| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og
Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki
Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og
fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til brev fra
kommunal- og regionalministeren til komiteen den 11. mars 2002, som slår
fast at det er staten som har ansvaret for mottak og midlertidig
innkvartering av asylsøkere. Hvor mange som skal bosettes i det enkelte
fylke avgjøres i et nasjonalt bosettingsutvalg der kommunesektoren er
representert. Kommunene har ingen direkte innsigelsesrett for å stanse
etablering av asylmottak. Komiteen kan derfor forstå at enkelte kommuner
føler seg overkjørt når det etableres asylmottak som i noen tilfeller
medfører forholdsvis mange asylsøkere i enkelte kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil ikke endre på dagens ordning med at det er staten som har
ansvaret for mottak og midlertidig innkvartering av asylsøkere. Bare på
denne måten kan Norge opprettholde sine internasjonale forpliktelser i
forhold til mottak av asylsøkere og flyktninger. Ved nyetableringer av
mottak mener flertallet dette må skje i nært samarbeid med de aktuelle
kommunene hvor disse skal etableres. Det må imidlertid ikke etableres en
praksis hvor kommunene får en type vetorett ved nyetableringer av mottak.
Det er imidlertid viktig at de forutgående prosesser ved etablering av
mottak er gode.
Et annet flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke
at det er viktig at staten hele tiden tar ansvaret for alle kostnadene
kommunene får ved slike etableringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at Norge er forpliktet i forhold til flyktningkonvensjonen til å ta imot og behandle søknader fra de som søker asyl i Norge.
Flertallet vil vise til at tallet på asylsøkere som kommer til Norge varierer mye over tid.
Flertallet ser det problematiske med
etablering av mottak når kommunene motsetter seg dette. Flertallet ser
likevel at det vil kunne være nødvendig å etablere mottak som ikke er ønsket
av kommunen. Flertallet vil fremheve nødvendigheten av god dialog og
kommunikasjon i bosettingssakene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener det er viktig å se etablering av asylmottak i
sammenheng med kommunenes mottak av flyktninger. Nå er situasjonen slik at
asylsøkere og flyktninger er « konkurrenter » på boligmarkedet og
« konkurrenter » om de generelle kommunale tjenestene. Disse medlemmer mener
UDI bør se etablering av asylmottak i sammenheng med bosetting av
flyktninger. Asylmottak bør søkes etablert i kommuner med lavt mottak av
flyktninger for å unngå det presset enkelte kommuner nå føler.
Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) slo fast at en skulle holde fast ved den nåværende ordningen med statlige mottak for asylsøkere, samtidig åpnet Stortinget for alternative boløsninger herunder desentraliserte mottak. Det planlegges også et prosjekt der beboere i mottak kan finne bolig selv.
Komiteen viser til kommunal- og
regionalministerens brev, der hun slår fast at staten ikke kan pålegge
kommuner å bosette flyktninger.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil gå imot forsøket med privat bosetting av asylsøkere nå
fordi kommunene viser stor vilje til å ta imot disse.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener at desentraliserte mottak og privat bosetting av
asylsøkere bør opphøre.
Komiteen registrerer at etter
behandlingen av
St.meld. nr. 17 (2000-2001), har antall asylsøkere økt dramatisk. Komiteen
viser til at det i 2001 kom nærmere 14.000 asylsøkere til Norge, dette var
6.000 mer enn beregnet. En prognose for 2002 forteller om rekordhøy
asylinnvandring, sannsynligvis vil Norge motta nærmere 18.000 asylsøkere i
inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når saksbehandlingen er meget omstendelig og tidkrevende, medfører dette selvfølgelig lang botid og dermed større behov for mottaksplasser, dette vil medføre et behov for 20 nye asylmottak i 2002.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
også fokusere på den økende asylinnvandringen med sikte på en betydelig
reduksjon. Disse medlemmer mener den økende asylinnvandringen indirekte er
til hinder for en vellykket integrering av de innvandrerne som har fått og
vil få permanent opphold i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser til at problemene internt i UDI og de store
variasjonene i antall ankomne asylsøkere, ofte har medført opphopinger og
svingninger i saksbehandlingskøene for asylsøkere. Flertallet har store
forventninger til at de tiltak utlendingsforvaltningen har satt i gang vil
gi en bedre og raskere saksbehandling for asylsøkerne.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil i denne sammenhengen vise til at EU har vedtatt en
omfattende handlingsplan vedrørende felles innvandringspolitikk, som
sannsynligvis vil øke asylinnvandringen til Norge. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen bør vurdere deltakelse i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil vise til at flere representanter fra UNHCR, blant andre
FNs høykommissær for flyktninger, Rudd Lubbers, ved flere anledninger har
advart mot at land som er tilsluttet Schengen-avtalen og
Dublin-konvensjonen, legger seg på felles strengeste praksis. Det er viktig
at det blir praksis i forhold til oppfyllelse av flyktningkonvensjonenes
bestemmelser som blir fulgt.
Komiteen vil her vise til sine
merknader i asylmeldingen i
Innst.S.nr.197
(2000-2001) og til
Dok.nr.8:83
(2001-2002) Forslag frå stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa og
Rune J Skjælaaen om betre prosessar ved etablering av flyktningmottak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at selv om antallet asylsøkere varierer fra år til år, er det ingenting i situasjonen i verden som tilsier at behovet for asyl vil minske. Disse medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av å få etablert noen mottak med lengre avtaletid for å sikre en kjernekompetanse. Disse medlemmer vil her vise til Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag om paratkommuner. Det er svært viktig å arbeide mer langsiktig i forhold til organisering for å ta vare på å utvikle kompetanse og erfaring og innarbeide dette i lang- og kortsiktige kommunale planer.
Disse medlemmer vil hevde at kvalitet i mottakene må gå foran krav til geografisk spredning. Disse medlemmer vil her påpeke at prinsippet om billigst anbud ved etablering av mottak ikke sikrer at etablerte driftsoperatører som har nødvendig kompetanse og erfaring med mottaksarbeid får anbudet, og at pris kan bli viktigere enn kvalitet.
Disse medlemmer viser for øvrig til
Innst.S.nr.197
(2000-2001) der flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, gikk inn for at billigste pris ved
anbud skal være styrende for den geografiske plassering av asylmottak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det må stilles klare krav til hvem som skal drive mottak, hva slags forutsetninger de bør ha og hva de kan tilby. Det er viktig at mottaksarbeidet blir profesjonalisert og plassert som et viktig ledd i integreringsarbeidet. For å sikre dette må statens tilsyn med mottakene styrkes.
Disse medlemmer vil påpeke at det er
viktig at driftsoperatører som har opparbeidet seg betydelig kompetanse,
kunnskap og erfaring får muligheter og mer forutsigbarhet for å ta vare på
dette. Disse driftsoperatørene kan gjøre andre operative tjenester i
forhold til integreringsarbeidet enn de brukes til i dag. Dette vil avlaste
utlendingsforvaltningen og gi muligheter for utlendingsforvaltningen til å
bruke mer tid til å forbedre sin kvalitet og effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, foreslår at
Dok.nr.8:70
(2001-2002) ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsøkere. »
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at lang saksbehandlingstid i
UDI sammen med ankemulighet for asylsøkere, medfører at mange asylsøkere
blir boende i Norge i lang tid. I denne forbindelse er det mange som får
opphold etter den såkalte 15-måneders regelen. Disse medlemmer mener denne
regelen fører til bevisste spekulasjoner i retning av å trenere
saksbehandlingen, bl.a ved manglende ID og feilinformasjoner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet foreslår derfor følgende:
« Stortinget ber Regjeringen fjerne « 15-måneders regelen for opphold på humanitært grunnlag », uten unntak. »