Innst.S.nr.1 (2001-2002)
Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene
Vedlegg 1. Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det
145. Storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og
vararepresentantene på Det 146., 147., 148. og 149. Storting
Til Stortinget
1. INNLEDNING
1. I stortingsmøte 11. juni 2001 ble
- i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende
stortingsrepresentanter valgt til medlemmer i den forberedende
fullmaktskomité: Kirsti Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk,
Bendiks H Arnesen, Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse
Gunhild Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar Gabrielsen, Hans J Røsjorde,
Carl I Hagen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og Steinar
Bastesen. Som leder ble valgt Kirsti Kolle Grøndahl og som nestleder Lars
Gunnar Lie. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer for medlemmene
i komiteen.
Valgdagen var fastsatt ved kgl.res.
til mandag 10. september 2001. Etter innkalling av lederen kom komiteen
sammen onsdag 19. september 2001.
Lars Gunnar Lie hadde forfall 19.
september, og varamedlemmet Are Næss møtte. Berit Brørby hadde forfall 25.
september, og varamedlemmet Sigvald Oppebøen Hansen møtte. Jon Olav Alstad
hadde forfall 25. og 26. september, og varamedlemmet Ane Sofie Tømmerås
møtte.
Spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad har
vært oppnevnt som sekretær for komiteen. Dessuten har assisterende direktør
Oddvar Overå vært til stede under komiteens møter.
2. Grunnloven § 64 bestemmer:
| « De
valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget. »
|
Det følger av dette at Stortinget av
eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig
valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrifter. Dessuten følger
det av Grunnloven § 55 at valgstyrenes kjennelser om stemmerett kan påklages
til Stortinget, og det følger av valgloven at også andre sider ved valget
kan påklages til Stortinget. Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23
fjerde ledd at før det nye Storting trer sammen, skal den forberedende
fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og
fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen
av det nye Storting.
3. Etter valgloven § 50 skal
fylkesvalgstyrene av eget tiltak kontrollere forberedelsen og
gjennomføringen av stortingsvalget på grunnlag av de møtebøker og
valgmateriell de får tilsendt fra valgstyrene i kommunene. Det materiell
som skal sendes til fylkesvalgstyret, er valgstyrenes og stemmestyrenes
møtebøker, alle valgkort innkommet i forbindelse med
forhåndsstemmegivningen, innkomne omslagskonvolutter for
forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, forkastede
stemmegivninger og stemmesedler og alle godkjente stemmesedler. Resultatet
av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift
av møteboken skal omgående sendes til Stortinget. Fylkesvalgstyrene skal
rette feil som de finner ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller
forkaste stemmegivninger og stemmesedler, og de skal rette feil i
opptellingen. For Oslo valgstyres vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og
Akershus foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til
fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette valgstyrets prøving og
opptelling av stemmer.
I henhold til valgloven § 53 skal
fylkesvalgstyret i møteboken protokollere bl.a følgende:
| - | oversikt
over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, med kommentarer om hyppig
forekommende feil, |
| - | oversikt
over de feil som fylkesvalgstyret har rettet i valgstyrenes valgoppgjør, |
| - | oversikt
over feil ved valget som er avdekket ved fylkesvalgstyrets kontroll, især feil
som kan få betydning for valgets gyldighet. |
I henhold til bestemmelse i § 53 siste
ledd har departementet fastsatt formular for fylkesvalgstyrets møtebok.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av
stortingsvalget er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige
kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør
rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo, Riksvalgstyrets møtebok og
klagene grunnlaget for Stortingets kontroll.
Klage kan innleveres enten til
valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets
kontor, senest kl. 15 første onsdag etter valgdagen. Klagerett har enhver
som er stemmeberettiget i vedkommende fylke. Klager over valget skal
forberedes for Stortinget av Kommunal- og regionaldepartementet, som skal
avgi uttalelse om klagene i brev til Stortinget, jf valgloven § 70 annet
ledd og § 71 annet ledd. Det er forutsatt at også klager som kommer inn
etter klagefristen skal sendes til Stortinget, fordi Stortinget kan ta dem i
betraktning.
4. Som vedlegg til denne innstilling
følger
| - | en
fylkesvis oversikt som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av
distriktsmandatene, |
| - | sammendrag
av Riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,
|
| - | navnene
på dem som er valgt til representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes
og Riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis, |
| - | statistikk
over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler |
2. BEHANDLINGEN AV LISTEFORSLAGENE
2.1 Listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet
2.1.1 Klage fra Trond Johansen, Åsgårdstrand
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet følgende i brev av 29. mai 2001 til Stortinget (med kopi til bl.a
fylkesvalgstyrene):
| Trond
Johansen, Åsgårdstrand, har i faks og e-postmelding til departementet 14. mai
2001 påklaget en rekke fylkesvalgstyrers vedtak når det gjelder behandlingen
av listeforslag fra Det Liberale Folkepartiet. Klagen er begrunnet i to forhold:
|
| a.
Fylkesvalgstyrene i Møre og Romsdal, Hordaland, Buskerud, Aust-Agder, Sør-Trøndelag,
Nord-Trøndelag og Troms har godkjent en valgliste under navnet Det Liberale Folkeparti
som ikke utgår fra partiet |
| b.
Fylkesvalgstyrene i Hordaland, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Vestfold, Nordland
og Akershus har ikke godkjent den liste som lovlig er utgått fra partiet. |
| I
klagen gjøres det klart at det vil bli krevd omvalg i de fylker hvor det lovstridig
er godkjent en feilaktig liste og i de fylker hvor en liste lovstridig er underkjent.
|
| Trond
Johansen har underskrevet klagen som leder av Det Liberale Folkepartiet. |
| Trond
Johansen er stemmeberettiget i Vestfold fylke, og dermed klageberettiget når
det gjelder avgjørelser som blir truffet i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av valget i dette fylket, jf valgloven § 71 første ledd. |
| Departementet
antar at saken i utgangspunktet må behandles som en klage på Vestfold fylkesvalgstyres
vedtak av 2. mai i sak 3/01. Dette vedtaket lyder: |
| « Meldingen
* tas til etterretning. |
| Forslagsstillerne
gis anledning til å samle 500 underskrifter fra stemmeberettigede i Vestfold
samt gi listen et nytt navn. » |
| (*
Den meldingen det vises til er administrasjonens innstilling der det legges opp
til at begge listeforslagene som er innlevert i DLFs navn bør forkastes.) |
| Saken
vedr. DLF-listene ble utsatt i fylkesvalgstyrets møte 23.5. I brev av samme dag
anfører fylkesvalgstyret at det ikke har truffet noe endelig vedtak angående
godkjenning/forkastelse av DLF-listene. De ønsker å avvente Oslo namsretts avgjørelse
i den saken Danielsen-gruppen har reist mot fylkesvalgstyret i Akershus. Departementet
mener likevel at fylkesvalgstyrets vedtak av 2.5. kan gjøres til gjenstand for
klagebehandling. |
| Realiteten
i saken antas å berøre også de øvrige fylker. |
| Departementet
har bedt Trond Johansen komme med eventuelle ytterligere opplysninger i forbindelse
med klagen. Fridtjof Frank Gundersen er også bedt om å komme med uttalelse til
klagen. Ingen av dem har svart innen den fristen departementet satte.
|
| 2.
Bakgrunnen for klagen: |
| Klagen
har sin bakgrunn i den striden som pågår i Det Liberale Folkeparti (DLF) om hvem
som har rett til å representere partiet. To fraksjoner (heretter kalt « Danielsen-fraksjonen »
og « Johansen-fraksjonen ») hevder begge at de har rett til å representere
partiet. |
| Danielsen-fraksjonen
har levert listeforslag i samtlige 19 fylker, mens Johansen-fraksjonen har levert
listeforslag i 8 fylker (Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder,
Oslo, Akershus og Vestfold).
|
| 3.
Utviklingen i DLF de siste årene: |
| Departementet
finner grunn til å oppsummere utviklingen og aktiviteten innen partiet de siste
årene, så langt dette er kjent for departementet.
|
| Det
nåværende DLF ble stiftet i slutten av 1980-årene, og registrert i 1989 under
navnet De Liberale-Europapartiet. Initiativtakere var medlemmer av det opprinnelige
DLF, som brøt ut fra Venstre i 1972, men som gikk sammen med Venstre igjen i
1988. Tor Ingar Østerud tok initiativ til stiftelsen av partiet, og var dets
første formann. |
| Partiet
skiftet navn til De Liberale i 1991, og til Det Liberale Folkepartiet i 1992.
|
| Partiet
stilte til valg ved stortingsvalget i 1997 i Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold.
|
| Partiet
oppnådde svært lav oppslutning. Etter valget i 1997 synes mye av aktiviteten
i partiet å ha ligget nede. |
| Partiet
vedtok vedtekter på landsmøtet i 1996. Vedtektenes § 6 punkt B og C fastsetter
blant annet |
| - | Landsmøtet
skal holdes i april måned hvert år og innkalles av sentralstyret med minst 4
ukers varsel. |
| - | Innkalling
sendes fylkeslagene ved deres styrer. |
| - | Sentralstyret
velges for ett år ad gangen. |
| Vedtektenes
§ 16 slår fast at det er sentralstyret som avgjør tvil om tolking av vedtektene.
|
| Partiets
siste ordinære landsmøte ble holdt 3. mai 1997. På dette landsmøtet ble det valgt
et styre med bl.a. Trond Johansen (leder), Arne Lidwin (nestleder) Terje Lidwin
(generalsekretær), Tormod Kolsrud (kasserer), Tor Ingar Østerud (styremedlem).
(Iflg. redegjørelsen gitt av Johansen-fløyen har Østerud aldri møtt på sentralstyrets
møter.) |
| Sentralstyret
avholdt et telefonmøte 21. mars 1998. På dette møtet ble det bestemt: |
| - | Det
skal ikke holdes landsmøte i partiet. Dette fordi aktiviteten er svært lav. |
| - | Et
arbeidsutvalg får fullmakt til å forestå den daglige ledelsen av partiet på sentralstyrets
vegne, inntil sentralstyret er i funksjon igjen. Partiet skal fortsatt eksistere.
Arbeidsutvalget består av leder, nestleder og sekretær. |
| - | Kontingenten
settes inntil videre til 0, inntil sentralstyret bestemmer noe annet. |
| - | Innmeldelser
mottas på partiets postboksadresse eller av arbeidsutvalget. |
| - | Post
og henvendelser til partiet administreres av sekretær/nestleder. |
| - | Arbeidsutvalget
skal vurdere partiets situasjon og vurdere om det er grunnlag for normal drift
igjen i partiet. |
| I
1998 ble det søkt notarius publicus i Oslo om navneendring for partiet til Folkepartiet-Generasjonspartiet.
Initiativtaker for søknaden var bl.a. Tor Ingar Østerud. Sentralstyret i DLF
ble underrettet om dette i brev av 1. desember 1998. Arbeidsutvalget vedtok en
protest mot dette, som de oppfattet som et kuppforsøk, og oversendte protesten
til notarius publicus. Samtidig slo arbeidsutvalget fast at initiativtakerne
til navneendringssøknaden - herunder Østerud - ikke lenger hadde noen rettigheter
til bruk av partinavnet. Søknaden om navneendring ble trukket tilbake 21.1.99.
|
| Det
er opplyst at fylkeslagene i Akershus og Hordaland har avholdt årsmøter etter
telefonmøtet i 1998. Akershus skal ha hatt årsmøte til og med 2000, Hordaland
til og med 1999. Tor Ingar Østerud skal ha vært sentral i fylkespartiet i Akershus,
og Svend Albertsen i Hordaland. |
| Trond
Johansen har på telefon opplyst at det er registrert innmeldinger fra nye medlemmer
i partiet i perioden 1998 - 2000.
|
| Etter
at det skjedde enkelte suspensjoner/eksklusjoner i Fremskrittspartiet - og utmeldinger
fra partiet - tok Østerud og Albertsen kontakt med stortingsrepresentantene Dag
Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, med sikte på å få de tidligere FRP-medlemmene
til å melde seg inn i DLF. |
| Den
10. mars 2001 avholdt Danielsen-gruppen et møte, der det ble nedsatt et
interimstyre som fikk i oppgave å sørge for at aktiviteten i DLF ble tatt opp
igjen. Det skulle utarbeides et utkast til nytt partiprogram basert på DLFs Europapolitikk
og for øvrig FRPs politikk. |
| Den
23. mars 2001 ble det avholdt landsmøte i « det nye DLF ». Innkalling
til landsmøtet skal være sendt til alle registrerte medlemmer av partiet, også
til Trond Johansen. Innkallingen skjedde ved direkte kontakt til medlemmene -
med kort varsel. På dette møtet ble Fridtjof Frank Gundersen valgt til leder,
og Dag Danielsen og Vidar Kleppe som nestledere. Det ble vedtatt nye vedtekter
og nytt partiprogram. I vedtektene blir det slått fast at DLF skal være et liberalistisk
og demokratisk parti. |
| Vedtektene
§ 7 fastsetter at landsmøtet er partiets høyeste organ og myndighet. Landsmøtet
kalles sammen med minst 4 ukers varsel og holdes innen 1. mars hvert år. Det
åpnes for å holde ekstraordinært landsmøte, som kalles sammen med XX dagers varsel.
|
| Trond
Johansen har ved telefonhenvendelse og e-post til Fridtjof Frank Gundersen protestert
mot fremgangsmåten, og bestridt at Østerud har rett til å opptre på vegne av
partiet. |
| Johansen-gruppen
avholdt sentralstyremøte den 29. mars 2001. Sentralstyret slår fast |
| - | Det
er partiets lovlig valgte ledelse. |
| - | Tidligere
fylkeslag og lokallag anses oppløst. |
| - | Det
opprettes interimstyrer i 8 fylker (Oslo, Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder,
Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland). Interimstyrene får i oppdrag å stille lister
i sine respektive fylker ved stortingsvalget, og ellers arbeide fram mot konstituerende
årsmøte. Ingen lister som ikke er levert av interimstyrene skal kunne godkjennes
som DLFs lister. |
| - | Medlemmer
i partiet er de som betalte siste forfalte kontingent. |
| - | Tor
Inge Østerud anses uønsket i partiet og anses utmeldt, pga sine aktiviteter i
andre partier, og fordi han ikke har betalt kontingent i 1996* og 1997. (*Dette
er omstridt. Iflg. en oversikt fra tidligere kasserer har Østerud betalt kontingent
for 1996.) |
| De
to grupperingene har innen fristens utløp levert listeforslag, Danielsen-gruppen
i samtlige fylker, og Johansen-gruppen i de 8 fylkene der de har opprettet lokallag.
|
| Danielsen-gruppen
innkalte til ekstraordinært landsmøte 19. mai. Til dette møtet skal være innkalt
alle kjente medlemmer av partiet, og listekandidater på Johansen-gruppens lister.
Innkallingen skal være skjedd ved rekommandert brev. Johansen-gruppen har, etter
det som er opplyst, ikke deltatt på møtet. De begrunnet dette med at de ikke
ville anerkjenne at den andre gruppen hadde rett til å kalle inn til møte i DLFs
navn. |
| På
det ekstraordinære landsmøtet ble Fridtjof Frank Gundersen valgt til leder, og
Dag Danielsen og Vidar Kleppe ble valgt til nestledere. Samtlige valg var enstemmige.
|
| Det
er innhentet utredninger fra 2 advokatfirmaer: |
| Fylkesvalgstyret
i Nordland har innhentet utredning fra advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers
DA (PwC). Dette firmaet la frem sin utredning 20. april 2001. |
| Firmaet
konkluderer med at det styret som Danielsen-gruppen valgte på sitt landsmøte
må være DLFs lovlig valgte styre. De legger avgjørende vekt på at det sentralstyret
som ble valgt i 1997 iflg. vedtektene var valgt for 1 år, og dermed ikke kunne
fungere ut over 1998. Dette sentralstyret - og dets arbeidsutvalg - var dermed
avskåret fra å kunne foreta handlinger på partiets vegne, ut over et absolutt
minimum, for eksempel å ta imot post og å besvare henvendelser til partiet. Det
å ta initiativ til å innkalle til landsmøte faller utenfor sentralstyrets/arbeidsutvalgets
eksklusive kompetanse. Det følger av dette at andre grupperinger innen partiet
- slik forholdene lå an - ikke kan være avskåret fra å ta et slikt initiativ.
|
| Danielsen-gruppen
var dermed at ikke avskåret fra å kalle inn til et landsmøte. Følgelig måtte
denne innkallingen være lovlig, i og med at den kom før Johansen-gruppens innkalling.
Johansen-gruppen hadde tapt sin rett til å opptre på DLFs vegne. |
| I
en tilleggsutredning, datert 23. april, kommenterer man, etter henvendelse fra
fylkesvalgstyret i Nordland, det forhold at innkalling til landsmøtet ble sendt
ut av Danielsen-gruppen, og til enkeltmedlemmene, fra og med 17.3 og utover -
mindre enn 1 uke før selve møtet. Iflg. vedtektene av 1996 skulle innkalling
til landsmøte skje med minst 4 ukers varsel, og da ved innkalling til fylkespartiene.
PwC konkluderer med at de brudd på vedtektene som er skjedd ikke kan ha betydning.
De legger vekt på at innkallingen måtte skje på en spesiell måte, dels av tidshensyn,
dels fordi det ikke fantes fungerende lokallag i fylkene. Videre trekkes en parallell
fra prinsippet i forvaltningsloven § 41. De vedtektsbrudd som foreligger er uten
betydning for de vedtak som ble truffet på landsmøtet. Innkallingen har nådd
de personer den er ment å nå. Ingen protesterte mot innkallingen. Alle vedtak
var enstemmige. |
| Johansen-gruppen
har - via FRPs generalsekretær - innhentet en betenkning fra advokatfirmaet Thommessen
Krefting Greve Lund (TKG). I sin utredning datert 6. mai konkluderer de med at
Johansen-gruppen er DLFs lovlige representant, og at det er kun dette sentralstyret/arbeidsutvalget
som kunne innkalle til et landsmøte i partiet. Sentralstyret/arbeidsutvalget
måtte kunne fungere ut over det året det er valgt for, slik forholdene i partiet
lå an. Det har også utvist en viss aktivitet i årene etter 1998. Uansett kompetanse
det ellers måtte ha til å opptre på partiets vegne, må det være sentralstyret/arbeidsutvalget
- og det alene - som er berettiget til å innkalle til landsmøte. Det står ikke
enhver fritt til å ta et slikt initiativ på partiets vegne. |
| Danielsen-gruppen
har ikke fått noen kompetanse til å opptre på partiets vegne og innkalle til
landsmøtet. Heller ikke kan vedtektsbruddene repareres gjennom vedtak på landsmøtet.
|
| Det
legges videre til grunn at fylkesvalgstyrene plikter å treffe en avgjørelse.
De kan ikke nekte å godkjenne et listeforslag med den begrunnelsen at det er
uklart hvem som representerer partiet sentralt. For TKG er konklusjonen klar:
Fylkesvalgstyrene skal spørre Johansen-gruppen og legge dens vurderinger til
grunn når det gjelder spørsmålet om hvem som kan stille liste i DLFs navn.
|
| 5.
Departementets tidligere befatning med saken: |
| Fylkesvalgstyret
i Nordland ba i brev av 25. april 2001 om et råd fra Kommunal- og regionaldepartementet
om hvordan en skulle forholde seg i saken. I brev av 30. april til fylkesvalgstyret
uttalte departementet at det ikke finner å kunne gi noe slikt råd. Departementet
la vekt på to forhold: |
| 1. | Den
endringen i valgloven som ble vedtatt i 1997, og som fastsetter at departementet
i klagesaker skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene, jf § 70
annet ledd andre og tredje punktum. Departementet fant at det kunne være uheldig
for behandlingen av en eventuelle klagesak til Stortinget dersom det skulle avgi
en uttalelse på det daværende tidspunkt. |
| 2. | Realiteten
i saken dreier seg om bedømmelse av faktiske forhold, ikke bare om en tolking
av valglovens bestemmelser. Saken faller derfor utenfor departementets saksområde.
|
| Departementet
uttalte samtidig at det fant det positivt at de fylkesvalgstyrer som hadde to
listeforslag til behandling etablerte kontakt med sikte på en felles holdning
i saken. Kopi av departementets brev er sendt samtlige fylkesvalgstyrer til orientering.
|
| 6.
Fylkesvalgstyrenes behandling av listeforslagene: |
| De
fylkesvalgstyrene som har mottatt to listeforslag fra DLF har ikke kommet frem
til en samordnet holdning. Situasjonen er følgende: |
| a) | I
tre fylker (Nordland, Vestfold og Akershus) er begge lister forkastet (I Nordland
foreligger det innstilling til nytt møte i fylkesvalgstyret 28. mai, der sekretariatet
tilrår Danielsen-fløyens forslag godkjent. Det legges her avgjørende vekt på
det ekstraordinære landsmøtet 19. mai) |
| b) | Danielsen-fløyens
listeforslag er godkjent, og Johansen-fløyens forslag forkastet, i tre fylker
(Sør-Trøndelag, Hordaland og Aust-Agder) |
| c) | I
Vest-Agder er det ene listeforslaget (Danielsen-fløyens) godkjent som en lokal
liste (Sørlandslista). Johansen-fløyens listeforslag er forkastet. |
| Oslo
valgstyre tar stilling til listeforslagene i møte 31. mai. Det foreligger en
innstilling på å godkjenne Johansen-fløyens listeforslag. Danielsen-fløyen gis
anledning til å innlevere listeforslag med ny overskrift og 500 underskrifter
innen 12. juni. |
| I
de fylkene som har mottatt ett listeforslag - fra Danielsen-fløyen - foreligger
etter det departementet kjenner til vedtak eller innstilling om godkjenning av
dette.
|
| 7.
Departementets merknader: |
| Valgloven
§ 26 nr 1 første ledd tredje og fjerde punktum gir anvisning på at valgmyndighetene
skal rette en henvendelse til partiets sentrale organisasjonsledd, og legge til
grunn et vedtak fra hovedstyret i partiet eller en uttalelse fra et arbeidsutvalg
eller lederen, dersom det er uklart hvem som har retten til å representere et
parti i fylket. Disse bestemmelsene bygger imidlertid på den forutsetning at
det er klart hvilket organ som representerer partiet sentralt, og at det er kun
på lokalt nivå det er strid om retten til å representere partiet. Loven regulerer
ikke det forhold at det er to stridende fraksjoner sentralt i partiet. |
| Kommunaldepartementet
finner derfor at valglovens regler ikke gir svar når det gjelder spørsmålet om
hvilket organ som har rett til å representere DLF sentralt. Dette spørsmålet
må løses ut fra generelle foreningsrettslige prinsipper. Departementet har derfor
konsultert Justisdepartementets lovavdeling om de foreningsrettslige spørsmålene
som saken reiser. |
| Lovavdelingens
uttalelse av 22. mai følger som vedlegg til dette brevet. Kommunaldepartementet
viser til Lovavdelingens drøftelse når det gjelder foreningsrettslige spørsmål,
og da særlig følgende hovedspørsmål: |
| - | Hadde
DLF noe sentralt organ i mars 2001? |
| - | Hvem
hadde kompetanse til å innkalle til landsmøte i mars 2001? |
| Kommunal-
og regionaldepartementet kan slutte seg til de synspunkter som fremkommer i Lovavdelingens
uttalelse, og legger disse til grunn i det følgende. Vi mener således at det
sist valgte sentralstyret eksisterte i mars 2001, riktignok med begrenset kompetanse.
Videre mener vi at det bare var sentralstyret som hadde kompetanse til å innkalle
til landsmøte. |
| Spørsmålet
blir videre om det sist valgte sentralstyret kan ses som « hovedstyre »,
jf valgloven § 26 nr 1 første ledd tredje punktum. Som nevnt er det hovedstyrets
vedtak som er avgjørende for hvem som er berettiget til å representere partiet
lokalt. |
| Uttrykket
« hovedstyre » er ikke nærmere definert i valgloven § 26 nr 1 første ledd
eller i forarbeidene til bestemmelsen. I Ot.prp. nr. 2 (1984-1985) og
Ot.prp. nr. 30 (1994-1995) - som omhandler partienes sentrale organisasjoner
og deres rolle i forhold til valgmyndighetene - legges det imidlertid til grunn
at et parti bare kan ha ett sentralt organ. |
| Kommunal-
og regionaldepartementet mener det må være en forutsetning at det organet som
skal representere et partis sentralorganisasjon utleder sin kompetanse fra gyldige
vedtak i partiets organisasjon, og at det ikke har tapt sin rett å ivareta partiets
interesser. |
| Saken
har reist tvil, men vi legger til grunn at det sentralstyret som ble valgt på
DLFs landsmøte i 1997 må anses å være partiets sentrale organ, og at dette styret
fortsatt vil ha kompetanse til å opptre på partiets vegne (riktignok med en begrenset
kompetanse som nevnt i Lovavdelingens uttalelse). Departementet finner derfor
at dette sentralstyret må anses som « hovedstyre » i henhold til valgloven
§ 26 første ledd. Sentralstyret kan følgelig avgjøre spørsmålet om hvem som har
rett til å representere partiet på fylkesnivå. »
|
Justisdepartementet, Lovavdelingen,
uttalte følgende i brev av 22. mai 2001 til Kommunal- og
regionaldepartementet:
| « Listeforslag
fra Det Liberale Folkepartiet (DLF)
|
| Vi
viser til henvendelse fra Kommunal- og regionaldepartementet 16. mai 2001 og
møte samme dag. |
| Hovedspørsmålet
i saken er hvem som i tilfelle har rett til å stille valgliste til stortingsvalget
2001 under navnet « Det Liberale Folkeparti » (DLF). Det er to grupperinger
som begge mener at de har denne retten, den såkalte Johansen-gruppen og den såkalte
Danielsen-gruppen. |
| Saken
reiser spørsmål som knytter seg både til tolkningen av valgloven og til anvendelsen
av foreningsrettslige regler. Vi vil i det følgende ikke gå inn på tolkningen
av valgloven. Når det gjelder de foreningsrettslige sidene av saken, nøyer vi
oss med å drøfte de spørsmålene vi anser som de mest sentrale, i første rekke
spørsmålet om hvem som har rett til å representere DLF. Vi tar ikke for oss spørsmål
som de to fraksjonene er enige om. |
| De
foreningsrettslige spørsmålene må løses på grunnlag av DLFs vedtekter fra 1996
og alminnelige foreningsrettslige regler. Ved rettsanvendelsen må det tas hensyn
til særegenhetene ved DLF som et politisk parti uten representanter i folkevalgte
organer. Videre må man ved tolkningen av partiets vedtekter ha for øye at det
foreligger en ekstraordinær situasjon. Vedtektene er utformet med sikte på en
normalsituasjon, hvor det er operative partiorganer både sentralt, regionalt
og lokalt (se § 5 i vedtektene). Når denne forutsetningen ikke lenger er til
stede, kan det få innvirkning på tolkningen. |
| Faktum
i saken er uklart og til dels omstridt. Vi har ikke grunnlag for å ta stilling
til hvilket faktum som skal legges til grunn. Vi baserer oss i det følgende på
beskrivelsen av saken i Kommunal- og regionaldepartementets notat med vedlegg,
og understreker at vi med det ikke har foretatt noen form for bevisvurdering
av det faktum vi har basert oss på i våre vurderinger.
|
| 2.
Hadde DLF noe sentralt organ i mars 2001? |
| Dersom
DLF hadde et sentralt organ i mars 2001, vil det ha betydning for hvem som kunne
anses kompetente til å « gjenopplive » partiet (punkt 3 nedenfor). Det vil
også kunne ha betydning for hvem som har myndighet til å ta opp nye medlemmer
i partiet (punkt 4.1 nedenfor). Vi antar dessuten at det kan ha betydning for
om partiet kan anses å ha et « hovedstyre » etter valgloven § 26 nr. 1 første
ledd tredje punktum (tolkningen av valglovens bestemmelse går vi imidlertid ikke
nærmere inn på). |
| DLFs
siste ordinære landsmøte ble avholdt 3. mai 1997. På landsmøtet ble det valgt
et nytt sentralstyre. I telefonmøte 21. mars 1998 bestemte sentralstyret bl.a
at det inntil videre ikke skulle avholdes landsmøte i partiet, og at et arbeidsutvalg
skulle stå for den daglige ledelsen av partiet inntil sentralstyret « igjen
finner å kunne komme i aktivitet ». Bakgrunnen var at aktiviteten i partiet
hadde vært svært liten siden stortingsvalget i 1997, og at det var flere som
ikke lenger var interessert i å drive aktivt politisk arbeid for partiet. Vedtakene
på sentralstyrets telefonmøte innebar at arbeidsutvalget skulle være det eneste
aktive sentralorganet i DLF. Spørsmålet i det følgende blir dermed hvilken status
arbeidsutvalget hadde når det i mars 2001 ble tatt initiativ for å gjenopplive
den politiske virksomheten i partiet. |
| Siden
arbeidsutvalget utleder sin myndighet fra sentralstyret, må det avklares om styremedlemmenes
funksjonstid har utløpt. I vedtektene § 6 bokstav c første ledd annet punktum
heter det at « Sentralstyret velges for et år av gangen ». Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers har tolket dette slik at sentralstyrets funksjonstid opphørte
3. mai 1998; ett år etter at det ble valgt på landsmøtet. I utgangspunktet virker
en slik tolkning nærliggende. Vedtektene bygger imidlertid på en forutsetning
om at det skal velges nytt sentralstyre hvert år. Dersom denne forutsetningen
svikter, er det ikke gitt at styrevervene automatisk faller bort etter ett år.
Etter vårt syn er dette et spørsmål som må løses på grunnlag av alminnelig foreningsrett.
|
| Hva
som er gjeldende foreningsrett på dette punktet, er noe tvilsomt. Geir Woxholth
uttaler at dersom samtlige styremedlemmer står på valg samtidig og tjenestetiden
er utløpt for alle, så må løsningen bli at foreningen ikke lenger har noe kompetent
styre, se Geir Woxholth, Foreningsrett, 1999, s. 265. Han mener likevel at styret
er kompetent til å foreta innkalling til ekstraordinær generalforsamling med
sikte på å gjennomføre nyvalg. En alternativ løsning kan være at styremedlemmene
gyldig kan bli stående i tjenesten inntil nytt styre er valgt. Dette er løsningen
i aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-6 tredje ledd og selskapsloven § 2-14 første
ledd annet punktum. Hensynet til at foreningen til enhver tid bør ha et styre,
kan tale for en slik løsning. En mellomløsning kan være at styret består også
etter den ordinære funksjonstidens utløp, men med begrenset kompetanse, dvs.
at styret bare kan foreta seg det som er nødvendig for å ivareta mer grunnleggende
funksjoner. |
| Det
er lite tvilsomt at sentralstyret etter vedtektene hadde en plikt til å innkalle
til landsmøte våren 1998 for å sørge for at det ble valgt et nytt styre, eventuelt
for å få endret vedtektene slik at man fikk nødvendig hjemmel for den ordningen
sentralstyret selv vedtok på telefonmøtet i mars 1998. Vi ser det heller ikke
som tvilsomt at det forhold at sentralstyret unnlot å innkalle til landsmøte,
hadde konsekvenser for styrets kompetanse. Som det pekes på i betenkningen fra
advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers, ville noe annet innebære at styret ville
ha hatt mulighet til å sette landsmøtet ut av funksjon. Når forholdene likevel
var slik at styrets funksjonstid etter vedtektene var utløpt uten at det var
innkalt til landsmøte for å velge nytt styre, kan vi på den annen side ikke se
at det på grunnlag av vedtektene kan konkluderes med at DLF var helt uten sentrale
organer fra 3. mai 1998. |
| For
det første antar vi at styret må anses å ha hatt en viss kompetanse selv om funksjonstiden
var utløpt, og viser til omtalen foran om hva som antas å følge av alminnelig
foreningsrett. Vi legger imidlertid til grunn at kompetansen har vært begrenset,
og da antakelig til det som er nødvendig for å holde virksomheten i gang eller
for å revitalisere denne. |
| For
det annet legger vi vekt på den spesielle situasjonen partiet var i på vårparten
i 1998. Den var preget av at det etter valget i 1997 hadde vært lavt aktivitetsnivå
og liten interesse for å drive aktivt politisk arbeid. Slik situasjonen lå an,
antar vi at sentralstyret mente at det ikke ville ha noe for seg å innkalle fylkeslagene
til landsmøte, ettersom det var liten eller ingen aktivitet i disse. I stedet
ble det bestemt at et arbeidsutvalg skulle forestå den daglige ledelsen av partiet
inntil sentralstyret igjen skulle finne at det er grunnlag for å ta opp igjen
aktiviteten i partiet. Etter det vi kjenner til, ble det ikke fra noe hold protestert
mot at sentralstyret ikke innkalte til landsmøte og mot at det ble nedsatt et
arbeidsutvalg. |
| Selv
om sentralstyret skulle eksistere utover den ordinære funksjonstiden, kan det
spørres om det i mars 2001 hadde gått så lang tid at sentralstyret - i praksis
arbeidsutvalget - ikke lenger kunne anses som representant for DLF sentralt.
|
| Den
nedbyggingen av partiorganisasjonen som ble besluttet på telefonmøtet i 1998
må betraktes som et utslag av en unntakstilstand. At partiets ordinære organer
ikke lenger skal være operative, kan klart nok ikke aksepteres som en permanent
ordning (til det fraviker den vedtektene i for stor grad). Tanken var da også
at dette bare var ment å skulle være en midlertidig ordning. Når det skal trekkes
en grense for hvor lenge en slik midlertidig ordning kan aksepteres, må det tas
hensyn til at DLF er et parti uten representanter i folkevalgte organer. I slike
partier kan det i og for seg være naturlig at mobiliseringen skjer i tilknytning
til valgene, og at aktiviteten for øvrig ligger på et forholdsvis lavt nivå.
Dette taler for at arbeidsutvalget i mars 2001 måtte regnes som representant
for DLF sentralt. Ved vurderingen må det også tas hensyn til at arbeidsutvalget
i sin virketid tross alt har utvist en viss aktivitet, bl.a i forbindelse med
at Tor-Ingar Østerud m.fl. (som nå tilhører den såkalte Danielsen-gruppen) søkte
notarius publicus om endring av partinavnet. |
| Vi
heller etter dette i retning av at DLF hadde et sentralt partiorgan i mars 2001.
Siden man har å gjøre med et uklart faktum, og det på enkelte punkter er noe
uklart hva som er gjeldende foreningsrett, må løsningen karakteriseres som noe
usikker. |
| Vi
har fått opplyst at Tor-Ingar Østerud muligens ikke har vært innkalt til sentralstyrets
telefonmøte i 1998. Dersom dette stemmer, foreligger det en grov saksbehandlingsfeil.
Vi antar likevel at dette alene ikke kan være tilstrekkelig til å medføre ugyldighet
for de beslutningene som ble truffet på dette sentralstyremøtet.
|
| 3.
Hvem hadde kompetanse til å innkalle til landsmøte i mars 2001? |
| Etter
DLFs vedtekter er det sentralstyret som skal innkalle til landsmøte, jf § 6 bokstav
b første ledd annet punktum. Under forutsetning av at man legger til grunn den
løsningen vi har antydet avslutningsvis i punkt 2, mener vi at det sist valgte
sentralstyret var kompetent til å innkalle til landsmøte i mars 2001. Etter vårt
syn ville sentralstyret ha en slik kompetanse, uavhengig av om organet for øvrig
skulle ha noen myndighet til å opptre på vegne av partiet. Det sentrale spørsmålet
blir om også den såkalte Danielsen-gruppen hadde innkallingskompetanse. |
| Ifølge
vedtektene er det bare sentralstyret som kan innkalle til landsmøte. Utgangspunktet
er dermed at enkeltmedlemmer eller en gruppe medlemmer ikke kan innkalle til
landsmøte. Problemstillingen er om den ekstraordinære situasjonen i DLF ga grunnlag
for å fravike dette utgangspunktet. |
| Det
rettslige utgangspunktet er at enkeltmedlemmer eller en gruppe medlemmer ikke
kan innkalle til årsmøte, selv om styret unnlater å innkalle til årsmøte. I en
kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett som er inntatt i Rettens Gang 1980 s.
536 (*
RG-1980-536 *) heter det (på s. 541): « Selv om det gamle styret ikke
handlet korrekt ved å utsette det ordinære årsmøte, mener lagmannsretten etter
dette at man ikke kan godta en nødkompetanse for opposisjonsgruppen til selv
å innkalle ekstraordinært årsmøte 1. august 1979. » Videre peker lagmannsretten
på « den mulighet opposisjonsgruppen har til å begjære midlertidig forføyning
for å tvinge styret til å innkalle til årsmøte dersom styret ikke av eget tiltak
gjør dette » (s. 542). I Foreningsrett, 1999, s. 238 uttaler Geir Woxholth
at det bare er i helt ekstraordinære tilfeller hvor det er fare for alvorlig
tap eller skade, at det kan tenkes at enkeltmedlemmer eller en gruppe har « nødkompetanse »
til å foreta innkalling. |
| Dersom
styret i en forening unnlater å innkalle til årsmøte, vil den normale fremgangsmåten
være at medlemmene først anmoder styret om å foreta innkalling. Det er etter
vårt syn først dersom styret ikke etterkommer medlemmenes anmodning, at det blir
spørsmål om medlemmene selv kan innkalle til årsmøte. Hvis forholdet er slik
at Danielsen-gruppen ikke har anmodet sentralstyret/arbeidsutvalget om å innkalle
til landsmøte, kan de etter vårt syn ikke høres med at det var tvingende nødvendig
å foreta innkallingen på egen hånd. Situasjonen var riktignok spesiell på den
måten at det var lenge siden sentralstyret sist avholdt møte. Vi antar likevel
at det ikke skulle by på nevneverdige problemer å komme i kontakt med de sist
valgte sentralstyremedlemmene, slik at sentralstyret selv kunne ha vurdert å
innkalle til landsmøte. |
| Ut
fra den forutsetning vi har lagt til grunn ovenfor kan vi etter dette ikke se
at Danielsen-gruppen hadde rettslig grunnlag for å innkalle til landsmøte i DLF.
Konsekvensen er at det landsmøtet som ble avholdt 23. mars 2001, ikke kan anses
som et landsmøte i DLF. Vi antar at det samme er forholdet når det gjelder det
ekstraordinære landsmøtet Danielsen-gruppen avholdt 19. mai 2001.
|
| 4.
Øvrige foreningsrettslige spørsmål |
| 4.1
Spørsmålet om utbryterne fra Fremskrittspartiet (FrP) er opptatt som medlemmer
i DLF |
| Et
spørsmål som i liten grad er berørt i advokatutredningene, er om utbryterne fra
FrP er opptatt som medlemmer i DLF. |
| I
DLFs vedtekter fra 1996 oppstilles visse vilkår for medlemskap, jf § 4. Dersom
den som søker medlemskap ikke oppfyller vilkårene, kan medlemskap nektes. Vi
kjenner ikke til de prosedyrene som er fulgt ved opptak av nye medlemmer (punkt
3 i referatet fra sentralstyrets telefonmøte i 1998 kan tyde på at opptak av
nye medlemmer er noe som har skjedd sentralt). Uansett kan medlemskap bare tildeles
av et organ som har myndighet til å opptre på vegne av partiet. Dersom det tidligere
er sentralstyret som har avgjort søknader om medlemskap, kan det tyde på at utbryterne
fra FrP ikke kan anses som medlemmer av DLF. Dersom fylkesstyrene og eventuelt
også lokallagsstyrene har slik kompetanse, vil utgangspunktet være at utbryterne
fra FrP kan ha fått medlemskap gjennom disse. På bakgrunn av vårt syn på de spørsmålene
som er drøftet under punkt 2 og 3, ser vi ikke grunn til å gå nærmere inn på
spørsmålet om de som er tilknyttet den såkalte Danielsen-gruppen kan regnes som
medlemmer i DLF. Vi antar imidlertid at dette er et spørsmål som kan ha betydning
i forhold til tolkningen av valgloven. (Dersom FrP-utbryterne ikke kan regnes
som medlemmer av DLF, er det vanskelig å tenke seg at de skal kunne stille liste
under dette navnet.)
|
| 4.2
Spørsmålet om gyldigheten av vedtakene på DLFs sentralstyremøte 29. mars 2001
|
| Under
punkt 2 ovenfor ble det antatt at sentralstyrets kompetanse - etter utløpet av
ordinær funksjonstid - begrenser seg til det som er nødvendig for å holde virksomheten
i gang eller for å revitalisere denne. Den 29. mars 2001 ble det avholdt sentralstyremøte
i DLF. Etter det vi forstår var det bare representanter fra Johansen-gruppen
som ble innkalt til møte. På dette møtet ble det truffet flere vedtak. Et spørsmål
som reiser seg, er om sentralstyret har overskredet sin materielle kompetanse.
|
| Vi
viser blant annet til at sentralstyret i sitt vedtak har bestemt at alle fylkeslag
og lokallag er å betrakte som oppløst. Å treffe et slikt vedtak faller utenfor
sentralstyrets kompetanse. Vedtaket må derfor anses ugyldig. |
| Det
samme gjelder antakelig beslutningen om at det skal dannes nye fylkeslag i fylker
hvor det allerede eksisterer aktive fylkeslag (i alle fall dersom de som står
for virksomhetene i fylkeslagene er lovlig innmeldt i DLF). |
| Det
ble også truffet vedtak om at Tor-Ingar Østerud ikke lenger skal anses som medlem
av partiet. Dersom Østerud på vedtakstidspunktet ikke var medlem av partiet,
har vedtaket ingen selvstendig betydning. Dersom Østerud var medlem på vedtakstidspunktet,
antar vi at beslutningen er ugyldig fordi det ikke er fattet eksklusjonsvedtak
i samsvar med § 14 i vedtektene. »
|
I pressemelding 29. mai 2001 gjorde
Kommunal- og regionaldepartementet rede for konklusjonen i sitt brev samme
dato til Stortinget og uttalte videre:
| « Departementet
mener at forslagsstillerne til de listeforslag som ikke godkjennes bør innvilges
en rimelig frist til å oppfylle lovens krav, dvs |
| « 1) | skaffe
500 underskrifter fra personer med stemmerett i vedkommende fylke |
| 2) | forandre
overskriften, slik at listen ikke kan forveksles med andre lister i fylket |
| Departementet
mener at denne saken er av en slik karakter at forslagsstillerne kan gis en mulighet
til å oppfylle kravene, selv om dette innebærer at den formelle fristen for endelig
godkjenning av valglister - 1. juni - blir overskredet. Det er imidlertid opp
til fylkesvalgstyrene å treffe eventuelle avgjørelser om dette. »
|
I brev av 31. mai 2001 til
fylkesvalgstyrene presiserte Kommunal- og regionaldepartementet følgende:
| « 1) | Departementet
forutsetter at fylkesvalgstyrene treffer vedtak om en eventuell omgjøring av
tidligere vedtak om godkjenning av listeforslag fra DLF senest 1. juni, jf valgloven
§ 26 nr. 2 første ledd |
| 2) | Fylkesvalgstyrene
kan gi forslagsstillerne frist ut over 1. juni når det gjelder å skaffe underskrifter
fra minst 500 personer med stemmerett i fylket, og å legge fram en ny overskrift
på listeforslaget. Fylkesvalgstyret bør i så fall innen 1. juni treffe vedtak
om godkjenning av listen under forutsetning av at de nødvendige underskrifter
fremskaffes sammen med en ny overskrift. »
|
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet følgende i brev av 13. juni 2001 til Stortinget:
| « 1.
Bakgrunnen for saken: |
| Kommunal-
og regionaldepartementet viser til vårt brev av 29. mai 2001, der vi oversendte
klage fra Trond Johansen, Åsgårdstrand, vedr. fylkesvalgstyrenes avgjørelser
når det gjaldt retten til å stille valglister på vegne av Det Liberale Folkepartiet
(DLF) ved årets stortingsvalg. Departementet avgav uttalelse om klagen i henhold
til valgloven § 71 annet ledd, jf § 70 annet ledd. I samråd med Justisdepartementets
lovavdeling kom Kommunal- og regionaldepartementet frem til at det sentralstyret
som ble valgt på DLFs landsmøte i 1997 - med Trond Johansen som leder - må anses
som partiets hovedstyre i henhold til valgloven. |
| Stortingsrepresentant
Fridtjof Frank Gundersen bestrider denne konklusjonen. I flere fakser sendt til
departementet anføres det at landsmøtet i 1997 ikke ble avholdt i samsvar med
vedtektene, og at de valg som ble holdt der må være ugyldige. Som støtte for
dette synet fremlegges flere erklæringer fra personer som hadde verv i partiet
i 1997, og som hevder at det verken er innkalt til landsmøte eller sendt ut noe
referat fra dette møtet. Gundersen anfører videre at det må være styret som ble
valgt på landsmøtet i 1996 som i tilfelle må være det lovlige styret for partiet.
|
| Trond
Johansen har på sin side imøtegått Gundersens anførsler. Han har blant annet
lagt frem en oversikt over de personer som skal være innkalt til landsmøtet (vedlegg
6). |
| I
tillegg til anførslene fra Gundersen og Johansen er det lagt frem dokumenter
fra flere andre enkeltpersoner som er involvert i saken. Dette gjelder |
| - | Runar
Henriksen (tidligere leder i DLF) - benekter at han har vært medlem i Generasjonspartiet/Sosialdemokratene,
slik Trond Johansen hevder. Hevder at han, som leder av DLF etter landsmøtet
i 1996, ikke har eller er blitt innkalt til landsmøtet i 1997. |
| - | Gunnar
Gundersrud (leder i Akershus DLF - « Danielsenfløyen ») - sender referat
fra årsmøter i Akershus DLF i perioden 1997 - 2001. |
| - | Svend
Albertsen (fylkesleder i Hordaland DLF 1993 - 2001) - skriver at Hordaland DLF
ikke har fått innkalling til, og heller ikke referat fra, årsmøtet i 1997. |
| - | Svein
A Borgundvaag (partisekretær i Sosialdemokratene) - støtter Henriksens fremstilling
i forhold til Sosialdemokratene. |
| - | Tor
Ingar Østerud (stifter av DLF) - støtter Henriksen når det gjelder det som skal
ha skjedd i partiet i 1996.
|
| 2.
Departementets merknader: |
| De
involverte parter har ulik oppfatning når det gjelder spørsmålet om DLFs landsmøte
i 1997 ble avviklet i samsvar med partiets vedtekter. Det kan synes noe uklart
hva som faktisk skjedde i forbindelse med landsmøtet. Dette kan likevel, etter
departementets mening, ikke ha avgjørende betydning når det gjelder spørsmålet
om hvem som har rett til å representere partiet. Departementet legger til grunn
at sentralstyret som ble valgt i 1997, og dets arbeidsutvalg, i perioden etter
dette landsmøtet har opptrådt på partiets vegne, og at det tidligere ikke er
reist innsigelser mot sentralstyrets kompetanse. Departementet finner ikke at
det kan legges vekt på innsigelser som først reises nå, 4 år etter landsmøtet.
|
| Kommunal-
og regionaldepartementet finner på denne bakgrunnen at de nye dokumentene som
er fremlagt, ikke gir grunn til å endre det standpunktet departementet gav uttrykk
for i vår uttalelse av 29. mai 2001. |
2.1.2 Fylkesvalgstyrenes vedtak vedrørende listeforslag fra Det Liberale
Folkepartiet
De åtte fylkene der det ble innlevert to listeforslag fra Det Liberale
Folkepartiet
Aust-Agder
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
mot en stemme å godkjenne listeforslaget fra DLF ved Tore Boye
(Danielsen-gruppen), mens det ble enstemmig vedtatt ikke å godkjenne
listeforslaget fra DLF ved Sandor Maté (Johansen-gruppen). 1. juni 2001
vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF ved
Sandor Maté (Johansen-gruppen). Listeforslaget fra DLF ved Tore Boye
(Danielsen-gruppen) ble nå ikke godkjent, men det ble vedtatt at
listeforslaget vil kunne godkjennes dersom forslagsstillerne innen 15. juni
2001 fremlegger minst 500 underskrifter som støtter listeforslaget, og dette
gis en annen, lovlig overskrift. Innen den fastsatte fristen ble det
innlevert mer enn 500 underskrifter på listeforslaget med overskriften
« Sørlandslista Aust-Agder », som dermed ble godkjent.
Vest-Agder
14. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å forkaste listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen).
« Sørlandslista » (fra Danielsen-gruppen) ble godkjent, jf nærmere omtale under
egen klagesak. 31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Johansen-gruppen).
Akershus
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å forkaste begge listeforslagene fra DLF, under henvisning til at
det var strid om hvem som hadde rett til å representere partiet, og at
striden gjaldt forhold som fylkesvalgstyret mente burde finne sin løsning
gjennom andre organer. Begge listers forslagsstillere ble gitt mulighet til
å endre overskriften og innen 23. mai fremlegge minst 500 underskrifter fra
forslagsstillere som kunne godtas av fylkesvalgstyret. Det siste ble
vedtatt med 13 mot 2 stemmer, idet mindretallet bare ville gi denne mulighet
til listeforslaget fra Johansen-gruppen.
I prosesskrift til Oslo namsrett 10.
mai 2001 begjærte Fridtjof Frank Gundersen på vegne av « Styret i Det Liberale
Folkepartiet i Akershus fylke v/formann Gunnar Gundersrud » midlertidig
forføyning overfor Akerhus fylkeskommune fordi fylkesvalgstyret ikke ville
ta stilling til hvilket av de to listeforslagene som utgikk fra DLF. I
kjennelse den 25. mai 2001 påla namsretten fylkesvalgstyret i Akershus
senest 31. mai å treffe nytt vedtak om enten å godkjenne eller forkaste
listeforslaget fremsatt av saksøkeren.
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
mot 3 stemmer at listeforslaget med Trond Johansen som førstekandidat ikke
skulle godkjennes, fordi det ikke var dokumentert at det var utgått fra en
etablert lokalavdeling i fylket.
Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot
2 stemmer å godkjenne listeforslaget med Fridtjof Frank Gundersen som
førstekandidat, under forutsetning av at forslagsstillerne innen 12. juni
skaffer 500 underskrifter fra personer med stemmerett i Akershus, samt
forandrer overskriften. Disse forusetninger ble ikke oppfylt innen den
fastsatte fristen.
Hordaland
9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt Sigrun
Sangolt Natås (Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med tillitsvalgt
Pål N. Deisz (Johansen-gruppen) ble mot 2 stemmer ikke godkjent, men
listestillerne fikk anledning til å gi forslaget ny overskrift og skaffe 500
underskrifter innen 21. mai. Trond Johansen meddelte 14. mai at gruppen
avslo dette tilbudet.
30. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
mot en stemme å forkaste et forslag om å godkjenne listeforslaget fra
Johansen-gruppen. Samme dato vedtok fylkesvalgstyret mot 2 stemmer å
beklage sterkt at det var gitt motstridende meldinger fra departementet om
hvordan fylkesvalgstyret bør behandle godkjenning av valgliste for DLF.
Videre ble det mot 2 stemmer vedtatt å omgjøre vedtaket om å godkjenne
listeforslaget med tillitsvalgt Sigrun Sangolt Natås (Danielsen-gruppen). I
stedet fikk listestillerne frist til 12. juni med å gi listeforslaget ny
overskrift og underskrift av minst 500 personer med stemmerett i fylket.
Innen den fastsatte fristen ble det
innlevert listeforslag fra denne gruppen med overskrift « Hordalandslista » og
mer enn 500 gyldige underskrifter, og denne lista ble enstemmig godkjent av
fylkesvalgstyret den 18. juni 2001.
Nordland
7. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
ikke å godkjenne noen av listeforslagene med overskriften DLF, under
henvisning til at striden om hvem som har rett til å representere partiet
bør finne sin løsning gjennom andre organer. Begge grupperinger som hadde
innlevert forslagene ble gitt mulighet til å endre overskriften og innen 23.
mai fremlegge minst 500 underskrifter fra stemmeberettigede i fylket.
29. mai vedtok fylkesvalgstyret med 6
mot 3 stemmer å oppheve sitt tidligere vedtak. Med henvisning til uttalelse
fra sentralstyret i DLF (Danielsen-gruppen), godkjente fylkesvalgstyret
listeforslaget innlevert av Sture Wisth og Rolf Reiersen (Danielsen-gruppen)
som valgliste for DLF. Listeforslaget innlevert av Fred Jensen og Ken
Andreassen (Johansen-gruppen) ble ikke godkjent, under henvisning til at det
ikke støttes av sentralstyret i DLF og at innlevererne ikke hadde tatt imot
tilbudet om å stille liste under annen overskrift og med 500 underskrifter.
31. mai vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å trekke tilbake tidligere vedtak. Under henvisning til
uttalelsen fra Kommunal- og regionaldepartementet ble listeforslaget
underskrevet av Fred Jensen og Ken Andreassen (Johansen-gruppen) godkjent
som valgliste for DLF. Det ble konstatert at den andre grupperingen ikke
ønsket å stille liste under annet navn og med 500 underskrifter.
Oslo
Valgstyret vedtok 31. mai 2001
enstemmig å godkjenne listeforslaget for DLF med Arne Lidwin som
førstekandidat (Johansen-gruppen). Listeforslaget for DLF med Dag Danielsen
som førstekandidat ble forkastet, men Danielsen-grupperingen ble gitt
anledning til å innlevere listeforslaget med annen overskrift og 500
underskrifter innen 12. juni 2001. Til valgstyrets møte 13. juni 2001
fremmet sekretariatet forslag om godkjenning av « Oslo-lista », under henvisning
til at Danielsen-grupperingen hadde innlevert de nødvendige 500
underskrifter. Under valgstyrets møte 13. juni ble det fremmet forslag om
forkastelse av « Oslo-lista », fordi de 500 ikke hadde underskrevet på et
listeforslag med 21 kandidater, men bare på følgende erklæring: « Undertegnede
støtter registreringen av uavhengig liste ved Stortingsvalget i Oslo år
2001. (Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen). ... » Danielsen og
Gundersen var kandidat nr. 1 og 2 på listeforslaget. Det ble også vist til
Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i brev av 26.02.01 til denne
listes tillitsmann Ingar Malvang. (Det er sitert fra dette brevet i klagen
over godkjennelsen av Sørlandslista, se nedenfor i denne innstilling.)
Valgstyret vedtok 13. juni 2001 å utsette saken.
Til valgstyrets senere møte la
sekretariatet fram nye 516 underskrifter til Oslo-lista på
underskriftslister der selve listeforslaget fremgikk. Valgstyret vedtok den
28. juni 2001 enstemmig å godkjenne « Oslo-lista ». I merknader til vedtaket
pekte valgstyret på den vanskelige situasjon flere fylkesvalgstyrer er brakt
i denne våren i forbindelse med godkjennelse av valglister. Valgstyret ba
Kommunal- og regionaldepartementet vurdere hvordan det kan gis riktig og
ensartet veiledning til fortolkning av valgloven når det skal fremmes
forslag til ny valglov.
Sør-Trøndelag
8. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF med Ole Christian Østlund som
førstekandidat (Danielsen-gruppen). Listeforslaget fra DLF med Trond
Johansen som førstekandidat ble ikke godkjent. I saksfremlegget fra
fylkesrådmannen var det opplyst at sistnevnte listeforslag var innkommet pr.
fax 30. mars 2001. Ifølge departementets hovedvalgrundskriv er det
tilstrekkelig til at innleveringsfristen 31. mars blir brutt at listeforslag
sender på fax, men det er i så fall nødvendig at liste med original
underskrift sendes i posten « med en gang ». Tillitsmannen ble ved brev av 9.
april 2001 gjort oppmerksom på dette og gitt frist til senest 18. april 2001
med å innlevere det originale listeforslaget. Originallisten ble først
poststemplet inn til fylkesvalgstyret den 24. april 2001.
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret -
i tråd med melding fra KRD, datert 29. mai - å omgjøre fylkesvalgstyrets
beslutning om å godkjenne listeforslaget fra DLF med Ole Christian Østlund
som førstekandidat (Danielsen-gruppen). Det ble nå vedtatt å godkjenne
dette listeforslaget under forutsetning av at det innen 21. juni ble
innlevert med en annen overskrift og underskrevet av minst 500 personer med
stemmerett i fylket. Listeforslaget fra DLF med Trond Johansen som
førstekandidat ble ikke godkjent fordi originallisten ble innlevert for sent
(24. april 2001). Vedtaket ble gjort mot 2 stemmer. Danielsen-gruppen
fremkom ikke innen den fastsatte fristen med annen overskrift og flere
underskrifter på listeforslaget.
Vestfold
2. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret om
de to listeforslagene fra DLF: « Forslagsstillerne gis anledning til å samle
500 underskrifter fra stemmeberettigede i Vestfold samt gi listen et nytt
navn. » I henhold til vedtaket ble det sendt varsel til begge listers
forslagstillere om at listen ville bli anbefalt underkjent dersom den ikke
endret navn og ble bekreftet med underskrift av 500 stemmeberettigede i
Vestfold. Ingen av listene benyttet seg av dette tilbudet. 31. mai 2001
vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF v/Trond
Johansen og forkaste listeforslaget fra DLF v/Kai W Stensrød
(Danielsen-gruppen). De siste ble gitt anledning til å innlevere
listeforslaget med annen overskrift og de nødvendige 500 underskrifter innen
12. juni. Gruppen benyttet seg ikke av dette tilbudet.
De elleve fylkene der det ble innlevert ett listeforslag fra Det Liberale
Folkepartiet (Danielsen-gruppen), underskrevet av to personer på vegne av
partiets angivelige fylkesavdeling:
Buskerud
9. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
med 10 mot 3 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen).
1. juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å trekke tilbake sitt
tidligere vedtak, under henvisning til tilråding av 29. mai 2001 fra
Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget. Forslagsstillerne for
listeforslaget ble gitt anledning til - innen 14. juni - å endre
listeoverskriften og fremskaffe 500 underskrifter fra personer som er
stemmeberettiget i fylket. Forslagsstillerne benyttet seg ikke av dette
tilbudet.
Finnmark
29. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni
2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig - under henvisning til Kommunal- og
regionaldepartementets brev av 29. mai 2001 og senere pressemelding - å
oppheve sitt tidligere vedtak vedrørende DLFs listeforslag og ikke godkjenne
dette. Det ble likevel vedtatt å godkjenne listeforslaget dersom
forslagsstillerne innen 14. juni skaffet underskrifter fra minst 500
personer med stemmerett i fylket og endret overskriften. Forslagsstillerne
benyttet seg ikke av denne muligheten.
Hedmark
28. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni
2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve sin tidligere godkjenning
av lista fra DLF, men godkjenne lista forutsatt at den innen 15. juni får et
nytt navn og 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket.
Fylkesordføreren fikk mandat til å godkjenne underskriftene og det nye
navnet. I henhold til dette ble « Hedmarkslista » godkjent den 18. juni.
Møre og Romsdal
10. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
med 13 mot 2 stemmer å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen).
31. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve vedtaket om
godkjenning av listeforslaget fra DLF. I stedet ble det vedtatt å avvise
listeforslaget, som følge av uttalelsen fra Kommunal- og
regionaldepartementet i brev av 29. mai 2001 til Stortinget.
Forslagsstillerne fikk tilbud om innen 12. juni å stille liste med annen
overskrift og med minst 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket.
Forslagsstillerne benyttet seg ikke av dette tilbudet.
Oppland
Fylkesvalgstyret vedtok 29. mai 2001
enstemmig ikke å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). Det
ble vedtatt å gi forslagsstillerne frist til 9. juni 2001 til å fremme
listeforslag under nytt navn og med minst 500 underskrifter fra
stemmeberettigede i fylket. Forslagsstillerne fremskaffet over 500
underskrifter på « Opplandslista », som den 11. juni 2001 ble godkjent av
fylkesvalgstyret.
Rogaland
22. mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret
enstemmig å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni
2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, men at den
innleverte liste godkjennes under forutsetning av at det innen 14. juni
leveres 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket og velges et annet
lovlig navn. Listens tillitsvalgte benyttet seg ikke av dette tilbudet.
Sogn og Fjordane
Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001
under punkt 1 i saken å godkjenne listeforslaget fra DLF
(Danielsen-gruppen), men punkt 4 i vedtaket i samme sak lyder slik:
| « Fylkesvalstyret
er kjend med KAD sitt brev av 29.05.01 til Stortinget. Sentralstyret i DLF kan
kome med innvendingar mot fylkesvalstyret si godkjenning av DLF som fører til
at fylkesvalstyret si godkjenning av DLF ikkje kan oppretthaldast. I så fall
får DLF høve til å skaffe underskrifter frå minst 500 personar med røysterett
i fylket, og til å legge fram ei ny overskrift på listeframlegget. Leiaren i
fylkesvalstyret får fullmakt til å gjere dei nødvendige vedtak i denne samanheng,
herunder å fastsetje frist for når underskriftene og ny overskrift skal vere
innkome til fylkesvalstyret. » |
Listas tillitsvalgte sa nei til å
oppfylle dette punkt i vedtaket. Dermed ble det ingen liste fra DLF i
fylket.
Telemark
Fylkesvalgstyret vedtok 30. mai 2001
at listen fra DLF (Danielsen-gruppen) ikke godkjennes, og viste til
Kommunal- og regionaldepartementets brev til Stortinget datert 20. mai 2001.
Tillitsvalgte for listeforslaget fikk frist til 12. juni 2001 med å skaffe
500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket og til å endre
overskriften. Tillitsvalgte sendte ikke inn underskrifter m.m. innen den
fastsatte fristen.
Troms
22. mai 2001vedtok fylkesvalgstyret å
godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1. juni 2001 vedtok
fylkesvalgstyret mot 3 stemmer å opprettholde vedtaket om å godkjenne
listeforslaget fra DLF. Mindretallet stemte for å trekke tilbake
godkjenningen av listeforslaget og i stedet godkjenne det under forutsetning
av at det innen 12. juni 2001 fremskaffes underskrifter fra minst 500
personer med stemmerett i fylket og at det gis en ny overskrift.
Nord-Trøndelag
Fylkesvalgstyret vedtok 8. mai 2001
mot en stemme å godkjenne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 1.
juni 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å oppheve godkjenningen, og
forkastet dette listeforslaget. Imidlertid fikk gruppen anledning til å
innlevere listeforslaget med annen overskrift og de nødvendige 500
underskrifter innen 12. juni 2001. Gruppen har ikke fulgt opp dette.
Østfold
Fylkesvalgstyret vedtok 16. mai 2001
mot en stemme å godkjennne listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). 30.
mai 2001 vedtok fylkesvalgstyret enstemmig - med henvisning til uttalelse
29. mai 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortinget - at det
fant å måtte omgjøre sitt vedtak om godkjenning av listeforslaget fra DLF.
Forslaget ble forkastet med dette partis overskrift. Det ble vedtatt å
godkjenne det innleverte listeforslaget med forbehold om annen lovlig
overskrift og underskrift av minst 500 personer med stemmerett i fylket.
Frist for å oppfylle disse krav ble satt til 14. juni 2001. Sistnevnte dag
vedtok fylkesvalgstyret enstemmig at vilkårene for den gitte godkjenning
anses oppfylt med de innleverte underskrifter og med listeoverskrift
« Østfoldlista ». I saksfremlegget opplyste fylkesvalgstyrets sekretariat at
underskriftene til støtte for listeforslaget var innhentet på løse ark med
slik overskrift:
| « Undertegnede
støtter en opprettelse av en alternativ liste til stortingsvalget 2001 i Østfold
fylke, kalt « Østfoldlista ». Kontaktperson: Rolf H. Haraldsen, postboks
549, 1701 Sarpsborg. » |
Den angitte kontaktpersonen sto også
som kandidat nr. 6 og tillitsvalgt på listeforslaget. Sekretariatet ga
uttrykk for at det var tvilsomt om underskriftene oppfylte lovens krav til
underskrifter på listeforslag, idet de løse arkene med underskrifter ikke
anga hvem som var listens kandidater.
Oppsummering av fylkesvalgstyrenes vedtak om listeforslagene fra DLF:
Listeforslagene fra Johansen-gruppen:
Godkjent i 5 fylker med overskriften DLF, underskrevet av to personer på
vegne av DLFs angivelige fylkesavdeling: Aust-Agder, Vest-Agder, Nordland,
Oslo og Vestfold. Forkastet i 3 fylker: I Akershus - fordi det ikke var
dokumentert at listeforslaget var utgått fra en etablert lokalavdeling i
fylket, i Sør-Trøndelag - fordi det var innlevert for sent, i Hordaland -
fordi listestillerne ikke hadde etterkommet fylkesvalgstyrets krav om å gi
forslaget en annen overskrift og skaffe 500 underskrifter fra
stemmeberettigede i fylket.
Listeforslagene fra Danielsen-gruppen:
Godkjent i ett fylke - Troms - med overskrift « Det Liberale Folkeparti »,
underskrevet av to personer på vegne av DLFs angivelige fylkesavdeling.
Godkjent i 7 fylker etter at overskriften var forandret og listeforslaget
var underskrevet av minst 500 stemmeberettigede i fylket: « Sørlandslista » i
Vest-Agder, « Sørlandslista Aust-Agder », « Hordalandslista », « Oslo-lista »,
« Hedmarkslista », « Opplandslista » og « Østfoldlista ». I de øvrige 11 fylkene ble
listeforslaget forkastet i den form det var innlevert, og forslagsstillerne
benyttet seg ikke av den anledning fylkesvalgstyret ga dem til å supplere
listeforslaget med 500 underskrifter av stemmeberettigede i fylket og
forandre listeoverskriften, innen den fastsatte frist.
2.1.3 Klage fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen
Stortingsrepresentant Fridtjof Frank
Gundersen har skrevet følgende i brev av 31. august 2001 til Stortinget:
| Denne
klage er fremsatt med hjemmel i valgloven § 70 og gjelder stortingsvalget 2001.
Formelt gjelder den bare det fylket der jeg har stemmerett, nemlig Akershus,
men siden problemstillingen er den samme i alle fylker bortsett fra Troms, anser
jeg den reelt også å omfatte de øvrige fylker. Stortinget har for øvrig generell
kompetanse til å ta opp alle sider ved valget uavhengig av klage. Klagen omfatter
valgstyrets kjennelse som går ut på å forkaste listeforslag innsendt av det opprinnelige
DLF som ble revitalisert gjennom to landsmøter våren 2001. |
| En
spesiell klage gjelder valgstyrenes vedtak i Akershus og dermed reelt Hordaland
der de opprinnelige DLF'eres listeforslag skulle ha vært godkjent selv om Kommunaldepartementets
innstilling ble lagt til grunn.
|
| I.
Klage som reelt omfatter alle fylker bortsett fra Troms.
|
| Det
nåværende DLF ble stiftet i slutten av 1980-årene, og registrert i 1989 under
navnet Det Liberale Folkepartiet. Initiativtagere var medlemmer av det opprinnelige
DLF som brøt ut av Venstre i 1972, men som gikk sammen med Venstre igjen i 1988.
Tor Ingar Østerud tok initiativet til nystiftelsen av partiet og var dets første
formann. Partiet stilte til stortingsvalget i 1997 i Oslo, Akershus, Buskerud
og Vestfold. |
| Partiet
vedtok nye vedtekter i 1996. Vedtektenes § 6 punkt B og C fastsetter blant annet:
|
| - | Landsmøte
skal avholdes i april måned hvert år og innkalles av sentralstyret med minst
4 ukers varsel |
| - | Innkalling
sendes fylkeslagene ved deres styrer |
| - | Sentralstyret
velges for ett år ad gangen |
| I
1996 meldte noen utbrytere fra Fridemokratene seg inn i DLF. Disse betegnes ofte
som Johansen-fløyen, efter deres talsmann, Trond Johansen. Johansen-fløyens hovedaktører
er Trond Johansen, Terje Lidwin og Arne Lidwin. De to sistnevnte ble valgt inn
i DLF's sentralstyre på landsmøtet i 1996, mens Trond Johansen ble valgt som
tredje varamann.
|
| Sentralstyret
av 1996 hadde følgende sammensetning: |
| |
Leder | Runar Henriksen |
| |
Nestleder | Arne Lidwin |
| |
Generalsekretær | Terje Lidwin |
| |
Styremedlem | Tormod Kolsrud
(kasserer) |
| |
Styremedlem | Tor Ingar Østerud |
| |
Styremedlem | Jan Fredrik Råknes |
| |
Styremedlem | Aina Knutsen |
| |
1. varamann | ledig plass |
| |
2. varamann | ledig plass |
| |
3. varamedlem | Trond Johansen |
| Bilag
2: Referat fra DLF's landsmøte 1996 |
| Av
sentralstyrets faste medlemmer var det kun brødrene Lidwin som tilhørte Johansen-fløyen.
De øvrige medlemmer tilhørte fløyen til partiets grunnlegger - Tor Ingar Østerud.
Denne fløyen bestod i hovedsak av personer som hadde vært medlemmer av partiet
siden det ble grunnlagt i 1989 eller som hadde meldt seg inn kort tid efterpå.
Disse betegnes derfor gjerne som de opprinnelige DLF'ere i motsetning til Trond
Johansen og de øvrige utbryterne fra Fridemokratene. |
| Mellom
de opprinnelige DLF'ere og Johansen-fløyen var det sterk politisk uenighet om
viktige politiske spørsmål som for eksempel narkotika, innvandring, verneplikt
og monarkiet. De opprinnelige DLF'ere beholdt imidlertid kontrollen med partiet
ved at de fikk fem plasser i sentralstyret mot Johansen-fløyens to plasser. |
| Johansen-fløyen
hevder at det ble avholdt et landsmøte i DLF i 1997 og at dette landsmøte valgte
ham som formann. De opprinnelige DLF'ere på sin side ønsket å verve nye medlemmer
til partiet og henvendte seg til tidligere medlemmer av Fremskrittspartiet og
oppfordret dem til å melde seg inn. Mange meldte seg inn. Det ble valgt et interimsstyre
og avholdt to landsmøter. De opprinnelige DLF'ere stilte DLF-lister i alle landets
fylker mens Johansen-fløyen stilte lister i et mindre antall fylker. |
| Det
var altså i en del fylker innkommet to listeforslag med samme partinavn, og efter
valgloven § 26 nr. 1 er det partiets hovedstyre som har myndighet til å avgjøre
hvilket av forslagene som skal godkjennes av valgstyrene. Nordland valgstyre
henvendte seg til Kommunaldepartementet og bad om en rådgivende uttalelse. Ved
tidligere valg hadde nemlig departementet kommet med slike uttalelser. Denne
gangen nektet imidlertid Kommunaldepartementet å avgi en slik uttalelse under
henvisning til en lovendring som hadde gjort det til saksforberedende organ ved
en eventuell klage til Stortinget over valgstyrenes vedtak. Valgstyret i Nordland
henvendte seg derefter til advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) og anmodet
om en utredning om hvem som hadde retten til partinavnet DLF. Utredningen datert
20. april 2001 konkluderte med at det er de opprinnelige DLF'ere som har denne
retten og ikke Johansen-fløyen. I tillegg finnes det en utredning datert 6. mai
2001 fra advokatfirmaet Thommesen Krefting Greve Lund (KGL) i Bergen som på oppdrag
av Fremskrittspartiet har sett nærmere på spørsmålet. Denne utredningen konkluderer
med at det er Johansen-fløyen som har rett til å representere DLF. |
| Nesten
alle valgstyrene godkjente de opprinnelige DLF'eres listeforslag. Unntak var
Oslo og Vestfold. Johansen-fløyen påklaget valgstyrenes avgjørelse til Stortinget.
|
| Kommunaldepartementets
rådgivende uttalelse til Stortinget i anledning klagen ble avgitt 29. mai 2001,
dvs to dager før fylkesvalgstyrenes frist til å treffe avgjørelse om listeforslagene
løp ut 31. mai. Uttalelsen ble avfattet uten at de opprinnelige DLF'ere fikk
anledning til å uttale seg. Departementet hadde først forelagt saken til utredning
i Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen konkluderte under tvil med
at det var Johansen-fløyens listeforslag som måtte godkjennes, og Kommunaldepartementet
sluttet seg til denne konklusjon. Av frykt for omvalg besluttet så alle valgstyrer
som tidligere hadde godkjent de opprinnelige DLF'eres listeforslag å forkaste
disse. I fylker der Johansen-fløyen hadde stilt formelt godkjente listeforslag,
ble disse godkjent i stedet, for eksempel Nordland og Hordaland. |
| Departementet
baserte seg på at Trond Johansens « sentralstyre » ble valgt på partiets
landsmøte i 1997 med Johansen som formann, og at dette styret, selv om det ikke
var holdt noe landsmøte siden 1997, og styrets funksjonstid efter vedtektene
bare er ett år, fremdeles hadde enekompetanse til å innkalle til nytt landsmøte.
Derav følger at de opprinnelige DLF'eres to landsmøter våren 2001, der også Johansen-fløyen
var invitert, var ugyldige. Da de opprinnelige DLF'ere gjorde departementet oppmerksom
på fakta som viste at landsmøtet i 1997 er ugyldig, avfeiet departementet disse
innvendinger ved uten videre dokumentasjon å vise til at de måtte anses som bortfalt
ved passivitet fra de opprinnelige DLF'eres side. Senere forsøk på å få saken
inn for namsretten førte ikke frem fordi denne mente seg ikke å ha kompetanse
til å overprøve valgstyrenes vedtak. Denne klage tar sikte på å få fastslått
at DLF's landsmøte i 1997 er ugyldig og at det ikke ble valgt noe sentralstyre
på dette møte. |
| « Sentralstyremøtet »
12. februar 1997 |
| 12.
februar skal det angivelig være avholdt et sentralstyremøte i DLF der det ble
vedtatt å avholde landsmøte i Oslo 20. april 1997. Det er uklart hvem som var
til stede på møtet. Det fremgår ikke av « møtereferatet ». |
| Bilag
8: Referat fra sentralstyremøtet 12. februar 1997. |
| Flere
sentralstyremedlemmer har imidlertid erklært at de ikke var til stede på møtet.
Jeg henviser til vedlagte erklæringer fra Runar Henriksen, Tor Ingar Østerud,
Jan Fredrik Råknes og Aina Knutsen, som alle erklærer at de ikke var til stede
på møtet. |
| Kassereren,
Tormod Kolsrud, døde i 1999. Det er derfor ikke mulig å spørre ham om han deltok
på møtet. Han hadde imidlertid jevnlig kontakt med Henriksen og Østerud og det
ville være naturlig å nevne et slikt møte for dem. I 1999 overførte hans dødsbo
partiets konto til Østerud og ikke til den påståtte formann, nemlig Trond Johansen.
Uansett kan det ikke ha vært flere enn tre faste sentralstyremedlemmer til stede
på møtet, nemlig Terje Lidwin, Arne Lidwin og Tormod Kolsrud. Partivedtektene
§ 6 bokstav C krever at over halvparten av de faste medlemmene skal være til
stede for at sentralstyret skal være beslutningsdyktig. « Sentralstyret »
var følgelig ikke beslutningsdyktig på møtet 12. februar 1997. Siden det i referatet
ikke er opplyst hvem som er til stede, må under disse omstendigheter Trond Johansen
ha bevisbyrden for at styret var beslutningsdyktig. |
| Referatet
fra møtet ble ikke sendt ut til sentralstyremedlemmene. Heller ikke ledere for
fylkeslagene mottok referat, til tross for at sentralstyret ifølge vedtektene
§ 6 bokstav B plikter å sende slikt referat. |
| Tid
og sted for landsmøtet ble senere endret av generalsekretær Terje Lidwin. Han
bestemte at møtet skulle avholdes i Tønsberg 3. mai. I brev av 11. juni 2001
fra Terje Lidwin og Trond Johansen til Kommunaldepartementet hevdes det at dette
skjedde i forståelse med Runar Henriksen. Henriksen benekter dette. Uansett ville
ikke Lidwin og Henriksen hatt kompetanse til på egenhånd å fastsette sted og
tid for landsmøtet. |
| I
samme brev hevdes det at Runar Henriksen figurerer som nestleder i Sosialdemokratene.
Henriksens redegjørelse for saken og Borgundvaags bekreftelse på at Henriksen
aldri har betalt kontingent til Sosialdemokratene vedlegges. |
| Det
fremgår av det ovenstående at verken det opprinnelige vedtaket om å avholde landsmøtet
i Oslo eller den senere beslutning om å flytte dette til Tønsberg var gyldige.
|
| 2.
Innkallingen til « landsmøtet » i 1997 |
| De
fleste av sentralstyremedlemmene mottok ikke innkalling til landsmøtet som skulle
finne sted i Tønsberg i 1997. Det vises i denne forbindelse til erklæring fra
Jan Fredrik Råknes (bilag) og dessuten: |
| Trolig
ble heller ikke Tormod Kolsrud innkalt til møtet. Siden han døde i 1999 kan dette
ikke bekreftes. Flertallet av fylkeslagene mottok heller ikke innkalling til
landsmøtet. Dette til tross for at vedtektene § 6 bokstav B pålegger sentralstyret
å sende innkalling til fylkeslagene ved deres styrer. DLF hadde på den tiden
følgende fylkeslag: |
| Styrene
i Akershus, Oslo, Hordaland og Hedmark mottok ikke innkallelse til landsmøtet.
Det vises blant annet til erklæringer fra Runar Henriksen (bilag 15), Tor Ingar
Østerud (bilag 16) og Aina Knutsen (bilag 17). Disse tre var alle medlemmer av
styret i Akershus DLF. Det vises dessuten til: |
| I
tillegg er det tvilsomt om Buskerud DLF mottok innkalling. |
| Av
de som skulle ha vært innkalt til landsmøtet, er det altså bare et fåtall som
mottok innkalling. Ingen av de opprinnelige DLF'ere mottok innkalling. |
| Johansen-fløyen
har fremlagt en liste over delegater til landsmøtet i 1997. Denne listen synes
å være utarbeidet i eftertid, på forespørsel fra Kommunaldepartementet i forbindelse
med behandling av klage fra Johansen. Så vidt jeg forstår, omfatter listen personer
som Johansen-fløyen hevder ble innkalt til landsmøtet. |
| Av
denne listen mangler flere personer som skulle ha vært innkalt. Dette gjelder
sentralstyremedlem Aina Knutsen og representanter for fylkeslagene i Hordaland
og Hedmark. Dessuten er Helge Stangeland oppført som delegat fra Akershus DLF,
til tross for at han aldri har bodd i Akershus. Stangeland mottok heller ikke
innkalling til landsmøtet. Det vises til: |
| For
å lette oversikten vedlegges en liste over personer som i følge Johansen-fløyen
mottok innkalling og personer som skulle ha mottatt innkalling der det angis
hvem som erklærer ikke å ha mottatt innkalling. |
| Delegatlisten
mangler altså flere personer som opplagt skulle ha vært innkalt. I tillegg har
en rekke personer som er oppført på delegatlisten erklært at de ikke har mottatt
innkalling. |
| Det
er følgelig klart at det ikke ble foretatt noen gyldig innkalling til landsmøtet
i 1997. Det dreier seg om noen få personer tilhørende Johansen-fløyen som i stillhet
sammenkalte til et møte der det ble valgt et nytt « sentralstyre ».
|
| 3.
Særlig om manglende innkalling av Aina Knutsen |
| I
sitt brev av 11. juni 2001 til Kommunaldepartementet (bilag) vedgår Terje Lidwin
og Trond Johansen at Aina Knutsen ikke ble innkalt til landsmøtet i 1997. Det
heter i brevet: |
| « Knutsen
er Henriksens søster og var tydeligvis papirfyll. Undertegnede har aldri sett
henne. Vi fikk klar beskjed fra Henriksen at hun ikke var aktuell som delegat
for sentralstyret. Hun ble derfor naturlig nok heller ikke valgt som fylkesdelegat
for Akeshus DLF. Vi fikk kun oppgitt ett navn som delegat fra dette fylket av
fylkeslederen. Varamedlem fra sentralstyret, Johansen, rykket på bakgrunn av
dette opp som sentralstyredelegat. » |
| Den
siterte begrunnelse viser at det ikke var grunnlag for å unnlate å innkalle Aina
Knutsen til landsmøtet. Ifølge vedtektenes § 6 bokstav B er samtlige sentralstyremedlemmer
delegater til landsmøtet. Det spiller ingen rolle om Lidwin og Johansen betraktet
henne som « papirfyll » eller om Henriksen gav beskjed om at hun var uaktuell
som delegat. Som fast sentralstyremedlem skulle hun ha vært innkalt. Henriksen
benekter for øvrig å ha gitt uttrykk for at Knutsen ikke var aktuell som delegat
for sentralstyret. Henriksen kjente ikke engang til møtet. |
| Som
det fremgår av sitatet ovenfor, resulterte den manglende innkalling av Knutsen
i at Trond Johansen, i egenskap av varamedlem av sentralstyret, rykket opp som
sentralstyredelegat. Dette hadde sentral betydning eftersom Johansen ellers ikke
ville ha hatt adgang til landsmøtet. Vedtektenes § 6 bokstav B bestemmer at de
delegerte til landsmøtet er partiets sentralstyre og representanter for fylkeslagene
- de siste fordelt efter en nærmere angitt fordelingsnøkkel. Det fremgår av bestemmelsen
at kun betalende medlemmer kan stille som delegater fra fylkeslagene. Delegater
for sentralstyret er derimot ikke avhengig av å ha betalt kontingent. Bestemmelsen
definerer betalende medlemmer som « medlemmer som har betalt inneværende års
medlemskontingent senest fem uker før landsmøtet ». |
| Det
fremgår av notat fra partiets kasserer, Tormod Kolsrud, at Trond Johansen betalte
medlemskontingent 20. april 1997. |
| Trond
Johansen hadde altså betalt sin kontingent for sent til å være aktuell som delegat
fra sitt fylkeslag. Han ville således bare ha adgang til landsmøtet dersom han,
i egenskap av varamedlem til sentralstyret, rykket opp og overtok plassen til
et av de faste medlemmene. Ved at Aina Knutsen ble betraktet som « papirfyll »
og dermed uaktuell som sentralstyredelegat, fikk Johansen adgang til landsmøtet.
|
| Som
det fremgår av det ovenstående, forelå det intet grunnlag for ikke å innkalle
Aina Knutsen til landsmøtet. Følgelig forelå det heller intet grunnlag for å
la Trond Johansen overta hennes plass som sentralstyredelegat.
|
| 4.
Deltagere på « landsmøtet » 1997 |
| Det
er uklart hvor mange og hvilke personer som deltok på det påståtte landsmøtet
i 1997. Det fremgår ikke av referatet, og en anmodning om nærmere opplysninger
fra Kommunaldepartementet på dette punkt forble ubesvart fra Johansen-fløyens
side. |
| De
personene som ikke mottok innkalling, møtte naturligvis heller ikke på landsmøtet
i 1997. |
| Så
vidt jeg kjenner til, er det kun Terje Lidwin, Arne Lidwin og Trond Johansen
som har bekreftet at de var til stede på landsmøtet. |
| Det
er verdt å merke seg at Jan Fredrik Råknes ifølge referatet ble valgt til protokollunderskriver
på landsmøtet. Selv erklærer Råknes at han ikke var tilstede på møtet (bilag
11). Det fremgår også av referatet at Råknes ble valgt som medlem av sentralstyret.
Ifølge erklæringen fra Råknes har han selv ikke vært kjent med dette. Når en
person som ikke har vært til stede i et referat blir oppført som valgt referent,
tyder dette på at det ikke dreier seg om noe referat, men et notat som er skrevet
på et senere tidspunkt basert på en dårlig hukommelse, noe som også kan forklare
at en rekke sentrale medlemmer hevder aldri å ha sett det. « Sentralstyret »
som ble valgt på dette møtet skal ifølge Trond Johansen ha hatt følgende sammensetning:
|
| |
Leder | Trond Johansen (1) |
| |
Nesteleder | Arne Lidwin |
| |
Generalsekretær | Terje Lidwin |
| |
Styremedlem | Jan Fredrik Råknes
(2) |
| |
Styremedlem | Tormod Kolsrud
(3) |
| |
Styremedlem | Andreas Wohl (1) |
| |
Styremedlem | Tor Ingar Østerud
(2) |
| |
1. varamedlem | Bernt Olav
Rostad (1) |
| |
2. varamedlem | Nicholas Wohl
(1) |
| 1. | Disse
personene hadde ingen rett til å delta på landsmøtet. De tilhørte ikke sentralstyret
av 1996 og hadde ikke betalt kontingent i rett tid, jfr. Notat fra kasserer Kolsrud
(bilag). |
| 2. | Disse
personene hadde ikke blitt innkalt til møtet og deltok derfor ikke. De ble heller
ikke i eftertid informert om at møtet hadde funnet sted. |
| 3. | Kolsrud
døde i 1999 og det er tvilsomt om han deltok på møtet. |
| I
det nye « sentralstyret » hadde « Johansen-fløyen » flertall. |
| Det
er klart at « landsmøtet » i 1997 ikke hadde noen kompetanse til å velge
et sentralstyre. Det sentralstyret som ble valgt på dette møtet er således ikke
gyldig valgt.
|
| 5.
Referat fra « landsmøtet » i 1997 |
| Det
fremgår av de vedlagte erklæringer at i alle fall medlemmer utenfor Johansen-fløyen
ikke har mottatt noe referat fra møtet. Dette er av sentral betydning, eftersom
disse medlemmer dermed ikke hadde noen oppfordring til å protestere mot Johansen-fløyens
forsøk på overta sentralstyret. |
| Det
fremlagte « referatet » er for øvrig verken datert eller underskrevet. |
| Bilag
28: Referat fra DLF's landsmøte i 1997
|
| Aktiviteten
efter « landsmøtet » i 1997 |
| Efter
stortingsvalget i 1997 var det liten aktivitet i partiet. Noen av fylkeslagene
opprettholdt aktiviteten lokalt, men det var liten interesse for sentral partivirksomhet.
Johansen-fløyens ulovlig valgte sentralstyre var også lite aktivt og holdt så
vidt vites bare noen få møter. Det ble ikke sendt ut noe referat fra disse møtene.
« Sentralstyret » overlot på et telefonmøte i 1998 virksomheten til et arbeidsutvalg
som i det vesentlige hadde til oppgave å tømme postkassen og registrere eventuelle
nye medlemmer. Det ble besluttet ikke å innkreve kontingent. |
| De
fleste av DLF's medlemmer ble derfor kjent med det angivelig avholdte landsmøtet
i 1997 og det der valgte sentralstyre da Johansen-fløyen våren 2001 protesterte
mot forsøket til de opprinnelige DLF'ere på å avholde landsmøte i forbindelse
med at en rekke utbrytere fra Fremskrittspartiet meldte seg inn i DLF.
|
| Som
det fremgår av ovenstående ble « landsmøtet » i 1997 innkalt av et sentralstyremøte
som ikke var vedtaksdyktig til å foreta en slik innkalling. Sentralstyret medlemmer,
i hvert fall de av dem som tilhørte de opprinnelige DLF'ere, ble ikke varslet
om vedtaket. Tidspunktet for møtet ble derfter endret uten at sentralstyrets
medlemmer ble varslet. Det er på det rene at de aller fleste av de personene
som skulle ha vært innkalt til landsmøtet, aldri ble innkalt. En rekke av de
personer som Johansen-fløyen overfor Kommunaldepartementet hevder at ble innkalt,
oppgir selv at de ikke mottok innkalling til møtet. Det er uklart hvor mange
personer som deltok på « landsmøtet », men trolig var det bare tre deltagere.
Av disse er det på det rene at den ene, Trond Johansen, ikke hadde møterett.
Han møtte imidlertid fordi møteinnkallerne efter eget forgodtbefinnende bortdefinerte
den som var berettiget til å møte, som « papirfyll ». En av de som ble valgt
til å undertegne møteprotokollen, oppgir selv at han ikke var til stede på møtet.
|
| På
bakgrunn av dette burde det være åpenbart at det « landsmøtet » som ble avholdt
i 1997 ikke var et lovlig landsmøte. Konsekvensen av dette er at det sentralstyre
som ble valgt på landsmøtet i 1997 ikke er berettiget til å representere partiet.
|
| 7.
Nærmere om Kommunaldepartementets befatning med saken |
| Som
nevnt under det innledende avsnitt avgav Kommunaldepartementet efter en klage
fra Trond Johansen en rådgivende uttalelse til Stortinget som gikk ut på at det
var « sentralstyret » av 1997 som hadde enekompetanse til å innkalle til
nytt landsmøte i 2001. Departementet hadde da ikke kjennskap til de mangler ved
landsmøtet av 1997 som er dokumentert i denne klagen. Kommunaldepartementet støttet
seg her til en uttalelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, som hadde fått
saken til uttalelse. |
| I
betenkningen fra Lovavdelingen, s. 3, står det: |
| « Faktum
i saken er uklart og til dels omstridt. Vi har ikke grunnlag for å ta stilling
til hvilket faktum som skal legges til grunn. Vi baserer oss i det følgende på
beskrivelsen av saken i Kommunal- og regionaldepartementets notat med vedlegg,
og understreker at vi med dette ikke har foretatt noen form for bevisvurdering
av det faktum vi har basert oss på i våre vurderinger. » |
| « Vi
heller etter dette i retning av at DLF hadde et sentralt partiorgan i mars 2001.
Siden man har å gjøre med et uklart faktum, og det på enkelte punkter er noe
uklart hva som er gjeldende foreningsrett, må løsningen karakteriseres som noe
usikker. » |
| Lovavdelingen
fremkom for øvrig med uttalelser som ikke er egnet til å styrke troen på at Trond
Johansen opptrer ryddig i organisasjonsmessige forhold. På s. 5 heter det: |
| « Vi
har fått opplyst at Tor-Ingar Østerud muligens ikke har vært innkalt til sentralstyrets
telefonmøte i 1998. Dersom dette stemmer, foreligger det en grov saksbehandlingsfeil. »
|
| « Vi
viser blant annet til at sentralstyret i sitt vedtak har bestemt at alle fylkeslag
og lokallag skal anses som oppløst. Å treffe et slikt vedtak faller utenfor sentralstyrets
kompetanse. Vedtaket må derfor anses ugyldig. » Videre heter det: « Det samme
gjelder antakelig beslutningen om at det skal dannes nye fylkeslag i fylker hvor
det allerede eksisterer aktive fylkeslag (i alle fall dersom de som står for
virksomhetene i fylkeslagene er lovlig innmeldt i DLF.) » |
| « Det
er også truffet vedtak om at Tor-Ingar Østerud ikke lenger skal anses som medlem
av partiet. Dersom Østerud på vedtakstidspunktet ikke var medlem av partiet,
har vedtaket ingen selvstendig betydning. Dersom Østerud var medlem på vedtakstidspunktet,
antar vi at beslutningen er ugyldig fordi det ikke er fattet eksklusjonsvedtak
i samsvar med § 14 i vedtektene. » |
| Da
undertegnede (leder av DLF) mottok departementets innstilling til Stortinget,
kom denne som en fullstendig overraskelse. Departementet hevdet at et utkast
var blitt tilsendt meg på forhånd med frist til uttalelse, men den kom ikke meg
i hende. Jeg hadde selvfølgelig all interesse av å imøtegå den. Forsvarlig saksbehandling
burde tilsi at departementet henvendte seg til meg i en så viktig sak da svarfristen
var i ferd med å utløpe. Under enhver omstendighet burde Kommunaldepartementet
gitt seg bedre tid til å undersøke saken efter at Lovavdelingen hadde gitt uttrykk
for at flere fakta i saken var usikre og omstridt. |
| Straks
undertegnede hadde mottatt departementets innstilling, sendte han departementet
brev der departementet ble presentert for nye faktaopplysninger i saken. Disse
var egnet til å så sterk tvil om gyldigheten av landsmøtet i 1997. Departementet
sendte i den anledning et brev av 30. mai 2001 til Trond Johansen og bad om å
få tilsendt kopi av innkallingen til landsmøtet. Videre heter det i brevet :
|
| « Vi
ber også om, så vidt mulig, å få opplyst hvem som var til stede på landsmøtet,
og om det ble sendt ut noe referat fra landsmøtet til partiets medlemmer. »
|
| I
svarbrevet unnlot Johansen å besvare det helt sentrale spørsmål, nemlig om hvem
som var til stede på møtet, slik at man eventuelt kunne få en bekreftelse fra
disse på at det var tilfelle. Alt dagen efter at departementet hadde mottatt
de nye opplysningene uttalte avdelingsdirektør Christine Hjortland til Aftenposten
(31. mai): |
| « Det
skal en god del til for at en ting fra 1997 skal velte ting rundt. » |
| Denne
uttalelsen kom før det var kommet noe svar på spørsmålene til Johansen. |
| Den
raske uttalelsen til media sier en god del om departementets behandling av saken.
Den kunne ikke oppfattes på annen måte enn som et signal til departementets saksbehandlere
om hvilken konklusjon som var forventet. Departementet forela da heller ikke
saken for Justisdepartementets lovavdeling på ny, men opprettholdt den konklusjon
som Lovavdelingen hadde kommet til uten kjennskap til de nye opplysningene. Departementet
tok heller ikke hensyn til at det alt før de nye opplysninger ble kjent hadde
uttalt at saken var tvilsom, og at Lovadelingen reserverte seg når det gjaldt
omstridte og usikre fakta i saken. Kommunaldepartementet uttalte bl.a det følgende
i brev av 13. juni 2001: |
| « De
involverte parter har ulik oppfatning når det gjelder spørsmålet om DLF's landsmøte
i 1997 ble avviklet i samsvar med partiets vedtekter. Det kan synes noe uklart
hva som faktisk skjedde i forbindelse med landsmøtet. Dette kan likevel, etter
departementets mening, ikke ha avgjørende betydning når det gjelder spørsmålet
om hvem som har rett til å representere partiet. Departementet legger til grunn
at sentralstyret som ble valgt i 1997, og dets arbeidsutvalg, i perioden etter
dette landsmøtet har opptrådt partiets vegne, og at det tidligere ikke er reist
innsigelser mot sentralstyrets kompetanse. Departementet finner ikke at det kan
legges vekt på innsigelser som reises først nå, 4 år etter landsmøtet. » |
| 8.
Er 1997-sentralstyret akseptert gjennom passivitet? |
| Departementet
har avvist alle innvendinger under henvisning til andre DLF-medlemmers passivitet.
Det må være rimelig klart at man, med de fakta som forelå da departementet avslo
å endre sin innstilling og enda mer med de fakta som foreligger i dag, ikke kan
komme til en slik konklusjon. Så grove feil kan neppe under noen omstendighet
repareres gjennom medlemmenes manglende protest. I den grad slike passivitetsvirkninger
i det hele tatt kan tenkes, må det hvile en tung bevisbyrde på « sentralstyret »
av 1997 for å sannsynliggjøre at de fleste medlemmer kjente til « landsmøtet »
og valget av « sentralstyret ». I realiteten må det dreie seg om en efterfølgende,
stilltiende godkjennelse av måten valget var gjennomført på. |
| Et
avgjørende vilkår for passivitetsvirkninger er for det første at sentralstyret
av 1997 overfor medlemmene presenterte seg på en slik måte at de ble oppmerksomme
på det. For det annet kreves det at de medlemmer som ble oppmerksom på 1997-sentralstyret
var klar over at det var ulovlig valgt. Her er å merke seg at aktiviteten sank
betraktelig efter valget i 1997. Situasjonen er beskrevet slik i Lovavdelingens
uttalelse, s. 4: |
| « For
det annet legger vi vekt på den spesielle situasjon partiet var i på vårparten
1998. Den var preget av at det etter valget i 1997 hadde vært et lavt aktivitetsnivå
og liten interesse for å drive aktivt politisk arbeid. ... Vedtakene på sentralstyrets
telefonmøte innebar at arbeidsutvalget skulle være det eneste aktive sentralorganet
i DLF. Spørsmålet i det følgende blir dermed hvilken status arbeidsutvalget hadde
når det i mars 2001 ble tatt initiativ for å gjenopplive den politiske virksomheten
i partiet. » |
| Som
nevnt skulle arbeidsutvalgets vesentlige aktivitet bestå i å tømme postkassen
og registrere eventuelle medlemsinnmeldelser. Når kontingenten ble satt ned til
0 kroner, gjenspeiler også det ambisjonene når det gjelder aktivitetsnivået sentralt.
|
| I
den rådgivende uttalelse fra Kommunaldepartementet avsnitt 3 står det: |
| « I
1998 ble det søkt notarius publicus i Oslo om navneendring for partiet til Folkepartiet-Generasjonspartiet.
Initiativtaker for søknaden var bl.a. Tor Ingar Østerud. Sentralstyret i DLF
ble underrettet om dette i brev av 1. desember 1998. Arbeidsutvalget vedtok en
protest mot dette, som de oppfattet som et kuppforsøk, og oversendte protesten
til notarius publicus. Samtidig slo arbeidsutvalget fast at initiativtakerne
til navneendringssøknaden - herunder Østerud - ikke lenger hadde noen rettigheter
til bruk av partinavnet. Søknaden om navneendring ble trukket tilbake 21.1.99. »
|
| Departementet
har sannsynligvis oppfattet ovenstående sitat som en indikasjon på at øvrige
sentrale medlemmer av DLF har akseptert sentralstyret av 1997 og dets arbeidsutvalg.
Tor Ingar Østerud har aldri sett brevet fra arbeidsutvalget. Det var Svein Borgundvaag
som håndterte saken og som i et brev til notarius publicus av 21.01.99 gav uttrykk
for at han antok at søknaden om navneforandring var trukket tilbake. Han refererer
også til en telefonsamtale med notarius publicus. Heller ikke andre opprinnelige
DLF'ere har sett brevet fra arbeidsutvalget. De var nok muntlig gjort kjent med
at Arne Lidwin hadde sendt en protest, og muligens også at han hadde undertegnet
som DLF's generalsekretær. Men Lidwin var jo også generalsekretær i Runar Henriksens
sentralstyre av 1996, så det var ikke egnet til å vekke oppmerksomhet. Brevvekslingen
kan ikke tas til inntekt for passiv godkjennelse av sentralstyret av 1997. Jeg
viser for øvrig til Runar Henriksens notat av 14. august 2001 om hvordan han
oppfattet situasjonen. Også han har oppfattet det slik at innvendinger fra generalsekretær
Lidwin vedrørende søknad om navnebytte kom fra grupperingen i Vestfold. Siden
det viste seg å være strid i partiet også om dette, forfulgte han ikke saken.
|
| 9.
Domstolenes befatning med spørsmålet |
| Fylkesvalgstyret
i Akershus behandlet spørsmålet om godkjennelse av listeforslag i møte 8. mai
2001 og fattet bl.a følgende vedtak: |
| « Fylkesvalgstyret
i Akershus viser til at det er strid om hvem som har rett til å representere
Det Liberale Folkepartiet. Striden gjelder forhold som fylkesvalgstyret mener
bør finne sin løsning gjennom andre organer enn fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyret
vil derfor ikke godkjenne noen av valglistene med overskriften Det Liberale Folkepartiet
ved Stortingsvalget 2001 i Akershus. » |
| I
fylkesvalgstyrets begrunnelse for å avvise begge listeforslagene heter det: |
| « Fylkesvalgstyret
er etter valgloven forpliktet til å kontrollere at de formelle vilkår etter valgloven
§ 25 og § 26 for å stille til valg er oppfylt. Det kan ikke forventes at fylkesvalgstyret
skal måtte gå inn og ta stilling til kompliserte underliggende spørsmål mellom
stridende fraksjonsfløyer i et parti som alle pretenderer å være partiets rettmessige
representant. I slike situasjoner fremgår det av loven at det skal følges en
særskilt fremgangsmåte. Når det som her fortsatt råder uenighet om hvilken av
de to grupperinger innen DLF som utgjør partiets hovedstyre, og dette ikke blir
rimelig avklart under saksbehandlingen, må fylkesvalgstyret avstå fra å treffe
avgjørelse som ellers ville bære preg av vilkårlighet. » |
| Denne
avgjørelse ble bragt inn for namsretten i Oslo med påstand om at valgstyret måtte
avholde et nytt møte siden det var forpliktet til å foreta en valg mellom de
to listeforslagene, dvs at valgstyret ikke kunne avvise å treffe et slikt valg
under henvisning til at det er komplisert. Retten påla ved kjennelse av 25. mai
2001 valgstyret å avholde nytt møte, og forutsatte dermed at det første vedtaket
er ugyldig. Retten uttalte bl.a.: |
| « Det
kan nok ikke helt utelukkes situasjoner hvor det faktiske saksforhold ikke på
noen måte er adekvat belyst, og hvor en fremtvunget utvelgelse vil være prematur
og utslag av ren vilkårlighet. I slike situasjoner kan det ikke utelukkes at
forvaltningen, enten i form av utvidende fortolkning av valglovens regler eller
i kraft av ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper, må kunne underkjenne
valglister der det kort og godt ikke er mulig å skaffe til veie minimalt med
saksopplysninger. Det er imidlertid ikke tilfelle i denne sak hvor det nettopp
er et forholdsvis komplekst faktum som gjør det rettslig vanskelig for fylkesvalgstyret
å fatte avgjørelse. » |
| Rettens
uttalelser trekker klart i retning av en omfattende utredningsplikt for valgstyrene,
og selvsagt også for departementet, selv om faktum er komplisert. |
| Et
moment som må skjerpe departementets aktive utredningsplikt er at departementet
på grunn av en lovendring ikke fant å kunne gi valgstyrene råd ved begynnelsen
av deres arbeide med listeforslagene, men først kom med sitt standpunkt efter
at det store flertall av valgstyrene gjennom egne selvstendige vurderinger hadde
kommet til et annet standpunkt enn departementet. Departementet hadde dessuten
meget god tid til å utrede saken for Stortinget all den tid Stortinget ikke skal
avgjøre klagen før efter stortingsvalget. Likevel ble den oppfattet som en hastesak
med summarisk saksbehandling til følge. |
| I
en kjennelse av 30. juli 2001 har Borgarting lagmannsrett fastslått at domstolene
ikke er kompetente til å overprøve valgstyrenes realitetsavgjørelser, og retten
ville derfor ikke ta standpunkt til lovligheten av 1997-sentralstyret. Begrunnelsen
er at det efter valgloven er Stortinget som er ankeinstans, og at Stortingets
avgjørelse ikke kan bringes inn for domstolene. |
| Vi
står altså i en situasjon der et forvaltningsorgans avgjørelser ikke kan bringes
inn for domstolene, dvs at en sentral rettssikkerhetsgaranti er satt til side.
Dette gjelder til overmål forvaltningsorganer som berører livsnerven i vårt demokrati.
Når situasjonen er slik, skulle man i alle fall gå ut fra at valgstyrene er underlagt
forvaltningslovens regler om utrednings- og informasjonsplikt, jfr.§ 17, eller
i alle fall alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. |
| Under
enhver omstendighet er det nå kommet frem så mange opplysninger som taler imot
lovligheten av « landsmøtet » at Stortinget bør fastslå at dette møtet var
ulovlig, og at valgstyrene har fattet sine vedtak på et feilaktig grunnlag, et
grunnlag som i realiteten var påtvunget dem av departementet under trussel om
omvalg.
|
| II.
Særlig om forholdene i Akershus og Hordaland |
| Denne
klagen omfatter formelt bare Akershus, men reelt omfatter den også Hordaland.
|
| I
Akershus og Hordaland har det i flere år og opp til i dag eksistert DLF-fylkeslag.
Det vedlegges her en redegjørelse fra mangeårig formann i Hordaland DLF, Svend
Albertsen samt årsmøteprotokollene fra 1999 og 2001.Våren 2001 ble det valgt
interimstyrer efter at mange nye medlemmer hadde meldt seg inn. Disse interimstyrer
ble så valgt på ekstraordinære årsmøter. Verken Kommunaldepartementet eller valgstyrene
har bestridt lovligheten av de to fylkesvalgstyrene som leverte inn listeforslagene
for de opprinnelige DLF'ere. 1997-sentralstyret erklærte riktignok alle fylkeslag
og lokallag for oppløst, men Lovavdelingen har som tidligere nevnt slått fast
at dette vedtak er ugyldig. Fylkeslagene eksisterer m.a.o. fremdeles. Til tross
for dette etablerte Trond Johansen en slags organisasjon i Akershus og Hordaland
og leverte med utgangspunkt i disse listeforslag. Men man kan ikke, slik som
også antydet av Lovavdelingen, opprette en ny fylkesorganisasjon før den eksisterende
er lovlig oppløst. |
| Johansens
listeforslag i disse fylkene er derfor ugyldige fordi de ikke tilfredsstiller
lovens krav til lokal organisasjon. De eksisterende fylkeslags lister må derimot
være gyldige siden de ikke er trukket tilbake innen fristen, som er 20. april,
jf valgloven § 25 nr. 4. Den omstendighet at 1997-sentralstyret ulovlig oppretter
en ny « lokalorganisasjon », kan umulig anses som en tilbaketrekning av den
lovlige lokalorganisasjons listeforslag. |
| Uten
hensyn til hvilken hovedorganisasjon som tilkjennes retten til å representere
DLF, må derfor DLF-listene i Akershus og Hordaland godkjennes. Det er ikke funnet
noen formelle feil ved dem. Listeforslaget i Hordaland ble godkjent før departementet
gjennomtvang det motsatte, og i Akershus hadde administrasjonen i to omganger
innstilt på at den skulle godkjennes. |
| Bilag
34: Orientering fra Svend Albertsen med bilag |
| Tilsvarende
dokumentasjon kan skaffes fra Akershus.
|
| Disse
klager retter seg formelt mot valgstyrenes avgjørelser til tross for at de aller
fleste av dem godkjente våre lister, og først endret standpunkt, til dels efter
påtrykk fra departementet. Hvis klagen skal ha noen fornuftig mening, må den
derfor reelt sett rettes mot Kommunaldepartementets innstilling i klagesaken.
Man står dermed i den situasjon at det er det samme organ som har truffet den
påklagede avgjørelsen som skal behandle klagen og legge forholdene til rette
for Stortingets avgjørelse. Spørsmålet er om en slik ordning legger forholdene
til rette for en reell klagebehandling. Departementet har jo allerede satt det
kontradiktoriske prinsipp til side ved ensidig å basere seg på Trond Johansens
fremstilling av saken, og har latt være å undersøke holdbarheten av innvendinger
fra en hel rekke personer hvis troverdighet departementet ikke har noen grunn
til å trekke i tvil. Departementet har basert seg på at et ugyldig landsmøte
er gyldig, og har hevdet at innvendinger mot gyldigheten må anses bortfalt ved
passivitet uten å bry seg med å påvise at de alment juridisk godtatte vilkår
for passivitetsvirkninger er til stede. Ved å gripe inn i valgstyrenes arbeide
på et særdeles sent tidspunkt har departementet redusert den tilsidesatte parts
mulighet for å påvirke sakens utfall. Selv om forvaltningslovens regler ikke
skulle være direkte anvendelige i en sak som denne, må det antas at alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper må respekteres, som for eksempel det kontradiktoriske
prinsipp og at saker ikke må være så mangelfullt utredet at avgjørelsene virker
vilkårlige. |
| Likevel
har vi det håp at departementet, på bakgrunn av den samlede vekt av de opplysninger
som er presentert i denne klagen, vil gjennomgå saken, og ikke bare forsøke å
utforme et defensorat for tidligere standpunkter. Forholdene ligger utvilsomt
til rette for ny og grundig gjennomgang av saken. I denne forbindelse bør nevnes
at forvaltningsloven forutsetter at førsteinstansen uten hensyn til om den i
en klagesak vil prøve realiteten eller ikke, skal « foreta de undersøkelser
klagen gir grunn til » (§ 33, annet ledd). Hvis for eksempel klageren er kommet
med nye anførsler, må underinstansen kontrollere holdbarheten av det han har
anført, se Eckhoff-Smith, Forvaltningsrett, 6. utgave s. 517. |
| Under
enhver omstendighet går vi ut fra at Stortinget ikke, uten å anstille egne undersøkelser,
vil stille seg som garantist bak avgjørelser som forutsetter at et hemmelig landsmøte
er gyldig. Gjør man det, vil det skade livsnerven i demokratiet, nemlig retten
til å stille til valg, uhindret av vilkårlige avgjørelser fra politiske organer
som står utenfor våre domstolers kontroll. Det ville være en oppsiktsvekkende
tilsidesettelse av det maktfordelingsprinsipp som vår forfatning bygger på. Det
var ganske sikkert ikke en slik saksbehandling lovgiverne på Eidsvoll hadde i
tankene da de i Grunnloven § 64 fastslo at de valgte representanter forsynes
med fullmakter, hvis lovlighet bedømmes av Stortinget.
|
| Stortinget
anmodes om å fastslå at Akershus valgstyres vedtak om ikke å godkjenne listeforslaget
fra Akershus DLF er ugyldig.
|
Fridtjof Frank Gundersen
| PS
For den som fortsatt måtte mene at godkjennelsesprosessen har gått riktig for
seg, og at Trond Johansens organisasjonsmessige ryddighet er troverdig, vedlegges
en artikkel fra Aftenposten 3. september. DS »
|
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
| « Fridtjof
Frank Gundersen har i brev av 31. august 2001 påklaget fylkesvalgstyrenes avgjørelser
når det gjelder å forkaste innleverte listeforslag i forbindelse med årets stortingsvalg.
Formelt gjelder klagen alle fylker unntatt Troms, siden problemstillingen er
den samme i disse fylkene. |
| Klagen
har sin bakgrunn i den striden som oppstod tidligere i år om retten til å representere
Det Liberale Folkepartiet (DLF). To grupper (heretter betegnet som « Johansen-fløyen »
og « Danielsen-fløyen ») hevder begge å være rett representant for partiet.
|
| Departementet
mener klagen reiser tre problemstillinger: |
| 1. | Hvem
har retten til navnet DLF? |
| 2. | Hvem
har rett til å representere partiet på fylkesnivå? |
| 3. | Var
det riktig av Akershus fylkesvalgstyre å forkaste listeforslaget innlevert av
Danielsen-fløyen?
|
| Dette
spørsmålet blir vurdert tidligere av departementet i forbindelse med en klage
fra Trond Johansen over Vestfold fylkesvalgstyres behandling av listeforslagene
fra DLF. Departementet konkluderte med at Johansen-fløyen måtte anses som rettmessig
representant for partiet. |
| Vi
viser her til departementets brev av 29. mai 2001 og 14. juni 2001 til Stortinget.
|
| Kommunaldepartementet
kan ikke se at det i forbindelse med den nye klagen er lagt frem opplysninger
eller dokumentasjon som tilsier at departementet endrer standpunkt i saken. |
| Departementet
legger til grunn at lovligheten av DLFs landsmøte i 1997 og de valg som ble foretatt
der, første er blitt bestridt mer enn 4 år etter at møtet ble avholdt. Departementet
mener det må følge av alminnelige foreningsrettslige prinsipper at de som måtte
ha innvendinger mot gjennomføringen av landsmøtet, ikke kan gjøre disse gjeldende
nå, på grunn av den tiden som er gått siden landsmøtet uten at det er blitt reagert.
|
| Valgloven
§ 26 nr. 1 første ledd tredje punktum lyder: |
| « Dersom
det er uklart hvem som har rett til å representere et registrert partis lokalorganisasjon
skal fylkesvalgstyret/valgstyret legge til grunn vedtak fra partiets hovedstyre
om hvem som skal representere partiet. » |
| Lovbestemmelsen
fastsetter at det er de sentrale organisasjonsledd som skal bestemme hvem som
er berettiget til å representere partiet lokalt. Valgmyndighetene skal bygge
på uttalelser fra partiet sentralt, og skal ikke behøve å iverksette ytterligere
undersøkelser for å avklare interne forhold i partiet. |
| Spørsmålet
om hvordan en skal avgjøre uklare organisatoriske forhold innen et parti ble
drøftet i Ot.prp. nr. 2 (1984-1985). I denne proposisjonen uttalte departementet
følgende: |
| « På
bakgrunn av foreliggende praksis - bl.a en uttalelse av 13. september 1983 fra
Stortingets ombudsmann for forvaltningen - mener departementet at en må legge
avgjørende vekt på et klart og utvetydig vedtak fra partiets hovedstyre om hvem
som skal representere partiet. Et slikt vedtak må uten videre legges til grunn
som retningsgivende for valgmyndighetenes avgjørelse. » |
| Departementet
konkluderte den gang med at en ikke burde foreslå noen lovregulering når det
gjaldt interne uklarheter innen et parti. Man ville heller omtale dette i de
rundskriv som ble sendt ut i forbindelse med det enkelte valg. |
| 10
år senere fant man at dette spørsmålet likevel burde lovreguleres. I forarbeidene
til § 26 nr. 1 første ledd tredje punktum uttaler departementet - etter å ha
henvist til det som er sagt i Ot.prp. nr. 2 (1984-1985) - følgende: |
| « ...
Departementet gjer framlegg om at den praksisen som er omtalt i sitatet ovanfor,
blir lovfesta ... » |
| (
Ot.prp. nr. 30 (1994-1995) , side 12) |
| Dersom
man først har tatt et standpunkt mht. hvem som er berettiget til å representere
partiet sentralt, må dette - etter departementets syn - også være avgjørende
når det gjelder kompetansen til å avgi uttalelse på partiets vegne i henhold
til valgloven § 26. |
| Departementet
er - som tidligere nevnt - kommet til at Johansen-gruppen må anses berettiget
til å bruke DLF-navnet. Vi mener det følger av dette at sentralstyret har kompetanse
til - i forhold til valgmyndighetene - å avgi uttalelse om hvem som er partiets
representant på fylkesnivå.
|
| Akershus
fylkesvalgstyre har vedtatt å forkaste listeforslaget innlevert av Danielsen-fløyen.
|
| Dette
listeforslaget var innlevert av et fylkeslag som - etter det opplyste - har vært
i aktivitet siden 1996. Fylkeslaget er erklært oppløst av DLFs sentralstyre i
møte 29. mars 2001. Dette er et vedtak som antagelig er ugyldig, fordi det strider
mot partiets vedtekter. Departementet mener likevel at dette ikke kan være avgjørende
her. Valgloven fastsetter - som nevnt ovenfor - at det er opp til partiets sentrale
organisasjonsledd å avgjøre hvem som har rett til å representere partiet på fylkesnivå.
Valgmyndighetene skal følge de anvisninger de får fra sentralt partihold,
uten å foreta noen nærmere vurdering. Det var følgelig i samsvar med valgloven
at listeforslaget innlevert av Danielsen-fløyen ble forkastet. » |
2.1.4 Klage fra Stein Kristiansen over at Akershus fylkesvalgstyre forkastet
listeforslaget fra Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen på topp.
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:
| « Stein
Kristiansen, Asker, har i faks av 11. september 2001 til Akershus fylkeskommune
klaget over fylkesvalgstyrets vedtak om ikke å godkjenne listeforslag innlevert
av Det Liberale Folkepartiet (DLF) med Trond Johansen på topp. |
| Stein
Kristiansen er klageberettiget i Akershus. Klagen er satt frem i rett tid. |
| På
sentralstyremøte i DLF den 29. mars 2001 ble det godkjent opprettelse av et interimstyre
i Akershus, med Stein Kristiansen som leder og Margareth Kristiansen som sekretær.
Disse to står også som forslagsstillere på det listeforslaget klagen gjelder.
|
| I
Akershus ble det innlevert to listeforslag som pretenderte å representere DLF
- fra hhv. « Johansen-fraksjonen » og « Danielsen-fraksjonen ». Fylkesvalgstyret
vedtok å forkaste begge forslagene, under henvisning til at det ikke var fylkesvalgstyrets
oppgave å ta stilling til interne forhold i et politisk parti. |
| Kopi
av fylkesvalgstyrets saksfremlegg og andre dokumenter er oversendt Stortinget
tidligere, i forbindelse med behandling av klager over fylkesvalgstyrets vedtak
vedr. Miljøpartiet De Grønne og Det Politiske Partiet. |
| I
sitt brev til Stortinget av 29. mai 2001 konkluderte departementet med at Johansen-fraksjonen
anses berettiget til å benytte navnet DLF. Sentralstyret, ledet av Trond Johansen,
må følgelig anses som DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26, og være det
organet som kan avgi uttalelse på partiets vegne om hvem som har rett til å representere
partiet på fylkesnivå. En slik uttalelse må legges til grunn av valgmyndighetene
uten at man går inn i de underliggende forholdene i partiet. Vi viser i denne
forbindelsen til vår uttalelse av 21. september 2001 vedr. klagen fra Fridtjof
Frank Gundersen. |
| Departementet
mener at fylkesvalgstyret burde tatt kontakt med sentralstyret i DLF for å få
en avklaring mht. den organisatoriske situasjonen innen partiet i Akershus, og
lagt sentralstyrets uttalelse til grunn. |
| Departementet
mener - på grunnlag av det som er sagt foran - at det var feil av fylkesvalgstyret
å forkaste listeforslaget uten å innhente avklaring fra partiet sentralt. »
|
2.1.5 Klage fra Borislav B. Jensen over at Buskerud fylkesvalgstyre omgjorde
tidligere vedtak om å godkjenne listeforslaget fra Buskerud Liberale
Folkeparti
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:
| « Borislav
B. Jensen har i brev av 11. september 2001 påklaget Buskerud fylkesvalgstyres
vedtak 31. mai 2001 om å omgjøre fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne listeforslag
fra Buskerud Liberale Folkeparti ved stortingsvalget. |
| Borislav
B. Jensen er stemmeberettiget i Buskerud, og dermed klageberettiget, jf valgloven
§ 71. Klagen er satt frem i rett tid. |
| Det
opplyses i klagen at Det Liberale Folkepartiet (DLF) avholdt konstituerende møte
for fylkesorganisasjonen i Buskerud den 28. mars 2001. På dette møtet ble Jensen
valgt som leder. Fylkesorganisasjonen støtter den s.k « Danielsen-fløyen »
innen DLF. Jensen er forslagsstiller på partiets listeforslag. |
| Buskerud
fylkesvalgstyre vedtok i møte 9. mai 2001 med 10 mot 3 stemmer å godkjenne listeforslaget
fra DLF. |
| DLF
v/Trond Johansen fremmet den 14. mai klage mot vedtak i en rekke fylkesvalgstyrer
- bl.a. Buskerud - om å godkjenne listeforslag i DLFs navn fra Danielsen-fløyen.
Trond Johansen er ikke stemmeberettiget i Buskerud, og har ikke klagerett i dette
fylket. |
| Den
29. mai avgav Kommunaldepartementet en uttalelse til Stortinget i en klagesak
fra Vestfold. Departementet konkluderte med at det sentralstyret som blir ledet
av Trond Johansen, må anses som DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26.
Departementets uttalelse ble meddelt samtlige fylkesvalgstyrer. |
| Buskerud
fylkesvalgstyre hadde telefonmøte den 1. juni 2001 og behandlet følgende sak:
« Ny behandling av stortingsvalgliste fra Det Liberale Folkepartiet ». Fylkesvalgstyret
gjorde slikt enstemmig vedtak: |
| 1. | Fylkesvalgstyret
i Buskerud viser til tilråding av 29. mai 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet
til Stortinget om at Johansen-fraksjonen anses som « hovedstyre » for Det
Liberale Folkepartiet (DLF), og at det er dette styret som avgjør hvem som har
rett til å representere partiet i henhold til valgloven § 26 første ledd. På
denne bakgrunn trekker fylkesvalgstyret tilbake sitt vedtak i sak 003/01 punkt
B om godkjenning av listeforslag fra DLF (Danielsen/Gundersen-fraksjonen).
|
| 2. | Forslagsstillere
for listeforslaget fra nåværende DLF i Buskerud - Borislav Jensen, Drammen og
Lill-Ann Nersund, Røyken - gis anledning til å stille liste som gruppe ved stortingsvalget
2001 i Buskerud under forutsetning av at listeoverskriften endres med en overskrift
som ikke kan forveksles med et registrert partis navn. Videre forutsetter fylkesvalgstyret
at forslagsstillerne framskaffer 500 underskrifter fra personer som er stemmeberettiget
ved stortingsvalget 2001 i Buskerud innen 14. juni. |
| Borislav
B. Jensen gav den 5. juni 2001 melding til fylkesvalgstyret om at de ikke ønsket
å stille liste under annet navn med 500 underskrifter. |
| Det
følger av valgloven § 26 nr. 1 tredje punktum at fylkesvalgstyret skal legge
til grunn vedtak fra partiets hovedstyre, dersom det er uklart hvem som har rett
til å representere et registrert partis lokalorganisasjon. Etter fjerde punktum
kan fylkesvalgstyret også godta uttalelse fra et arbeidsutvalg i partiets hovedstyre
eller partiets leder, dersom uttalelsen støttes av de øvrige opplysningene i
saken. På bakgrunn av den interne strid som foregikk i DLF våren 2001, må det
etter departementets syn kunne sies å foreligge tvil om hvem som hadde rett til
å representere partiet lokalt. |
| Departementet
mener det var i overensstemmelse med valglovens bestemmelser at fylkesvalgstyret
la til grunn uttalelse fra DLFs styre ved Trond Johansen. » |
2.1.6 Klage fra Tomm Arntsen over at Hordaland fylkesvalgstyre forkastet
listeforslaget fra Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen på topp
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev 25. september 2001 til Stortinget:
| « Tomm
Arntsen, Bergen, har i brev av 10. september 2001 fremmet klage på vedtak av
Hordaland fylkesvalgstyre om ikke å godkjenne listeforslag til stortingsvalget
med Trond Johansen på topp. |
| Tomm
Arntsen er klageberettiget. Klagen er fremsatt i rett tid.
|
| I
Hordaland ble det innlevert to listeforslag som pretenderte å representere Det
Liberale Folkepartiet (DLF). Det ene forslaget ble innlevert 26. mars 2001, og
var underskrevet av fylkesformann Sigrun Sangolt Natås og fylkesstyrets sekretær
John Mandelid. Dette forslaget representerte Danielsen-fraksjonen innen DLF.
Det andre listeforslaget - på vegne av Johansen-fraksjonen - var underskrevet
av fylkesformann Pål Deisz og sekretær Arvid Johannessen. |
| I
møte 29. mars 2001 hadde sentralstyret i DLF, som ledes av Trond Johansen, vedtatt
å opprette et interimstyre for fylkesorganisasjonen i Hordaland, med Pål Niklas
Deisz som leder, Arvid Johannessen som sekretær og Arne Nerli som styremedlem.
|
| Fylkesvalgstyret
behandlet listeforslagene i møte 9. mai 2001 (sak 6/01). |
| « Konklusjonen
i utgreiinga frå Advokatfirmaet PricewaterhouseCopers DA datert 20. april 2001
vert lagt til grunn. »* |
| *
(Utredningen - som er oversendt Stortinget i forbindelse med departementets uttalelse
av 29. mai 2001 - konkluderte med at Danielsen-gruppen måtte anses berettiget
til å bruke navnet DLF.) |
| Fylkesvalgstyret
vedtok følgende (med 13 mot 2 stemmer): |
| 1. | Konklusjonen
i utgreiinga frå Advokatfirmaet PricewaterhousCoppers DA datert 20.04.01 vert
lagt til grunn. |
| 2. | Listeforslaget
frå Det Liberale Folkepartiet med Sigrun Sangolt Natås som 1. kandidat vert godkjent.
|
| 3. | Listeforslaget
frå Det Liberale Folkepartiet med Trond Johansen som 1. kandidat vert ikkje godkjent.
Forslagstillarane får høve til innan 21. mai å gi listeforslaget ny overskrift
som ikkje kan føra til forveksling og underskrift frå minst 500 personar som
fyllar krava i lova. |
| I
e-post til fylkesvalgstyret 14. mai 2001 meddelte Trond Johansen på vegne av
sentralstyret i DLF, at man ikke ønsket å samle inn 500 underskrifter og å stille
liste under et annet navn. |
| Fylkesvalgstyret
behandlet saken på nytt i møte 30. mai 2001 (sak 8/01). Følgende vedtak ble truffet
- med 13 mot 2 stemmer - når det gjaldt listeforslagene fra DLF: |
| « Vedtaket
i sak 6/01 pkt. 1 og 2 vert omgjort. Listestillarane for Det Liberale Folkepartiet
v/tillitsvald Sigrun Sangolt Natås får etter dette frist til 12. juni med å gi
listeforslaget ny overskrift som ikkje kan føra til forveksling og underskrift
av minst 500 personar som fylle krava i lova. » |
| Et
forslag om å godkjenne det andre listeforslaget som DLFs listeforslag ble forkastet
mot 1 stemme.
|
| Departementets
merknader: |
| I
sitt brev til Stortinget av 29. mai 2001 konkluderte departementet med at Johansen-fraksjonen
anses berettiget til å benytte navnet DLF. Sentralstyret, ledet av Trond Johansen,
må følgelig anses som DLFs hovedstyre i henhold til valgloven § 26, og være det
organet som kan avgi uttalelse på partiets vegne om hvem som har rett til å representere
partiet på fylkesnivå. En slik uttalelse må legges til grunn av valgmyndighetene,
uten at man går inn i de underliggende forholdene i partiet. Vi viser i denne
forbindelse til vår uttalelse av 21. september 2001 vedr. klagen fra Fridtjof
Frank Gundersen. |
| Departementet
mener at fylkesvalgstyret ved sin behandling av saken den 30. mai burde lagt
til grunn uttalelser fra DLFs sentralstyre v/Trond Johansen når det gjaldt spørsmålet
om hvem som hadde rett til å levere liste på vegne av partiet i Hordaland. |
| Departementet
mener - på grunnlag av det som er sagt foran - at det var feil av fylkesvalgstyret
å forkaste det listeforslaget som var innlevert av Pål Deisz og Arvid Johannessen
på vegne av DLF. » |
2.1.7 Komiteens merknader
Da Trond Johansen er stemmeberettiget
i Vestfold, har han ikke klagerett over vedtak av andre fylkesvalgstyrer.
Etter at klagen ble fremsatt, har fylkesvalgstyret i Vestfold godkjent
Johansen-gruppens listeforslag. Da Fridtjof Frank Gundersen er
stemmeberettiget i Akershus, omfatter hans klage formelt bare Akershus
fylkesvalgstyres avgjørelse om ikke å godkjenne listeforslaget fra DLF. Når
det gjelder Sørlandslista i Vest-Agder, vises til omtale av egen klage under
2.2 nedenfor. Videre foreligger klage fra Stein Kristiansen over avgjørelse
av Akershus fylkesvalgstyre, fra Borislav B. Jensen over avgjørelse av
Buskerud fylkesvalgstyre og fra Tomm Arntsen over avgjørelse av Hordaland
fylkesvalgstyre.
På vegne av Nord-Trøndelag
Fremskrittsparti klaget Olav Bratberg og Endre Skjervø i brev av 16. mai
2001 over Nord-Trøndelag fylkesvalgstyrets vedtak 8. mai om å godkjenne
listeforslaget fra DLF (Danielsen-gruppen). I brev 19. september 2001 til
Stortinget viser Kommunal- og regionaldepartementet til at fylkesvalgstyret
den 1. juni 2001 vedtok å forkaste det samme listeforslaget. Derfor antar
departementet at grunnlaget for klagen er falt bort, og at det ikke er grunn
til å ta den opp til realitetsbehandling. Komiteen er enig i dette.
Komiteens medlemmer Carl I Hagen og
Hans J Røsjorde finner grunn til at komiteen på eget initiativ vurderer
forholdene vedrørende listeforslagene fra DLF.
Kommunal- og regionaldepartementet
avslo i brev av 30. april 2001 å gi fylkesvalgstyrene et råd om hvordan de
skulle forholde seg med hensyn til listeforslagene fra DLF. Dette ble delvis
begrunnet med at departementet etter lovendring i 1997 skal sende brev til
Stortinget med uttalelse om klager, og at det kunne være uheldig for
behandlingen av en eventuell klagesak dersom det skulle avgi en uttalelse på
det daværende tidspunkt.
Komiteen innser at det i alminnelighet
kan være hensyn som taler for dette standpunkt. Etter komiteens mening var
det likevel, i den vanskelige situasjonen som oppsto i år, som omfattet
samtlige fylker, sterkere hensyn som talte for det motsatte standpunkt. Da
Stortinget først etter valget bedømmer gyldigheten av fylkesvalgstyrenes
avgjørelser om å godkjenne eller forkaste listeforslag, er det svært viktig
at disse avgjørelsene ikke er lovstridige. Før valget har bare
departementet mulighet for å innvirke på dette. Etter komiteens mening bør
departementet i så spesielle situasjoner som den foreliggende, gjøre dette,
selv om det ikke er kommet inn noen klage vedrørende forholdet. I år ville
det vært gunstig for behandlingen i fylkesvalgstyrene om Kommunal- og
regionaldepartementet på et tidligere tidspunkt hadde gitt en uttalelse,
etter samråd med Justisdepartementet. Uttalelsen av 29. mai kom svært sent
i forhold til lovens siste frist 1. juni for behandling av listeforslag.
Når det gjelder Kommunal- og
regionaldepartementets anførsel i brevet av 30. april 2001 om at saken falt
utenfor departementets saksområde fordi realiteten i den dreide seg om
bedømmelse av faktiske forhold, ikke bare om tolking av valgloven, viser
komiteens medlemmer Carl I Hagen og Hans J Røsjorde til at i uttalelsene om
klagen fra Trond Johansen har begge departementer lagt til grunn bestemte
faktiske forhold. Det samme kunne vært gjort i en uttalelse uten at det
forelå klage.
Komiteens flertall, Kirsti Kolle
Grøndahl, Jon Olav Alstad, Marit Nybakk, Bendiks H Arnesen, Berit Brørby,
Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse Gunhild Woie Duesund, Siri Frost
Sterri, Ansgar Gabrielsen, Gudmund Restad, Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim og
Steinar Bastesen, viser til de ulike redegjørelser og uttalelser som
foreligger om gyldigheten av listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet.
Flertallet mener at det faktiske grunnlaget for avgjørelsene er uklart og
omstridt, og at regelverket er mangelfullt og til dels uklart. Derfor er
det etter flertallets oppfatning forståelig at man ved bedømmelsen av fakta
og regler kan komme fram til ulike resultater. Valgloven legger myndigheten
til å godkjenne listeforslag til fylkesvalgstyrene. Flertallet finner at
det ikke har tilstrekkelig grunnlag verken faktisk eller rettslig for å
konkludere med at fylkesvalgstyrenes avgjørelser er uriktige. Derfor finner
flertallet ikke grunn til å rette innvendinger mot de avgjørelser som
fylkesvalgstyrene tok etter at Kommunal- og regionaldepartementet hadde
avgitt sin uttalelse av 29. mai 2001. Konsekvensen av dette er at ingen av
klagene fører til noe.
Komiteens medlemmer Carl I Hagen og
Hans J Røsjorde viser til uttalelsene fra Lovavdelingen i
Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, hvor sistnevnte
konkluderer med at det sentralstyret som ble valgt på DLFs landsmøte i 1997,
måtte anses å være partiets sentrale organ i henhold til valgloven § 26 nr.
1 første ledd, som kunne avgjøre spørsmålet om hvem som hadde rett til å
representere partiet på fylkesnivå. Disse medlemmer legger til grunn at
dette er et korrekt standpunkt.
Etter at Kommunal- og
regionaldepartementet gjorde sitt standpunkt kjent for fylkesvalgstyrene,
ble resultatet at de aller fleste fylkesvalgstyrene fulgte departementets
uttalelse. Et unntak er Troms, hvor listeforslaget fra Danielsen-gruppen,
underskrevet av to personer, ble godkjent som listeforslag fra DLF. Disse
medlemmer mener at denne avgjørelsen må anses å være uriktig i forhold til
valgloven. Under henvisning til at DLFs liste i Troms bare fikk 23 stemmer
ved valget, er det ikke sannsynlig at denne avgjørelsen av fylkesvalgstyret
har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf § 77 i valgloven.
Når det gjelder de tre fylkene hvor
listeforslaget fra Johansen-gruppen ble forkastet - Akershus, Hordaland og
Sør-Trøndelag - bemerker disse medlemmer:
I Sør-Trøndelag ble listeforslaget
forkastet fordi det var innlevert for sent. Fylkesvalgstyrets avgjørelse
var dermed korrekt i forhold til valgloven.
Sentralstyret i DLF (Johansen-gruppen)
vedtok 29. mars i år at DLFs tidligere fylkeslag anses oppløst, og at det
opprettes interimstyrer i åtte fylker - blant annet de tre nevnte fylkene -
med oppdrag å stille liste i respektive fylker. Disse medlemmer viser til
Lovavdelingens uttalelse om at dette vedtaket må anses ugyldig fordi det
faller utenfor sentralstyrets kompetanse. Lovavdelingen uttaler at det
samme antakelig gjelder beslutningen om at det skal dannes nye fylkeslag i
fylker hvor det allerede eksisterer aktive fylkeslag, i alle fall dersom de
som står for virksomheten i fylkeslagene er lovlig innmeldt i DLF. Etter det
som er opplyst, legger disse medlemmer til grunn at det i Akershus og
Hordaland eksisterte fylkeslag av DLF med en viss aktivitet den 29. mars i
år. I Akershus ble listeforslaget fra Johansen-gruppen forkastet under
henvisning til at det ikke var dokumentert at det var utgått fra en etablert
lokalavdeling i fylket. I Hordaland ble listeforslaget fra
Johansen-gruppen, underskrevet av Pål Deisz som fylkesformann og Arvid
Johannessen som sekretær, ikke godkjent, og listestillerne etterkom ikke
fylkesvalgstyrets krav om å gi forslaget en annen overskrift og skaffe 500
underskrifter fra stemmeberettigede i fylket. Deisz og Johannessen ble
godkjent som henholdsvis leder og sekretær i interimstyret for Hordaland i
sentralstyremøtet 29. mars i år. Under henvisning til Lovavdelingens
uttalelse er det disse medlemmers oppfatning at avgjørelsene av
fylkesvalgstyrene i Akershus og Hordaland om å forkaste listeforslagene fra
Johansen-gruppen er korrekte. Videre var det etter disse medlemmers
oppfatning korrekt av fylkesvalgstyret i Akershus å forkaste listeforslaget
fra Danielsen-fløyen.
Forholdene vedrørende listeforslagene
fra Det Liberale Folkepartiet ved årets valg viser etter komiteens mening at
det er en svakhet ved vårt nåværende system at klager over
fylkesvalgstyrenes avgjørelser først blir avgjort etter valget. Gode
grunner tilsier at slike klager blir avgjort i så god tid før valget at
klageinstansens avgjørelser blir iverksatt ved valget. For å oppnå dette
trengs - foruten endring av valgloven - også endring av § 64 i Grunnloven.
Komiteen anbefaler at spørsmålet om slike endringer blir overveid.
Komiteens medlem Steinar Bastesen ser
at fakta i denne saken er høyst uklare, og de ulike grupperingene i DLF har
presentert til dels motstridende opplysninger om hendelsene i partiet de
siste årene. Dette medlem ser at departementet trekker den slutningen at
Det Liberale Folkepartiet ikke var opphørt ved degenerasjon våren 2001.
Dette medlem mener departementet ikke har foretatt en tilstrekkelig
drøftelse av mange momenter som reiser berettiget tvil om partiet fortsatt
eksisterte våren 2001. Dette medlem viser til:
| - | vedtak
om å nullstille aktiviteten og ikke innkreve kontingent |
| - | manglende
aktivitet i minst 3 år |
| - | sentralstyret
hadde ingen kontakt med medlemmene |
| - | partiet
ikke gjorde forsøk på å fremme listeforslag ved valget i 1999 |
| - | det
forelå ingen planer om å fremme listeforslag ved høstens valg |
| - | det
ble i årene etter nullstillingsvedtaket ikke foretatt revurderinger av beslutningen,
for å drøfte om det forelå nye sjanser for revitalisering |
Dette medlem ser det som forståelig at
partiet etter et svakt valgresultat i 1997 vurderer ambisjonsnivå sitt.
Vedtaket om å nullstille aktiviteten og ikke kreve inn kontingent, fremstår
for dette medlem som ikke unaturlig forutsatt at man i vedtaket hadde tatt i
bestemmelser om tidsbegrensning og at man ved førstkommende valg skulle
revurdere situasjonen.
Dette medlem vil fremheve at et av
hovedmålene med partiene er at det fremmes listeforslag, og når partiet ikke
en gang vurderte å fremme listeforslag ved valget i1999 må man begynne å
reise tvil om legitimiteten til partiet. Medlemmene, i den grad man kan
tale om medlemmer all den tid det ikke kreves inn kontingent, ser heller
ikke ut til å ha etterlyst hverken initiativ til listefremmelser eller
listeforslag. Dette forsterkes av at ingen medlemmer etterlyste
innkrevingen av kontingenten hverken i 1998, 1999 og 2000. Dette medlem
mener dette indikerer at også medlemmene faktisk anså partiet som opphørt.
Dette medlem mener at når man vedtar å
nullstille aktiviteten og ikke innkreve kontingent, og vedtaket ikke
ledsages av en beslutning om tidsrommet eller når dette skal revurderes, har
man i realiteten vedtatt avvikling med angrerett. Partiet har ikke benyttet
muligheter som kan ha bydd seg i tiden etter nullstillingsvedtaket, og det
forelå heller ikke, etter foreliggende dokumentasjon, planer for
revitalisering av partiet ved årsskiftet 2000/2001.
Dette medlem viser også til at
departementet i sin forespørsel til Lovavdelingen ikke ba om en utredning av
om partiet våren 2001 fremsto som et eget rettssubjekt, og at man
derigjennom mistet muligheten til en grundig drøftelse av dette
problemkomplekset sett i forhold til valglovens bestemmelser.
Dette medlem ser at departementet i
sin slutning legger til grunn at sentralstyret valgt i 1997 i dag er
partiets legitime uttrykk. Departementets første uttalelse fra 29. mai 2001
forutsetter at landsmøtet som ble avholdt i 1997 var et gyldig landsmøte og
at dets valg av nytt sentralstyre med Johansen som leder således er gyldig
valgt.
Etter at departementet avga sin første
uttalelse, har det blitt fremmet innsigelser som helt klart rokker ved
legitimiteten til landsmøtet i 1997 og dermed også valget av Johansen som
leder i sentralstyret. Dette medlem er av den oppfatningen av de fleste av
de innsigelsene som er reist mot landsmøtet i 2001, også kan gjøres
gjeldende overfor landsmøtet i 1997. Det er i begge tilfellene høyst uklart
hvilke mandat innkalleren hadde, hvem som ble innkalt og ikke minst hvem som
faktisk deltok. Det var også, så lagt dette medlem kan se, bare 3 til 4
personer til stede på landsmøtet.
Departementet legger i den siste
uttalelsen til grunn at de innsigelsene som er fremmet vedrørende landsmøtet
i 1997 ikke kan rokke ved den tidligere slutningen. Dette på grunn av at
disse ble fremmet først fire år etter landsmøtet. Dette medlem registerer
at departementet ikke har kunne gi noen plausibel forklaring på hvordan
medlemmene skulle kunne ha fremmet innsigelser mot det sentralstyret som ble
valgt i 1997:
| - | når
de ikke var innkalt til, eller fikk annen informasjon om landsmøtet som valgte
dette, og |
| - | når
det, eller dets arbeidsutvalg, ikke foretok seg noe hverken internt eller eksternt
som kunne ha foranlediget protester fra medlemmene. |
Dette medlem mener at forutsetningen
for passivitet og stilltiende akseptering må være at man har hatt kjennskap
til dette landsmøtet eller i det minste til det sentralstyret som ble valgt
på dette møtet. Når så ikke ser ut til å være tilfelle kan dette medlem
ikke slutte seg til departementets vurdering av at det foreligger
stilltiende akseptering.
Dette medlem kan dermed ikke se at
hverken partiet eller - sekundært om partiet må ansees å eksistere -
sentralstyret i tilstrekkelig grad har dokumentert sin legitimitet.
2.2 Klage fra Sigmund Abusland, Lyngdal, over vedtak av Vest-Agder
fylkesvalgstyre om å godkjenne Sørlandslista
Sigmund Abusland, Lyngdal, har i
telefaks til departementet av 29. mai 2001 påklaget vedtak av Vest-Agder
fylkesvalgstyre om å godkjenne Sørlandslista. Klageren anfører:
| « I
Vest-Agder valgstyres møte den 14. mai då. ble en liste ved navnet Sørlandslista
lovstridig godkjent. Jeg tillater meg å klage over denne godkjennelse da listen
ikke er i samsvar med valgloven § 25 nr 1 bokstav d.
|
| Det
innsendte listeforslag på Sørlandslista med 5 (min) kandidater er kun underskrevet
av to personer bl.a listens tillitsmann. Etter valgloven er det listeforslaget,
altså listen med de 5 kandidater som skal være egenhendig underskrevet av minst
500 personer med stemmerett i fylket. Den generelle erklæring, som er undertegnet
av mer enn 500 personer, om å støtte opprettelsen av Sørlandslista med Vidar
Kleppe på topp tilfredsstiller ikke kravene i valgloven. |
| Det
vises til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til tillitsmannen (Ingar
Malvang) for en tilsvarende liste i Oslo (Danielsen/Gundersen-listen) av 26.02.01
med overskriften « Formelle krav vedrørende utformingen av underskriftslister ».
Der heter det bl.a. |
| « Valgloven
§ 25 nr. 1 bokstav d første ledd fastsetter at et listeforlag ved stortingsvalg
må være egenhendig underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i vedkommende
fylke, når forslaget ikke utgår fra et registrert partis fylkesorganisasjon.
|
| En
generell tilslutning til at det blir stilt en liste ved stortingsvalg vil ikke
kunne godtas som fremsetting av et listeforslag. Det avgjørende i forhold til
loven må være at underskriverne støtter det konkrete forslaget som blir innlevert,
med det nødvendige antall kandidatnavn, og at dette klart fremgår av sammenhengen.
|
| Etter
departementets syn har den erklæring som er oversendt oss en form som gjør det
er tvilsomt om den kan godkjennes. » |
| Det
kan opplyses at Danielsen/Gundersen-listens erklæring om liste med de to på topp
for innsamling av underskrifter hadde en lignende form til den erklæring som
er fremlagt om å støtte opprettelsen av Sørlandslista. |
| Det
vises også til Valglovgivningen (Utgitt på Kommuneforlaget, Valg til storting,
fylkesting, kommunestyre og sameting, av Oddvar Overå, Steinar Dalbakk og Jan-Ivar
Pavestad) side 100 hvor det slås fast at: « Forslagsstillerne må skrive under
på et dokument som inneholder listeforslaget. » En av årsakene til at alle
kandidater skal være kjent for en forslagsstiller er selvsagt for å unngå at
en forslagsstiller som vil støtte en kjent kandidat ikke blir lurt til også å
støtte andre kandidater som vedkommende selv ikke ønsker å støtte og som ble
oppført på listen på et senere tidspunkt. Etter medias dekning er det mye som
tyder på at de øvrige kandidater på Sørlandslista på plasser etter Vidar Kleppe
ble ført opp på listen etter at de innleverte underskrifter ble samlet inn. Sørlandslista
er således ikke i samsvar med valgloven, noe som både fremkommer av departementets
uttalelse i en lignende sak og av den mest autoritative juridiske fagbok på dette
området. Dette er valgstyret i Vest-Agder gjort kjent med og det kan således
ikke sees bort fra at godkjennelsen er influert av partipolitiske eller valgtaktiske
motiver fra flertallet av medlemmene i valgstyret. I denne sammenheng vises det
til at faren for dette er påpekt i Oslo Namsretts dom i sak 01-0779 D hvor retten
uttaler: « En friere skjønnsmessig avvisning - eller avslagskompetanse for
fylkesvalgstyrene er i demokratisk henseende betenkelig ettersom partipolitiske
eller valgtaktiske motiv kan tenkes å influere det enkelte medlems standpunkt
som vanskelig lar seg etterprøve ved en eventuell klagebehandling for Stortinget. »
Når det gjelder fylkesvalgstyrenes oppgaver uttaler retten i samme dom også »
- finner retten at fylkesvalgstyrenes forvaltningsoppgave etter valgloven § 26
nr. 1 må ansees strengt lovbunden som kan underlegges full legalitetskontroll
av domstolene og naturligvis Stortinget som klageinstans. » |
Erklæringen om støtte til opprettelse
av Sørlandslista lød slik:
| « Undertegnede
vil gjennom sin underskrift støtte opprettelsen av SØRLANDSLISTA. |
| Sørlandslista
vil være en uavhengig liste til stortingsvalget 2001-2005 for Vest-Agder med
Vidar Kleppe som toppkandidat. Hovedsakene som lista arbeider for bygger på Fremskrittspartiets
program. »
|
Vest-Agder fylkesvalgstyre v/lederen
har gitt slik uttalelse vedr. klagen i brev av 6. juni 2001 til
departementet:
| « Underskriftslistene
som inneholdt ett navn, Vidar Kleppe, og overskriften Sørlandslista ble innlevert
16. mars til fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyrets sekretariat, og seinere fylkesvalgstyret,
oppfattet underskriftslistene som en valgliste med Vidar Kleppe som førstekandidat.
|
| Den
30. mars ble det levert inn en liste med 11 navn med overskrift Sørlandslista/DLF.
Overfor tillitsvalgt Vidar Kleppe ble det fra sekretariatet pekt på at Vidar
Kleppe ikke kunne stå som kandidat på to ulike listeforslag. Tillitsvalgt Vidar
Kleppe anmodet da om at Sørlandslista/DLF måtte bli godkjent som en fellesliste.
Etter at det ble klargjort for Vidar Kleppe at en fellesliste ikke kune delta
i konkurransen om utjamningsmandater til DLF ba han om at DLF ble strøket fra
listeoverskriften. |
| Ved
fylkesutvalgets vurdering av listeforslaget ble det vektlagt at departementet
i brev av 04.05.2001, ref. 0H936 og fax fra Dalbakk av 25.04.2001 hadde gitt
uttrykk for at det ville være mulig å supplere antallet navn på Sørlandslista.
|
| Lista
som ble levert 30.03. ble dermed oppfattet som en supplering av den første. |
| Ved
sin vurdering la også fylkesvalgstyret vekt på demokratiaspektet ved denne lista
ved det engasjement mange velgere i Vest-Agder hadde vist. |
| På
grunnlag av dette besluttet et enstemmig fylkesvalgstyre å godkjenne Sørlandslista. »
|
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet følgende brev av 28. juni 2001 til Stortinget:
| « Sigmund
Abusland er stemmeberettiget i Vest-Agder fylke, og dermed klageberettiget når
det gjelder avgjørelser som blir truffet i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av valget i dette fylket, jf valgloven § 71 første ledd. |
| Klagen
er begrunnet i at det innsendte listeforslag, med Sørlandslista som overskrift,
kun er underskrevet av to personer og derfor i strid med valgloven § 25 nr. 1
bokstav d. Klageren hevder at etter valgloven er det listeforslaget, med 5 kandidatnavn,
som skal være egenhendig underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i
fylket. Han mener det derfor ikke er tilstrekkelig at den generelle erklæring
om å støtte opprettelsen av Sørlandslista - med Vidar Kleppe på topp - er undertegnet
av mer enn 500 personer. |
| Fylkesvalgstyret
i Vest-Agder har fått oversendt klagen til uttalelse. Lederen av fylkesvalgstyret
anfører i brev av 6. juni 2001 at de har oppfattet departementets tolkning av
valgloven slik at en valgliste kan suppleres med flere navn for å tilfredsstille
lovens krav. Fylkesvalgstyret viser for øvrig til protokollen fra fylkesvalgstyrets
møte den 14. mai 2001. |
| Det
fremgår av møteprotokollen at fylkesvalgstyret blant annet hadde følgende to
listeforslag til behandling: |
| 1. | Et
listeforslag med overskriften Sørlandslista, innlevert 16. mars, med tilhørende
underskriftslister inneholdende ett navn, Vidar Kleppe, og |
| 2. | Et
listeforslag med 11 navn med overskrift Sørlandslista/DLF, innlevert 30. mars.
|
| Fylkesvalgstyret
la til grunn at Vidar Kleppe, som førstemann på listeforslagene, var å anse som
listenes tillitsmann. Fylkesvalgstyret innledet en lengre prosess for å forklare
valglovens regler for Kleppe, slik at han fikk mulighet til å klargjøre hvilket
listeforslag han ville stå på, og anledning til å bringe listeforslaget i overensstemmelse
med valgloven. |
| Fylkesvalgstyret
la etter Kleppes avklaring til grunn at det forelå ett listeforslag fra ham,
nemlig Sørlandslista, og at valgloven ikke var til hinder for at Sørlandslista,
som først ble innlevert, kunne suppleres med flere navn. Listeforslaget med overskriften
Sørlandslista/DLF, som ble innlevert senere, supplerte det første listeforslaget.
Fylkesvalgstyret valgte derfor enstemmig å godkjenne Sørlandslista.
|
| Departementets
merknader: |
| Ut
fra korrespondansen mellom Vidar Kleppe og fylkesvalgstyret antar departementet
at det ikke har vært meningen å levere inn to selvstendige listeforslag med krav
om at begge skal godkjennes. Departementet legger derfor i den videre fremstillingen
til grunn at listeforslag nr. 2 var ment å supplere listeforslag nr. 1. |
| Valgloven
§ 25 har bestemmelser om hvilke krav som stilles til valglister. Ved stortingsvalg
skal et listeforslag fra en gruppe som ikke er registrert som parti, være underskrevet
av minst 500 personer med stemmerett i fylket, jf § 25 nr. 1, bokstav d første
ledd. |
| Fylkesvalgstyrets
oppgave er å undersøke om de listeforslagene som er kommet inn fyller lovens
krav, herunder om forslagsstillerne og kandidatene oppfyller kravene i valgloven,
jf § 26 nr. 1. |
| Klagen
dreier seg om hvorvidt erklæringen om støtte til Sørlandslista med kun en kandidat
påført, tilfredsstiller kravene til listeforslag i valgloven. Klageren anfører
at erklæringen til støtte for Sørlandslista med Vidar Kleppe på topp, med underskrifter
fra mer enn 500 personer med stemmerett i Vest-Agder, ikke kan gjelde for listeforslaget
etter at det ble supplert med det nødvendige antall kandidater etter valgloven.
|
| Når
det gjelder hvilke minimumskrav som må være oppfylt for at man kan tale
om et listeforslag som kan tas opp til realitetsbehandling av fylkesvalgstyret,
har departementet i praksis stilt følgende krav som alle må foreligge: |
| - | det
må være et hånd- eller maskinskrevet (eller trykt) dokument, som tilkjennegir
at det er en valgliste, |
| - | det
må inneholde navnet på minst én kandidat, |
| - | det
må være underskrevet av minst én forslagstiller som har stemmerett ved valget.
|
| Siste
kulepunkt må forstås slik at det ved stortingsvalg kreves at underskriveren har
stemmerett i vedkommende fylke. |
| Klageren
hevder at erklæringen om å støtte opprettelsen av Sørlandslista ikke tilfredsstiller
valglovens krav til listeforslag. |
| Erklæringen
har en noe utradisjonell utforming, men tilfredsstiller etter departementets
oppfatning valglovens minimumskrav til et listeforslag. Erklæringen gir uttrykk
for at det dreier seg om en liste til stortingsvalget i 2001. Det fremgår videre
at Vidar Kleppe skal være toppkandidat. Erklæringen/listeforslaget er dessuten
underskrevet av mer enn 500 personer med stemmerett i fylket. |
| Kommunal-
og regionaldepartementet antar på denne bakgrunn at Sørlandslista ved innleveringen
til fylkesvalgstyret i Vest-Agder, tilfredsstilte valglovens minimumskrav for
at det skal kunne sies å foreligge et listeforslag. |
| Dersom
det hefter mangler ved listeforslaget, skal fylkesvalgstyret eller dets leder
ved forhandlinger søke å bringe listeforslaget i foreskrevet stand. Hvis listeforslaget
ved innlevering ikke har det nødvendige antall underskrifter eller kandidatnavn,
skal det ikke forkastes dersom minimumskravene referert ovenfor er oppfylt. Departementet
mener derfor at det var anledning til å supplere Sørlandslista med det nødvendige
antall kandidatnavn, jf valgloven § 26 nr. 1 tredje ledd. |
| Listeforslaget
innlevert 16. mars 2001 inneholdt ikke et tilstrekkelig antall kandidatnavn.
Listeforslaget som ble innlevert 30. mars 2001, supplerer det først innleverte
listeforslaget. |
| Det
fremgår av e-post av 3. mai 2001 fra Vidar Kleppe til fylkesvalgstyret at han
ønsker listeforslaget som ble innlevert 30. mars, godkjent med overskriften Sørlandslista.
I samme e-post opplyser han hvilke 11 kandidatnavn som han ønsker oppført på
listeforslaget. |
| Det
opprettede listeforslaget inneholder etter dette det nødvendige antall kandidater
og underskrifter til å kunne godkjennes. |
| Kommunal-
og regionaldepartementet antar på denne bakgrunn at godkjenningen av Sørlandslista
er korrekt i forhold til valglovens bestemmelser. » |
2.2.1 Komiteens merknader
Komiteen finner argumenter som taler
både for og mot den lovforståelse som departementet har gir uttrykk for i
denne saken. Etter en helhetsvurdering er komiteen kommet til det samme
resultat som fylkesvalgstyret og departementet. Klagen fører derfor ikke
til noe.
Da valgloven ikke er klar på dette
punkt, ber komiteen departementet om å se nærmere på problemstillingen under
den revisjon av valgloven som pågår.
2.3 Klage fra Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge over vedtak av Møre og
Romsdal fylkesvalgstyre om å forkaste partiets listeforslag
Norges Kommunistiske Parti i
Midt-Norge har i brev datert 22. mai 2001 klaget over vedtak av Møre og
Romsdal fylkesvalgstyre om å forkaste partiets listeforslag. Det er anført
i brevet:
| « Viser
til Møre og Romsdal fylkesvalgstyre sitt brev ref: 001 EMB av 18.05.01 poststemplet
21.05.01 der vi blir gjort kjent med fylkesvalgstyrets beslutning om å underkjenne
NKPs listeframlegg til stortingsvalget for Møre og Romsdal. Fylkesvalgstyrets
begrunnelse er at listen ikke er undertegnet av styremedlemmer i NKP Midt-Norge.
|
| Vi
erkjenner at listen ikke oppfylte lovens krav på nevnte punkt. Vi vil likevel
hevde at vi var i god tro om at listen var i korrekt stand da vi leverte den
ifra oss. Vedlagte brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune som er en veiledning
til partiene om korrekt listefremlegg nevner ikke kravet om at listens tillitsmann
og varatillitsmann må være styremedlemmer i distriktsstyret. Noen lignende veiledning
fra Møre og Romsdal fylkeskommune har vi aldri mottatt. |
| Ved
ekstraordinært årsmøte i NKP Midt-Norge den 20 mai 2001 (se vedlegg 2) ble Jan
Marcos Amano Aalmo og Kim Runar Gjelstenli som er våre tillitsmenn for listen
valgt inn i NKP i Midt-Norge sitt distriktsstyre. Disse to kamerater er dermed
på det nåværende tidspunkt styremedlemmer. Dermed burde det være mulig å omgjøre
fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal sin beslutning om å underkjenne vårt listefremlegg
ettersom listen nå er brakt i orden i henhold til valgloven. |
| Jeg
vil også poengtere at den fristen fylkesvalgstyret ga oss på å bringe listen
i orden var på 3 dager. Noe som umulig kan være i overensstemmelse med en god
byråkratisk praksis. » |
I brev av 10. april 2001 til Møre og
Romsdal fylkesvalgstyre har Norges Kommunistiske Parti i Midt-Norge skrevet
bl.a følgende:
| « Distriktsavdelingen
til NKP i Møre og Romsdal er NKP i Midt-Norge, som også er distriktsavdelingen
for Nord- og Sør-Trøndelag. Leder i NKP Midt-Norge er Kjell Moen, Stjørdal og
sekretær er Hilmar Sæther, Trondheim. Ettersom verken leder eller sekretær for
distriktsavdelingen har stemmerett i Møre og Romsdal, har styret i NKP i Midt-Norge
delegert ansvar til Jan Marcos Aalmo Amano og Kim Runar Gjelstenli til å underskrive
listeforslaget på vegne av leder og sekretær. Disse er også delegert ansvar for
å foreta eventuelle endringer på listen hvis dette blir nødvendig. |
| Jeg
vil gjøre oppmerksom på at denne situasjonen ikke er av ny dato, og at NKP stilte
til stortingsvalg i Møre og Romsdal også ved siste valg med en slik løsning.
NKP stiller også stortingsvalglister i Nord- og Sør-Trøndelag med underskrivere
av listen som ikke begge er leder og sekretær i distriktsstyret, og uten at det
finnes et spesielt distriktsstyre som bare gjelder for det vedkommende fylket.
Ettersom valgloven ikke er endret etter den tid på de relevante punkter kan ikke
jeg forstå at det nå skal ha oppstått en ny situasjon, Jeg kan heller ikke forstå
at det kan herske forskjellig praksis mellom fylkene, ettersom våre lister i
Nord- og Sør-Trøndelag allerede er godkjent. »
|
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet følgende i brev av 11. juli 2001 til Stortinget:
| « Kommunal-
og regionaldepartementet har mottatt en klage fra Norges Kommunistiske Parti
(NKP) i Midt-Norge vedr. Møre og Romsdal fylkesvalgstyres vedtak om ikke å godkjenne
partiets liste til stortingsvalget i fylket. |
| Klagen
er underskrevet av Hilmar Sæther, Jan Marcos Aalmo Amano og Kim Runar Gjelstenli.
Aalmo Amano og Gjelstenli er stemmeberettigede i Møre og Romsdal og har klagerett
etter valgloven § 71 første ledd. |
| Fylkesvalgstyret
har i brev av 25. juni 2001 gitt uttalelse til klagen.
|
| NKP
i Midt-Norge er partiets distriktsorganisasjon for fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag
og Nord-Trøndelag. |
| NKP
i Midt-Norge leverte inn listeforslag til stortingsvalget i Møre og Romsdal.
Forslaget var underskrevet av Marcos Amano og Kim Runar Gjelstenli som hhv. tillitsvalgt
og varatillitsvalgt for listen. |
| Fylkesvalgstyret
bad i brev av 27. mars til Jan Marcos Aalmo Amano om dokumentasjon for at partiet
har fylkeslag i Møre og Romsdal og at de to underskriverne var valgt som leder
og sekretær. Ved telefonhenvendelse 4. april fikk fylkesvalgstyrets sekretær
opplyst at brevet var oversendt til partiet sentralt. |
| Fylkesvalgstyret
mottok 17. april et brev fra NKP i Midt-Norge v/leder Kjell Moen, der det opplyses
at partiet ikke har eget fylkeslag i Møre og Romsdal, men en distriktsorganisasjon
felles for Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Det hevdes i brevet at dette
var tilfelle også ved valget i 1997, og da ble listen godkjent. Fylkesvalgstyret
opplyser imidlertid at man i 1997 fikk bekreftelse fra partiets sentralstyre
om at partiet hadde egen fylkesavdeling i Møre og Romsdal. |
| I
brev av 23. april bad fylkesvalgstyret NKP i Midt-Norge opplyse om underskriverne
på listeforslaget er medlemmer av styret for distriktsavdelingen. Videre ble
det bedt om eventuell dokumentasjon for dette, ved kopi av årsmøteprotokoll der
vedkommende var blitt valgt. Dersom disse ikke var styremedlemmer, bad man opplyst
om det var andre styremedlemmer fra Møre og Romsdal. Det ble gjort oppmerksom
på at svar på disse spørsmålene ville være avgjørende for om fylkesvalgstyret
kunne akseptere distriktsavdelingen som lokalorganisasjon for Møre og Romsdal.
Svarfrist ble satt til 27. april. |
| NKP
i Midt-Norge svarte ikke på dette brevet. Fylkesvalgstyrets sekretær innstilte
derfor på at listeforslaget skulle forkastes, fordi |
| - | underskriverne
ikke var medlemmer av styret for lokalavdelingen |
| - | styret
ikke hadde styremedlemmer fra Møre og Romsdal, og dermed ikke oppfylte valglovens
krav til lokalavdeling i fylket |
| - | partiet
ikke hadde skaffet underskrifter fra 500 personer med stemmerett i fylket. |
| Fylkesvalgstyret
behandlet listeforslaget i møte 10. mai. Av protokollen fremgår at NKP i Midt-Norge
i telefonsamtale med sekretæren den 7. mai, har opplyst at de har ett styremedlem
fra Møre og Romsdal. Vedkommende er ikke blant underskriverne på listeforslaget.
|
| Listeforslaget
ble enstemmig forkastet av fylkesvalgstyret. |
| I
klagebrevet opplyses at de to tillitsvalgte for listeforslaget ble valgt som
styremedlemmer i NKP i Midt-Norge ved ekstraordinært årsmøte 20. mai 2001. Fylkesvalgstyret
anfører at de fikk denne opplysningen først 21. juni, og at det dermed var for
sent å ta hensyn til dette, fordi fristen for å godkjenne listene utløp 1. juni.
Dessuten anføres at valgloven tolkes slik at underskriverne må være medlemmer
av styret ved innleveringsfristens utløp 31. mars. |
| Klagerne
gjør også gjeldende at de fikk kun 3 dager til å bringe listeforslaget i orden.
Til dette anfører fylkesvalgstyret at man ville gitt partiet mer tid, dersom
det viste seg at styret hadde minst to medlemmer med stemmerett, og dette var
andre enn de som hadde skrevet under listeforslaget.
|
| Departementets
merknader: |
| Valgloven
§ 25 nr. 1 bokstav d annet ledd lyder: |
| « Utgår
forslaget fra et parti som er registrert etter § 17, er det ved stortingsvalg
og fylkestingsvalg nok at forslaget er underskrevet av leder og sekretær for
partiets lokalavdeling i fylket, og ved kommunestyrevalg av leder og sekretær
for partiets lokalavdeling i kommunen, dersom vedkommende har stemmerett i det
fylket/den kommunen listeforslaget gjelder. I stedet for leder og/eller sekretær
som ikke har stemmerett i det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder, kan
listeforslaget underskrives av like mange styremedlemmer for vedkommende lokalavdeling,
som har stemmerett i det fylket/den kommunen listeforslaget gjelder. Dersom partiet
ikke har lokalavdeling i fylket/kommunen, gjelder bestemmelsene i første ledd.
* » |
| *
(kravet om 500 underskrifter fra personer med stemmerett i fylket) |
| Lovens
§ 25 nr. 2 første ledd lyder: |
| « Et
forslag til valgliste må videre inneholde angivelse av en tillitsmann med varamann
blant dem som har underskrevet listeforslaget, som fylkesvalgstyret/valgstyret
kan henvende seg til ved forhandlinger om listeforslaget ». |
| Det
følger av disse bestemmelsene at de som er oppført som tillitsvalgte også må
stå som forslagsstillere i kraft av verv som leder/sekretær eller styremedlem
i den lokale partiorganisasjonen. |
| Fylkesvalgstyret
i Møre og Romsdal rettet i april en henvendelse til departementet med forespørsel
om det kan aksepteres at et registrert parti har felles organisasjon for flere
fylker. I brev av 19. april til fylkesvalgstyrene (vedlagt) uttaler departementet
bl.a.: |
| « ...
Departementet mener at en bør legge seg på en linje der en foretar en konkret
avveining i det enkelte tilfellet, for å avgjøre om en kan akseptere at en lokalorganisasjon
omfatter flere fylker. Følgende momenter kan være av betydning |
| 1. | Det
bør dreie seg om fylker som det er naturlig å se som en »region » (for eksempel
Oslo-Akershus, Agderfylkene, Trøndelagsfylkene). I det minste bør det være en
viss felles geografisk tilknytning mellom fylkene. |
| 2. | Det
kan også spille en rolle om det er tale om en veletablert organisasjon, eller
om det er en ny organisasjon (som synes opprettet i anledning valget). Jo mer
etablert organisasjonen virker, jo lettere vil det være å akseptere den som en
lokalorganisasjon. |
| 3. | Det
følger direkte av loven at organisasjonen må ha styremedlemmer med stemmerett
i vedkommende fylke, dersom leder/sekretær ikke har stemmerett der. Det må følgelig
være et krav at organisasjonen har styremedlemmer fra begge/alle de berørte fylker.
Et styre med medlemmer bare fra ett fylke kan ikke aksepteres som en regional
organisasjon for flere fylker. » |
| Departementet
mener det ikke er i strid med valgloven at NKP har etablert en felles organisasjon
for Midt-Norge-regionen, som omfatter Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
fylker. Det følger imidlertid av lovens bestemmelser at et listeforslag fra NKP
i Midt-Norge til stortingsvalget i Møre og Romsdal må underskrives av minst to
personer med stemmerett i fylket, og som også er medlemmer av styret. Det er
ikke tilstrekkelig at Amano og Gjelstenli, som begge har stemmerett i fylket,
har underskrevet som tillitsvalgt/varatillitsvalgt, når de ikke har styreverv
i organisasjonen. |
| At
underskriverne i ettertid - etter at fristen for å fremsette listeforslag er
utløpt - velges som medlemmer av styret i lokalorganisasjonen, kan etter departementets
mening ikke avhjelpe mangelen ved listeforslaget. I dette tilfellet skjedde valget
ved ekstraordinært årsmøte mer enn halvannen måned etter at fristen for innlevering
var løpt ut. I tillegg kom underretningen frem til fylkesvalgstyret tre uker
etter at fristen for godkjenning av listeforslagene var utløpt. |
| Departementet
mener derfor at listeforslaget ikke oppfyller lovens krav for å kunne godkjennes. »
|
2.3.1 Komiteens merknader
Komiteen er enig med departementet i
at det følger av valgloven § 25 nr. 1 bokstav d annet ledd at de to
personene som kan underskrive et listeforslag på vegne av et registrert
partis lokalavdeling i et fylke, både må være styremedlemmer for
lokalavdelingen og ha stemmerett i fylket. I dette tilfellet var de to
underskriverne ikke styremedlemmer da innleveringsfristen utløp den 31. mars
2001. At de ble valgt til styremedlemmer den 20. mai, noe fylkesvalgstyret
mottok opplysning om den 21. juni, kunne ikke avhjelpe denne mangelen ved
listeforslaget. Dermed er fylkesvalgstyrets avgjørelse om å forkaste
listeforslaget korrekt. Klagen fører derfor ikke til noe.
Etter dette er det for behandlingen av
denne klagen ikke nødvendig for komiteen å ta stilling til hvorvidt Norges
Kommunistiske Partis felles distriktsorganisasjon for Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag oppfyller valglovens vilkår om lokalavdeling
i hvert av de tre fylkene. Imidlertid har fylkesvalgstyrene i Sør-Trøndelag
og Nord-Trøndelag godkjent listeforslag fra partiet i samsvar med uttalelse
fra departementet om at den felles distriktsorganisasjonen oppfyller omtalte
krav.
Komiteen viser til valglovens
formulering « lokalavdeling i fylket » i § 25 nr. 1 bokstav b annet ledd, og
særlig til følgende bestemmelse:
| « Dersom
partiet ikke har lokalavdeling i fylket/kommunen, gjelder bestemmelsene i første
ledd. » |
Første ledd krever underskrift av
minst 500 personer med stemmerett i fylket. Ut fra dette kan det etter
komiteens oppfatning reises tvil om den forståelse av valgloven som
departementet har gitt uttrykk for på dette punkt, er korrekt. Under
henvisning til valgloven § 77, hvoretter omhandlede feil er
ugyldighetsgrunner bare dersom det er sannsynlig at de har hatt innflytelse
på utfallet av valget, finner komiteen ikke grunn til å gå nærmere inn på
dette spørsmålet. Komiteen ber departementet se nærmere på dette punkt i
valgloven ved den revisjon som pågår.
2.4 Klager over Akershus fylkesvalgstyres behandling av listeforslag fra
Miljøpartiet De Grønne og Det Politiske Parti.
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet følgende i brev av 13. august 2001 til Stortinget:
| « Kommunal-
og regionaldepartementet har i brev av 6. juni 2001 fra Akershus fylkeskommune
mottatt to klager over Akershus fylkesvalgstyres behandling av innleverte listeforslag
i forbindelse med stortingsvalget 2001.
|
| A.
Klage vedr. fylkesvalgstyrets behandling av listeforslag fra Miljøpartiet De
Grønne (MDG). |
| Ann
Kristin Laeskogen, Lisa Frøyland og Arne T Eriksen har i brev av 16. mai 2001,
på vegne av landsstyret i Miljøpartiet De Grønne og Akershus fylkesstyre* i Miljøpartiet
De Grønne, påklaget fylkesvalgstyrets vedtak vedr. listeforslag fra Miljøpartiet
De Grønne (MDG). |
| *
(Dette er interimsstyret som ble utpekt som erstatter for styret ledet av Ulf
J Krange.) |
| Klagen
gjelder to forhold: |
| 1. | Fylkesvalgstyret
har godkjent liste for Miljøpartiet De Grønne fremlagt av Ulf Johannesen Krange.
|
| 2. | Fylkesvalgstyret
har ikke godkjent listeforslag fremsatt av landsstyret i Miljøpartiet De Grønne
og interimsstyre for Akershus fylkesstyre i Miljøpartiet De Grønne. |
| Ann
Kristin Laeskogen og Arne T Eriksen har klagerett i Akershus, Lisa Frøyland har
det ikke.
|
| I
Akershus er det innlevert to ulike listeforslag fra MDG. Det ene listeforslaget
er underskrevet av Ulf J Krange og Mette Line Sandborg. Krange har vært leder
av fylkespartiet siden 1999. Sandborg har i samme periode vært sekretær. Det
andre listeforslaget er underskrevet av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim,
som medlemmer av, og talspersoner for, landsstyret i MDG. Ingen av disse er stemmeberettiget
i Akershus. |
| Begge
listeforslagene er innlevert innen fristens utløp. |
| I
brev av 30. mars 2001 til fylkesvalgstyret skriver « Interimsstyret for Akershus
fylkeslag av Miljøpartiet De Grønne » ved Ann-Kristin Laeskogen (leder) og
Tom Engeskog (sekretær) at MDGs kontrollkomite og landsstyre har underkjent listen
som er innlevert av Krange. Begrunnelsen er at Kranges funksjonstid som fylkesleder
for lengst er utløpt, at kontingenten hans ikke var i orden, og at det ikke ble
ført noen kontroll med at de som møtte på nominasjonsmøtet virkelig var medlemmer
av MDG. Landsstyret i MDG har dessuten vedtatt å oppløse fylkesstyret i Akershus.
Dette skjedde 5. mars 2001. |
| Ulf
J Krange har i brev av 17. april 2001 til fylkesvalgstyret imøtegått påstandene.
Han påpeker at det har vært aktivitet i fylkespartiet siden 1999. Hans funksjon
som fylkesleder har ikke vært bestridt. Årsmøtet for 2000 ble - i samråd med
partiet sentralt - utsatt til 2001. Nominasjonsmøtet ble gjennomført på lovlig
måte 26. mars 2001. Han anfører også at det andre listeforslaget er satt opp
uten at det er avholdt nominasjonsmøte. |
| I
sin innstilling til fylkesvalgstyret, datert 2. mai 2001, legger sekretariatet
til grunn at dersom MDG skal kunne sies å ha en organisasjon i Akershus, må det
være styret med Krange som leder og Sandborg som sekretær. Det anføres at partiets
vedtekter ikke gir hjemmel for landsstyret til å oppløse et fylkesstyre. Derimot
gis det adgang til å suspendere og ekskludere enkeltmedlemmer (eksklusjon av
medlemmer må iflg. partiets vedtekter § 15.4 vedtas av partiets landsmøte med
I flertall). Selv om fylkesstyret ledet av Krange skulle være oppløst av landsstyret,
har landsstyret og kontrollkomiteen sendt observatører til nominasjonsmøtet den
26. mars. |
| Fylkesvalgstyret
vedtok i møte 8. mai 2001 å godkjenne listeforslaget fra Krange som MDGs valgliste
i Akershus ved årets stortingsvalg. Listeforslaget underskrevet av Frøyland og
Bojer Vindheim ble forkastet, da ingen av disse er stemmeberettiget i Akershus.
|
| Fylkesvalgstyret
behandlet klagen i møte 31. mai 2001. Klagen ble ikke tatt til følge. |
| Akershus
fylkeslag av MDG (v/interimsstyret, jf ovenfor) har i brev av 18. juni 2001 til
fylkesvalgstyret underrettet om at de vil ta saken opp med føderasjonen av europeiske
grønne partier (EFGP) for derigjennom å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
|
| Departementets
merknader: |
| I
brev av 17. april til fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal - med kopi til de øvrige
fylkesvalgstyrene - har departementet presisert hvilke minimumskrav som må oppfylles
for at det kan være tale om et listeforslag: |
| a) | Det
må være et hånd- eller maskinskrevet (eller trykt) dokument, som tilkjennegir
at det er en valgliste. |
| b) | Det
må inneholde navnet på minst én kandidat. |
| c) | Det
må være underskrevet av minst en forslagsstiller som har stemmerett ved valget.
|
| Alle
krav må være oppfylt, og punkt c må forstås slik at det ved stortingsvalg kreves
at underskriveren har stemmerett i vedkommende fylke. |
| Listeforslaget
som er innlevert av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim, oppfyller ikke punkt
c ovenfor, da ingen av underskriverne har stemmerett i fylket. |
| Klagerne
hevder i klagen sin at listeforslaget er underskrevet av to personer med stemmerett
i fylket. De anfører følgende: |
| « Selve
listeforslaget er underskrevet av representanter for partiet sentralt, men liste
er sendt i brevs form til fylkesvalgstyret, bl.a med følgeskriv undertegnet av
to representanter for Miljøpartiet De Grønne sitt interimsstyre i Akershus Fylke.
|
| Det
er ikke lovens forutsetning at selve arket med navnelisten må være signert av
representanter for fylkesstyret i partiet. Det må være tilstrekkelig at selve
dokumentet er undertegnet, og dokumenter er signert av representanter for partiet
i fylket. » |
| I
sitt brev til fylkesvalgstyret av 30. mars 2001 vedrørende innlevering av listeforslaget,
fremgår det at listeforslaget er underskrevet av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim.
I brevet står det dessuten at underskriverne må forstås som leder og sekretær
i forhold til det å skrive under på listeforslaget. Videre fremgår det at disse
er tillitsvalgt og varatillitsvalgt for listeforslaget, jf valgloven § 25 nr.
2 første ledd, hvor det sies at tillitsvalgt med varatillitsvalgt må ha underskrevet
listeforslaget. Departementet mener derfor det var riktig av fylkesvalgstyret
å forkaste dette listeforslaget. |
| Departementet
antar - utfra de opplysninger som er lagt frem i saken - at Ulf J Krange og Mette
Line Sandborg må anses som leder/sekretær for fylkespartiet til MDG, i hvert
fall på det tidspunktet listeforslaget ble innlevert. De er dermed berettiget
til å fremme listeforslag i partiets navn. Departementet mener derfor det var
riktig av fylkesvalgstyret å godkjenne denne listen.
|
| B.
Klage vedr. fylkesstyrets behandling av listeforslag fra Det Politiske Parti
(DPP). |
| Steffan
Ludvigsen har i brev av 16. mai 2001, påklaget fylkesvalgstyrets vedtak vedr.
listeforslag fra Det Politiske Parti. |
| Ludvigsen
er stemmeberettiget i Akershus og dermed klageberettiget.
|
| Akershus
DPP leverte inn listeforslag underskrevet av Steffan Ludvigsen og Petter Andersen
som hhv. leder og sekretær for partiets fylkesorganisasjon. I brev av 28. mars
2001 fra fylkesvalgstyrets sekretariat ble DPP v/Ludvigsen bedt om snarest å
sende inn følgende: |
| 1. | Stiftelsesprotokoll
for partiets lokalavdeling i Akershus. |
| 2. | Fødselsdato
og adresse til fylkeslagssekretær Petter Andersen. |
| 3.
april 2001 mottok fylkesvalgstyrets sekretariat « Fellesreferat fra sentralstyremøtene
20.03.01 og 30.03.01 ». I referatet heter det bl.a. |
| « Følgende
personer er forespurt, har sagt seg villige og ble vedtatt som fylkesledere og
fylkeslagssekretærer samt tillitsmenn og varatillitsmenn i landets 19 fylker.*
Dette er også sentralstyrets formelle godkjenning av stiftelsen av hvert enkelt
fylkeslag. » |
| *
(Av referatet fremgår at Steffan Ludvigsen og Petter Andersen er leder og sekretær
for fylkeslaget i Akershus.) |
| Fylkesvalgstyrets
sekretariat mottok ikke ytterligere dokumentasjon. |
| Sekretariatet
foreslo overfor fylkesvalgstyret at listeforslaget skulle underkjennes, med den
begrunnelsen at et sentralstyrevedtak hvor fylkesledere blir utpekt ikke kan
være tilstrekkelig dokumentasjon på at det foreligger en etablert fylkesorganisasjon.
|
| Fylkesvalgstyret
vedtok i møte 8. mai 2001 ikke å godkjenne listeforslaget. |
| I
klagen - mottatt i Akershus fylkeskommune 28. mai 2001- anfører Steffan Ludvigsen:
|
| « Tidligere
i år ble jeg pr. brev bedt om å sende stiftelsesprotokoll for Akershus DPP samt
personnummer på fylkeslagssekretær Petter Andersen. Begge disse elementene ble
sendt dagen etter jeg mottok deres brev. Det er derfor beklagelig at bare delen
med opplysninger om fylkeslagssekretæren kom frem, slik at stortingslisten i
Akershus ble underkjent. » |
| Som
vedlegg til klagen følger referat fra stiftelsesmøtet i DPPs fylkeslag i Akershus.
Iflg. referatet ble fylkeslaget stiftet 1. mars 2000.* |
| *
(Departementet antar at dette er en skrivefeil, og at riktig dato skal være 1.
mars 2001. DPP ble - iflg. partiets egen internettside - stiftet 17. september
2000.) |
| Fylkeslagets
styre består av Steffan Ludvigsen (leder) og Petter Andersen (sekretær). Det
fremgår av referatet at disse to var de eneste tilstedeværende på møtet. Fylkesvalgstyret
behandlet saken i møte 31. mai 2001, og vedtok å opprettholde sitt vedtak.
|
| Departementets
merknader: |
| Valgloven
§ 25 nr. 1 bokstav d annet ledd fastsetter at det er tilstrekkelig ved stortingsvalg
at et listeforslag som utgår fra et registrert partis fylkesorganisasjon er underskrevet
av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i fylket. Lovens § 26 nr. 1 første
ledd første og andre punktum fastsetter at valgmyndighetene undersøker om forslagsstillerne
oppfyller de lovbestemte vilkår, og at forslagsstillerne plikter å legge frem
den dokumentasjon som er nødvendig for å vise at vilkårene er oppfylt. Loven
inneholder ikke bestemmelser om hva som kreves for at et parti skal anses å ha
en fylkesorganisasjon. Heller ikke finnes det regler om hvilken dokumentasjon
som kan kreves. |
| Hvilke
krav som skal settes til partienes dokumentasjon for at det finnes en lokalorganisasjon,
er omtalt i
Ot.prp. nr. 14 (1990-1991) . Her uttaler departementet: |
| Det
bør ikke lovfestes hvilken dokumentasjon som skal kunne kreves. Dette må vurderes
konkret i det enkelte tilfelle. Departementet mener imidlertid at det som dokumentasjon
for eksistensen av en lokal partiorganisasjon, og hvem som er leder/sekretær
for denne, kan være aktuelt å krev ett eller flere av følgende dokumenter:
|
| - | stiftelsesprotokoll
(når det gjelder en ny organisasjon) |
| - | årsmøteprotokoll
for valgåret (for en etablert organisasjon) |
| - | skriftlig
erklæring fra overordnet organisasjonsledd innen partiet |
| Departementet
tolker fylkesvalgstyrets henvendelse til Akershus DPP slik at fremleggelse av
stiftelsesprotokoll var et vilkår for at fylkesvalgstyret kunne vurdere om en
hadde å gjøre med en (reell) fylkesorganisasjon. Når denne dokumentasjonen ikke
ble fremlagt, oppfattet fylkesvalgstyret forholdet slik at ikke fantes noen dokumentasjon
(stiftelsesprotokollen for Akershus DPP ble først forelagt fylkesvalgstyret i
forbindelse med klagen). Fylkesvalgstyret la ikke avgjørende vekt på den dokumentasjonen
som ble lagt frem fra partiet sentralt. |
| Departementet
mener imidlertid at den nevnte dokumentasjonen fra DPP sentralt burde vært akseptert
som tilstrekkelig dokumentasjon for at partiet hadde en lokalorganisasjon i Akershus,
jf sitatet ovenfor fra
Ot.prp. nr. 14 (1990-1991) . Det fremgår hvem som er leder og sekretær for
organisasjonen, og at sentralstyret formelt har godkjent fylkesorganisasjonen.
Dette burde være tilstrekkelig dokumentasjon for fylkesorganisasjonens eksistens.
|
| På
denne bakgrunnen mener departementet at det antakelig ikke var i samsvar med
valgloven når fylkesvalgstyret forkastet listeforslaget fordi DPP ikke hadde
lokalorganisasjon i Akershus. |
| Departementet
mener videre at fylkesvalgstyret uansett burde ha orientert partiet om situasjonen,
og gitt det en mulighet til å samle 500 underskrifter fra personer med stemmerett
i Akershus. En slik underretning kunne ha oppklart saken, og gitt partiet en
ny mulighet til å fremskaffe den nødvendige dokumentasjonen. »
|
På vegne av Det Politiske Parti har
advokat Fridtjof Feydt i brev av 24. august 2001 til Stortinget erklært seg
enig i en rekke av departementets anførsler, og fortsetter:
| « Det
skal anføres fra denne side at valgstyrets opptreden i saken er særdeles alvorlig,
både fordi man bryter med både lovens ordlyd og intensjoner sammenholdt med
Ot.prp. nr. 13 (1990-1991) , og fordi det dreier seg om fundamentale menneskerettigheter.
|
| I
tillegg bryter man med klare forvaltningsmessige saksbehandlingsregler, idet
valgstyret har en åpenbar informasjonsplikt, noe også departementet anfører.
|
| Det
dreier seg i dette tilfellet om et sentralt og basalt demokratisk prinsipp, nemlig
å få stille til valg, slik at valget blir fritt, hemmelig, og slik at det gir
valgbare like muligheter, og like rettigheter, og slik at de stemmeberettigete
kan stemme på dem som stiller til valg. Det kan derfor neppe være tvil om at
valgloven, og valgstyrets kontroll av at loven blir fulgt, må basere sine tolkninger
og saksbehandling på både raushet og ikke minst samarbeide med den som ønsker
å stille til valg, dersom det dreier seg om uklare punkter. |
| Loven
må også klart tolkes i lys av internasjonale avtaler som er inntatt i menneskerettsloven
av 21. mai 1999 nr. 30. |
| Det
vises her blant annet til Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene
og de grunnleggende friheter av 4. november 1950. Denne Protokoll til EMK trådte
i kraft for Norges del den 18. mai 1954. Det vises her særlig til artikkel 3
om rett til frie valg, der man forplikter seg til å holde frie valg « (...)
under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget og
den lovgivende forsamling ». |
| Det
vises også til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, vedlegg 6
artikkel 25, der det blant annet fremgår at enhver borger skal « uten noen
form for forskjellsbehandling som nevnt i artikkel 2 og uten urimelige begrensninger
ha rett og anledning til » å ta del i varetakelsen av offentlig anliggende
direkte eller « gjennom fritt valgte representanter ». |
| Videre
plikter man å ivareta retten til at det avgis stemme og at man blir valgt ved
frie periodiske valg « som skal bygge på alminnelig og lik stemmerett og hemmelig
avstemning, som sikrer at velgernes vilje kommer fritt til uttrykk ». |
| Det
vil bli hevdet at valgstyrets opptreden ikke ivaretar de hensyn som begge de
grunnleggende, over siterte konvensjoner bygger på, og som fastslår fundamentale
rettigheter i et demokratisk land. |
| DPP
stiller til valg i samtlige fylker i Norge, og det er kun i Akershus at det har
oppstått problemer om å stille liste. Også av likhetsgrunner må det være sentralt
at man får stille liste også i Akershus, fordi det ikke eksisterer noen som helst
saklig grunn til diskriminering her. |
| Mine
klienter føler seg mildt sagt krenket over behandlingen fra valgstyrets side,
og man har mottatt en rekke sjokkerte henvendelser fra medlemmer og interessenter
i partiet og i Akershus fylke om den behandling man har vært utsatt for. |
| I
tillegg til det som her er anført, nevnes det at mine klienter forsikrer at man
ikke bare oversendte fødselsdato og adresse til fylkeslagssekretæren slik det
ble hevdet, men også stiftelsesprotokollen for partiets lokalavdeling i Akershus.
|
| Jeg
har i dag vært i kontakt med fylkeslagslederen Stefan Ludvigsen som opplyser
at han er « 100 % sikker » på at også den øvrige dokumentasjon ble oversendt,
selv om altså fylkesvalgstyrets sekretariat hevder noe annet. » |
Advokat Feydt avsluttet brevet med å
be om at Stortinget snarest mulig behandler klagesaken, slik at Det
Politiske Parti kan stille liste i Akershus ved valget i år. Stortingets
administrasjon svarte på dette i brev av 31. august 2001 - under henvisning
til Grunnloven § 64 og valgloven - at Stortinget ikke før valgdagen kan
avgjøre klager vedrørende forberedelsen av valget.
2.4.1 Komiteens merknader
Klagen vedrørende listeforslaget fra Miljøpartiet De Grønne
Komiteen er enig med departementet i
at det var riktig av fylkesvalgstyret å forkaste listeforslaget underskrevet
av Lisa Frøyland og Jan Bojer Vindheim fordi ingen av dem hadde stemmerett i
Akershus fylke. Videre er komiteen enig i at det var riktig av
fylkesvalgstyret å godkjenne listeforslaget underskrevet av Ulf J Krange og
Mette Line Sandborg fordi disse måtte anses som henholdsvis leder og
sekretær for Miljøpartiet De Grønnes fylkesavdeling i Akershus da
listeforslaget ble innlevert. Klagen fører derfor ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen
viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne listeforslaget fra
Miljøpartiet De Grønne v/ Ulf J Krange og Mette Line Sandborg.
Dette medlem stiller seg undrende til
den argumentasjon som departementet fremfører i sin drøftelse av
fylkesvalgstyrets vedtak om godkjennelse av listeforslaget til tross for at
sentralstyret i partiet hadde uttalt at Ulf J Krange og Mette Line Sandborg
ikke representerte Miljøpartiet De Grønne i Akershus.
Dette medlem registrerer at
departementet i forhold til DLF har gitt sentralstyret rett til å « fjerne »
fylkesstyret i Akershus, med den konsekvens at DLFs listeforslag ble
forkastet. Sentralstyret i MDG har i sin uttalelse gjort kjent at Ulf J
Krange og Mette Line Sandborg ikke var å regne som leder og sekretær i den
lokalavdelingen i Akershus. Hvis man hadde lagt til grunn den samme
lovforståelse i forhold til MDG som i forhold til DLF, måtte man kunne
forvente at listeforslaget fra Ulf J Krange og Mette Line Sandborg også ble
forkastet. Dette siden disse, ifølge sentralstyret, ikke var representanter
for partiets lokalavdeling i Akershus.
Dette medlem legger til grunn at selv
om fylkesvalgstyret i utgangspunktet er bundet av uttalelsen fra partiets
sentralstyre (valglovens hovedstyre), jf valgloven § 26 nr. 1 første ledd,
er ikke dette å forstå slik at fylkesvalgstyret er avskåret fra å fravike
uttalelsenes konklusjoner der særlige forhold tilsier en slik fravikelse.
Hvis man i denne saken ikke hadde unnlatt å følge sentralstyrets uttalelse,
hadde man trolig medvirket til at sentrale vedtektsbestemmelser i MDG og
alminnelige foreningsrettslige rettsregler ble tilsidesatt.
Den inkonsekvens og
forskjellsbehandling som er skjedd i forhold til DLFs og MDGs listeforslag
er klart uheldig, og viser etter dette medlems oppfatning at man må se
nærmere på om man ikke bør ta inn i selve lovteksten muligheten for
fylkesvalgstyrene til å foreta en selvstendig vurdering av sentralstyrenes
uttalelser når særlige forhold taler for det.
Dette medlem registrerer at
fylkesvalgstyret har foretatt drøftelse av begrepet lokalavdeling både i
forhold til listene fra MDG, DDP, DLF og at det er gjort fravik fra
uttalelsene fra partienes sentralstyrer. Dette medlem støtter
fylkesvalgstyrets oppfatninger av dets rolle og mandat og finner derfor
ingen grunn til å kritisere fylkesvalgstyret.
Dette medlem viser til det som er
nevnt over og mener det var riktig av fylkesvalgstyret etter de rådende
forhold å godkjenne listeforslaget fra MDG underskrevet av Ulf J Krange og
Mette Line Sandborg.
Klagen vedrørende listeforslaget fra Det Politiske Parti
Grunnen til at fylkesvalgstyret ikke
godkjente dette listeforslaget, var - så vidt komiteen forstår - at
vedtakene av partiets sentralstyre om å utpeke fylkeslagsledere og
-sekretærer og godkjenne stiftelsen av fylkeslagene, ikke ble ansett som
tilstrekkelig dokumentasjon for at partiet hadde en etablert
fylkesorganisasjon i Akershus. Departementet mener at denne dokumentasjon
fra partiet sentralt burde vært akseptert som tilstrekkelig for at partiet
hadde en lokalorganisasjon i Akershus.
Komiteen har registrert at de andre
fylkesvalgstyrene har godkjent listeforslag fra Det Politiske Parti.
Valgloven krever at de to som
underskriver et listeforslag på vegne av et registrert partis
fylkesavdeling, skal være styremedlemmer for fylkesavdelingen og
stemmeberettiget i fylket. Loven har ikke ytterligere bestemmelser om hva
som kreves for at et parti skal anses å ha lokalavdeling i et fylke. Derfor
må det i utgangspunktet være opp til partiet selv å avgjøre hvordan det skal
gå fram for å danne lokale avdelinger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet Bastesen, har den oppfatning at valgloven ikke kan antas å
utelukke at lokalavdelinger blir etablert ved at partiets sentralstyre
utpeker fylkeslagsleder og fylkeslagssekretær. Derfor er flertallet enig
med departementet i at dokumentasjonen fra partiet sentralt burde vært
akseptert som tilstrekkelig for at partiet hadde en fylkesorganisasjon i
Akershus. Videre er flertallet enig i at fylkesvalgstyret uansett burde ha
orientert partiet om situasjonen og gitt det mulighet til å samle inn 500
underskrifter fra personer med stemmerett i fylket.
Dette innebærer at fylkesvalgstyret i
Akershus - etter flertallets oppfatning - gjorde en feil da det forkastet
listeforslaget fra Det Politiske Parti. Derfor må det vurderes om det er
sannsynlig at denne feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf §
77 i valgloven. Det Politiske Parti stilte liste i alle andre fylker. Den
høyeste andel av stemmene partiet oppnådde, var 1,3 % i Oslo. Siste
distriktsmandat i Akershus gikk til Sosialistisk Venstreparti med en
kvotient på 11.055. For å ta dette mandatet måtte Det Politiske Parti ha
fått minst 15.477 stemmer i Akershus, dvs. vel 5,7 % av stemmene. 5,7 % er
nesten 4,4 ganger den oppslutning som partiet fikk i det fylket hvor det
oppnådde best resultat (Oslo).
Under henvisning til dette konstaterer
komiteen at det ikke er sannsynlig at forkastelsen av partiets listeforslag
i Akershus har hatt innflytelse på utfallet av valget. Klagen fører derfor
ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen
viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å nekte å godkjenne listeforslaget fra
Det Politiske Parti (DPP). Dette medlem slutter seg ikke til flertallets
argumentasjon vedrørende Akershus fylkesvalgstyres vedtak av 8. mai 2001 om
å nekte godkjenning av listeforslaget, ikke var i samsvar med valgloven.
Dette medlem mener at man ikke kan
legge til grunn at partiets sentralstyre kan utpeke fylkesleder og
fylkessekretær i partienes fylkesavdelinger. Dette medlem viser til at den
gamle stortingsvalgloven ble endret nettopp med den intensjon å hindre at
partienes sentralstyrer kunne fremme listeforslag. Stortingsvalglovens
bestemmelse vedrørende lokalavdeling ble videreført i valgloven av 1985.
Dette medlem vil således hevde at det ikke vil være i samsvar med valglovens
bokstav og intensjon å tillate partienes sentralstyrer egenhendig å utpeke
fylkeslagenes ledelse. Dette medlem viser til fylkesvalgstyrets vedtak der
det henvises til
Ot.prp. nr. 14 (1990-1991) .
Dette medlem viser videre til at
Kommunaldepartementet sluttet seg til forslaget fra Valglovutvalget, se
Ot.prp. nr. 35 (1980-1981) side 19:
| « Det
synes ikke å være noe urimelig krav at det bak et listeforslag som utgir seg
for å representere et politisk parti, står en organisasjon som har tilknytning
til kommunen/fylkeskommunen. |
| På
denne bakgrunnen vil departementet foreslå at valglovens regler om underskrifter
på listeforslag fra registrerte partier endres. Det foreslås at listeforslaget
som utgår fra et registrert parti som ikke har lokalorganisasjon i valgdistriktet/fylkeskommunen/
kommunen (ved hhv. stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg) behandles
på samme måte som listeforslag som ikke utgår fra registrerte partier, dvs. at
de må underskrives av enten 500 personer med stemmerett i vedkommende valgdistrikt/-fylkeskommune,
eller like mange stemmeberettigede i kommunen som det skal velges representanter
til kommunestyret, Samtidig foreslås opphevet de nåværende bestemmelser om underskrift
av formann/sekretær for partiets hovedorganisasjon når partiet mangler lokalorganisasjon. »
|
Dette medlem viser videre til at
Stortinget sluttet seg til Valglovutvalgets og departementets synspunkter og
forslag, jf Innst.O.nr.62 (1980-1981) side 3 (fra fullmaktskomiteen):
| « I
samsvar med utvalgets innstilling foreslår departementet at reglene blir endret
slik at hvis et registrert parti ikke har lokalavdeling i en kommune hvor det
ønsker å stille liste ved kommunestyrevalg, må listeforslaget underskrives etter
reglene om lister som ikke utgår fra registrert parti. |
| Komiteen
er enig i forslaget. Når et registrert parti ikke har lokalavdeling i et fylke
eller en kommune, er det ikke rimelig grunn til å gi partiet en særskilt lettelse
når det gjelder krav til underskrifter på listeforslag i vedkommende fylke eller
kommune. » |
Dette medlem viser også til at
spørsmål om sentralstyrets utpeking av ledelse i « fylkeslagene » har vært
behandlet av domstolene. Dette medlem viser her til Oslo byretts dom av 12.
mars 1985 vedrørende Oslo valgstyres nekting av godkjennelse av
listeforslaget fra Frie Folkevalgte ved valget i 1983, ved valget nå i høst
stilte partiet lister under navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti:
| « Og
retten ser det slik at en oppnevnelse foretatt av partiets sentralstyre, som
går ut på at sentralstyrets formann og sekretær også skal være formann og sekretær
i en lokal partiorganisasjon - som tidligere ikke har eksistert -, ikke tilfredsstiller
disse krav. » |
Dette medlem viser også til at Frie
Folkevalgte ved stortingsvalget i 1985 forsøkte seg med tilsvarende opplegg
med det samme resultatet; listeforslaget ble forkastet. Det vises til
fullmaktskomiteens Innst.S.nr.1 (1985-1986) om godkjennelsesnektingen ved
valget i 1985 side 16:
| « Nemnda
meiner at det må krevjast at ei slik lokal avdeling av eit politisk parti har
ei meir reell lokal tilknytning enn det som var tilfellet her. » |
Dette medlem kan derfor ikke slutte
seg til departementets oppfatning av at dokumentasjonen,
sentralstyreprotokollen fra DPP, burde ha vært tilfredsstillende
dokumentasjon av at det var etablert en lokalavdeling i Akershus. Etter
dette medlems oppfatning vil man med en slik lovforståelse som departementet
her viser ha lagt grunnlag for en total omgåelse av intensjonen for
bestemmelsen i § 25 nr. 1 d) om at listeforslaget må være fremmet av
partiets lokalavdeling. Denne lovforståelsen kan, etter dette medlems
oppfatning, føre til at man vil se enda flere eksempler på at det
« stiftes » lokalavdelinger, særlig i småpartiene, som helt klart fremstår som
proformaarrangementer. I disse tilfellene vil sentralstyret i vedkommende
parti i realiteten trekke i alle trådene, og om man i så tilfelle fremmer
demokratiske verdier på denne måten, er dette medlem i tvil om.
Dette medlem mener derfor at man skal
være skeptisk til å åpne for en slik lovforståelse som departementer her
viser. Dette medlem mener man må kunne forvente at registrerte partier som
ønsker å benytte seg av muligheten for unntak fra hovedregelen i § 25, har
nok tilslutning og organisatoriske evner til å ha lokal stiftelse av sine
avdelinger. En slik oppfatning utelukker ikke at partiene kan ha
bestemmelser om at stiftelse av avdelinger må være godkjent av overordnede
organer, endog på forhånd.
Dette medlem mener situasjonen endret
seg da fylkesvalgstyret ble presentert en stiftelsesprotokoll datert 1. mars
2001 fra Akershus DPP. Dette medlem anser denne stiftelsen for å
tilfredsstille de minimumskrav som etter foreningsretten og valgloven kan
stilles for å tale om en fylkesavdeling i Akershus. Dette medlem viser til
sin generelle merknad om at minimumskravet for stiftelse av et parti er at
minst 2 - to - personer etablerer organisasjonen. Dette minimumskravet
mener dette medlem også må gjelde for lokalavdelingene. Den foreliggende
protokoll indikerer i alle fall at minst to personer var samlet og stiftet
partiavdelingen. Dette medlem har som utgangspunkt at man må legge til
grunn den informasjonen som fremlegges, med mindre særlige forhold tilsier
noe annet, tilsvarende § 17 annet ledd.
På bakgrunn av dette slutter dette
medlem seg til konklusjonen til komitéflertallet om at listeforslaget fra
DPP burde ha vært godkjent av fylkesvalgstyret i Akershus. Dette medlem
slutter seg også til flertallets oppfatning av at feilen ikke har påvirket
Stortingets sammensetning.
2.5 Klage over at Vestfold fylkesvalgstyre forkastet listeforslaget fra
Tverrpolitisk Folkevalgte og over forveksling av partinavnene Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti og Kystpartiet
Ved skriv av 19. august 2001 har Erik
W Falck, Tønsberg, på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte i Vestfold, klaget
over at fylkesvalgstyret forkastet partiets listeforslag i Vestfold. I
klagen er anført bl.a.:
| « Tverrpolitisk
Folkevalgte er vraket fra å stille liste til høstens valg på grunn av departementalt
rot og unødige misforståelser: Det heter i valgloven at valgstyrene skal være
behjelpelig til å få orden i sakene (noe som burde være en selvfølge). Tverrpolitisk
Folkevalgte ble etablert i 1973 og er i dag representert på Stortinget med en
representant, Steinar Bastesen. Han valgte etterpå å gå sin egen vei og etablerte
et eget parti. I mellomtiden hadde Tverrpolitisk Folkevalgte søkt om et nytt
partinavn og fått godkjent av notarius publicus, Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti.
Til tross for det får Bastesen etterpå godkjent sitt partinavn Kystpartiet, ikke
av notarius publicus hvis mandat det er å avgjøre slike saker, men av departementet
som overstyrer dette kontorets negative avgjørelse. |
| Det
heter i valgloven at et parti ikke kan ha et navn som er til forveksling likt
et annet partinavn. Når vi så skal forberede oss på valget i 2001 finner vi ut
at denne navnesaken er så belastende at vi ønsker å stille til valg under navnet
Tverrpolitisk Folkevalgte, men får problemer med departementet, til tross for
godkjennelse fra notarius publicus. Departementet går altså mot sitt eget lovverk
og vil tvinge partiet til å stille under navnet Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti.
For å rydde opp i saken er partiet nødt til å gå til namsretten, for å prøve
saken der. Det interessante er at partiet er godkjent i 6 andre fylker, og man
skulle jo tro at lovverket burde gjelde likt for hele landet. I de andre fylkene
må de stille under navnet Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti, noe vi har sagt
at vi vil gjøre her også, dersom det er eneste utvei. » |
Vestfold fylkesvalgstyre har uttalt
følgende i brev av 29. august 2001 til Kommunal- og regionaldepartementet:
| « Ved
utløpet av fristen for innlevering av listeforslag til stortingsvalget 2001 hadde
fylkesvalgstyret i Vestfold mottatt forslag fra bl.a. Tverrpolitisk Folkevalgte
v/tillitsvalgt Erik W Falck. Med brev av 3. april ble forslagsstillerne gjort
oppmerksom på at Tverrpolitisk Folkevalgte ikke var med i oversikten fra Notarius
Publicus i Oslo over registrerte partier, men at dersom Tverrpolitisk Folkevalgte
var identisk med Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti, som var registrert, ba
en om bekreftelse på at listeforslaget skulle ha som overskrift Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti innen 15. april. |
| Administrasjonen
ba om slik bekreftelse med tanke på senere dokumentasjon og at det burde være
forslagsstillerne som selv tok standpunkt til overskrift på listeforslaget. Det
vises dessuten til valgloven § 26, tredje ledd om at endringer for å bringe et
forslag i samsvar med lovens krav skal skje ved forhandlinger med den utpekte
tillitsmann. Administrasjonen følte seg ikke beføyet til å diktere hva listeforslagets
overskrift skulle være. |
| Kommunal-
og regionaldepartementet hadde vist til at søknad fra Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti om å endre navn til Tverrpolitisk Folkevalgte var sendt for sent
til å kunne få virkning for dette valget. Dette ble påklaget av partiet. |
| I
etterfølgende telefonsamtaler med tillitsvalgt for listen ble det vist til anmodningen
i brevet av 3. april, og det ble varslet at konsekvensen av ikke å endre overskriften
ville kunne bli en innstilling om å forkaste forslaget. |
| Medio
mai fremmet administrasjonen sak til fylkesvalgstyret, sak nr. 6/01 følger vedlagt,
der det ble foreslått å forkaste begge listeforslagene fra Det Liberale Folkepartiet
(DLF) og fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Det var ikke mottatt noen bekreftelse
på endring av navn fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Fylkesvalgstyret vedtok enstemmig
å utsette spørsmålet om å forkaste DLF-forslagene, men vedtok enstemmig å forkaste
forslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte. |
| Fylkesvalgstyret
var innkalt til nytt møte 31. mai for å avgjøre DLF-listene. Det ville da vært
mulig å endre vedtaket av 23. mai og godta et listeforslag med overskrift Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti. Med brev av 28. mai meddelte tillitsvalgt for listeforslaget
at de fortsatt avventet svar fra departementet, men at det om nødvendig stilte
under navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Fra administrasjonens side
ble dette ikke oppfattet som den bekreftelsen en hadde bedt om og det ble ikke
fremmet noe nytt forslag overfor fylkesvalgstyret. Departementet hadde svart
på klagen i brev av 30. mai der det opprettholdt sitt standpunkt om at fristen
for å endre navn var absolutt. » |
I brev til Stortinget 7. september
2001 har Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partisekretær Jon Aakre,
Haramsøy, klaget over forveksling av partinavnene Kystpartiet og
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti ved valget i år. Han anfører bl.a.:
| « I
vårt tilfelle har det i praksis dessverre oppstått beklagelige forvekslinger
og misforståelser ute blant folk. Vårt partinavn blir stadig forbundet med Kystpartiet
av velgere når vi presenterer navnet. (I praksis avkortes navnet Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti ofte til bare Kystpartiet med de påfølgende konsekvenser.)
|
| Ikke
minst media (TV og dagspressen) forteller stadig om « stortingsrepresentant
Steinar Bastesen fra Kystpartiet ». Steinar Bastesen ble ikke innvalgt på Stortinget
for Kystpartiet, men for Tverrpolitisk folkevalgte i 1997. Dette partiet skiftet
navn til Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti lenge før det såkalte Kystpartiet
så dagens lys. Forvekslingen snek seg utrolig nok også inn i selve Stortinget.
(Se vedlegg 1.) |
| Notarius
publicus nektet å imøtekomme søknaden om registrering av navnet Kystpartiet nettopp
på grunn av navnelikheten og forvekslingsfaren med navnet Tverrpolitisk kyst-
og distriktsparti. (Se vedlegg 2.) |
| Klagenemnda
- oppnevnt av departementet - om-støtte notarius publicus sitt vedtak, til manges
forbauselse, med den konsekvens at nettopp forveksling har oppstått i meget stor
grad ute blant velgerne i by og land. Noe sånt burde ikke vært mulig ved et norsk
stortingsvalg. Hvor mange tusen stemmer dette dreier seg om, kan en bare gjette
seg til. |
| Vi
kjenner ikke til om klagenemnda (3 stykker) sannsynliggjorde ved en mest mulig
objektiv spørreundersøkelse om navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti og
Kystpartiet kunne forveksles med hverandre før nemnden fattet sitt fatale vedtak
i strid med valgloven § 17. Vedtaket fremstår i ettertid som et rent skrivebordsprodukt
uten forankring i det praktiske liv. |
| Denne
saken gjelder tross alt velgerne i dette landet. Valgloven § 17 virker helt klar:
« Et parti kan ikke bli registrert dersom partinavnet er utsatt for å bli forvekslet
med partinavn som allerede er registrert. » |
| Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti fikk sitt listeforslag underkjent i Vestfold selv om
formaliteten var i orden. Svaret fra fylkesvalgstyret på departementets brev
virker på oss som meget svakt begrunnet. (Se vedlegg 3). |
| Det
er nemlig ikke opp til Vestfold fylkesavdeling av Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
å bestemme eller å « bekrefte » hvilket navn partiet skal benytte ved stortingsvalget
2001. Dette forholdet er regulert ved lov eller forordninger. |
| Departementet
har slått fast at når ikke partinavnet Tverrpolitisk folkevalgte kan benyttes
ved nåværende valg, må en falle tilbake på navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
slik dette ble praktisert i en lang rekke fylker utover landet. ... |
| Helheten
i denne klagen hjemler avgjort grunnlag for nytt valg uten Kystpartiets tilstedeværelse. »
|
I brev til Stortinget 12. september
2001 fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti v/partileder Harald B Haram,
Haramsøy, er det vist til brevet fra partisekretær Jon Aakre og tilføyd at
det er påvist at velgere i stort omfang har forvekslet de to partinavnene
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti og Kystpartiet. Konsekvensene av
dette er at Stortinget har fått en annen sammensetning nå enn dersom
Kystpartiet (eller Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti) ikke deltok. Som
et eksempel nevnes at i Oppland, som var det eneste fylket der Kystpartiet
ikke stilte liste, fikk Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti flest stemmer
(ca 370), fordi velgerne trodde at dette partiet var Kystpartiet. Brevet
konkluderer med at stortingsvalget må oppheves og at det må holdes nytt
valg. Det vises for øvrig til Harald B Harams dissens som medlem av
Riksvalgstyret, tatt inn under 6 nedenfor.
Kommunal- og regionaldepartementet har
uttalt i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
| « Tverrpolitisk
Folkevalgte, avdeling Vestfold, v/Erik Wilhelm Falck, har i flere brev, direkte
til både Stortinget og departementet, datert 29. juli, 19. og 28. august i år,
påklaget fylkesvalgstyrets vedtak om å nekte partiet å stille listeforslag under
sitt nyregistrerte partinavn, samt klaget over at partiet heller ikke subsidiært
fikk stille liste med overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Partisekretær
Jon Aakre har i eget brev av 7. september 2001 til Stortinget utdypet klagen
med hensyn til de problemene partiet har hatt på grunn av navneforvekslingen
med Kystpartiet. Partileder Harald B Haram har også i brev av 12. september redegjort
nærmere for dette. |
| Erik
Wilhelm Falck er stemmeberettiget i Vestfold fylke, og dermed klageberettiget
når det gjelder avgjørelser som blir truffet i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av valget i dette fylket, jf valgloven § 71 første ledd. |
| Klagen
er begrunnet i at Tverrpolitisk Folkevalgte, avdeling Vestfold, ikke fikk godkjent
sitt ønske om å stille liste med dette partinavnet som de har vært registrert
med siden 21. mars i år. Partiet finner det urimelig og galt at det ikke kan
få stille valgliste med sitt opprinnelige partinavn som de har vært registrert
med i perioden 1973-1999, og som er det partinavnet de ble valgt inn på Stortinget
med i 1997. I 1999 søkte partiet om navneendring til Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti,
men på grunn av navnelikheten med det senere reistrerte Kystpartiet søkte partiet
10. februar i år notarius publicus om navneendring tilbake til Tverrpolitisk
Folkevalgte. Klageren fremholder videre at partiet under enhver omstendighet
ønsket å stille valgliste i Vestfold under sitt registrerte partinavn pr. 1.
februar 2001; Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti, når deres primære ønske
om å stille under listeoverskriften Tverrpolitisk Folkevalgte ikke ble godkjent.
|
| Fylkesvalgstyret
i Vestfold har fått oversendt klagen til uttalelse. I brev av 29. august 2001
skriver fylkeskommunen at Tverrpolitisk Folkevalgte, v/tillitsvalgt Erik W Falck,
ved brev av 3. april ble gjort oppmerksom på at dersom det innsendte listeforslag
med overskrift Tverrpolitisk Folkevalgte var identisk med det registrerte Tverrpolitisk
kyst- og distriktsparti, bad fylkesvalgstyret om en bekreftelse på at listeforslaget
skulle ha som overskrift Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Det ble senere
i etterfølgende telefonsamtaler med den tillitsvalgte for listen vist til anmodningen
fra fylkesvalgstyret i dette brevet og det ble varslet at konsekvensen av ikke
å endre overskriften ville kunne bli en innstilling om å forkaste forslaget.
|
| I
midten av mai fremmet administrasjonen sak for fylkesvalgstyret og foreslo å
forkaste listeforslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Da fylkesvalgstyret avholdt
sitt møte 23. mai hadde de ikke fått noen bekreftelse på endring av partinavnet,
og fylkesvalgstyret vedtok derfor enstemmig å forkaste listeforslaget. Fylkesvalgstyret
fikk imidlertid før sitt siste møte 31. mai et brev fra tillitsvalgte Erik W
Falck hvor det het at partiet avventet svar fra departementet på sin henvendelse
vedrørende korrekt listeoverskrift etter valgloven, men at partiet om nødvendig
stilte under navnet Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Administrasjonen oppfattet
imidlertid ikke dette som den bekreftelsen de hadde bedt om tidligere og det
ble ikke fremmet noe nytt forslag overfor fylkesvalgstyret.
|
| Departementets
merknader: |
| Etter
vår mening vedrører klagen tre forhold: |
| 1. | Spørsmålet
om forveksling av partinavn - registrering av partinavn hos notarius publicus
og klagenemndas behandling. |
| 2. | Spørsmålet
om hvilken listeoverskrift et registrert parti skal ha etter valgloven. |
| 3. | Partiets
rett til å stille listeforslag med sitt « gamle » partinavn. |
| Etter
valgloven § 17 er det notarius publicus som foretar registrering av politiske
partier. Et av vilkårene for å bli registrert er at partinavnet ikke kan bli
forvekslet med et partinavn som allerede er registrert. Notarius publicus vedtok
25. mai 1999 at Kystpartiet ikke kunne registreres på grunn av faren for navneforveksling
med det allerede registrerte Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Kystpartiet
benyttet seg av sin rett til å påklage notarius publicus' vedtak inn for en nemnd
som er oppnevnt av departementet med hjemmel i valgloven § 17 femte ledd, men
som arbeider helt uavhengig av departementet. Denne klagenemnda kom til motsatt
resultat og vedtok 24. september 1999 å endre notarius publicus' vedtak slik
at Kystpartiet kunne registreres som et politisk parti. Departementet har forståelse
for de problemer navnelikheten synes å ha avstedkommet for partiet, men etter
valgloven er registrering av politiske partier overlatt til et uavhengig organ.
|
| Når
det gjelder innsigelsen om at Tverrpolitisk Folkevalgte burde fått stilt liste
under sitt nyregistrerte partinavn - er valgloven etter departementets oppfatning
klar på dette punktet. Det følger av valgloven § 25 nr. 1 bokstav b annet ledd
at når et listeforslag utgår fra et parti som er registrert etter § 17 i valgloven,
skal partibetegnelsen i listeoverskriften være enslydende med partiets registrerte
navn. Fordi søknaden om navneendring fra Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
ble levert 10 dager etter at fristen for å søke om navneendring med virkning
for dette valget var utløpt, jf valgloven § 17 sjette og sjuende ledd, blir konsekvensen
at partiet må stille listeforslag med det navnet partiet var registrert med hos
notarius publicus pr. 1 februar i valgåret; nemlig Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.
|
| Siste
ankepunkt fra klageren går på at fylkesvalgstyret måtte skjønne, ikke minst på
bakgrunn av partiets siste brev til fylkesvalgstyret den 28. mai i år, at partiet
under enhver omstendighet ville stille liste med sitt « gamle » partinavn
dersom departementets tolkning av valgloven ikke gikk i deres favør. |
| Departementet
finnet det godtgjort at Tverrpolitisk Folkevalgte - flere ganger i brev og telefon
- ble anmodet om å bekrefte at de ønsket å endre overskriften på det innleverte
listeforslaget. Tverrpolitisk Folkevalgte sendte imidlertid administrasjon et
brev datert 28. mai hvor partiet viser til at det avventer svar fra departementet,
men at partiet om nødvendig (underforstått hvis svaret fra departementet ikke
blir at de kan stille listeforslag med sitt nyregistrerte partinavn) ønsker å
stille under listeoverskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Etter departementets
oppfatning burde fylkesvalgstyret behandlet dette som den bekreftelsen fylkesvalgstyret
tidligere hadde bedt om. Listeforslaget burde etter departementets oppfatning
på denne bakgrunn blitt godkjent med overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. »
|
2.5.1 Komiteens merknader
Etter komiteens oppfatning må
valgloven forstås slik at avgjørelser etter § 17 om registrering av partier,
som fattes av notarius publicus i Oslo eller klagenemnda, ikke kan påklages
til Stortinget, og at det heller ikke er en oppgave for Stortinget - i
forbindelse med prøvingen av representantenes fullmakter - å vurdere om
slike avgjørelser er korrekte i forhold til lovreglene om registrering av
partier. Derfor har komiteen ikke grunn til å kommentere innholdet i
henvendelsene fra partilederen og partisekretæren i Tverrpolitisk kyst- og
distriktsparti.
Når det gjelder klagen over at
fylkesvalgstyret i Vestfold forkastet listeforslaget fra Tverrpolitisk
Folkevalgte, er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Bastesen, enig
med departementet i at fylkesvalgstyret skulle ha godkjent listeforslaget
med overskriften Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti. Det må derfor anses
som en feil i forhold til valgloven at listeforslaget ble forkastet. Dermed
må det vurderes om det er sannsynlig at denne feilen har hatt innflytelse på
utfallet av valget. I de fylker hvor Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti
fikk godkjent liste ved årets valg, oppnådde partiet fra 0,0 % (Oslo) til
0,4 % (Oppland) av stemmene. For å oppnå et mandat i Vestfold måtte partiet
ha fått ca 12.490 stemmer, hvilket tilsvarer ca 10 % av stemmene.
Flertallet konstaterer at det ikke er sannsynlig at partiet ville ha fått en
slik andel av stemmene i Vestfold. Derfor fører klagen ikke til noe.
Komiteens medlem Steinar Bastesen
viser til fylkesvalgstyrets vedtak om å forkaste listeforslaget fra
Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti.
Dette medlem er enig med departementet
og komiteflertallet om at et parti som får listeforslaget forkastet ettersom
partiliste, jf unntaket fra hovedregelen i § 25 1. d), bør få mulighet til å
rette dette opp med å levere de nødvendige antall underskrifter for at
listeforslaget kan godkjennes etter hovedregelen i § 25 1. d).
Dette medlem er enig med
fylkesvalgstyret i at listeforslaget ikke kunne godkjennes. Dette medlem er
av den oppfatningen at ingen av partiets lister burde ha vært godkjent etter
partienes unntaksregel i § 25 1. d). Dette siden partiet, etter dette
medlem oppfatning, er degenerert og/eller har definert seg som noe annet enn
det som er forutsetningen for registrering i medhold av valgloven § 17.
Dette grunngis med følgende:
| - | Partiets
årsmøte, som er identisk med hovedstyrets tre medlemmer, vedtok 13. november
1998 følgende: «Partiet Tverrpolitisk folkevalgte har aldri vært noen
medlemsorganisasjon, og er det heller ikke nå.» |
| - | Partiet
har ingen og har ikke hatt organisasjonsmessig aktivitet på mange år. |
| - | Partiet
har flere ganger fremmet forslag til valgliste der ingen eller svært få av kandidatene
hadde eller ønsket å ha tilknytning til partiet. |
| - | Det
kan reises spørsmålstegn om det i nødvendig grad skilles mellom partiets økonomi
og de involvertes personlige økonomi. |
Dette er forhold som reiser
fundamentale spørsmål hva forutsetningen er for å være et registrert
politisk parti etter § 17, bortsett fra at søknaden medfølges av 5.000
underskrifter som ønsker registreringen. Dette medlem ber derfor
departementet i sitt arbeid med valglovkommisjonens innstilling se nærmere
på hva som er og bør være forutsetningen for å få og ikke minst for være et
registrert politisk parti i medhold av valgloven § 17.
2.6 Klage fra Aase Eide over avslag på søknad om fritak for å stå på
valgliste i Oslo
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
| Valgstyret
i Oslo avviste i møte 13. mai 2001, sak 28, søknad fra Aase Eide om fritak fra
å stå på Pensjonistpartiets listeforslag i Oslo, med den begrunnelse at fritakssøknaden
ble fremsatt etter den dato som ble satt av valgstyret, valgloven § 25 nr. 5
tredje punktum. Aase Eide har påklaget avgjørelsen og krever seg fritatt fra
å stå på listen.
|
| Departementets
uttalelse om klagen |
| Etter
valgloven § 71 første ledd første punktum kan forberedelse og gjennomføring av
stortingsvalg påklages til Stortinget. Departementet skal etter lovens § 71 annet
ledd, jf § 70 annet ledd sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen. |
| Klagen
er fremsatt innen klagefristens utløp, jf valgloven § 71 annet ledd og § 70 annet
ledd. |
| Klageren
ble av valgstyret i Oslo underrettet om at søknad om fritak måtte være kommet
inn til valgstyrets adresse innen 20. april 2001. Søknaden ble fremsatt 27. april
2001. Søknaden ble altså fremsatt for sent. |
| Departementet
antar på denne bakgrunn at Oslo valgstyres avgjørelse er korrekt i forhold til
valglovens bestemmelser, og at klagen ikke kan tas til følge. »
|
Komiteen er enig med departementet i
at avgjørelsen av Oslo valgstyre var korrekt i forhold til valgloven.
Klagen fører derfor ikke til noe.
2.7 Generelle merknader av komiteens medlem Steinar Bastesen
Komiteens medlem Steinar Bastesen
viser til at behandlingen av fullmaktene til de stortingsrepresentantene som
ble valgt ved årets stortingsvalg har reist spørsmål om hvilke krav man kan
og bør sette både for å fremme listeforslag og å være et registrert politisk
parti.
Det har vært spekulert i at noen
registrerte partier, særlig ved fylkestings- og kommunevalgene, har hatt
andre motiver enn politisk innflytelse for listefremmelsene. Dette medlem
viser til at selv partier med minimal oppslutning mottar etter forholdene
store summer i stemmestøtte, uten at det etter gjeldende regelverk forlanges
redegjørelse for bruken av støtten. Det er fremkommet hentydninger om at
stemmestøtten for noen partiers vedkommende sendes til tillitsvalgtes
privatkonto. Dette medlem mener slike tilstander er uheldige.
Dette medlem registrerte at politiske
partier får unntak fra hovedregelen i § 25 1. d). Man ser tendenser til at
sentralorganisasjonen foretar « utpeking » av lokale ledere og sekretærer, uten
at det står en reell lokal organisasjon bak. Dette medlem finner dette
uheldig, da man vil kunne åpne for at mange listeforslag ikke har slik
oppslutning som var bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen om
« lokalavdelinger ». Det er også underlig at noen listeforslag får færre
stemmer enn antall kandidater på vedkommende listeforslag. Det er også
fremmet listeforslag der bare et fåtall av kandidatene har tilknytning til
vedkommende parti, i noen tilfeller har selv de øverste kandidatene ikke
hatt tilknytning til partiet.
Dette medlem viser også til spørsmålet
om ikke det er nødvendig for de registrerte partiene å opprettholde et
minimumskrav i forhold til oppslutning eller organisering etter at
registreringen ble gitt. Dette medlem mener at komitebehandlingen av
fullmaktene har vist at det kunne også vært hensiktsmessig å ha noen
minimumskrav for å opprettholde registreringen etter § 17. Det er også
fremkommet opplysninger om at minst ett politisk parti allerede har vedtatt
at partiet ikke er en medlemsorganisasjon, dog uten at det definerer seg
innenfor andre anerkjente sammenslutningsformer.
Dette medlem mener det som er nevnt
her tilsier at disse forhold vurderes i forbindelse med det valglovarbeidet
som departementet nå foretar. Det er ønskelig å få belyst om det er behov
og hensiktsmessig å fastsette regler om:
| - | (minimums-)krav
overfor de registrerte politiske partiene for at disse skal kunne opprettholde
registreringen, |
| - | en
eller annen form for revisjon av stemmestøtten som utbetales til partiene sentralt
og lokalt, det kan også vurderes en ordning med internrevisjon foretatt av andre
enn vedkommende styre som mottar stemmestøtten. |
3. FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGEN
3.1 Feil på stemmeseddelsettene m.v.
Kommunal- og regionaldepartementet
(statsråden) har skrevet i brev 26. september 2001 til Stortinget:
| « På
bakgrunn av mediaoppslag om feil på stemmeseddelsett, ønsker jeg å gi en redegjørelse
om dette overfor Stortinget. Samtidig orienterer jeg om en mindre uregelmessighet
i forbindelse med presentasjon av valgresultater på valgdagen.
|
| Det
følger av valgloven § 34 nr. 2 annet ledd at velgere som forhåndsstemmer skal
få utdelt en stemmeseddel for hver godkjent liste som deltar ved valget dersom
velgeren stemmer i det fylket hvor vedkommende har stemmerett. Velgere som avgir
forhåndsstemme utenfor det fylket hvor velgeren har stemmerett, skal få utdelt
en stemmeseddel for hvert registrert parti som stiller ved valget, og som bare
lyder på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. I tillegg skal velgeren
få utdelt en blank, hvit stemmeseddel. |
| Det
er fylkesvalgstyret som har ansvaret for å produsere stemmesedler til bruk for
velgere som stemmer i det fylket de har stemmerett, jf valgloven § 26 nr. 3 første
ledd. Departementet sørger for at det blir produsert stemmesedler som brukes
av velgere som ikke forhåndsstemmer i det fylket de har stemmerett.
|
| Fylkenes
produksjon av stemmesedler |
| Det
følger av forskrift om utførelse, trykking og utsendelse av stemmesedler § 9
at stemmesedlene til bruk ved poststemmegivningen skal produseres i sett. Sett
med stemmesedler kan produseres på ulike måter. Det vanligste er at stemmesedlene
produseres i hefter med perforering eller at stemmesedlene legges ned i konvolutter.
|
| Departementets
produksjon av stemmesedler |
| Som
nevnt over, er det departementet som skal sørge for at det blir produsert stemmesedler
med bare partinavn. Departementet trykker ikke selv stemmesedlene, men får dem
produsert eksternt. Innkjøpsprosessen foregår på følgende måte: |
| 1. | Departementet
beskriver hva det ønsker produsert, leveringsfrister, leveringssteder o.l. |
| 2. | Departementet
sender ordren til Statens forvaltningstjeneste, som tar seg av selve innkjøpet,
og inngår kontrakt med det firmaet som får oppdraget. |
| Statens
forvaltningstjeneste benytter « Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet
m.v. » i innkjøpsprosessen. |
| Standard
faglige utvelgelseskriterier praktiseres ved valg av bedrifter til å produsere
trykksaker for departementene. Vurderingen som legges til grunn er hvilke bedriftstyper
som produksjonen passer for. |
| Forvaltningstjenesten
har opplyst at de ut fra utvelgelseskriteriene normalt velger fem bedrifter som
blir betraktet som seriøse. Disse blir invitert til å være med på konkurranse
om en sak. Av tilbudene som blir innhentet, blir billigste pris i forhold til
kvalitet og leveringsdyktighet valgt. |
| Ved
valg av bedrifter legges særlig vekt på miljøhensyn som svanemerking og andre
miljøfremmende tiltak. I tillegg foretrekkes bedrifter som har ISO-sertifisering,
en kontrollprosess som skal sikre et stabilt og riktig produkt. |
| I
dette tilfellet ble det feil i sammenstillingen av stemmeseddelsettet hos en
underleverandør som var ISO-sertifisert. |
| Underleverandøren,
Grafisk Ferdiggjøring AS, har en omfattende produksjonskontroll som er beskrevet
i instrukser knyttet til de forskjellige produksjonsprosessene. I korthet går
dette ut på at maskinoperatøren godkjenner og signerer oppstartsprøver av hver
enkelt ordre. Videre sjekkes hvert 300 eksemplar visuelt, og det tas arkiveksemplar
av hver 5.000. Det foretas også en sluttkontroll etter avslutning av ordren.
|
| Vedlagt
følger kopi av dokumentasjon vedrørende kvalitetssikringen hos underleverandøren
som departementet har fått ved brev av 18. september 2001 fra hovedleverandøren,
Sem AS.
|
| Feil
ved stemmeseddelsettene |
| Det
har dessverre vært enkelte feil ved stemmeseddelsettene ved dette valget, både
ved de settene fylkene har ansvaret for og de settene departementet har ansvaret
for. Her følger en oversikt over de feil som Posten har rapportert til departementet.
Feilene ble rapportert inn fortløpende, og det ble løpende også iverksatt tiltak
for å minimalisere skadevirkningene av de oppståtte feilene. |
| 1. | Fylkeslistene
i Østfold |
| Samme
dag som forhåndsstemmegivningen startet, ble det oppdaget feil ved stemmeseddelsettet
for Østfold fylke. Feilen bestod i at en liste hadde fått feil overskrift. Dette
førte til at alle settene ble trukket tilbake, og det ble produsert nye sett.
I perioden fra settene ble trukket tilbake til de nye settene forelå, ble departementets
sett delt ut til velgere som ønsket å forhåndsstemme. |
| Denne
feilen ble oppdaget nærmest umiddelbart etter at forhåndsstemmegivningen startet,
og samtlige sett ble trukket tilbake. |
| 2. | Fylkeslistene
i Nordland |
| Det
ble oppdaget feil ved stemmeseddelsettene for Nordland fylke i slutten av den
første uken med forhåndsstemmegivning. Det ble oppdaget ulike typer feil ved
listene. Også denne feilen ble oppdaget raskt, og det ble satt i verk kontroll
av stemmeseddelsettene. Ved kontrollen ble det funnet feil ved stemmeseddelsettene
ved 18 postkontorer og 9 omdelingsavdelinger. Samtlige sett ble kontrollert i
samarbeid mellom Posten og trykkeriet. Trykkeriet laget nye sett til Posten som
erstatning for de settene det var feil ved. Alle sett var byttet ut senest 10.
august. |
| 3. | Fylkeslistene
i Rogaland |
| Det
ble i uke 32 funnet feil ved stemmeseddelsettene for Rogaland fylke ved ett postkontor
i Stavanger og to i Haugesund. Settet er satt sammen av fire deler. Feilen bestod
i at noen hefter manglet en del, eller bestod av en del for mye. Samtlige sett
ble kontrollert så langt det var mulig før overlevering til stemmemottaker. I
tillegg skulle stemmemottaker kontrollere settet før det ble utlevert til velgeren.
Velgeren ble samtidig informert om å ta kontakt med stemmemottakeren, dersom
det var partier som manglet i settet. |
| Posten
i Rogaland iverksatte kontrolltiltak raskt etter at de fikk melding om feil ved
stemmeseddelsettene. |
| 4. | Departementets
sett i Hordaland |
| Departementets
sett bestod av tre deler som var satt i sammen til et hefte. |
| 13.
august ble det funnet feil ved departementets stemmeseddelsett ved Fana postkontor.
Feilen bestod i at del én i settet kom to ganger, mens del to ikke var med
i settet. Dette medførte at forsiden og baksiden samt seks partier kom to ganger
i settet, mens 8 partier var utelatt fra settet. Ett eksemplar av dette stemmeseddelsettet
følger vedlagt. |
| Kontroll
ble iverksatt ved at Posten så etter om forsiden kom en gang til på side fem
i settet. Ved gjennomgang av stemmesedlene ved Fana postkontor fant Posten denne
feilen i 52 stemmeseddelsett. Samtlige stemmeseddelsett i hele Hordaland ble
deretter kontrollert for denne feilen. Det var imidlertid bare ved Fana postkontor
at feilen ble oppdaget. |
| b)
Bergen sentrum postkontor |
| 30.
august fikk Posten beskjed fra en velger om at det var noe feil ved stemmeseddelsettet
til velgeren. Feilen bestod i at åtte partier kom to ganger, mens åtte partier
ikke var med i settet. Dette var en annen type feil enn den som ble oppdaget
ved Fana postkontor. Ett eksemplar av dette stemmeseddelsettet følger vedlagt.
|
| Samme
dag ble alle stemmeseddelsettene ved postkontoret gjennomgått og kontrollert
for denne typen feil. Kontrollen avdekket denne typen feil i ytterligere 33 av
stemmeseddelsettene. Dagen etterpå ble det sendt ut beskjed om at samtlige stemmeseddelsett
i fylket skulle være sjekket i løpet av dagen. Feilen ble ikke funnet andre steder
i fylket. |
| Feilene
ved departementets stemmeseddelsett i Hordaland ble altså funnet ved henholdsvis
Fana og Bergen sentrum postkontor, ikke ved noen andre postkontor i fylket. Ved
de postkontorene der det ble oppdaget feil, ble stemmeseddelsettene gjennomgått
for den typen feil som ble funnet ved postkontoret kort tid etter at feilen ble
oppdaget. |
| 5. | Departementets
stemmeseddelsett i Oslo |
| Ved
Økern postkontor ble det i uke 34 funnet en liste hvor 8 partier var ført opp
2 ganger og 8 partier manglet. Denne feilen var lik den som ble oppdaget ved
Bergen sentrum postkontor. Samtlige stemmeseddelsett ved postkontoret ble undersøkt
for denne feilen, men det ble ikke funnet feil ved flere stemmeseddelsett. |
| 6. | Departementets
stemmeseddelsett i Troms |
| I
Troms ble det oppdaget at departementets stemmeseddelsett bl.a manglet forsiden.
Denne feilen ble oppdaget med det samme stemmeseddelsettene ble pakket opp. Disse
listene har aldri vært delt ut til velgerne. |
| 7. | Fylkeslistene
i Sør-Trøndelag |
| 3.
september ble det funnet feil ved tre stemmeseddelsett for Sør-Trøndelag fylke.
Settene ble funnet ved Trondheim sentrum postsenter. |
| Stemmeseddelsettene
for Sør-Trøndelag ligger i konvolutt. Det var derfor ikke mulig for Posten å
sjekke at alle stemmesedlene var med i settet før de ble levert ut til velgeren.
Ved utlevering av stemmeseddelsettet informerte stemmemottakeren velgeren om
at dersom de ikke fant sitt parti, måtte velgeren ta kontakt med stemmemottakeren.
|
| 8. | Fylkeslistene
i Nord-Trøndelag |
| 5.
september ble det ved Stjørdal postkontor funnet feil ved ett stemmeseddelsett
for Nord-Trøndelag. Feilen bestod av at det var fire partier som manglet, og
i stedet lå det fire ekstra blanke stemmesedler i settet. I tillegg ble det funnet
en del tomme omslagskonvolutter til stemmesedlene. |
| Stemmeseddelsettene
for Nord-Trøndelag lå i konvolutt. Tiltak ble iverksatt av Posten i samsvar med
det som er angitt i punkt 7 ovenfor. |
| 5.
september ble det oppdaget feil ved fylkeslistene for Oslo på Lambertseter postkontor.
Velgeren fant ikke det partiet vedkommende ønsket å stemme på. |
| 6.
september oppdaget Posten to konvolutter med feil. Dette ble oppdaget før utlevering
til velger. Postfunksjonæren syntes konvolutten med stemmesedler var veldig tynn.
Ved åpning ble det konstatert at konvolutten bare innholdt fem lister. Tiltak
ble iverksatt av Posten i samsvar med det som er angitt i punkt 7 ovenfor.
|
| Posten
har fortløpende satt i verk kontrolltiltak etter hvert som det er blitt oppdaget
feil ved stemmeseddelsettene, jf ovenfor for nærmere beskrivelse av tiltakene.
I tillegg ble det etter instruks fra departementet sendt ut beskjed til stemmemottakerne
31. august om at alle velgere skulle informeres om at de måtte ta kontakt med
stemmemottaker dersom de ikke fant den listen de ønsket å benytte i det utleverte
stemmeseddelsettet. Samme dag ble det også iverksatt full kontroll av departementets
stemmeseddelsett. Av kapasitetshensyn ble bare de stemmeseddelsett som Posten
antok ville bli brukt, kontrollert.
|
| Hva
skjer når velgerne får utdelt stemmeseddelsett med feil i? |
| Velgere
som får utdelt et stemmeseddelsett der ett eller flere partier ikke er med i
settet, kan reagere på flere ulike måter. |
| - | Velgeren
ønsker å stemme på en av listene som faktisk er i settet. I et slikt tilfelle
blir ikke velgeren berørt av feilen. Settet skulle bestått av 22 partier. Etter
det departementet kjenner til, manglet det i noen av departementets sett maksimalt
åtte partier, dvs. i overkant av en tredjedel. De fleste partiene var således
å finne i settet også der det var feil ved settet. |
| - | Velgeren
ønsker å stemme på en liste som ikke befinner seg i settet. Velgeren har da følgende
alternativer: |
| a) | Velgeren
sier fra til stemmemottakeren at det mangler én/flere stemmesedler i settet.
Stemmemottaker sørger deretter for at velgeren får et komplett sett med stemmesedler.
|
| b) | Velgeren
skriver navnet på den listen vedkommende ønsker å stemme på den bakerste blanke
stemmeseddelen i settet. Det fremgår av informasjon på departementets stemmeseddelsett
at dersom velgeren ønsker å stemme på en annen liste [enn de som finnes i settet],
kan velgeren benytte den bakerste blanke stemmeseddelen. |
| c) | Velgeren
går hjem uten å stemme, men stemmer senere i stedet. |
| d) | Velgeren
går hjem uten å stemme, og stemmer ikke senere heller. |
| e) | Velgeren
bruker en annen liste en den vedkommende hadde tenkt å benytte. |
| Dersom
velgeren reagerer som beskrevet under punkt a)-c), har ikke feilen berørt velgerens
valghandling. Dersom velgeren reagerer som beskrevet under punkt d)-e), har feilen
ved stemmeseddelsettene påvirket velgerens valghandling.
|
| Omfang
av stemmeseddelsett med feil utlevert til velgerne |
| Det
er mye som tyder på at det bare er levert ut et meget begrenset antall stemmeseddelsett
med feil til velgerne, men det er likevel selvfølgelig ikke tilfredsstillende
at det oppstår feil. |
| For
det første er det meget få velgere som har rapportert om feil ved settene til
Posten. Posten har mottatt et titalls henvendelser fra velgere om feil ved stemmeseddelsettene.
For det andre satte Posten i verk kontrolltiltak alle steder der de fikk rapport
om feil ved stemmeseddelsettene. Tiltakene ble iverksatt kort tid etter at Posten
ble klar over feilene. For det tredje har den iverksatte kontrollen avdekket
feil ved en meget liten andel av stemmesedlene. Vedlagt følger en oversikt utarbeidet
av Posten hvor det fremgår hvor mange feil som ble oppdaget ved de ulike typene
av stemmeseddelsett. Jeg understreker at dette nesten utelukkende dreier seg
om feil som Posten selv oppdaget ved kontrollen av settene. Bare noen ytterst
få av disse settene ble levert ut til velgerne. |
| I
og med at Posten stort sett bare har kontrollert så mange av stemmeseddelsettene
som de regnet med å bruke, er det vanskelig å si hvor stor andel av stemmeseddelsettene
det var feil med. I Hordaland ble imidlertid samtlige sett som var fordelt til
Posten i fylket kontrollert i forbindelse med at det ble oppdaget feil ved departementets
stemmeseddelsett. Dette var om lag 20.000 sett. Posten fant i sin kontroll 86
stemmeseddelsett med feil. Dette innebærer at andelen sett med feil i Hordaland
var under 0,5 %. På bakgrunn av hvor få feil som ble funnet ved departementets
stemmeseddelsett for øvrig i landet, er det rimelig å anta at andelen på landsbasis
var enda lavere.
|
| Omfang
av velgere som har benyttet feil stemmeseddel fordi det var feil ved settet som
ble utlevert |
| Jeg
har ovenfor konkludert med at det antakelig er delt ut et meget begrenset antall
stemmeseddelsett med feil til velgerne. Dette sammen med de muligheter velgeren
likevel hadde for å få stemt på ønsket parti (jf punktene a)-c) ovenfor), er
en sterk indikasjon på at meget få velgere faktisk er blitt berørt av feilene
ved stemmeseddelsettene.
|
| Valgresultater
på www.nrk.no valgkvelden 10. september 2001 |
| Departementet
eier en database (valgnattdatabasen) for innsamling, bearbeiding og prognostisering
av valgresultater. IBM forestår driften av basen etter avtale med departementet.
Brukere av databasen er i første rekke media. Bruk skjer ved fastlinjeoppkopling
til databasen. Systemet legger opp til at brukerne skal hente data fra databasen
ved hjelp av egne applikasjoner. Videre bearbeiding og formidling av resultatene
er brukernes ansvar. |
| De
ulike brukerne, NRK, TV2, NTB og noen aviser, må undertegne avtale om oppkopling
til databasen med departementet. I avtalen får brukerne tilgang til tilgjengelige
valgresultater valgkvelden kl. 19.30, men må skrive under på at de forplikter
seg til ikke å offentliggjøre data før valgkvelden kl. 21.00. Brukerne gis tilgang
til data allerede fra kl. 19.30 for å kunne forberede valgsendinger og avisoppslag
best mulig til data kan offentliggjøres. Etter valgloven § 43 er det ikke tillatt
å offentliggjøre valgresultater før kl. 21.00 valgkvelden. Bestemmelsen er gitt
for å sikre ro rundt selve valghandlingen og for å forhindre at velgere påvirkes
av reelle valgresultater. |
| NRK
har underskrevet avtale med departementet. De benytter valgresultatdataene i
TV-sendinger, på tekst-TV og på sine internettsider. |
| NRK
ble koplet til databasen valgkvelden 10. september kl. 19.30. I det oppkoplingen
skjedde og valgdata overført NRK valgkvelden kl. 19.30, ble tilgjengelige valgresultater
umiddelbart og feilaktig automatisk lagt ut på NRKs sider på Internett. De var
dermed tilgjengelig for alle. Feilen ble oppdaget av IBM som straks meldte fra
til NRK og departementet. NRK tok umiddelbart ned sin server. NRK anslår at reelle
valgresultater var tilgjengelige fra kl. 19.33 til ca kl. 19.45. |
| Departementet
bad umiddelbart NRK om en redegjørelse og logg over besøk på internettsidene
i det aktuelle tidsrommet. Denne følger vedlagt. Oversikten viser at 95 sidevisninger
ble forespurt i aktuelle tidsrom. Av disse var 30 fra departementet/IBM. Det
er etter min mening svært lite sannsynlig at hendelsen har hatt noen innvirkning
på valgresultatet. »
|
Enkelte fylkesvalgstyrer har ført inn
i sin møtebok merknad om at det ble oppdaget at det i noen av settene med
stemmesedler som ble utdelt til velgerne ved forhåndsstemmegivningen,
manglet stemmeseddel for ett eller flere partier. Nordland fylkesvalgstyre
opplyser at da dette ble oppdaget, ble det satt i verk kontroll av
stemmeseddelsettene før utlevering, og fortsetter: « Fylkesvalgstyret har ikke
mottatt opplysninger som tyder på at noen ikke har fått stemt på det partiet
de ønsket ved forhåndsstemmegivningen i Nordland. Fylkesvalgstyret
konkluderer med at det er uheldig at slike feil oppstår, men alt tyder på at
Postens kontroll ble satt i verk så tidlig og har vært så god at feilen ikke
har hatt betydning for valgutfallet i Nordland. » Rogaland fylkesvalgstyre har
registrert at poststemmesett produsert av departementet har vært mangelfulle
og anmoder om at sentrale myndigheter følger opp kvalitetssikringen ved
produksjon av slike stemmeseddelsett.
3.1.1 Komiteens merknader
Komiteen tar departementets
redegjørelse om feil ved stemmeseddelsettene til orientering. Det er
selvfølgelig sterkt beklagelig at det mangler stemmeseddel for en eller
flere valglister/partier i de sett med stemmesedler som velgerne får
utlevert. Det er imidlertid ikke klaget til Stortinget over dette, og etter
det opplyste legger komiteen til grunn at forholdsvis få velgere har vært
berørt av feilene. Komiteen ber departementet gjøre hva det kan for at
slike feil unngås ved senere valg.
Når det gjelder valgresultatene som
var tilgjengelig for alle på NRKs sider på Internett valgkvelden fra kl.
19.33 til ca kl. 19.45, konstaterer komiteen at dette var et brudd på
forbudet i valgloven § 43 mot å offentliggjøre valgresultater før kl. 21.00
samme kveld.
3.2 Klage fra Jan Ødegård over forhåndsstemmegivningen ved et postkontor i
Nedre Eiker, Buskerud
Fylkessekretæren i Norsk Folkeparti
Buskerud, Jan Ødegård, har i brev av 1. september 2001 til fylkesvalgstyret
klaget over forhåndsstemmegivningen ved postkontoret i Krokstadelva, Nedre
Eiker kommune. Han skriver bl.a.:
| « Det
vises til valgloven § 38 med regler om at det i valglokalet, i tilstøtende rom
og i umiddelbar nærhet av valglokalet ikke er tillatt - å drive valgagitasjon,
- å forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen, - for uvedkommende
å føre kontroll med hvem som møter frem og stemmer. |
| Likeledes
anføres brudd på reglene som stemmestyret eller stedfortreder burde ha fulgt
ved ikke å ha bortvist personer som er angitt og er nedenfor beskrevet. |
| Således
blir postkontorets ansvarlige for oppfølging av reglene å laste ettersom de visste
eller burde ha visst at angjeldende handling strider mot loven og det uten å
foreta seg noe. |
| Hendelsesforløpet
og grunnlaget for klagen. |
| Undertegnede
skulle forhåndsstemme ved postkontoret i Buskerud Storsenter lørdag 1. september.
Postkontorets anlegg ligger/har adresse i Krokstadelva. |
| Sammen
med familien ankommer vi Storsenteret og parkerer ved p-plassen på sydsiden (mot
Drammenselva). Etter å ha passert inngangen og postboksene som ligger på høyre
side, får man Postens lokaler, også samme side. Inngangspartiet til postkontoret
er et åpent parti uten dør og således åpent for alminnelig innsyn. I den øvre
delen står det et stemmeavlukke for den som skal avgi sin stemme, og ovenfor
dette står et betjeningsbord med stol slik at man kan sitte ned og foreta den
nødvendige handling/ærend. |
| Kloss
inntil dette står Sosialistisk Venstreparti (SV) på en avstand av ca 2 meter
og markedsfører partiet med program/løpesedler og prat. SV-representantene er
ikke nye i politikken og burde ha visst bedre enn å velge en slik strategi og
fremgangsmåte for å markere seg. Personene var slik plassert at både de som skulle
stemme og de som ble konfrontert med deres materiell, måtte på en eller annen
måte bli påvirket, med mindre man vek inn mot slusepartiets vegger for å komme
forbi. |
| Dette
kunne altså skje i postkontorets åpningstid uten at noen i Posten reagerte. Vi
var vitne til dette da vi ankom stedet kl. 12.15 og forlot stedet kl. 13.05.
Vi vil ikke påstå at dette var avtalt « spill », men det virket påfallende.
Likeså at vi ikke registrerte noen som ville stemme i perioden vi var der. |
| Under
slike forhold med blikk rettet over eventuelt valg, hadde jeg ikke lyst til å
avgi noen forhåndsstemme og forlot dermed stedet uten stemmegivning. » |
Kommunal- og regionaldepartementet har
uttalt i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
| « Norsk
Folkeparti, v/fylkessekretæren i Buskerud Jan Ødegård, har i brev av 1. september
2001 klaget over brudd på valgloven § 34 nr. 5 fordi et politisk parti har drevet
valgkamp og delt ut materiell i umiddelbar nærhet av et postkontor på ett av
kjøpesentrene i fylket. |
| Jan
Ødegård er stemmeberettiget i Buskerud fylke, og dermed klageberettiget når det
gjelder avgjørelser som blir truffet i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av valget i dette fylket, jf valgloven § 71 første ledd. |
| Klageren
hevder at da han skulle forhåndsstemme på postkontoret i Buskerud Storsenter,
lørdag 1. september, stod det flere SV-representanter, i en avstand av ca 2 meter
fra stemmeavlukkene, som markedsførte partiet med program/løpesedler og prat.
Han har også lagt ved en skisse over postkontoret hvor postens skranker, stemmeavlukkene
og plasseringen av de to partirepresentantene er markert. Klageren finner det
kritikkverdig at Postens ansatte ikke foretok seg noe med plasseringen av SV-representantene
og mener at dette er et forhold i strid med valglovens forbud mot valgagitasjon.
|
| Buskerud
fylkeskommune har ved brev av 3. september 2001 oversendt klagen med en kort
angivelse av innholdet. Etter anmodning fra oss har fylkeskommunen innhentet
mer informasjon om avviklingen av forhåndsstemmegivningen fra Postens Nærtjenester
og Buskerud Storsenter. Fylkesvalgstyrets sekretær har også foretatt en « befaring »
på stedet og snakket med vedkommende postfunksjonær som tjenestegjorde den aktuelle
lørdagen, jf fylkeskommunens brev av 10. september 2001. |
| Postfunksjonæren
mente at SVs stand var plassert ca 6 meter utenfor rulleporten inn til Postens
lokaler, litt til høyre i handlegaten og ikke like godt synlig fra de tre ekspedisjonslukene.
Det er en viss usikkerhet med hensyn til hvor lett det har vært for Postens medarbeidere
å registrere at det foregikk utdeling av valgmateriell i umiddelbar nærhet -
ikke minst fordi dette skjedde på en lørdag med stor trafikk i det aktuelle området.
Postens Nærtjenester v/Jan Ebbesberg opplyser at ansatte med valgansvar hadde
fått opplæring i dette med valgagitasjon. |
| Fylkesvalgstyrets
sekretær snakket også med senterledelsen på Buskerud Storsenter som hadde gitt
SV (og flere andre politiske partier) anvisning på hvor de skulle plassere sin
stand lørdag 1. september. Det synes imidlertid ikke som ledelsen på Storsenteret
har vært oppmerksom på regelen i valgloven om forbud mot valgagitasjon i tilstøtende
rom.
|
| Departementets
merknader: |
| Valgloven
§ 34 nr. 5 inneholder regler om at det ved forhåndsstemmegivningen ikke er tillatt
å drive valgagitasjon i valglokalet og i tilstøtende rom. Departementet har ansett
at valgkamp i form av stands eller lignende er å anse som valgagitasjon. Forholdet
vil derfor rammes av forbudet i valgloven § 34 nr. 5 hvis dette har foregått
i et « tilstøtende rom » til postkontoret. |
| Ut
fra sakens dokumenter synes det klart at SVs representanter stod plassert ca
6 meter utenfor rulleporten inn til Postens lokaler og på en slik måte at de
som ønsket å forhåndsstemme denne dagen måtte passere dem for å komme inn til
postkontorets ekspedisjonsluker. Når velgeren gikk til stemmeavlukkene var avstanden
til SVs stand bare noen få meter, men likevel slik at velgerne kunne få lagt
sin stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten i « enerom og usett », jf valgloven
§ 34 nr. 2 tredje ledd. |
| Departementet
er av den oppfatning av SVs plassering av stand må sies å ha stått i et tilstøtende
rom til postkontoret (valglokalet) og at dette er i strid med valglovens forbud
om valgagitasjon i § 34 nr. 5. » |
3.2.1 Komiteens merknader
Komiteen er enig med departementet i
at Sosialistisk Venstrepartis plassering av stand ved dette postkontoret
lørdag 1. september var i strid med valglovens forbud mot valgagitasjon i
valglokalet « og i tilstøtende rom », i og med at de som ønsket å avgi
forhåndsstemme denne dagen måtte passere Sosialistisk Venstrepartis stand
for å komme inn i postkontoret. Postens ansvarlige må kritiseres for ikke å
ha hindret dette. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette
bruddet på valgloven har hatt innflytelse på utfallet av valget. Derfor
fører klagen ikke til noe.
3.3 Klage fra Turid Lund Guttormsen og Thor Lund-Kristensen over
stemmegivning ved en institusjon i Drammen, Buskerud
Kommunal- og regionaldepartementet har
skrevet i brev av 21. september 2001 til Stortinget:
| Turid
Lund Guttormsen og Thor Lund-Kristensen påklager det forhold at moren NN under
institusjonsstemmegivning ved Fjell bo- og servicesenter i Drammen kommune i
Buskerud fylke, etter deres mening avgav stemme til et annet parti enn hun etter
egen overbevisning burde. Ifølge opplysninger i klagen har betjeningen ved senteret
hjulpet moren i forbindelse med stemmegivningen. Guttormsen og Lund-Kristensen
mener vedkommende fra betjeningen burde undersøkt hvilken partipreferanse moren
hadde, siden opplysninger om dette ble gitt da hun flyttet inn på senteret. De
mener videre at moren er senil demente, og derved ikke burde ha fått stemt. De
mener derfor stemmen må forkastes.
|
| Departementets
uttalelse om klagen |
| Etter
valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget
påklages til Stortinget. Departementet skal etter lovens § 71 annet ledd, jf
§ 70 annet ledd, sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen. |
| Klagen
er mottatt innen utløpet av klagefristen. Klagerne er stemmeberettigede i Buskerud
fylke. |
| Valglovens
hovedregel er at stemmegivning på institusjon skal foregå i enerom og usett.
Foregår stemmegivningen på pasientrom gjelder dette så langt det lar seg gjøre,
jf § 34 nr. 2 siste ledd. Etter valgloven § 34 nr. 5 annet ledd kan velger som
ønsker det få nødvendig hjelp av en annen person som velgeren selv skal utpeke.
NN hadde således rett til å be om hjelp av en person fra betjeningen ved senteret
når stemmegivning skulle avgis. Det stilles ikke andre krav til denne personen
enn at vedkommende må være over 14 år. Departementet har ikke opplysninger om
at velgeren i dette tilfellet ikke har ønsket hjelp. |
| Stemmemottaker
er ansvarlig for å vurdere om en stemme eventuelt skal avgis etter valgloven
§ 41 annet ledd. Finner stemmmemottaker at velgeren lider av alvorlig sjelelig
svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal stemmemottakeren bevitne dette ved påtegning
på valgkortet. En medisinsk diagnose, som for eksempel senil demente, er i seg
selv ikke tilstrekkelig grunn til at stemmen skal avgis etter valgloven § 41
annet ledd. Det er stemmemottakers inntrykk ved personlig kontakt med velgeren
i det stemmen avgis som er avgjørende for vurderingen av om stemmen skal avgis
etter denne bestemmelsen. |
| Ifølge
valgstyret i Drammen kommune var det på valgkortet til NN ikke påført noen påtegning
om at velgeren led av en alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet.
Valgstyret opplyser at stemmen også ellers var forskriftsmessig. |
| Departementet
antar på denne bakgrunn at forhåndsstemmegivningen skjedde i overensstemmelse
med valglovens bestemmelser. »
|
Komiteen konstaterer at det ikke
foreligger opplysninger som viser at noen regel i valgloven er brutt i dette
tilfellet, og at det ikke er formelt grunnlag for å forkaste denne
forhåndsstemmegivningen. Derfor fører klagen ikke til noe.
3.4 Andre forhold ved forhåndsstemmegivningen
Forhåndsstemmegivningen begynner 1.
juli i valgåret utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og 15. juli innenriks
(unntatt på Svalbard og Jan Mayen). Dette var i år henholdsvis 10 og 8 uker
før valgdagen. Komiteen viser til at valgkampen ennå ikke er kommet i gang
i juli måned. Erfaring viser at en del velgere som avgir forhåndsstemme
tidlig, ønsker å stemme på nytt, enten på forhånd eller på valgtinget, men
dette har de nå ikke anledning til. Etter komiteens oppfatning er det lite
reelt behov for å kunne avgi forhåndsstemme så mange uker før valgdagen.
Det er komiteens inntrykk at mange velgere nå avgir forhåndsstemme ikke
fordi de vil være forhindret fra å avgi stemme på valgdagen, men fordi de
finner det mer praktisk å avgi forhåndsstemme. Etter komiteens oppfatning
kan det diskuteres om det i så stor grad er riktig å legge forholdene til
rette for forhåndsstemmegivning, sett i forhold til den generelle
målsettingen om at stemmegivning på valgdagen skal være den primære måten
for å delta i valg. Komiteen mener det bør vurderes nærmere å utsette
tidspunktet for igangsetting av forhåndsstemmegivningen. Valglovutvalget
har i
NOU 2001:3 foreslått at forhåndsstemmegivningen innenriks skal begynne
10. eller 15. august. Komiteen viser til at Stortinget vil ta stilling til
bl.a dette spørsmålet ved behandlingen av den nye valgloven. I denne
sammenheng forutsetter komiteen også at departementet vurderer reglene om at
velgeren ikke kan « angre » ved å avgi en ny forhåndsstemme eller
valgtingsstemme.
Komiteen har registrert at Posten har
lagt ned mange postkontorer og er i ferd med å nedlegge flere, slik at mange
kommuner blir uten egentlig postkontor, og bare får « post i butikk » e.l.
Komiteen viser til Valglovutvalgets forslag om at kommunens
administrasjonssenter (rådhuset) blir lovbestemt sted for
forhåndsstemmegivning, og at det i tillegg åpnes adgang for valgstyret til å
bestemme at forhåndsstemmer kan mottas andre steder i kommunen. Komiteen
støtter i prinsippet dette forslaget. Det er også viktig at
forhåndsstemmelokalene har en åpningstid som ivaretar velgernes behov.
Ved årets valg har
forhåndsstemmegivning også foregått på en del videregående skoler. Komiteen
ber departementet søke å klarlegge om dette har hatt positiv virkning for
valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.
Et valgstyre forkastet 22
forhåndsstemmegivninger avgitt innenriks med den begrunnelse at velgeren
ikke var identifisert, uten å åpne omslagskonvolutten, det vil si at
avgjørelsene ble tatt bare på grunnlag av den del av valgkortet som var
synlig gjennom vinduet på omslagskonvolutten. Fylkesvalgstyret fant at det
var feil å forkaste forhåndsstemmene med denne begrunnelsen, og at velgeren
kunne identifiseres når hele valgkortet ble kontrollert. Komiteen bemerker
at hele valgkortet må studeres før en stemmegivning kan forkastes med den
begrunnelse at velgeren ikke kan identifiseres.
I Vardø ble 19 forhåndsstemmer
forkastet fordi de ble mottatt etter lovens siste frist, som var den 11.09
kl. 24. Alle var avgitt i Tromsø og ble sendt samlet fra postterminalen der
med poststempel 10.09. De måtte være avgitt senest fredag den 07.09.
Valgstyret i Vardø mottok melding om sendingen den 12.09 om formiddagen.
Fylkesvalgstyret uttaler at det må kunne stilles spørsmålstegn ved Postens
håndtering av disse stemmene. Det vises til at postkontoret i Vardø er
nedlagt og at det er opprettet en « post i butikk »-løsning. Komiteen er enig
med fylkesvalgstyret i at Posten synes å måtte lastes for at stemmene ikke
nådde fram til valgstyret i Vardø i tide.
4. STEMMESEDLENE
Også ved valget i år har det i en del
kommuner blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på
avgitte, godkjente stemmer, selv om tallene synes å ha vært mindre enn ved
tidligere valg. Ofte har man ikke kunnet gi en sikker forklaring på slike
differanser, men i flere tilfeller er det pekt på at stemmesedler var « klebet
sammen » og at dette ikke ble oppdaget da de ble tatt ut av
stemmeseddelkonvolutten, men først ble avdekket under opptellingen. Trass i
detaljerte retningslinjer om papirkvalitet og trykkeprosess er problemet
ennå ikke løst, og komiteen ber departementet fortsatt arbeide for å
redusere det.
Videre vil komiteen understreke at de
som tar stemmesedlene ut av konvoluttene, må være meget påpasselige i
forhold til problemet med sammenklebing av stemmesedler.
Det foreligger også opplysninger om at
det har vært tendenser til sammenklebing av stemmesedler for ulike
valglister, nemlig i de « sett » med stemmesedler som er utlevert til velgere
ved forhåndsstemmegivningen. Fra flere hold er påpekt at når de ulike
stemmesedlene var festet sammen i en kant, hadde også den bakenforliggende
stemmeseddelen lett for å følge med når velgeren skulle rive av en
stemmeseddel. Det er derfor grunn til å tro at en del velgere har lagt
ulike sedler i konvolutten uten å ha vært klar over dette. Komiteen ber
departementet arbeide videre med sikte på å redusere dette problemet.
Valgloven § 44 nr. 6 ble endret i 1999
slik at en trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert partis
valgliste ved sametingsvalget og som ikke er rettet, skal godkjennes ved
stortingsvalget dersom partiet også stiller liste ved stortingsvalget i det
fylket stemmeseddelen avgis til. Komiteen har registrert at en del
valgstyrer ikke har vært oppmerksom på denne lovendringen, og at flere
fylkesvalgstyrer har godkjent slike stemmesedler som valgstyrer har
forkastet.
5. ANDRE FORHOLD
5.1 Opplæring av stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer
Også ved dette valget er det i
stemmestyrene og valgstyrene blitt gjort en del formelle feil som burde vært
unngått hvis medlemmene hadde hatt bedre kunnskap om regelverket. Som et
eksempel nevner komiteen at også i år har en del fremmede stemmer måttet
forkastes fordi de ikke er lagt i stemmeseddelkonvolutt, bare i
omslagskonvolutt. Slike feil er meget beklagelige. Et annet eksempel er
feilaktig eller mangelfull føring av møtebøker. Komiteen vil understreke at
stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer må få grundig opplæring om de
regler som gjelder og om hvordan møteboken skal føres.
5.2 Informasjon til velgerne
Komiteen har mottatt opplysninger som
tyder på at enkelte innvandrere har vært i villrede med hensyn til hvordan
stemmegivningen ved stortingsvalg foregår, fordi viktige ledd i prosessen er
annerledes enn i deres tidligere hjemland. Komiteen ber departementet
vurdere om det er behov for mer informasjon til innvandrere om hvordan valg
foregår i Norge.
5.3 Manntall og valgkort
Komiteen har fått opplyst at flere
forhåndsstemmegivninger er blitt forkastet fordi velgeren ikke sto i
manntallet, trass i at det lå originalt valgkort ved stemmegivningen. Det
er overraskende for komiteen at dette kan skje. Komiteen ber departementet
vurdere om det er rutiner som bør endres for å unngå slike tilfeller.
5.4 Opptellingen
Komiteen har registrert at flere av
fylkesvalgstyrene ved kontrolltellingen av stemmesedlene har funnet til dels
betydelige feil ved valgstyrenes opptelling. Komiteen går ut fra at
tidspress under tellingen er en vesentlig grunn til slike feil. Komiteen
vil understreke at tidspress ikke må gå ut over hensynet til et riktig
resultat av tellingen.
5.5 Klage fra Stig Vestlie, Hamar, over valgagitasjon på valgdagen
Kommunal- og regionaldepartementet har
uttalt i brev 25. september 2001 til Stortinget:
| « Stige
Vestlie, førstekandidat på Hedmarklista, protesterte valgdagen muntlig, jf valgloven
§ 38, overfor stemmestyret i krets 04 Midtbyen, Hamar kommune, mot at informasjon
om endringer på Fremskrittspartiets liste ble hengt opp i stemmeavlukkene. Han
mente at dette var å anse som valgagitasjon. |
| Hamar
kommune opplyser i sitt oversendelsesbrev av 17. september 2001 at fylkesvalgstyret,
på grunn av dødsfall, trykket nye stemmesedler for Fremskrittspartiet til bruk
i stemmelokalene på valgdagen. På disse ble det trykket en overstrykning på plass
nr. 2 på listen. På anmodning fra fylkevalgstyret ble det hengt opp et oppslag
i valglokalet som redegjorde for endringene på FrPs liste. |
| Valgstyret
i Hamar kommune behandlet protesten fra Stig Vestlie, jf valgloven § 38, og avsa
kjennelse om at oppslaget vedrørende dødsfallet på FrPs liste ble foretatt i
henhold til fylkesvalgstyrets anvisning og at oppslaget ikke var å anse som valgagitasjon.
|
| Departementets
merknader: |
| Stig
Vestlie er stemmeberettiget i Hedmark fylke, og dermed klageberettiget når det
gjelder avgjørelser som bli truffet i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av valget i dette fylket, jf valgloven § 71 første ledd. |
| Hans
protest etter valgloven § 38 er behandlet av valgstyret, som ikke gav ham medhold
i påstanden om at oppslagene i valgavlukkene var å anse som valgagitasjon. |
| Valglovens
system er at protester etter valgloven § 38 avgjøres av valgstyret. Det foreligger
ikke noen skriftlig klage over opphengingen av oppslaget fra Stig Vestlie. Departementet
er derfor av den oppfatning at hans protest er behandlet og avgjort i overensstemmelse
med valgloven og at det ikke foreligger en klagesak i henhold til valgloven §
71 annet ledd, jf § 70 annet ledd. Departementet sender likevel klagen over til
Stortinget til eventuell nærmere vurdering. » |
5.5.1 Komiteens merknader
Komiteen er enig med departementet i
at den muntlige protesten ble korrekt avgjort av valgstyret i henhold til §
38 i valgloven, og at Stortinget derfor ikke trenger å ta stilling til den.
Komiteen vil likevel bemerke at det oppslag protesten gjelder, ikke kan
anses som valgagitasjon i lovens forstand.
6. UTJEVNINGSMANDATENE OG RIKSVALGSTYRET
Grunnloven § 59 bestemmer hvordan man
skal gå fram for å utpeke de åtte utjevningsrepresentantene. Valgoppgjøret
på landsplan foretas av et riksvalgstyre som blir oppnevnt av Kongen.
Riksvalgstyret foretar oppgjøret på grunnlag av utskriftene av
fylkesvalgstyrenes protokoller.
Riksvalgstyret skal utpeke
utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de listene som får
utjevningsrepresentanter. Riksvalgstyret skal også utferdige fullmakt for
alle valgte representanter og vararepresentanter.
Riksvalgstyret har den 21. september
2001 holdt valgoppgjør på landsplan og har sendt avskrift av protokollen til
Stortinget. Resultatet av dette valgoppgjøret er det redegjort for i et
vedlegg til denne innstillingen.
Riksvalgstyrets medlem Harald B Haram
sluttet seg ikke til oppgjøret for fordelingen av utjevningsmandatene, men
la fram et notat med følgende ordlyd:
| « Underskrivne
viser til klage frå Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti frå 7.9.2001 og frå
12.9.2001 til Stortinget og vil uttale fylgjende: |
| 1. | På
basis av opplysningar i klaga kan ikkje medlem av Riksvalsstyret, Harald B Haram,
akseptere valresultatet slik det ligg føre no. |
| 2. | Partinamna
« Kystpartiet » og « Tverrpolitisk kyst og distriktsparti » virkar så
språkleg like at forveksling kan avgjort ha funne stad blant veljarane i betydeleg
grad. Ifylgje vallovas § 17 skal ikkje to eller fleire partinamn kunne forvekslast
med kvarandre. |
| 3. | Notarius
publicus nekta å godkjenne registrering av Kystpartiet på basis av § 17 i lova
den 25. mai 1999. |
| 4. | Den
departementalt oppnemnde klagenemnda si subjektive overprøving av Notarius publicus
har etter underskrivne si meining forrykka Stortingets samansetjing ved at Kystpartiet
vart godkjent registrert og fekk stille til val. Dette kan ikkje underskrivne
slutte seg til. |
| 5. | Etter
underskrivne si meining står Stortinget over klagenemnda, som neppe kan ha sett
rekkevidda av sitt standpunkt. |
| 6. | På
basis av innleverte klager og innsigelser må Stortinget sjølv vurdere den situasjon
som har oppstått, slik at Notarius publicus sitt vedtak om nekting vert gjeldande
rett. Veljarane må såleis få høve til omval i samsvar med lova. |
| 7. | Konsekvensen
av mine merknader ovanfor vert at underskrivne ikkje kan delta i fordeling av
utjamningsmandat. »
|
Komiteen har ingen merknad til
Riksvalgstyrets oppgjør. Når det gjelder dissensen fra Riksvalgstyrets
medlem Harald B Haram, vises til komiteens merknader under 2.5 foran.
7. KOMITEENS TILRÅDING
Komiteen viser til det som er uttalt
foran og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og
vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke,
Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder
fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane
fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke,
Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.
| Oslo, i den forberedende
fullmaktskomité, den 28. september 2001
|
Kirsti Kolle Grøndahl leder |
Jan-Ivar Pavestad sekretær |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon