| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
« Bevilgningen over kap. 2790, post 72
Sykebehandling i utlandet, disponeres slik at midlene også kan brukes til
pasientbehandling i Norge når dette framstår som faglig forsvarlig og
ventetiden for behandling ikke vil være lengre enn for tilsvarende
behandling i utlandet. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Stortinget i november 2000 vedtok at kap. 2790, post 72 Sykebehandling i utlandet ble forhøyet med 975.000.000 kroner. Det vises videre til at ifølge rapporteringen over ventelistepasienter per 30. april 2001 venter 280.000 pasienter på behandling ved norske sykehus. Det uttales at det tyder på at halvparten av milliarden Stortinget bevilget i fjor til pasientbehandling i utlandet, vil stå ubrukt ved årets slutt.
Forslagsstillerne framholder at det etter det nevnte bevilgningsvedtaket ble fattet, ble kjent at flere norske sykehus hadde ledig kapasitet på visse områder. Forslagsstillerne mener det er viktig å få kartlagt ledig kapasitet, og at Stortinget må bevilge tilstrekkelige midler til å utnytte denne kapasiteten til behandling av pasienter slik at ventetiden på behandling kan reduseres.
Forslagsstillerne legger vekt på å sørge for en god og effektiv bruk av samfunnets ressurser til pasientbehandling, og mener det er ineffektivt å ikke anvende den ledige kapasiteten til sykebehandling som finnes i Norge. Forslagsstillerne tror de fleste ønsker en behandling så nær hjemstedet som mulig når dette ikke medfører økt ventetid eller redusert kvalitet på behandlingen, og framholder at nærhet til pårørende, trygghet til miljøet og kjennskap til språket er faktorer som spiller inn som ledd i en god pasientbehandling. Det framholdes også som viktig at de som foretar operative inngrep, også kan ha ansvaret for oppfølging og eventuell etterbehandling.
Ekstrautgifter til reise, eventuelle ledsagerkostnader og fare for smitte og infeksjoner nevnes som negative faktorer ved utenlandsbehandling.
Forslagsstillerne mener at behandling i utlandet bør være et supplement til norsk behandling, når det kan gjennomføres i land som har ledig kapasitet, og uten at det går ut over behandling av landets egne syke. Pasienter med sjeldne sykdomstilstander som det ikke finnes gode nok behandlingstilbud for i Norge, bør etter forslagsstillernes mening kunne få tilbud om behandling i utlandet når gode behandlingsmetoder finnes der.
Forslagsstillerne understreker at tilgjengelige midler til pasientbehandling bør brukes på den mest effektive måten gjennom å utnytte behandlingskapasiteten i Norge på en optimal måte.