| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, vil legge vekt på at for mange funksjonshemmede er bil en forutsetning og ofte eneste alternativ for deltakelse i samfunnet på lik linje med andre. Det er flere problematiske sider ved en gjenanskaffelsesordning som utelukkende ser på antall år brukeren har hatt bilen. Bruken av bilen vil variere ut fra personlige forhold, bosted og aktivitetsnivå. Derfor vil det være mange biler som før de er 10 år vil være i en så mangelfull stand at de både funksjonsmessig og driftsøkonomisk ikke er hensiktsmessige.
Komiteen legger til grunn at konsekvensene av at bilen ofte må på verksted eller i verste fall ikke kan brukes, er betydelig mer alvorlige for funksjonshemmede enn andre. I verkstedtiden er det i praksis ikke alternative fremkomstmuligheter, og uten bil vil mange funksjonshemmede ha begrensede muligheter til å delta i samfunnslivet.
Komiteen viser til at en frem til 1995
hadde en forskrift som både tok hensyn til antall kjørte km og 6 års
brukstid.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, er enig i at endringen som er gjort i antall bruksår, kan
forsvares ut fra at bilenes gjennomsnittlige levealder har økt i denne
perioden. Men dagens regelverk uten dispensasjonsmuligheter tar ikke hensyn
til at det er ulik bruk av bilene. Flertallet mener at svært mange vil
kunne ha bilene i 10 år uten å få problemer med driften.
Komiteen er videre kjent med at det gis stønad til gjenanskaffelse selv om vilkåret om brukstid ikke er oppfylt, dersom det er nødvendig på grunn av endringer i brukerens helsetilstand. Komiteen mener derfor at problemet for brukerne ikke er at regelverket generelt sier at bilen skal ha en levealder på 10 år, men at det ikke finnes dispensasjonsordninger knyttet til bilens tilstand. Det vil derfor være hensiktsmessig å etablere en dispensasjonsordning som knyttes til bruksmuligheten til bilen. Denne dispensasjonsadgangen må være knyttet til at brukeren blir fratatt muligheten til å delta i arbeidsliv og samfunnsliv gjennom at bilen ikke er i funksjonell stand. Det må også kunne gis dispensasjon hvis bilens tilstand gjør at den må være så ofte på verksted at det går ut over bruken eller økonomien til brukeren.
I høringen om saken utrykte Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sterk støtte til intensjonen i Dok.nr.8-forslaget.
På denne bakgrunn vil komiteen vise
til forslagsstillerens begrunnelse og foreslå følgende:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye forskrifter til folketrygdloven § 10-7 h) vedrørende lån og tilskott til kjøp av bil, slik at det etableres en dispensasjonsordning for gjenanskaffelsestidspunktet som tar hensyn til kjørelengde, slitasje og formål i forbindelse med bruk av bil. »