| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er kjent med at lærlinger også i dag har rett til stipend og lån, på linje med andre elever i videregående opplæring. Imidlertid på grunn av at lærlinger til forskjell fra elever har en lærlingelønn, går 60 % av hver krone tjent i lærlingelønn til fratrekk i utdanningsstipend og lån. Siden lærlingelønn regnes som såkalt arbeidsfri inntekt, gjelder ikke grensen på 5.000 kroner for lærlingelønn.
Flertallet viser til at det i
St.prp. nr. 1 (2001-2002) og
St.prp. nr. 1 Tl.04 (2001-2002) varsles at Utdannings- og
forskningsdepartementet vil foreta en helhetlig gjennomgang av
støtteordningene fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning.
Flertallet avventer derfor å vurdere realiteten i forslaget i forbindelse
med denne gjennomgangen, og ber om at departementet særlig evaluerer om det
er behov for endringer i støtteordningene som gjelder lærlinger.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har som mål at elever og lærlinger skal
slippe å ta opp lån, og vil derfor i forbindelse med gjennomgangen av
støtteordningene arbeide for å bedre stipendordningene i videregående
opplæring. Disse medlemmer mener lærlinger må ha de samme rabattordningene
som skoleelever.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, og representanten Jan Simonsen, vil understreke at lærlinger ikke blir behandlet verken som arbeidstakere eller som studenter under opplæring. Dette skaper selvstendige problemer i de tilfeller hvor den enkelte lærling ikke kan bo hjemme hos sine foreldre. Disse medlemmer vil også vise til det faktum at leiepriser for husvære varierer mye fra landsdel til landsdel. Denne store variasjonen er en meget stor belastning for lærlinger, spesielt de som har kontrakt med firmaer lokalisert i områder med stort press på boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at det av hensyn til behovet om en god rekruttering av ungdom til yrkesrettet opplæring må legges til rette for at ungdom som velger slik utdanning får likeverdige muligheter til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning. En likeverdig mulighet må gis uavhengig av elevmessig status, lærlingeinntekt, alder, foreldrenes inntekt eller om de bor hjemme hos sine foresatte eller ikke.
Disse medlemmer har merket seg statsrådens presiseringer i brev datert 23. mai 2002, men anser ikke at disse anførslene rokker ved dokumentets hensikt. De maksimalgrenser, avkortningsregler og behovsprøvinger som blir beskrevet i brevet fra statsråden skaper nettopp de forhold som blir tatt opp i Dok.nr.8:127 (2001-2002).
Disse medlemmer viser til at dagens
ordninger gir en lærlingeinntekt som ofte blir for knapp til å dekke de
faktiske utgifter, og slik at stipend- og låneordninger i Lånekassen
avkortes etter ulike kriterier som beskrevet av statsråden. Samlet gir
denne praksis etter disse medlemmers forståelse en svak økonomi for
lærlinger og vil kunne virke negativt på rekruttering til fagutdanninger.
Disse medlemmer viser for øvrig til
Dok.nr.8:127
(2001-2002) og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta de
nødvendige lovendringer slik at lærlinger får anledning til å søke stipend
og lån uten regler for avkortning og behovsprøving. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener videregående skole skal være gratis for alle elever og lærlinger, og viser til at et flertall i Stortinget gikk inn for fullstipendiering for elever i videregående skole, jf B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Elever som er nødt til å ta opp lån i videregående skole utgjør en stor andel av låntakerne i Lånekassen som misligholder studielånene. Disse medlemmer mener at en ordning med fullstipendiering også skal omfatte lærlinger.