| |
Jeg viser til forslaget fra representantene Harald T Nesvik, John I Alvheim og Øystein Hedstrøm om å utrede effektene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler.
Representantene viser blant annet til at gjennomføringen av merverdiavgiftsreformen medførte at legemidler fortsatt har full merverdiavgift, mens matvarer har fått halv sats. Blant matvarer regnes dessuten legemiddelnære produkter som naturmidler og kosttilskudd, som er klassifisert som næringsmidler. Flere helsetjenester er også unntatt merverdiavgift. Det vises videre til at differensiert merverdiavgift på legemidler er vanlig i Europa, jf tabell som viser at 13 av 16 land har en form for differensiering, samt at det i økende grad rapporteres om grensehandel også for legemidler.
Jeg forstår forslaget slik at representantene ønsker en utredning av effektene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler. På den korte tiden som har vært til rådighet har det ikke vært mulig å foreta en grundig gjennomgang av dette spørsmålet. Jeg vil likevel fremheve følgende:
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Regelverket på dette området bør derfor være mest mulig nøytralt. En differensiering av satsen på ulike varer og tjenester etter hvor nødvendige de anses å være, vil bidra til å svekke merverdiavgiften som en generell skatt på forbruk.
Det er riktig at hva som er et legemiddel er definert i lov, slik at det neppe vil oppstå slike avgrensingsproblemer på dette området som ved innføringen av redusert sats på næringsmidler. Innføring av en lavere sats på ytterligere en gruppe varer vil imidlertid kunne skape press om et tilsvarende system også på andre områder. Statens bidrag til formål som er ønskelig å støtte bør derfor gis av midler som stilles til rådighet for formålet, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak. Det skjer allerede i dag en omfattende offentlig finansiering av legemidler, jf ordningen med medikamenter på blå resept under folketrygden. Det er videre etablert en ordning som tar sikte på å skjerme storforbrukere av helsetjenester og kronisk syke, jf reglene om betaling av egenandeler/egenandelstak som også omfatter en del legemidler. En ytterligere støtte til disse gruppene oppnås bedre ved å benytte mer direkte og målrettede støttetiltak, enn ved en reduksjon av merverdiavgiften på alle legemidler.
I tillegg til at en støtte til storforbrukere av helsetjenester og kronisk syke mest effektivt oppnås ved mer målrettede tiltak, vil halv merverdiavgiftssats på legemidler påføre staten et provenytap. Tall fra Legemiddelindustriforeningen (LMI) viser at det ble omsatt legemidler for om lag 12,7 mrd. kroner i 2001. (Tall og fakta 2002, tabell 1.12). Dersom det legges til grunn en omsetning på 14 mrd. kroner i 2003, kan brutto provenytap for 2003 anslås å bli om lag 1,35 mrd. kroner påløpt. Det er da ikke tatt hensyn til besparelser på utgiftssiden, for eksempel knyttet til lavere priser på legemidler på blå resept. Ifølge tall fra LMI er nesten 70 prosent av det totale legemiddelforbruket finansiert av staten (Tall og fakta 2002, tabell 2.04).
Jeg kan for min del ikke se at det er ønskelig med en videre utredning av effektene av å innføre redusert merverdiavgift på legemidler.