| |
Afghanistan er et av de største humanitære kriseområder i verden, etter årtier med væpnede konflikter kombinert med naturkatastrofer som jordskjelv og tørke. Den humanitære situasjonen er ytterligere forverret etter terroranslagene i USA 11. september i år. Det er nå klart fastslått at Osama bin Laden og hans terroristnettverk var ansvarlig for ugjerningene. Taliban-regimet i Afghanistan beskytter bin Laden til tross for vedtak i FNs sikkerhetsråd om utlevering. Den militære operasjonen som ble igangsatt 8. oktober er nødvendig for å nøytralisere terroristnettverket. Den humanitære situasjonen er nå svært alvorlig. Konsekvensene for hele regionens stabilitet kan bli dramatiske. En opptrapping av den globale humanitære bistanden vil foruten å lindre lidelsene for sivilbefolkningen også være viktig for å holde sammen den internasjonale koalisjonen i kampen mot internasjonal terrorisme.
Under et giverlandsmøte innen Afghanistan Support Group (ASG), som fant sted i Berlin 27. september i år, ble det gitt generelle løfter om en betydelig økning i den humanitære bistanden. FNs konsoliderte appell fra 27. september i år utgjør til sammen 5 mrd. kroner, hvorav 1,2 mrd. kroner er umiddelbare behov. I tillegg er det en rekke appeller og søknader fra Røde Kors-systemet og fra frivillige organisasjoner. Dette tilsier behov for tilføring av tilleggsmidler i løpet av kort tid.
Basert på FNs appell samt de frivillige organisasjoners anslag for merbehov, foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner i bistand til Afghanistan. Av dette beløpet foreslås 50 mill. kroner dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen, ved tilsvarende mindreutgifter til flyktninger i Norge, jf St.prp. nr. 101 (2000-2001). Regjeringen foreslår at det bevilges ytterligere 150 mill. kroner som tilleggsbevilgning.