| |
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
en handlingsplan for å stimulere til ansettelse av eldre arbeidstakere,
herunder redusert eller fjerning av arbeidsgiveravgift for alle over 55
år. »
Eldre arbeidstakere besitter nyttig erfaring og kunnskap som samfunnet i høy grad har bruk for. I dagens situasjon hvor det generelt er mangel på arbeidskraft viser det seg likevel at stadig flere av eldre arbeidstakere går ut av arbeidslivet før den formelle pensjonsalderen. Forslagsstilleren mener det trengs økonomisk incitament for at flere arbeidsgivere skal « gjenoppdage » denne gruppe av arbeidstakere, som utgjør en stor arbeidskraftreserve.
I dokumentet vises det til at i henhold til en avtale mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet vil arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres med 4 prosentpoeng fra 1. juli 2002. Dette er et positivt stimuleringstiltak for å holde på og rekruttere disse årsklasser. Et slikt tiltak bør imidlertid utvides. Allerede fra 50-årsalderen synker yrkesdeltakelse betydelig. Forslagsstilleren mener derfor at det bør vurderes om arbeidsgiveravgiften skal reduseres eller fjernes helt for alle arbeidstakere over 55 år. Dette vil utgjøre en økonomisk stimulans til arbeidsgivere i de områder der mangelen på arbeidskraft er størst.
Forslagsstilleren peker på at med en befolkningsutvikling der det blir flere eldre og færre yngre, er det et mål å legge godt til rette for at eldre skal kunne jobbe lenger.
At de som ønsker å arbeide videre får anledning til det, vil gi reduserte utgifter til sykemelding, arbeidsledighet, attføring, uføretrygding og andre store utgiftsposter på offentlige budsjetter. Det vil redusere presset på et stramt arbeidsmarked og bidra til lavere pris- og lønnsstigning og trolig også lavere rente. Forslagsstilleren antar at dette sammen med effekten av en økt verdiskaping vil bety en betydelig nettogevinst for statskassen selv om redusert inntekt fra arbeidsgiveravgiften til statskassen, vil bli betydelig.