| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Kari Austerheim Silde og Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at dokumentet ble oversendt finansministeren til uttalelse 7. mars 2002. Hans svarbrev 14. mars 2002 er vedlagt innstillingen.
Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteen viser til at sluttbehandlingsavgiften ble innført 1. januar 1999. Avgiftens hensikt er å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til avfallsminimering. Avgiften slik den er utformet i dag er at alt avfall levert til deponi betales med 320 kroner pr. tonn, mens det for avfall levert til forbrenning betales en grunnavgift på 80 kroner, med en tilleggsavgift etter energiutnyttelsesgrad oppad begrenset til 240 kroner. Komiteen viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) varslet at den vil komme tilbake til et konkret forslag til omlegging av sluttbehandlingsavgiften i statsbudsjettet for 2003.
Komiteen ser at dagens avgiftssystem
kan ha svakheter, men understreker at målet med avgiftssystemet er å
stimulere til avfallsminimering, reduksjon i miljøskadelige utslipp, ombruk
og materialgjennvinning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker at avgiftssystemet skal opprettholde motivasjonen for å nå disse målene.
Flertallet støtter ikke en omlegging
av avgiften nå, men vil vurdere hvilke endringer som skal foretas i
sluttbehandlingsavgiften i det ordinære statsbudsjettet for å gjøre avgiften
enda mer treffsikker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at dagens avgiftssystem for energigjenvinning av restavfall er et hinder for etablering av anlegg som vil være både økonomisk og miljømessig fornuftige. En omlegging av avgiften i tråd med forslaget i Dok.nr.8:68 (2001-2002) vil også likestille energigjenvinning i kommunale anlegg med tilsvarende anlegg i industribedrifter, som er fritatt for sluttbehandlingsavgift. Disse medlemmer viser til at ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til denne forskjellsbehandlingen, og mener at den foreslåtte endring av avgiftssystemet for energigjenvinning i kommunale anlegg, vil fjerne grunnlaget for dette. Disse medlemmer viser til at energigjenvinning av avfall er underlagt konsesjonsbehandling som sikrer at energigjenvinning ikke undergraver målene i avfallspolitikken om høy grad av ombruk, materialgjenvinning og avfallsminimering.
Disse medlemmer mener en omlegging av
avgiftssystemet i tråd med forslaget i
Dok.nr.8:68
(2001-2002) er det som best ivaretar de miljømessige målsettingene i
avfallspolitikken i forhold til sluttbehandling av restavfall.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det foregår ulike
prosjekter der metangass fra fyllinger brukes til energiutnyttelse.
Flertallet ser positivt på dette, og mener dette er et godt bidrag både til
energiutnyttelse av avfall og til å minske klimagassutslipp.
Komiteen mener at virkemidlene også bør utformes slik at de inneholder incitamenter for å etablere anlegg for energiutnyttelse av metangass fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav om sigevannsoppsamling og metangassuttak, og derved redusere utslippet av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning fra slike etablerte deponier.