| |
I proposisjonen omtales ulike problemstillinger knyttet til endringer i kommunenes innbyggertall og inntektssystemet, bl.a som er oppfølgning av merknader fra et flertall i kommunalkomiteen i B.innst.S.nr.5 (2001-2002).
Når rammetilskuddet til kommunesektoren beregnes brukes kommunevise befolkningstall pr. 1. januar året før budsjettåret. Det betyr at kriteriedataene som ligger til grunn for rammetilskuddet er fra 1-2 år gamle ved utbetalingen av tilskuddet. Fra og med 2003 vil Regjeringen basere innbyggertilskuddet på befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret.
Det er en klar tendens til at kommuner og fylkeskommuner som har en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet tjener på at man legger nyere befolkningstall til grunn for innbyggertilskuddet. Motsatt er det en tendens til at kommuner som har en befolkningsvekst som er lavere enn landsgjennomsnittet og som har skatteinntekter under 110 % av landsgjennomsnittet taper på endringen. Det legges derfor opp til at kommuner som har skatteinntekt under 110 % av landsgjennomsnittet skal få kompensert tap utover 120 kroner pr. innbygger gjennom skjønnet.
Etter departementets beregninger vil ingen fylkeskommuner tape mer enn 120 kroner på bruk av nyere befolkningstall. Det legges derfor ikke opp til en egen kompensasjonsordning for fylkeskommunene.
Kommunal- og regionaldepartementet antar at kommuner som opplever en rask endring i befolkningstallet i en periode vil ha høyere kapitalkostnader enn andre kommuner. Departementet gjennomfører nå, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, et forprosjekt som skal vurdere behandlingen av kapitalkostnader i inntektssystemet. På bakgrunn av dette vil departementet sette i gang et hovedprosjekt, og tar sikte på å komme tilbake med resultatene fra prosjektet i kommuneproposisjonen for 2004.
For å redusere terskelvirkningene av at kommunene mister regionaltilskudd som følge av at innbyggertallet overstiger 3.000, foreslår Regjeringen at det innføres en overgangsordning. Overgangsordningen foreslås utformet slik at en kommune får en gradvis nedtrapping over fem år dersom den mister regionaltilskuddet på grunn av økt innbyggertall.
Kommuner med gjennomsnittlige skatteinntekter pr. innbygger over 110 % av landsgjennomsnittet får ikke regionaltilskudd. Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 % av landsgjennomsnittet foreslås kompensert gjennom skjønnstilskudd.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om at man ved beregningen av innbyggertilskuddet går over fra å basere tilskuddet på befolkningstall pr. 1. januar året før budsjettåret, til å basere tilskuddet på befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Denne endringen i beregningsreglene vil medføre at kommuner med befolkningsvekst raskere enn i dag vil få kompensert for økte kostnader.
Komiteen viser til at omlegging av telletidspunkt er nødvendig for å sikre at vekstkommunen skal bli i stand til å gi sine innbyggere et godt tilbud.
Komiteen vil påpeke at både kommuner
med befolkningsnedgang og befolkningsøkninger kan ha problemer.
Utfordringen med befolkningsnedgang er vanskeligere på lengre sikt enn
økning i folketall.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
den store faren for at dårlig kommuneøkonomi og dårlige tjenester øker
privatiseringspresset og at dette presset vil være størst i kommuner med
vekst fordi oppbygging av tilbudet vil henge etter befolkningsøkningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at i mange av disse kommunene er inntektene pr.
innbygger til kommunen lave, men privatøkonomien til mange innbyggere er
god. Dårlige kommunale tilbud kombinert med en befolkning der mange har god
privatøkonomi, gir grunnlag for misnøye og gir store markedsmuligheter for
private tilbydere. Som strategi mot privatisering er derfor en bedring i
vekstkommunene viktig. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av
at disse kommunene tar i bruk eiendomsskatt for å løse sine oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at noen kommuner også kommer dårlig ut av en nedtrapping av det ekstraordinære skjønnet.
Disse medlemmer viser til at kommuner
som taper på omlegging av telletidspunkt for innbyggere er foreslått
kompensert med 53 mill. kroner, mens tall beregnet for tilsvarende endring i
2001 ville gitt vinnerkommunen en økning på 262 mill. kroner. Disse
medlemmer vil foreslå at kommuner og fylkeskommuner som taper på omlegging
av inntektssystemet skal få en kompensasjon for inntektstap utover 60 kroner
pr. innbygger. Regjeringen har i svar til Sosialistisk Venstreparti av 31.
mai 2002 beregnet dette til en kostnad på 17 mill. kroner for kommunene og
75 mill. kroner for fylkeskommunene Disse medlemmer vil foreslå at
skjønnspotten for kommuner som taper på omleggingen må økes med 92 mill.
kroner slik at tapet første år reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
de kompensasjonsordninger som Regjeringen legger opp til for skattesvake
kommuner som på bakgrunn av endrede beregningsregler får mindre
innbyggertilskudd.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår en 5-årig overgangsordning for å kompensere de kommuner som mister
regionaltilskuddet på grunn av økt innbyggertall, og støtter denne
ordningen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høyring i kommunalkomiteen med småkommunegruppa, ei gruppe som representerer 37 små kommunar i Sør-Norge som alle ligg under verkemiddelområde B. Desse kommunane peikar på særskilde utfordringar i forhold til vidareutvikling av tenestetilbodet, fråflyttingsproblematikk og sårbarheit overfor uforutsette hendingar med bakgrunn i små driftsbudsjett. Desse medlemene vil peike på kor viktig regionaltilskotet er for små kommunar, og ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2003 vurdere å auke regionaltiskotet som eit bidrag til større økonomisk forutsigbarheit for dei minste kommunane.