| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra
Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra
Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra
Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at kun et
fåtall av de sakene som etterforskes av SEFO fører til at noen blir stilt
til straffeansvar, og at det har vært reist kritikk mot ordningen fra flere
hold. Komiteen mener det er svært viktig at publikum har tillit til
politiet, og at det kan være gode grunner for å se på dagens ordning.
Komiteen er tilfreds med at det har vært satt ned en arbeidsgruppe for å se
på SEFOs behandling og etterforskning av anmeldelser mot ansatte i politi og
påtalemyndighet, jf brev til komiteen fra justisministeren av 13. mai 2002
med uttalelse til forslaget i
Dok.nr.8:89
(2001-2002) (vedlegg).
Arbeidsgruppen har laget en rapport
som nå er på høring, og komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, mener det vil være riktig å avvente høringsuttalelsene
og departementets konklusjoner før det gjøres endring i dagens ordning.
Dette gjelder også spørsmålet om et polititilsyn skal behandle ordinære
klagesaker mot politiet og påtalemyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dagens SEFO-ordning ikke er god nok. Disse medlemmer peker på at man har en ordning der personell fra samme etat skal etterforske hverandre. Disse medlemmer viser videre til at statistikk fra SEFO 17. august 2001 viste at kun 32 av 600 anmeldelser førte til straffereaksjon. Disse medlemmer tror at med den organisering SEFO har i dag vil en statistikk som vist ovenfor være med på å svekke folks tillit til SEFO, uavhengig av om etterforskningen har vært korrekt eller ikke. SEFO vil således ha vansker med å forsvare sine avgjørelser i nåværende form.
Disse medlemmer mener at den organiseringen SEFO har i dag kan bli oppfattet som utilfredsstillende hos folk flest. SEFO-personell har ikke dette arbeidet som sin eneste profesjon, og det vil derfor kunne komme frem påstander om « kameraderi » når SEFO går inn for at en sak skal henlegges. Disse medlemmer forutsetter at så ikke er tilfellet, men ser behovet for å klargjøre hvordan et statlig polititilsyn bør være organisert og for å få et klarere skille mellom de som etterforsker og de som etterforskes.
Disse medlemmer mener at det må opprettes et eget profesjonelt, landsomfattende og selvstendig Statlig Polititilsyn. De som skal bekle stillinger i det nye tilsynet må etter disse medlemmers syn være dels erfarne etterforskere og dels jurister med påtalekompetanse. Det viktigste er at personell tilsatt ved polititilsynet kun skal ha dette som oppgave slik at man unngår mistenkeliggjøring i saker hvor det ikke fremmes forslag om påtale.
Disse medlemmer er også opptatt av at et nytt polititilsyn skal gjennomgå saker i tilfeller der noen føler seg dårlig/mangelfullt behandlet fra politiets/påtalemyndighetenes side; dvs. vanlige klagesaker. Disse medlemmer peker på at politiet eller påtalemyndigheten kan komme til å begå feil eller handle klanderverdig uten at dette nødvendigvis er en straffbar handling.
Disse medlemmer fremmer etter dette
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovforslag som medfører opprettelse av et permanent
landsomfattende Polititilsyn til behandling av anmeldelser og klager
fremsatt overfor politiet eller påtalemyndigheten. »