| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn
Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra
Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at dokumentet ble forelagt
finansministeren til uttalelse 18. april 2002. Uttalelsen 25. april 2002 er
vedlagt innstillingen (uten brevet fra Toll- og avgiftsdirektoratet som
vedlegg).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til finansministerens brev som tar opp forslaget fra representanten Karl-Anton Swensen om å justere drivstoffavgiftene etter de internasjonale råoljeprisene.
Flertallet viser til at en slik avgiftsregulering vil innebære store administrative kostnader som vil være med på å øke prisen på drivstoff for forbrukeren og påføre tolletaten ekstra administrative kostnader. Hensikten med drivstoffavgiftene er å prise de samfunnskostnader som bilen påfører samfunnet. Disse kostnadene vil være omtrent stabile uavhengig av drivstoff-priser.
Flertallet viser til at drivstoffavgiftene er viktige inntektsposter på budsjettet. Å la disse avgiftene svinge med råoljeprisen vil skape usikkerhet om statens inntekter og skape forutsigbarhet i forhold til budsjettering. Videre viser disse medlemmer til at man i flere budsjettbehandlinger har justert drivstoffavgifter når det har vært samfunnsøkonomiske grunner for det. Dette anses for å være en mer effektiv og forutsigbar måte å justere drivstoffprisen på.
Flertallet viser til at et slikt avgiftssystem vil hemme konkurransen. Konkurranse er et viktig element for å redusere drivstoffprisene. I tillegg vil forbrukeren i et markedsbasert system også betale for de reelle kostnadene, hvilket er en effektiv måte å utnytte ressursene på.
Flertallet foreslår at forslaget ikke
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder særavgifter på drivstoff. Det er dessuten slik at Norge har store reiseavstander og en befolkning som er spredt over store områder. I de fleste deler av landet er befolkningen helt avhengig av personbilen for å komme seg på arbeid, eller delta i det sosiale liv. Det høye norske nivået på særavgiftene på drivstoff forsterker avstandskostnadene, og derved også kostnadene for de som ønsker å bo i spredt bebygde områder. Også mange som er bosatt i mer bynære områder er helt avhengig av bilen i hverdagen, og kan ikke benytte seg av eksisterende kollektivtilbud.
Disse medlemmer har merket seg at en begrunnelse for å opprettholde det høye avgiftsnivået er at forbrukeren i prinsippet skal betale for de kostnader bruken av bil påfører samfunnet, og at finansministeren i brev av 25. april 2002 refererer til de samfunnsmessige kostnadene uten å ta i betraktning den helt avgjørende betydning tilgang til rask og lettvint transport med bil har for verdiskapningen i landet. I andre sammenhenger fremheves gode veier som en avgjørende forutsetning for økonomisk fremgang, og disse medlemmer vil hevde at gode veier og en moderne bilpark gir vesentlig større samfunnsøkonomisk nytte enn kostnad. Det forholder seg dessuten slik at drivstoffavgiftene er en rent fiskal avgift som ikke er øremerket verken veibygging, vedlikehold, rassikring, ulykkes-reduserende tiltak eller miljøforbedrende tiltak, slik at drivstoffavgiftene i realiteten finansierer en rekke andre formål.
Disse medlemmer vil foreslå at det etableres et system med fleksibel drivstoffavgift, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen.
Disse medlemmer viser til at et slikt system vil føre til større stabilitet for forbrukerne ved at de kraftige prissvingningene avtar og kun varierer ut fra konkurransen i markedet.
Disse medlemmer ser det som viktig at markedet fungerer ved at aktørene konkurrerer på pris og kvalitet. Slik konkurranse vil basere seg på det lokale tilbudet og tilgangen på drivstoff.
Disse medlemmer viser videre til at de store svingningene i oljeprisen i stor utstrekning bestemmes av hvor mye de oljeproduserende landene i og utenfor OPEC blir enige om å produsere, og ikke av konkurranse mellom oljeselskapene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« I
Stortinget ber Regjeringen, i
forbindelse med statsbudsjettet for 2003, fremme forslag om innføring av et
system som gjør at bensin- og dieselavgiften ikke overstiger foregående års
gjennomsnittlige avgift på det europeiske markedet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av et fleksibelt system for bensin- og dieselavgift,
slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at
utsalgsprisen ikke endres vesentlig som følge av endringer i oljeprisen. »