| |
Jeg viser til oversendelsesbrev av 06.02.2002 fra energi- og miljøkomiteen vedlagt Dok.nr.8:42 (2001-2002) fra representantene Ola D Gløtvold og Marit Arnstad og har følgende merknader til forslaget:
I forslaget foreslås det å endre erstatningsvernet for de som blir berørt av etableringen av nye nasjonalparker og landskapsvernområder. Det vises til at for nasjonalparker kan vernereglene og utøvelsen av vernet bli like strengt som for naturreservater, og for landskapsvernområder er mange av disse områdene i dag å betrakte som verneområder med bestemmelser som ligner rådighetsinnskrenkningene i nasjonalparker.
Jeg vil minne om at under Willoch-regjeringen foretok Stortinget i 1985 endringer i naturvernlovens erstatningsregler. Lovendringen førte til at det ytes erstatning for ethvert tap grunneier/rettighetshaver lider ved opprettelse av naturreservater eller naturminner. Etter denne bestemmelsen gis det også erstatning for påregnelige bruksendringer. For nasjonalparker og landskapsvernområder er fortsatt utgangspunktet for erstatning de alminnelige rettsgrunnsetninger som har utviklet seg på basis av prinsippet i Grunnloven § 105. Dette innebærer at vesentlig økonomisk tap som følge av vernet blir erstattet.
En endring av erstatningsreglene som foreslått i dok. 8 forslaget berører mange viktige spørsmål - både av erstatningsrettslig og økonomisk karakter. Jeg mener derfor det er nødvendig å få en ekstern faglig vurdering, av en lovendring som foreslått. Det ble i fjor nedsatt et eget Biomangfoldlovutvalg for å se nærmere på norsk naturvernlovgivning. Utvalget skal avgi sin innstilling høsten 2003. Jeg vil be utvalget foreta en slik gjennomgang før Regjeringen tar endelig stilling til saken. Ved å la lovutvalget for biologisk mangfold utrede saken nærmere, får man også muligheten til å se sammenhengen mellom erstatning og restriksjoner og de næringsmessige mulighetene som gis innenfor ulike vernetyper. Regjeringen vil på denne bakgrunn komme tilbake til Stortinget med saken.