| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn
Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra
Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at meldingen gjelder
statsregnskapet medregnet folketrygden for 2001 og til at det i meldingen
dessuten er gitt en orientering av resultatregnskapet for Petroleumsfondet
for 2001. Komiteen tar meldingen til orientering. Komiteen viser til at
Stortinget senere, på grunnlag av innstilling fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen til dokument fra Riksrevisjonen, vil behandle
konstitusjonelle antegnelser fra Riksrevisjonen med svar og forslag til
desisjon av statsregnskapet for 2001.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det på en rekke områder, både
på inntekts- og utgiftssiden, er til dels betydelige avvik mellom
statsbudsjettet og statsregnskapet for 2001. Dette viser etter disse
medlemmers oppfatning at budsjettpolitikken ikke er godt egnet til å jevne
ut svingningene i økonomien, eller detalj- eller finstyre den. Disse
medlemmer vil påpeke at dette viser at Regjeringens frykt for mindre
justeringer i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside er betydelig
overdrevet og at den økonomiske handlefriheten er betydelig større enn det
Regjeringen hevder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statsregnskapet viser et betydelig avvik fra det vedtatte statsbudsjettet, også i 2001. Disse medlemmer påpeker at dette betyr at det sterke fokuset fra Regjeringen på å holde et eksakt nivå på statsbudsjettets underskudd, i ettertid må sies å være betydelig overdrevet. Lærdommen av dette bør etter disse medlemmers oppfatning være at styring av finanspolitikken etter en bokstavtro tolkning av den såkalte handlingsregelen, er lite meningsfylt. I stedet bør fokus være på en aktivitetskorrigering i tråd med temperaturen i økonomien, med handlingsregelen som en veiledning i forhold til den langsiktige innfasingen av oljepenger i norsk økonomi.
Disse medlemmer vil peke på at den
økonomiske styringen av forsvarssektoren ser ut til å være mangelfull. Et
mindreforbruk i forhold til vedtatt budsjett på milliardnivå der 1,79 mrd.
kroner overføres til inneværende års budsjett, er av en størrelse som har
merkbar betydning for den økonomiske aktiviteten i landet som helhet. Et
såvidt stort mindreforbruk er etter disse medlemmers oppfatning også en klar
indikasjon på at det finnes et innsparingspotensiale i Forsvaret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det i St.meld. nr. 3 (2001-2002) er et stort avvik mellom det vedtatte budsjettet for 2001 og statsregnskapet. Dette avviket er etter dette medlems oppfatning en bekreftelse på Senterpartiets kritikk av praktiseringen av handlingsregelen i norsk økonomi er berettiget.
Det er helt nødvendig å begrense strømmen av oljepenger inn i norsk økonomi for å hindre at Norge kommer dårligere ut enn om vi aldri hadde funnet oljen og gassen. Men vi kan ikke ha en så stivbeint handlingsregel at den hindrer oss i å utnytte de mulighetene som vi må utnytte, til å dreie det politiske fokus fra reparasjon til forebygging.
Dette medlem mener at stortingsflertallet gjennom handlingsregelen har satt en stivbeint grense for hvor stor del av oljeformuen som kan investeres i økonomien. Investeringer som i løpet var noen få år kan øke effektiviteten i næringslivet eller som kan redusere de offentlige utgifter, avskjæres med henvisning til handlingsregelen. Veldokumenterte behov for ekstramidler til skole, helse og samferdsel i kommunene blir ikke prioritert av Regjeringen. Dermed settes et ensidig og urealistisk press på effektivisering i kommunene.