| |
Jeg viser til brev fra Finanskomiteen av 16. april 2002 vedrørende Dok.nr.8:99 (2001-2002) forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter om endring av skattereglene ved oppløsning av nettolignet sameie.
Reglene om nettolignede sameier kommer til anvendelse når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruk ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Med dette har en ment å fange opp de sameieforhold som ligger nær opp til selskapsformen og hvor sameiet opptrer som sådan utad. I realiteten vil mange slike sameier være ansvarlige selskaper. Reglene kommer altså ikke til anvendelse i de tilfeller sameietingen bare benyttes av sameierne selv.
Hvorvidt et sameie skal bruttolignes eller nettolignes vil bero på en konkret vurdering, der omfanget av sameiernes egen bruk i forhold til andres bruk vil være avgjørende. Det vil bl.a bli lagt vekt på vederlaget for utleie som sameierne mottar fra andre. Videre vil forholdet mellom lengde og intensitet når det gjelder ulike former for utnyttelse av sameietingen ha betydning. Om et sameie som beskrevet i eksempelet i Dok.nr.8:99 vil være et brutto- eller nettolignet sameie, vil være avhengig av hvordan eiendommen benyttes.
Nettolignede sameier behandles skattemessig likt med ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Felles for dem er at andelseierne bare anses å eie andelene i selskapet eller sameiet, mens det er selskapet/sameiet som er eier av aktiva der, herunder avskrivbar fast eiendom. Dette innebærer at slik eiendom anses realisert av selskapet/sameiet ved overdragelse til tredjemann, og også ved overdragelse fra sameiet til en av andelseierne. Dersom sameiet bare består av den faste eiendommen og en andelseier kjøper ut den eller de andre andelseierne, anses sameiet oppløst. En slik oppløsning regnes som en skattepliktig realisasjon av hele eiendommen, ikke bare av de oppkjøpte eierandeler.
Dersom en andelseier kjøper ut de andre sameierne og dermed blir eneeier, legges det altså ikke vekt på at den overtakende andelseieren reelt sett eier en del av eiendommen fra før. Til gjengjeld økes den skattemessige inngangsverdi på denne eiendomsandelen opp til omsetningsverdi, slik at et evt. avskrivningsgrunnlag øker og fremtidig gevinstbeskatning reduseres ved eventuell ny realisasjon.
Ved bruttoligning blir dette annerledes. En sameiers erverv (utløsning) av andre sameieres eierandeler innebærer bare realisasjon av utløste andeler, ikke bare av erververens egen (gamle) andel.
Når det gjelder det forslag til endringer som er fremsatt av Gjermund Hagesæter i Dok.nr.8:99, har jeg følgende kommentarer:
Det er et reelt behov for å la visse sameier omfattes av reglene om nettoligning. Sett fra skattyters side vil det i en del tilfeller kunne være ønskelig med bruttoligning fordi de enkelte deltakerne på denne måten vil kunne avgjøre de ulike skattemessige posisjonene individuelt. En har derfor ansett det nødvendig at reglene om nettoligning får anvendelse på sameieforhold som ligger nær opp til selskapsformen i aktivitet og omfang. På denne måten unngår en omgåelses- og grensedragningsproblemer ved at virksomheter som naturlig skulle vært organisert som ansvarlige selskaper fremstår som sameier.
Det essensielle ved denne skatteordningen er at det er sameiet/selskapet som behandles som eier av eiendommen, og ikke andelshaveren. Inntektsberegningen for selskapet/sameiet holdes adskilt fra den øvrige inntektsberegning for andelseierne. Skatteloven har således en klar prinsippregel i § 10-45 om at disposisjoner mellom deltaker og selskap anses foretatt mellom selvstendige skattesubjekter. Likeledes bestemmer § 10-44 første ledd at oppløsning av selskapet utløser realisasjonsbeskatning. Det samme gjelder for nettolignet sameie, jf § 10-40 annet ledd.
I forslaget sies det at de fleste vil oppfatte regelen som svært urimelig og uforståelig ved at en blir skattlagt for en fiktiv gevinst. Videre sies det at regelen vil fremstå som ekstra uforståelig når en ikke er kjent med regelen og således ikke får noen forhåndsvarsel før skattekravet blir mottatt. Til dette kan sies at det er viktig, både ved etablering, drift og ikke minst ved opphør av virksomhet i nettolignede selskaper og sameier, å sette seg godt inn i skattereglene for slike disposisjoner. Utgangspunktet er for så vidt det samme som ellers; det er viktig å sette seg inn i rettsreglene på det området man beveger seg inn på. Det er således en god forholdsregel å sjekke skattereglene forut for alle viktige disposisjoner over fast eiendom og eierandeler. At reglene i enkelte tilfeller kan gi seg uheldige utslag, kan ikke være avgjørende for at loven endres.
Som det fremgår ovenfor har regelen om at visse sameier behandles likt med nettolignede selskaper sin klare begrunnelse. Det kan imidlertid være grunn til å se nærmere på hvilke sameier reglene om nettoligning bør gis anvendelse for. Jeg vil sørge for at departementet foretar en slik vurdering. Departementet er i skatteloven § 10-40 annet ledd gitt hjemmel til å unnta særlige grupper sameier fra reglene om nettoligning. Eventuelle endringer i regelverket vil kunne derfor gjennomføres uten at det kreves lovendring.
Jeg vil således ikke anbefale en endring av reglene i skatteloven slik det er foreslått i Dok.nr.8:99 (2001-2002).