| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, ser positivt på det arbeidet som ANSA utfører med rådgivning for utenlandsstudenter og at offentlig støtte er nødvendig for at organisasjonen skal kunne utføre sine tjenester på en tilfredsstillende måte.
Flertallet viser bl.a her til at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 er foreslått en bevilgning på 1,5 mill. kroner til å oppgradere IT-systemene til ANSA for å opprettholde gode informasjonstjenester for unge som er interessert i å ta utdanning i utlandet.
Flertallet mener behovet og den
offentlige støtten til ANSA må vurderes i forbindelse med de årlige
statsbudsjetter/reviderte budsjetter og viser til partienes standpunkter i
denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, samt representanten Jan Simonsen ser svært positivt på det arbeidet som ANSA utfører med rådgivning for utenlandsstudenter.
Det har de siste årene vært en kraftig økning i tallet på utenlandsstudenter. Antallet utenlandsstudenter har økt fra 3.173 studenter i 1964 da ANSA opprettet en stilling som rådgiver for utenlandsstudentene, til 15.662 studenter i dag. I tillegg kommer nærmere 5 000 deltidsstudenter. Mens utenlandsstudentene tidligere var konsentrert i Vest-Europa og USA, finnes det i dag norske studenter i 60 ulike land. Disse studentene mottar rådgivning og hjelp fra ANSA i en lang rekke ulike spørsmål, som eksempelvis godkjenningsproblematikk, yrkespraksis, sosialsaker, forsikringssaker, huskontrakter og skattespørsmål. Disse medlemmer er ikke i tvil om at det arbeidet ANSA utfører gir en betydelig avlastning for en lang rekke offentlige etater og institusjoner, eksempelvis for utenlandstjenesten. Det er derfor naturlig at ANSA får den oppfølgingen fra norske myndigheter som er nødvendig for at organisasjonen skal kunne utføre sin rådgivningstjeneste på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer har forståelse for at det er vanskelig for ANSA å utføre sitt arbeid etter hensikten så lenge organisasjonen helt frem til inneværende år har hatt den samme rådgiverbemanningen som i 1964 da studenttallet bare var ca 3.000, mot 15.000 i dag. Det er ingen tvil om at rådgivningstjenesten var sprengt i fjor høst da ANSA så seg nødt til å ansette en ny rådgiver. Denne avgjørelsen har skapt økonomiske problemer for organisasjonen.
Disse medlemmer mener at myndighetene nå må gripe inn og støtte driften av den nye stillingen. Det bør skje så raskt som mulig. I fremtidige budsjetter bør den økonomiske støtten til ANSA økes slik at rådgivningstjenesten får kapasitet til å betjene den store mengden kunder man etter hvert har fått. Dersom det ikke skjer, er det sannsynlig at studentene begynner å henvende seg til ulike offentlige instanser i stedet, slik at belastningene på de offentlige budsjettene blir like stor, samtidig som tjenesten blir mindre effektiv.
Disse medlemmer viser for øvrig til argumentasjonen og forslaget i dokumentet.