Innst.S.nr.22 (2001-2002)
Innstilling fra kommunalkomiteen om økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001

1 Sammendrag

1.1 Innledning

       I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001 var det lagt til grunn at det ville ankomme totalt 8.000 asylsøkere. Situasjonen i dag er en helt annen. Antall asylsøkere har økt drastisk de siste månedene. En prognose basert på de høye ankomsttallene gir totalt 16.000 asylsøkere i 2001.

       Kommunal- og regionaldepartementet viser til at et økt antall asylsøkere fører til økt saksmengde i Utlendingsdirektoratet (UDI), og i politiet. Når det gjelder situasjonen i UDI er den av flere grunner alvorlig. Rapporten fra konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC), fremlagt 1. august 2001, peker på en rekke forbedringspunkter når det gjelder ledelse og organisering av arbeidet i UDI. PwC anbefaler at UDI tilføres ekstra ressurser for å nedarbeide antall ubehandlede saker til et akseptabelt nivå, og at dette arbeidet organiseres som et tidsavgrenset prosjekt.

       Departementet viser videre til at dersom de høye ankomstallene fortsetter og ender på 16.000 asylsøkere inneværende år, er dette det dobbelte av det PwC la til grunn for sine konklusjoner. Dette vil føre til at antall ubehandlede saker øker ytterligere både i UDI og i politiet. Politiet er ansvarlig for å avklare og registrere identitet og reiserute, og gjennomføre uttransporteringer i forbindelse med negative vedtak. UDI opplyser at de har i underkant av 2.000 ubehandlede asylsaker, mens det er mer enn 2.000 asylsøkere som ennå ikke er registrert av politiet.

       Den kraftige økningen i antall asylsøkere skyldes sannsynligvis både generelle innstramminger i politikken i naboland som Danmark og Tyskland, redusert grensekontroll som følge av Schengen-samarbeidet, og at debatten om arbeidsinnvandring har ført til at det i utlandet er dannet et inntrykk av at Norge trenger et stort antall ufaglærte arbeidsinnvandrere.

       Med dagens organisering av UDI, bemanning og sakstilgang, øker antall ubehandlede saker og saksbehandlingstiden, for hver dag.

1.2 Tiltak

       I proposisjon pekes det på at det umiddelbart må settes inn tiltak for å redusere restansene i UDI og politiet. Saksbehandlingstidene må reduseres både for asylsakene og for de andre sakene, da særlig familiegjenforening, arbeidstillatelser og visum. Den kraftige veksten i antall saker gjør det nødvendig å endre organiseringen av arbeidet, prosedyrer og rutiner. Samtidig med disse tiltakene er det helt nødvendig også å øke kapasiteten både i UDI og politiet.

       Regjeringen vil iverksette flere tiltak med sikte på å redusere tilstrømningen. I proposisjonen er det nevnt en rekke tiltak, tilpasset det land asylsøkeren kommer fra.

1.3 Merbehov som følge av økte asylankomster

       Med det nivået vi nå har på antall nye asylsøkere, betyr økt saksbehandlingstid store merutgifter til drift av statlige mottak. I tillegg kommer merutgifter til alle ledd i saksbehandlingskjeden, også til integreringstiltak som blant annet norskundervisning. Av tidligere erfaring vet vi også at lange saksbehandlingstider i seg selv kan føre til at flere søker asyl i Norge.

       Dette innebærer merbehov i 2001 på følgende budsjettkapitler som gjelder utlendingsforvaltningen:

1.4 Mindrebehov som følge av andre endrede forutsetninger

       For at Stortinget skal få en samlet oversikt over utlendingsfeltet fremmes det i proposisjonen også nedjusteringer av bevilgningsbeløp som følge av andre endringer i forutsetningene.