| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag til lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19
slik at nordmenn med opptjening av rettigheter i Folketrygden beholder
forholdsmessige rettigheter til uførepensjon også uten tre års forutgående
medlemskap ved tilbakevending til Norge etter utenlandsopphold. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at med visse unntak kreves medlemskap i trygden de siste tre år fram til uføretidspunktet for at en skal ha rett til uførepensjon (folketrygdloven § 12-2). Det framholdes at retten til uførepensjon tidligere inntraff etter ett års medlemskap i trygden, men at dette ble endret ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (1993-1994) , jf Innst.O.nr.8 (1993-1994).
Forslagsstillerne påpeker at stadig flere nordmenn arbeider lengre perioder utenfor landets grenser for så å vende tilbake til Norge. De mener at bestemmelsen om at man etter fem år eller mer i utlandet igjen må opparbeide rett til uførepensjon i tre år virker særlig urimelig dersom man har mange års medlemskap i folketrygden fra tidligere yrkesaktive perioder i Norge, men at en opptjeningstid på tre år er rimelig dersom man kommer til Norge uten tidligere å ha opptjening i folketrygden.
Forslagsstillerne framholder at ved tilbakekomst til Norge og eventuell gjeninntreden i et arbeidsforhold gjenoppstår plikten til å betale trygdeavgift, at mange regner med at fulle trygdeytelser består, og at de som blir uføre innen det er gått tre år, kan oppleve det som et sjokk når de får vite at de ikke har rett til uførepensjon.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å vurdere endringer i lovverket slik at de arbeidstakere som har betalt premie til folketrygden gjennom mange år før de reiste ut fra Norge, får rett til ytelser som står i forhold til den trygdeavgift som er betalt, og det tidsrom vedkommende har vært medlem av trygden, etter at de vender tilbake til landet. Forslagsstillerne mener at det for personer som har oppholdt seg i utlandet over en viss tid, vil være rimelig å gjøre fradrag for disse årene ved beregningen av uførepensjonen.
Forslagsstillerne mener det kan betraktes som en fordel for landet å ha arbeidstakere med erfaringer fra andre lands arbeidsmiljøer, og at dette kan være positivt ved at de bringer ny kunnskap tilbake til hjemlandet. Det er etter forslagsstillernes mening ikke formålstjenlig å straffe dem som blir uføre etter utenlandsopphold, dersom de har opptjening i folketrygden fra tidligere.