klager, og at det kunne være uheldig for behandlingen av en eventuell klagesak dersom det skulle avgi en uttalelse på det daværende tidspunkt.

       Komiteen innser at det i alminnelighet kan være hensyn som taler for dette standpunkt. Etter komiteens mening var det likevel, i den vanskelige situasjonen som oppsto i år, som omfattet samtlige fylker, sterkere hensyn som talte for det motsatte standpunkt. Da Stortinget først etter valget bedømmer gyldigheten av fylkesvalgstyrenes avgjørelser om å godkjenne eller forkaste listeforslag, er det svært viktig at disse avgjørelsene ikke er lovstridige. Før valget har bare departementet mulighet for å innvirke på dette. Etter komiteens mening bør departementet i så spesielle situasjoner som den foreliggende, gjøre dette, selv om det ikke er kommet inn noen klage vedrørende forholdet. I år ville det vært gunstig for behandlingen i fylkesvalgstyrene om Kommunal- og regionaldepartementet på et tidligere tidspunkt hadde gitt en uttalelse, etter samråd med Justisdepartementet. Uttalelsen av 29. mai kom svært sent i forhold til lovens siste frist 1. juni for behandling av listeforslag.

       Når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementets anførsel i brevet av 30. april 2001 om at saken falt utenfor departementets saksområde fordi realiteten i den dreide seg om bedømmelse av faktiske forhold, ikke bare om tolking av valgloven, viser komiteens medlemmer Carl I Hagen og Hans J Røsjorde til at i uttalelsene om klagen fra Trond Johansen har begge departementer lagt til grunn bestemte faktiske forhold. Det samme kunne vært gjort i en uttalelse uten at det forelå klage.

       Komiteens flertall, Kirsti Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk, Bendiks H Arnesen, Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse Gunhild Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar Gabrielsen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og Steinar Bastesen, viser til de ulike redegjørelser og uttalelser som foreligger om gyldigheten av listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet. Flertallet mener at det faktiske grunnlaget for avgjørelsene er uklart og omstridt, og at regelverket er mangelfullt og til dels uklart. Derfor er det etter flertallets oppfatning forståelig at man ved bedømmelsen av fakta og regler kan komme fram til ulike resultater. Valgloven legger myndigheten til å godkjenne listeforslag til fylkesvalgstyrene. Flertallet finner at det ikke har tilstrekkelig grunnlag verken faktisk eller rettslig for å konkludere med at fylkesvalgstyrenes avgjørelser er uriktige. Derfor finner flertallet ikke grunn til å rette innvendinger mot de avgjørelser som fylkesvalgstyrene tok etter at Kommunal- og regionaldepartementet hadde avgitt sin uttalelse av 29. mai 2001. Konsekvensen av dette er at ingen av klagene fører til noe.

       Komiteens medlemmer Carl I Hagen og Hans J Røsjorde viser til uttalelsene fra Lovavdelingen i Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, hvor sistnevnte konkluderer med at det sentralstyret som ble valgt på DLFs landsmøte i 1997, måtte anses å være partiets sentrale organ i henhold til valgloven § 26 nr. 1 første ledd, som kunne avgjøre spørsmålet om hvem som hadde rett til å representere partiet på fylkesnivå. Disse medlemmer legger til grunn at dette er et korrekt standpunkt.

       Etter at Kommunal- og regionaldepartementet gjorde sitt standpunkt kjent for fylkesvalgstyrene, ble resultatet at de aller fleste fylkesvalgstyrene fulgte departementets uttalelse. Et unntak er Troms, hvor listeforslaget fra Danielsen-gruppen, underskrevet av to personer, ble godkjent som listeforslag fra DLF. Disse medlemmer mener at denne avgjørelsen må anses å være uriktig i forhold til valgloven. Under henvisning til at DLFs liste i Troms bare fikk 23 stemmer ved valget, er det ikke sannsynlig at denne avgjørelsen av fylkesvalgstyret har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf § 77 i valgloven.

       Når det gjelder de tre fylkene hvor listeforslaget fra Johansen-gruppen ble forkastet - Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag - bemerker disse medlemmer:

       I Sør-Trøndelag ble listeforslaget forkastet fordi det var innlevert for sent. Fylkesvalgstyrets avgjørelse var dermed korrekt i forhold til valgloven.

       Sentralstyret i DLF (Johansen-gruppen) vedtok 29. mars i år at DLFs tidligere fylkeslag anses oppløst, og at det opprettes interimstyrer i åtte fylker - blant annet de tre nevnte fylkene - med oppdrag å stille liste i respektive fylker. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens uttalelse om at dette vedtaket må anses ugyldig fordi det faller utenfor sentralstyrets kompetanse. Lovavdelingen uttaler at det samme antakelig gjelder beslutningen om at det skal dannes nye fylkeslag i fylker hvor det allerede eksisterer aktive fylkeslag, i alle fall dersom de som står for virksomheten i fylkeslagene er lovlig innmeldt i DLF. Etter det som er opplyst, legger disse medlemmer til grunn at det i Akershus og Hordaland eksisterte fylkeslag av DLF med en viss aktivitet den 29. mars i år. I Akershus ble listeforslaget fra Johansen-gruppen forkastet under henvisning til at det ikke var dokumentert at det var utgått fra en etablert lokalavdeling i fylket. I Hordaland ble listeforslaget fra Johansen-gruppen, underskrevet av Pål Deisz som fylkesformann og Arvid Johannessen som sekretær, ikke godkjent, og listestillerne etterkom ikke fylkesvalgstyrets krav om å gi forslaget en annen overskrift og skaffe 500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket. Deisz og Johannessen ble godkjent som henholdsvis leder og sekretær i interimstyret for Hordaland i sentralstyremøtet 29. mars i år. Under henvisning til Lovavdelingens uttalelse er det disse medlemmers oppfatning at avgjørelsene av fylkesvalgstyrene i Akershus og Hordaland om å forkaste listeforslagene fra Johansen-gruppen er korrekte. Videre var det etter disse medlemmers oppfatning korrekt av fylkesvalgstyret i Akershus å forkaste listeforslaget fra Danielsen-fløyen.

       Forholdene vedrørende listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet ved årets valg viser etter komiteens mening at det er en svakhet ved vårt nåværende system at klager over fylkesvalgstyrenes avgjørelser først blir avgjort etter valget. Gode grunner tilsier at slike klager blir avgjort i så god tid før valget at klageinstansens avgjørelser blir iverksatt ved valget. For å oppnå dette trengs - foruten endring av valgloven - også endring av § 64 i Grunnloven. Komiteen anbefaler at spørsmålet om slike endringer blir overveid.

       Komiteens medlem Steinar Bastesen ser at fakta i denne saken er høyst uklare, og de ulike grupperingene i DLF har presentert til dels motstridende opplysninger om hendelsene i partiet de siste årene. Dette medlem ser at departementet trekker den slutningen at Det Liberale Folkepartiet ikke var opphørt ved degenerasjon våren 2001. Dette medlem mener departementet ikke har foretatt en tilstrekkelig drøftelse av mange momenter som reiser berettiget tvil om partiet fortsatt eksisterte våren 2001. Dette medlem viser til:

       Dette medlem ser det som forståelig at partiet etter et svakt valgresultat i 1997 vurderer ambisjonsnivå sitt. Vedtaket om å nullstille aktiviteten og ikke kreve inn kontingent, fremstår for dette medlem som ikke unaturlig forutsatt at man i vedtaket hadde tatt i bestemmelser om tidsbegrensning og at man ved førstkommende valg skulle revurdere situasjonen.

       Dette medlem vil fremheve at et av hovedmålene med partiene er at det fremmes listeforslag, og når partiet ikke en gang vurderte å fremme listeforslag ved valget i1999 må man begynne å reise tvil om legitimiteten til partiet. Medlemmene, i den grad man kan tale om medlemmer all den tid det ikke kreves inn kontingent, ser heller ikke ut til å ha etterlyst hverken initiativ til listefremmelser eller listeforslag. Dette forsterkes av at ingen medlemmer etterlyste innkrevingen av kontingenten hverken i 1998, 1999 og 2000. Dette medlem mener dette indikerer at også medlemmene faktisk anså partiet som opphørt.

       Dette medlem mener at når man vedtar å nullstille aktiviteten og ikke innkreve kontingent, og vedtaket ikke ledsages av en beslutning om tidsrommet eller når dette skal revurderes, har man i realiteten vedtatt avvikling med angrerett. Partiet har ikke benyttet muligheter som kan ha bydd seg i tiden etter nullstillingsvedtaket, og det forelå heller ikke, etter foreliggende dokumentasjon, planer for revitalisering av partiet ved årsskiftet 2000/2001.

       Dette medlem viser også til at departementet i sin forespørsel til Lovavdelingen ikke ba om en utredning av om partiet våren 2001 fremsto som et eget rettssubjekt, og at man derigjennom mistet muligheten til en grundig drøftelse av dette problemkomplekset sett i forhold til valglovens bestemmelser.

       Dette medlem ser at departementet i sin slutning legger til grunn at sentralstyret valgt i 1997 i dag er partiets legitime uttrykk. Departementets første uttalelse fra 29. mai 2001 forutsetter at landsmøtet som ble avholdt i 1997 var et gyldig landsmøte og at dets valg av nytt sentralstyre med Johansen som leder således er gyldig valgt.

       Etter at departementet avga sin første uttalelse, har det blitt fremmet innsigelser som helt klart rokker ved legitimiteten til landsmøtet i 1997 og dermed også valget av Johansen som leder i sentralstyret. Dette medlem er av den oppfatningen av de fleste av de innsigelsene som er reist mot landsmøtet i 2001, også kan gjøres gjeldende overfor landsmøtet i 1997. Det er i begge tilfellene høyst uklart hvilke mandat innkalleren hadde, hvem som ble innkalt og ikke minst hvem som faktisk deltok. Det var også, så lagt dette medlem kan se, bare 3 til 4 personer til stede på landsmøtet.

       Departementet legger i den siste uttalelsen til grunn at de innsigelsene som er fremmet vedrørende landsmøtet i 1997 ikke kan rokke ved den tidligere slutningen. Dette på grunn av at disse ble fremmet først fire år etter landsmøtet. Dette medlem registerer at departementet ikke har kunne gi noen plausibel forklaring på hvordan medlemmene skulle kunne ha fremmet innsigelser mot det sentralstyret som ble valgt i 1997:

       Dette medlem mener at forutsetningen for passivitet og stilltiende akseptering må være at man har hatt kjennskap til dette landsmøtet eller i det minste til det sentralstyret som ble valgt på dette møtet. Når så ikke ser ut til å være tilfelle kan dette medlem ikke slutte seg til departementets vurdering av at det foreligger stilltiende akseptering.

       Dette medlem kan dermed ikke se at hverken partiet eller - sekundært om partiet må ansees å eksistere - sentralstyret i tilstrekkelig grad har dokumentert sin legitimitet.

2.2 Klage fra Sigmund Abusland, Lyngdal, over vedtak av Vest-Agder fylkesvalgstyre om å godkjenne Sørlandslista

       Sigmund Abusland, Lyngdal, har i telefaks til departementet av 29. mai 2001 påklaget vedtak av Vest-Agder fylkesvalgstyre om å godkjenne Sørlandslista. Klageren anfører:

       Erklæringen om støtte til opprettelse av Sørlandslista lød slik:

       Vest-Agder fylkesvalgstyre v/lederen har gitt slik uttalelse vedr. klagen i brev av 6. juni 2001 til departementet:

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende brev av 28. juni 2001 til Stortinget:

2.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen finner argumenter som taler både for og mot den lovforståelse som departementet har gir uttrykk for i denne saken. Etter en helhetsvurdering er komiteen kommet til det samme resultat som fylkesvalgstyret og departementet. Klagen fører derfor ikke til noe.

       Da valgloven ikke er klar på dette punkt, ber komiteen departementet om å se nærmere på problemstillingen under den revisjon av valgloven som pågår.

2.3 Klage fra Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge over vedtak av Møre og Romsdal fylkesvalgstyre om å forkaste partiets listeforslag

       Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge har i brev datert 22. mai 2001 klaget over vedtak av Møre og Romsdal fylkesvalgstyre om å forkaste partiets listeforslag. Det er anført i brevet:

       I brev av 10. april 2001 til Møre og Romsdal fylkesvalgstyre har Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge skrevet bl.a følgende:

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende i brev av 11. juli 2001 til Stortinget:

2.3.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at det følger av valgloven § 25 nr. 1 bokstav d annet ledd at de to personene som kan underskrive et listeforslag på vegne av et registrert partis lokalavdeling i et fylke, både må være styremedlemmer for lokalavdelingen og ha stemmerett i fylket. I dette tilfellet var de to underskriverne ikke styremedlemmer da innleveringsfristen utløp den 31. mars 2001. At de ble valgt til styremedlemmer den 20. mai, noe fylkesvalgstyret mottok opplysning om den 21. juni, kunne ikke avhjelpe denne mangelen ved listeforslaget. Dermed er fylkesvalgstyrets avgjørelse om å forkaste listeforslaget korrekt. Klagen fører derfor ikke til noe.

       Etter dette er det for behandlingen av denne klagen ikke nødvendig for komiteen å ta stilling til hvorvidt Norges Kommunistiske Partis felles distriktsorganisasjon for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag oppfyller valglovens vilkår om lokalavdeling i hvert av de tre fylkene. Imidlertid har fylkesvalgstyrene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag godkjent listeforslag fra partiet i samsvar med uttalelse fra departementet om at den felles distriktsorganisasjonen oppfyller omtalte krav.

       Komiteen viser til valglovens formulering « lokalavdeling i fylket » i § 25 nr. 1 bokstav b annet ledd, og særlig til følgende bestemmelse:

       Første ledd krever underskrift av minst 500 personer med stemmerett i fylket. Ut fra dette kan det etter komiteens oppfatning reises tvil om den forståelse av valgloven som departementet har gitt uttrykk for på dette punkt, er korrekt. Under henvisning til valgloven § 77, hvoretter omhandlede feil er ugyldighetsgrunner bare dersom det er sannsynlig at de har hatt innflytelse på utfallet av valget, finner komiteen ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet. Komiteen ber departementet se nærmere på dette punkt i valgloven ved den revisjon som pågår.

2.4 Klager over Akershus fylkesvalgstyres behandling av listeforslag fra Miljøpartiet De Grønne og Det Politiske Parti.

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet følgende i brev av 13. august 2001 til Stortinget:

       På vegne av Det Politiske Parti har advokat Fridtjof Feydt i brev av 24. august 2001 til Stortinget erklært seg enig i en rekke av departementets anførsler, og fortsetter:

       Advokat Feydt avsluttet brevet med å be om at Stortinget snarest mulig behandler klagesaken, slik at Det Politiske Parti kan stille liste i Akershus ved valget i år. Stortingets administrasjon svarte på dette i brev av 31. august 2001 - under henvisning til Grunnloven § 64 og valgloven - at Stortinget ikke før valgdagen kan avgjøre klager vedrørende forberedelsen av valget.

2.4.1 Komiteens merknader

Klagen vedrørende listeforslaget fra Miljøpartiet De Grønne

       Komiteen er enig med departementet i at det var riktig av fylkesvalgstyret å forkaste listeforslaget underskrevet av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim fordi ingen av dem hadde stemmerett i Akershus fylke. Videre er komiteen enig i at det var riktig av fylkesvalgstyret å godkjenne listeforslaget underskrevet av Ulf J Krange og Mette Line Sandborg fordi disse måtte anses som henholdsvis leder og sekretær for Miljøpartiet De Grønnes fylkesavdeling i Akershus da listeforslaget ble innlevert. Klagen fører derfor ikke til noe.

       Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne listeforslaget fra Miljøpartiet De Grønne v/ Ulf J Krange og Mette Line Sandborg.

       Dette medlem stiller seg undrende til den argumentasjon som departementet fremfører i sin drøftelse av fylkesvalgstyrets vedtak om godkjennelse av listeforslaget til tross for at sentralstyret i partiet hadde uttalt at Ulf J Krange og Mette Line Sandborg ikke representerte Miljøpartiet De Grønne i Akershus.

       Dette medlem registrerer at departementet i forhold til DLF har gitt sentralstyret rett til å « fjerne » fylkesstyret i Akershus, med den konsekvens at DLFs listeforslag ble forkastet. Sentralstyret i MDG har i sin uttalelse gjort kjent at Ulf J Krange og Mette Line Sandborg ikke var å regne som leder og sekretær i den lokalavdelingen i Akershus. Hvis man hadde lagt til grunn den samme lovforståelse i forhold til MDG som i forhold til DLF, måtte man kunne forvente at listeforslaget fra Ulf J Krange og Mette Line Sandborg også ble forkastet. Dette siden disse, ifølge sentralstyret, ikke var representanter for partiets lokalavdeling i Akershus.

       Dette medlem legger til grunn at selv om fylkesvalgstyret i utgangspunktet er bundet av uttalelsen fra partiets sentralstyre (valglovens hovedstyre), jf valgloven § 26 nr. 1 første ledd, er ikke dette å forstå slik at fylkesvalgstyret er avskåret fra å fravike uttalelsenes konklusjoner der særlige forhold tilsier en slik fravikelse. Hvis man i denne saken ikke hadde unnlatt å følge sentralstyrets uttalelse, hadde man trolig medvirket til at sentrale vedtektsbestemmelser i MDG og alminnelige foreningsrettslige rettsregler ble tilsidesatt.

       Den inkonsekvens og forskjellsbehandling som er skjedd i forhold til DLFs og MDGs listeforslag er klart uheldig, og viser etter dette medlems oppfatning at man må se nærmere på om man ikke bør ta inn i selve lovteksten muligheten for fylkesvalgstyrene til å foreta en selvstendig vurdering av sentralstyrenes uttalelser når særlige forhold taler for det.

       Dette medlem registrerer at fylkesvalgstyret har foretatt drøftelse av begrepet lokalavdeling både i forhold til listene fra MDG, DDP, DLF og at det er gjort fravik fra uttalelsene fra partienes sentralstyrer. Dette medlem støtter fylkesvalgstyrets oppfatninger av dets rolle og mandat og finner derfor ingen grunn til å kritisere fylkesvalgstyret.

       Dette medlem viser til det som er nevnt over og mener det var riktig av fylkesvalgstyret etter de rådende forhold å godkjenne listeforslaget fra MDG underskrevet av Ulf J Krange og Mette Line Sandborg.

Klagen vedrørende listeforslaget fra Det Politiske Parti

       Grunnen til at fylkesvalgstyret ikke godkjente dette listeforslaget, var - så vidt komiteen forstår - at vedtakene av partiets sentralstyre om å utpeke fylkeslagsledere og -sekretærer og godkjenne stiftelsen av fylkeslagene, ikke ble ansett som tilstrekkelig dokumentasjon for at partiet hadde en etablert fylkesorganisasjon i Akershus. Departementet mener at denne dokumentasjon fra partiet sentralt burde vært akseptert som tilstrekkelig for at partiet hadde en lokalorganisasjon i Akershus.

       Komiteen har registrert at de andre fylkesvalgstyrene har godkjent listeforslag fra Det Politiske Parti.

       Valgloven krever at de to som underskriver et listeforslag på vegne av et registrert partis fylkesavdeling, skal være styremedlemmer for fylkesavdelingen og stemmeberettiget i fylket. Loven har ikke ytterligere bestemmelser om hva som kreves for at et parti skal anses å ha lokalavdeling i et fylke. Derfor må det i utgangspunktet være opp til partiet selv å avgjøre hvordan det skal gå fram for å danne lokale avdelinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Bastesen, har den oppfatning at valgloven ikke kan antas å utelukke at lokalavdelinger blir etablert ved at partiets sentralstyre utpeker fylkeslagsleder og fylkeslagssekretær. Derfor er flertallet enig med departementet i at dokumentasjonen fra partiet sentralt burde vært akseptert som tilstrekkelig for at partiet hadde en fylkesorganisasjon i Akershus. Videre er flertallet enig i at fylkesvalgstyret uansett burde ha orientert partiet om situasjonen og gitt det mulighet til å samle inn 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket.

       Dette innebærer at fylkesvalgstyret i Akershus - etter flertallets oppfatning - gjorde en feil da det forkastet listeforslaget fra Det Politiske Parti. Derfor må det vurderes om det er sannsynlig at denne feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf § 77 i valgloven. Det Politiske Parti stilte liste i alle andre fylker. Den høyeste andel av stemmene partiet oppnådde, var 1,3 % i Oslo. Siste distriktsmandat i Akershus gikk til Sosialistisk Venstreparti med en kvotient på 11.055. For å ta dette mandatet måtte Det Politiske Parti ha fått minst 15.477 stemmer i Akershus, dvs. vel 5,7 % av stemmene. 5,7 % er nesten 4,4 ganger den oppslutning som partiet fikk i det fylket hvor det oppnådde best resultat (Oslo).

       Under henvisning til dette konstaterer komiteen at det ikke er sannsynlig at forkastelsen av partiets listeforslag i Akershus har hatt innflytelse på utfallet av valget. Klagen fører derfor ikke til noe.

       Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å nekte å godkjenne listeforslaget fra Det Politiske Parti (DPP). Dette medlem slutter seg ikke til flertallets argumentasjon vedrørende Akershus fylkesvalgstyres vedtak av 8. mai 2001 om å nekte godkjenning av listeforslaget, ikke var i samsvar med valgloven.

       Dette medlem mener at man ikke kan legge til grunn at partiets sentralstyre kan utpeke fylkesleder og fylkessekretær i partienes fylkesavdelinger. Dette medlem viser til at den gamle stortingsvalgloven ble endret nettopp med den intensjon å hindre at partienes sentralstyrer kunne fremme listeforslag. Stortingsvalglovens bestemmelse vedrørende lokalavdeling ble videreført i valgloven av 1985. Dette medlem vil således hevde at det ikke vil være i samsvar med valglovens bokstav og intensjon å tillate partienes sentralstyrer egenhendig å utpeke fylkeslagenes ledelse. Dette medlem viser til fylkesvalgstyrets vedtak der det henvises til Ot.prp. nr. 14 (1990-1991) .

       Dette medlem viser videre til at Kommunaldepartementet sluttet seg til forslaget fra Valglovutvalget, se Ot.prp. nr. 35 (1980-1981) side 19:

       Dette medlem viser videre til at Stortinget sluttet seg til Valglovutvalgets og departementets synspunkter og forslag, jf Innst.O.nr.62 (1980-1981) side 3 (fra fullmaktskomiteen):

       Dette medlem viser også til at spørsmål om sentralstyrets utpeking av ledelse i « fylkeslagene » har vært behandlet av domstolene. Dette medlem viser her til Oslo byretts dom av 12. mars 1985 vedrørende Oslo valgstyres nekting av godkjennelse av listeforslaget fra Frie Folkevalgte ved valget i 1983, ved valget nå i høst stilte partiet lister under navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti:

       Dette medlem viser også til at Frie Folkevalgte ved stortingsvalget i 1985 forsøkte seg med tilsvarende opplegg med det samme resultatet; listeforslaget ble forkastet. Det vises til fullmaktskomiteens Innst.S.nr.1 (1985-1986) om godkjennelsesnektingen ved valget i 1985 side 16:

       Dette medlem kan derfor ikke slutte seg til departementets oppfatning av at dokumentasjonen, sentralstyreprotokollen fra DPP, burde ha vært tilfredsstillende dokumentasjon av at det var etablert en lokalavdeling i Akershus. Etter dette medlems oppfatning vil man med en slik lovforståelse som departementet her viser ha lagt grunnlag for en total omgåelse av intensjonen for bestemmelsen i § 25 nr. 1 d) om at listeforslaget må være fremmet av partiets lokalavdeling. Denne lovforståelsen kan, etter dette medlems oppfatning, føre til at man vil se enda flere eksempler på at det « stiftes » lokalavdelinger, særlig i småpartiene, som helt klart fremstår som proformaarrangementer. I disse tilfellene vil sentralstyret i vedkommende parti i realiteten trekke i alle trådene, og om man i så tilfelle fremmer demokratiske verdier på denne måten, er dette medlem i tvil om.

       Dette medlem mener derfor at man skal være skeptisk til å åpne for en slik lovforståelse som departementer her viser. Dette medlem mener man må kunne forvente at registrerte partier som ønsker å benytte seg av muligheten for unntak fra hovedregelen i § 25, har nok tilslutning og organisatoriske evner til å ha lokal stiftelse av sine avdelinger. En slik oppfatning utelukker ikke at partiene kan ha bestemmelser om at stiftelse av avdelinger må være godkjent av overordnede organer, endog på forhånd.

       Dette medlem mener situasjonen endret seg da fylkesvalgstyret ble presentert en stiftelsesprotokoll datert 1. mars 2001 fra Akershus DPP. Dette medlem anser denne stiftelsen for å tilfredsstille de minimumskrav som etter foreningsretten og valgloven kan stilles for å tale om en fylkesavdeling i Akershus. Dette medlem viser til sin generelle merknad om at minimumskravet for stiftelse av et parti er at minst 2 - to - personer etablerer organisasjonen. Dette minimumskravet mener dette medlem også må gjelde for lokalavdelingene. Den foreliggende protokoll indikerer i alle fall at minst to personer var samlet og stiftet partiavdelingen. Dette medlem har som utgangspunkt at man må legge til grunn den informasjonen som fremlegges, med mindre særlige forhold tilsier noe annet, tilsvarende § 17 annet ledd.

       På bakgrunn av dette slutter dette medlem seg til konklusjonen til komitéflertallet om at listeforslaget fra DPP burde ha vært godkjent av fylkesvalgstyret i Akershus. Dette medlem slutter seg også til flertallets oppfatning av at feilen ikke har påvirket Stortingets sammensetning.

2.5 Klage over at Vestfold fylkesvalgstyre forkastet listeforslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte og over forveksling av partinavnene Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti og Kystpartiet

       Ved skriv av 19. august 2001 har Erik W Falck, Tønsberg, på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte i Vestfold, klaget over at fylkesvalgstyret forkastet partiets listeforslag i Vestfold. I klagen er anført bl.a.:

       Vestfold fylkesvalgstyre har uttalt følgende i brev av 29. august 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet:

       I brev til Stortinget 7. september 2001 har Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partisekretær Jon Aakre, Haramsøy, klaget over forveksling av partinavnene Kystpartiet og Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti ved valget i år. Han anfører bl.a.:

       I brev til Stortinget 12. september 2001 fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partileder Harald B Haram, Haramsøy, er det vist til brevet fra partisekretær Jon Aakre og tilføyd at det er påvist at velgere i stort omfang har forvekslet de to partinavnene Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti og Kystpartiet. Konsekvensene av dette er at Stortinget har fått en annen sammensetning nå enn dersom Kystpartiet (eller Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti) ikke deltok. Som et eksempel nevnes at i Oppland, som var det eneste fylket der Kystpartiet ikke stilte liste, fikk Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti flest stemmer (ca 370), fordi velgerne trodde at dette partiet var Kystpartiet. Brevet konkluderer med at stortingsvalget må oppheves og at det må holdes nytt valg. Det vises for øvrig til Harald B Harams dissens som medlem av Riksvalgstyret, tatt inn under 6 nedenfor.

       Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt i brev av 21. september 2001 til Stortinget:

2.5.1 Komiteens merknader

       Etter komiteens oppfatning må valgloven forstås slik at avgjørelser etter § 17 om registrering av partier, som fattes av notarius publicus i Oslo eller klagenemnda, ikke kan påklages til Stortinget, og at det heller ikke er en oppgave for Stortinget - i forbindelse med prøvingen av representantenes fullmakter - å vurdere om slike avgjørelser er korrekte i forhold til lovreglene om registrering av partier. Derfor har komiteen ikke grunn til å kommentere innholdet i henvendelsene fra partilederen og partisekretæren i Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.

       Når det gjelder klagen over at fylkesvalgstyret i Vestfold forkastet listeforslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Bastesen, enig med departementet i at fylkesvalgstyret skulle ha godkjent listeforslaget med overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Det må derfor anses som en feil i forhold til valgloven at listeforslaget ble forkastet. Dermed må det vurderes om det er sannsynlig at denne feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget. I de fylker hvor Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti fikk godkjent liste ved årets valg, oppnådde partiet fra 0,0 % (Oslo) til 0,4 % (Oppland) av stemmene. For å oppnå et mandat i Vestfold måtte partiet ha fått ca 12.490 stemmer, hvilket tilsvarer ca 10 % av stemmene. Flertallet konstaterer at det ikke er sannsynlig at partiet ville ha fått en slik andel av stemmene i Vestfold. Derfor fører klagen ikke til noe.

       Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å forkaste listeforslaget fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.

       Dette medlem er enig med departementet og komiteflertallet om at et parti som får listeforslaget forkastet ettersom partiliste, jf unntaket fra hovedregelen i § 25 1. d), bør få mulighet til å rette dette opp med å levere de nødvendige antall underskrifter for at listeforslaget kan godkjennes etter hovedregelen i § 25 1. d).

       Dette medlem er enig med fylkesvalgstyret i at listeforslaget ikke kunne godkjennes. Dette medlem er av den oppfatningen at ingen av partiets lister burde ha vært godkjent etter partienes unntaksregel i § 25 1. d). Dette siden partiet, etter dette medlem oppfatning, er degenerert og/eller har definert seg som noe annet enn det som er forutsetningen for registrering i medhold av valgloven § 17. Dette grunngis med følgende:

       Dette er forhold som reiser fundamentale spørsmål hva forutsetningen er for å være et registrert politisk parti etter § 17, bortsett fra at søknaden medfølges av 5.000 underskrifter som ønsker registreringen. Dette medlem ber derfor departementet i sitt arbeid med valglovkommisjonens innstilling se nærmere på hva som er og bør være forutsetningen for å få og ikke minst for være et registrert politisk parti i medhold av valgloven § 17.

2.6 Klage fra Aase Eide over avslag på søknad om fritak for å stå på valgliste i Oslo

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:

       Komiteen er enig med departementet i at avgjørelsen av Oslo valgstyre var korrekt i forhold til valgloven. Klagen fører derfor ikke til noe.

2.7 Generelle merknader av komiteens medlem Steinar Bastesen

       Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til at behandlingen av fullmaktene til de stortingsrepresentantene som ble valgt ved årets stortingsvalg har reist spørsmål om hvilke krav man kan og bør sette både for å fremme listeforslag og å være et registrert politisk parti.

       Det har vært spekulert i at noen registrerte partier, særlig ved fylkestings- og kommunevalgene, har hatt andre motiver enn politisk innflytelse for listefremmelsene. Dette medlem viser til at selv partier med minimal oppslutning mottar etter forholdene store summer i stemmestøtte, uten at det etter gjeldende regelverk forlanges redegjørelse for bruken av støtten. Det er fremkommet hentydninger om at stemmestøtten for noen partiers vedkommende sendes til tillitsvalgtes privatkonto. Dette medlem mener slike tilstander er uheldige.

       Dette medlem registrerte at politiske partier får unntak fra hovedregelen i § 25 1. d). Man ser tendenser til at sentralorganisasjonen foretar « utpeking » av lokale ledere og sekretærer, uten at det står en reell lokal organisasjon bak. Dette medlem finner dette uheldig, da man vil kunne åpne for at mange listeforslag ikke har slik oppslutning som var bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen om « lokalavdelinger ». Det er også underlig at noen listeforslag får færre stemmer enn antall kandidater på vedkommende listeforslag. Det er også fremmet listeforslag der bare et fåtall av kandidatene har tilknytning til vedkommende parti, i noen tilfeller har selv de øverste kandidatene ikke hatt tilknytning til partiet.

       Dette medlem viser også til spørsmålet om ikke det er nødvendig for de registrerte partiene å opprettholde et minimumskrav i forhold til oppslutning eller organisering etter at registreringen ble gitt. Dette medlem mener at komitebehandlingen av fullmaktene har vist at det kunne også vært hensiktsmessig å ha noen minimumskrav for å opprettholde registreringen etter § 17. Det er også fremkommet opplysninger om at minst ett politisk parti allerede har vedtatt at partiet ikke er en medlemsorganisasjon, dog uten at det definerer seg innenfor andre anerkjente sammenslutningsformer.

       Dette medlem mener det som er nevnt her tilsier at disse forhold vurderes i forbindelse med det valglovarbeidet som departementet nå foretar. Det er ønskelig å få belyst om det er behov og hensiktsmessig å fastsette regler om:

3. FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGEN

3.1 Feil på stemmeseddelsettene m.v.

       Kommunal- og regionaldepartementet (statsråden) har skrevet i brev 26. september 2001 til Stortinget:

       Enkelte fylkesvalgstyrer har ført inn i sin møtebok merknad om at det ble oppdaget at det i noen av settene med stemmesedler som ble utdelt til velgerne ved forhåndsstemmegivningen, manglet stemmeseddel for ett eller flere partier. Nordland fylkesvalgstyre opplyser at da dette ble oppdaget, ble det satt i verk kontroll av stemmeseddelsettene før utlevering, og fortsetter: « Fylkesvalgstyret har ikke mottatt opplysninger som tyder på at noen ikke har fått stemt på det partiet de ønsket ved forhåndsstemmegivningen i Nordland. Fylkesvalgstyret konkluderer med at det er uheldig at slike feil oppstår, men alt tyder på at Postens kontroll ble satt i verk så tidlig og har vært så god at feilen ikke har hatt betydning for valgutfallet i Nordland. » Rogaland fylkesvalgstyre har registrert at poststemmesett produsert av departementet har vært mangelfulle og anmoder om at sentrale myndigheter følger opp kvalitetssikringen ved produksjon av slike stemmeseddelsett.

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets redegjørelse om feil ved stemmeseddelsettene til orientering. Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at det mangler stemmeseddel for en eller flere valglister/partier i de sett med stemmesedler som velgerne får utlevert. Det er imidlertid ikke klaget til Stortinget over dette, og etter det opplyste legger komiteen til grunn at forholdsvis få velgere har vært berørt av feilene. Komiteen ber departementet gjøre hva det kan for at slike feil unngås ved senere valg.

       Når det gjelder valgresultatene som var tilgjengelig for alle på NRKs sider på Internett valgkvelden fra kl. 19.33 til ca kl. 19.45, konstaterer komiteen at dette var et brudd på forbudet i valgloven § 43 mot å offentliggjøre valgresultater før kl. 21.00 samme kveld.

3.2 Klage fra Jan Ødegård over forhåndsstemmegivningen ved et postkontor i Nedre Eiker, Buskerud

       Fylkessekretæren i Norsk Folkeparti Buskerud, Jan Ødegård, har i brev av 1. september 2001 til fylkesvalgstyret klaget over forhåndsstemmegivningen ved postkontoret i Krokstadelva, Nedre Eiker kommune. Han skriver bl.a.:

       Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt i brev av 21. september 2001 til Stortinget:

3.2.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at Sosialistisk Venstrepartis plassering av stand ved dette postkontoret lørdag 1. september var i strid med valglovens forbud mot valgagitasjon i valglokalet « og i tilstøtende rom », i og med at de som ønsket å avgi forhåndsstemme denne dagen måtte passere Sosialistisk Venstrepartis stand for å komme inn i postkontoret. Postens ansvarlige må kritiseres for ikke å ha hindret dette. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette bruddet på valgloven har hatt innflytelse på utfallet av valget. Derfor fører klagen ikke til noe.

3.3 Klage fra Turid Lund Guttormsen og Thor Lund-Kristensen over stemmegivning ved en institusjon i Drammen, Buskerud

       Kommunal- og regionaldepartementet har skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:

       Komiteen konstaterer at det ikke foreligger opplysninger som viser at noen regel i valgloven er brutt i dette tilfellet, og at det ikke er formelt grunnlag for å forkaste denne forhåndsstemmegivningen. Derfor fører klagen ikke til noe.

3.4 Andre forhold ved forhåndsstemmegivningen

       Forhåndsstemmegivningen begynner 1. juli i valgåret utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og 15. juli innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen). Dette var i år henholdsvis 10 og 8 uker før valgdagen. Komiteen viser til at valgkampen ennå ikke er kommet i gang i juli måned. Erfaring viser at en del velgere som avgir forhåndsstemme tidlig, ønsker å stemme på nytt, enten på forhånd eller på valgtinget, men dette har de nå ikke anledning til. Etter komiteens oppfatning er det lite reelt behov for å kunne avgi forhåndsstemme så mange uker før valgdagen. Det er komiteens inntrykk at mange velgere nå avgir forhåndsstemme ikke fordi de vil være forhindret fra å avgi stemme på valgdagen, men fordi de finner det mer praktisk å avgi forhåndsstemme. Etter komiteens oppfatning kan det diskuteres om det i så stor grad er riktig å legge forholdene til rette for forhåndsstemmegivning, sett i forhold til den generelle målsettingen om at stemmegivning på valgdagen skal være den primære måten for å delta i valg. Komiteen mener det bør vurderes nærmere å utsette tidspunktet for igangsetting av forhåndsstemmegivningen. Valglovutvalget har i NOU 2001:3 foreslått at forhåndsstemmegivningen innenriks skal begynne 10. eller 15. august. Komiteen viser til at Stortinget vil ta stilling til bl.a dette spørsmålet ved behandlingen av den nye valgloven. I denne sammenheng forutsetter komiteen også at departementet vurderer reglene om at velgeren ikke kan « angre » ved å avgi en ny forhåndsstemme eller valgtingsstemme.

       Komiteen har registrert at Posten har lagt ned mange postkontorer og er i ferd med å nedlegge flere, slik at mange kommuner blir uten egentlig postkontor, og bare får « post i butikk » e.l. Komiteen viser til Valglovutvalgets forslag om at kommunens administrasjonssenter (rådhuset) blir lovbestemt sted for forhåndsstemmegivning, og at det i tillegg åpnes adgang for valgstyret til å bestemme at forhåndsstemmer kan mottas andre steder i kommunen. Komiteen støtter i prinsippet dette forslaget. Det er også viktig at forhåndsstemmelokalene har en åpningstid som ivaretar velgernes behov.

       Ved årets valg har forhåndsstemmegivning også foregått på en del videregående skoler. Komiteen ber departementet søke å klarlegge om dette har hatt positiv virkning for valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

       Et valgstyre forkastet 22 forhåndsstemmegivninger avgitt innenriks med den begrunnelse at velgeren ikke var identifisert, uten å åpne omslagskonvolutten, det vil si at avgjørelsene ble tatt bare på grunnlag av den del av valgkortet som var synlig gjennom vinduet på omslagskonvolutten. Fylkesvalgstyret fant at det var feil å forkaste forhåndsstemmene med denne begrunnelsen, og at velgeren kunne identifiseres når hele valgkortet ble kontrollert. Komiteen bemerker at hele valgkortet må studeres før en stemmegivning kan forkastes med den begrunnelse at velgeren ikke kan identifiseres.

       I Vardø ble 19 forhåndsstemmer forkastet fordi de ble mottatt etter lovens siste frist, som var den 11.09 kl. 24. Alle var avgitt i Tromsø og ble sendt samlet fra postterminalen der med poststempel 10.09. De måtte være avgitt senest fredag den 07.09. Valgstyret i Vardø mottok melding om sendingen den 12.09 om formiddagen. Fylkesvalgstyret uttaler at det må kunne stilles spørsmålstegn ved Postens håndtering av disse stemmene. Det vises til at postkontoret i Vardø er nedlagt og at det er opprettet en « post i butikk »-løsning. Komiteen er enig med fylkesvalgstyret i at Posten synes å måtte lastes for at stemmene ikke nådde fram til valgstyret i Vardø i tide.

4. STEMMESEDLENE

       Også ved valget i år har det i en del kommuner blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på avgitte, godkjente stemmer, selv om tallene synes å ha vært mindre enn ved tidligere valg. Ofte har man ikke kunnet gi en sikker forklaring på slike differanser, men i flere tilfeller er det pekt på at stemmesedler var « klebet sammen » og at dette ikke ble oppdaget da de ble tatt ut av stemmeseddelkonvolutten, men først ble avdekket under opptellingen. Trass i detaljerte retningslinjer om papirkvalitet og trykkeprosess er problemet ennå ikke løst, og komiteen ber departementet fortsatt arbeide for å redusere det.

       Videre vil komiteen understreke at de som tar stemmesedlene ut av konvoluttene, må være meget påpasselige i forhold til problemet med sammenklebing av stemmesedler.

       Det foreligger også opplysninger om at det har vært tendenser til sammenklebing av stemmesedler for ulike valglister, nemlig i de « sett » med stemmesedler som er utlevert til velgere ved forhåndsstemmegivningen. Fra flere hold er påpekt at når de ulike stemmesedlene var festet sammen i en kant, hadde også den bakenforliggende stemmeseddelen lett for å følge med når velgeren skulle rive av en stemmeseddel. Det er derfor grunn til å tro at en del velgere har lagt ulike sedler i konvolutten uten å ha vært klar over dette. Komiteen ber departementet arbeide videre med sikte på å redusere dette problemet.

       Valgloven § 44 nr. 6 ble endret i 1999 slik at en trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert partis valgliste ved sametingsvalget og som ikke er rettet, skal godkjennes ved stortingsvalget dersom partiet også stiller liste ved stortingsvalget i det fylket stemmeseddelen avgis til. Komiteen har registrert at en del valgstyrer ikke har vært oppmerksom på denne lovendringen, og at flere fylkesvalgstyrer har godkjent slike stemmesedler som valgstyrer har forkastet.

5. ANDRE FORHOLD

5.1 Opplæring av stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer

       Også ved dette valget er det i stemmestyrene og valgstyrene blitt gjort en del formelle feil som burde vært unngått hvis medlemmene hadde hatt bedre kunnskap om regelverket. Som et eksempel nevner komiteen at også i år har en del fremmede stemmer måttet forkastes fordi de ikke er lagt i stemmeseddelkonvolutt, bare i omslagskonvolutt. Slike feil er meget beklagelige. Et annet eksempel er feilaktig eller mangelfull føring av møtebøker. Komiteen vil understreke at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer må få grundig opplæring om de regler som gjelder og om hvordan møteboken skal føres.

5.2 Informasjon til velgerne

       Komiteen har mottatt opplysninger som tyder på at enkelte innvandrere har vært i villrede med hensyn til hvordan stemmegivningen ved stortingsvalg foregår, fordi viktige ledd i prosessen er annerledes enn i deres tidligere hjemland. Komiteen ber departementet vurdere om det er behov for mer informasjon til innvandrere om hvordan valg foregår i Norge.

5.3 Manntall og valgkort

       Komiteen har fått opplyst at flere forhåndsstemmegivninger er blitt forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet, trass i at det lå originalt valgkort ved stemmegivningen. Det er overraskende for komiteen at dette kan skje. Komiteen ber departementet vurdere om det er rutiner som bør endres for å unngå slike tilfeller.

5.4 Opptellingen

       Komiteen har registrert at flere av fylkesvalgstyrene ved kontrolltellingen av stemmesedlene har funnet til dels betydelige feil ved valgstyrenes opptelling. Komiteen går ut fra at tidspress under tellingen er en vesentlig grunn til slike feil. Komiteen vil understreke at tidspress ikke må gå ut over hensynet til et riktig resultat av tellingen.

5.5 Klage fra Stig Vestlie, Hamar, over valgagitasjon på valgdagen

       Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt i brev 25. september 2001 til Stortinget:

5.5.1 Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet i at den muntlige protesten ble korrekt avgjort av valgstyret i henhold til § 38 i valgloven, og at Stortinget derfor ikke trenger å ta stilling til den. Komiteen vil likevel bemerke at det oppslag protesten gjelder, ikke kan anses som valgagitasjon i lovens forstand.

6. UTJEVNINGSMANDATENE OG RIKSVALGSTYRET

       Grunnloven § 59 bestemmer hvordan man skal gå fram for å utpeke de åtte utjevningsrepresentantene. Valgoppgjøret på landsplan foretas av et riksvalgstyre som blir oppnevnt av Kongen. Riksvalgstyret foretar oppgjøret på grunnlag av utskriftene av fylkesvalgstyrenes protokoller.

       Riksvalgstyret skal utpeke utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de listene som får utjevningsrepresentanter. Riksvalgstyret skal også utferdige fullmakt for alle valgte representanter og vararepresentanter.

       Riksvalgstyret har den 21. september 2001 holdt valgoppgjør på landsplan og har sendt avskrift av protokollen til Stortinget. Resultatet av dette valgoppgjøret er det redegjort for i et vedlegg til denne innstillingen.

       Riksvalgstyrets medlem Harald B Haram sluttet seg ikke til oppgjøret for fordelingen av utjevningsmandatene, men la fram et notat med følgende ordlyd:

       Komiteen har ingen merknad til Riksvalgstyrets oppgjør. Når det gjelder dissensen fra Riksvalgstyrets medlem Harald B Haram, vises til komiteens merknader under 2.5 foran.

7. KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen viser til det som er uttalt foran og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

       Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.