| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, registrerer at departementet på en grundig måte presenterer en gjennomgang av kvoteavtalene for 2001 og norsk deltaking i det internasjonale fiskerisamarbeide. Komiteen understreker betydningen av at Norge i ethvert fiskeripolitisk samarbeide om kvotefordeling og forvaltning av felles bestander lar hensynet til en bærekraftig forvaltning veie tyngst. Komiteen registrerer med bekymring at de avtaler som er inngått mellom Norge og Russland de senere år ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt hensynet til en bærekraftig forvaltning av torskestammen. Komiteen registrerer at de oppnådde forhandlingsresultat er lagt på et nivå over de anbefalinger som er gitt fra forskerhold og understreker at hovedprinsippet for de fremtidige forhandlinger skal prioritere gjenoppbygging av bestander. Situasjonen for torsken i Nordsjøen viser også etter komiteens oppfatning at forvaltningen på flere områder ikke har vært særlig vellykket. Fra komiteens side er det derfor en forutsetning at Norge i det videre arbeide med forhandling og kvotedeling sørger for at internasjonale og nasjonale råd for kvotetak i større grad følges opp, samtidig som Norge aktivt arbeider videre for et gjensidig samarbeide med hensyn til ressurskontroll og forskningsutveksling.
Komiteen viser i denne sammenheng til at Norge i internasjonale forvaltningsspørsmål må ta de nødvendige initiativ (som må til,) for å nå de mål vi setter. Dette gjelder også de nasjonale behov for oppfølging av situasjonen rundt kvotejuks og illegalt kjøp og salg av fisk. I dette arbeidet er det etter komiteens oppfatning viktig at det etableres et internasjonalt regelverk som kan ivareta nødvendige hensyn hva angår forvaltningsspørsmål, kontroll og rapportering. Komiteen er tilfreds med at Norge og Russland har undertegnet et memorandum om kontrollsamarbeide.
Komiteen understreker viktigheten av at det fiskeripolitiske samarbeide med EU fremover kan bidra til at fiskeriforvaltningen i større grad ivaretar hensynet til truede arter og et større fokus på bærekraftighet i forvaltningen. Det er etter komiteens oppfatning nødvendig at Regjeringen igjen tar opp de manglende fremskritt hva angår beslutningsmønster og de praktiserende bifangstregler. Dagens EU-praktisering er etter komiteens oppfatning lite i samsvar med prinsippet om bærekraftighet. Dette gjelder ikke minst etter komiteens oppfatning sildeforvaltningen, hvor det ifølge ICES bl.a fiskes store mengder ungsild i Nordsjøen.
Komiteen tar til etterretning at Norge i 2001 satte en fangstkvote på 549 vågehval. Komiteen har registrert av vågehvalbestanden nå er på et så pass høyt nivå at arten langt fra kan karakteriseres som utryddingstruet, og at det i fangstkvoter kan tas hensyn til dette.
Det er etter komiteens oppfatning
viktig og nødvendig at tiltak, overvåkning og kontroll med det såkalte
uregulerte fisket intensiveres. Arbeidet med « svartelisting » av fartøy som
har drevet uønsket aktivitet i internasjonale farvann, må videreføres. Det
understrekes fra komiteens side at slike fartøy ikke under noen omstendighet
kan oppnå lisens for fiske i norsk økonomisk sone, samtidig som slike fartøy
for alltid nektes å føre norsk flagg.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til fleirtalsmerknadene, men ønskjer i tillegg å fokusere på ein del forhold som St.meld. nr. 50 (2000-2001) ikkje tar opp.
Desse medlemene saknar ei evaluering av om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land faktisk har bidratt til at måla for norsk fiskeripolitikk blir nådd. Vanleg forvaltningspraksis skulle tilseie at ein undersøkte om dei virkemidla ein vel bidrar til å nå dei måla ein har sett seg. Men den omtalte meldinga gjer altså ikkje det. Desse medlemene helsar derfor Riksrevisjonen si gransking av den norske fiskeriforvaltninga velkommen.
Desse medlemene ønskjer å uttrykkje uro over ressurssituasjonen i Barentshavet. Forskingstokta sommaren og hausten 2001 synte at der er lite torskeyngel å snakke om.
Desse medlemene viser til Noreg og Russland hausten 2000 inngjekk ein treårig avtale for norsk arktisk torsk. Desse medlemene har forståing for at fiskarane, som andre yrkesutøvarar, har behov for langsiktige rammevilkår. Likevel etterlyser desse medlemene ei fagleg drøfting av kva konsekvensar ein slik langsiktig får for ressurssituasjonen. Under forhandlingane i den norsk-russiske fiskerikommmisjon 2001 var nettopp den langsiktige avtalen det viktigaste argumentet for at ein valde å setje kvota for 2002 over dobbelt så høg som forskarane sine anbefalingar. Desse medlemene meiner dette er forhold som meldinga burde diskutere.
Desse medlemene saknar offentlegheit rundt og lokal medstyring over den norske fiskeriforvaltninga.